Leder og nestleder i driftsstyret ved Bjølsen skole mot Dagsavisen

Dagsavisen publiserte tirsdag 29. mars 2011 et oppslag med tittelen «- Gir opp de svake», og ingressen:

«SKOLE: Det er en trend blant rektorer å gi opp de svakeste elevene, mener Tone Tellevik Dahl (Ap). Hun er rystet over de svake resultatene ved en rekke østkantskoler i Oslo.»

Under mellomtittelen «– Ukultur» sto det:

«- Jeg får mange tilbakemeldinger fra driftsstyrer ved ulike skoler om at rektorene prioriterer å heise elever som er midt på treet, framfor elever som leser aller dårligst. De gir opp de svakeste, sier Dahl til Dagsavisen. Et eksempel er Bjølsen skole, mener Dahl. »

Artikkelen omtalte et notat rektor ved Bjølsen skole hadde presentert for driftsstyret på et møte i februar.

«Det står ikke et ord om å heve elever som ligger på nivå 1»

Rektor uttalte til avisen at skolen ikke nedprioriterte de svake.

«- Nei. Det kan være lettere å heve elever fra nivå 2 til 3. Når man gjør det, drar de med seg elevene på nivå 1. Vi har fokus på alle elevene.»

Artikkelen var illustrert med et bilde av rektor. Bildetekst:

«FÅR KRITIKK: Flere Osloskoler, deriblant Bjølsen, gir opp de svakeste elevene, mener Tone Tellevik Dahl (Ap.) Rektor Arild Lillehagen på Bjølsen skole avviser anklagene.»

KLAGEN:

Klager er leder og nestleder i driftsstyret ved Bjølsen skole. Klager mener Dagsavisen har brutt god presseskikk ved å fremme en usann påstand om at driftsstyret skal ha gitt Dahl en tilbakemelding på at rektor prioriterer å heise elever som er midt på treet, framfor elever som leser dårlig. Ifølge klager er dette tredobbelt feilaktig:

1. Driftsstyret har ikke gitt noen tilbakemelding til Dahl. Det vises til driftsstyrets protokoller.
2. Driftsstyret (som er det organet som foretar prioriteringer) har ikke godkjent noen prioritering som innebærer å heise elever som er midt på treet, fremfor elever som leser aller dårligst.
3. Skolens rektor har ikke forslått noen slik prioritering for driftsstyret.
Det vises til protokollen fra møte hvor det, ifølge klager, ble fattet et enstemmig vedtak i tråd med rektors anbefalinger, uten at noen av medlemmene ba om anledning til protokolltilførsel.

Klager tok kontakt med Dagsavisen etter publisering og ba om at avisen rettet opp feilen på redaksjonell plass. Dagsavisen avviste ønske da redaksjonen hevdet å ha kontrollert opplysningene, i stedet fikk klager et leserinnlegg på trykk (se vedlegg). Klager skriver: «Vi har full respekt for kildevernet, og vil ikke legge oss opp i hvordan Dagsavisen kontrollerer sine kilder. Men vi protesterer mot å feilaktig bli oppgitt som kilde for feilaktige og grove påstander fremsatt i avisen på redaksjonell plass.»

Klager mener punkt 3.2, kontroll av opplysninger, er brutt og punkt 4.13, plikt til å rette opp feil.

TILSVARSRUNDEN:

Dagsavisen avviser klagen. Først vil avisen forklare at et driftsstyre er sammensatt av medlemmer fra elevmassen, foreldrene/forsatte, de ansatte – i tillegg representanter oppnevnt av kommunen. Ifølge avisen er sistnevnte ofte lokalpolitikere med svært ulike ideologiske syn på hvordan skoledrift bør være.

Slik avisen ser det, er det viktig for samfunnsdebatten at politikere få gå ut med egne meninger basert på samtaler med enkeltpersoner som innehar ulike roller i norsk skolevesen.
Avisen skriver: «Her er det viktig å påpeke at Dagsavisen i saken ikke omtaler formelle bekymringsmeldinger eller vedtak i driftsstyret, slik klageren hevder at vi gjør. Vi skriver derimot om meldinger som Tellevik Dahl som politiker og privatperson har fått fra medlemmer av driftsstyrene ved en rekke skoler. Vi har også snakket med to medlemmer av driftsstyret på Bjølsen skole, for å få bekreftet Tellevik Dahls uttalelser. Disse kildene gjentok sin bekymring overfor vår journalist, og bekreftet altså Tellevik Dahls påstand, men de ønsket ikke å bli navngitt i avisen […] Det sier seg selv at medlemmene i et driftsstyre i tillegg til å ha svært ulike syn på mange saker, også har svært ulike forutsetninger for å presentere dem og vinne fram i styret. Vi mener det er både riktig og viktig at ulike syn i slike styrer får komme fram i en offentlig debatt, uavhengig av offisielle vedtak i driftsstyrene. Og det er etter vårt syn også riktig å få fram ulike syn i en del tilfeller der styremedlemmer opplever det som vanskelig å stå fram i en offentlig debatt.»

Avisen viser til at klager ikke anser spørsmålet om imøtegåelses- og/eller tilsvarsrett som en del av klagen, og lar derfor dette ligge.

Klager finner det usaklig av Dagsavisen å hevde at klager ønsker å legge begrensinger på det offentlige ordskifte rundt skolen. Det som opptar klager, er at Dahl i artikkelen påstår at hun har fått tilbakemeldinger fra driftsstyret på Bjølsen skole, noe hun ifølge klager ikke har. Klager skriver «Det er altså forskjell på ”tilbakemelding fra driftsstyret” og ”tilbakemelding fra to anonyme medlemmer av driftsstyret som ikke stemte mot forslaget til prioriteringer da driftsstyret hadde saken til behandling”». Slik klager ser det, har mangelen på presisjon gjort stor skade: «For vår del må Dagsavisen gjerne bruke sine spalter til å la Oslos lokalpolitikere uimotsagt banke løs på hverandre med omtrentligheter, men altså ikke på en måte som direkte undergraver vår skoles muligheter til å gjøre en god jobb for sine elever.»

Dagsavisen skriver: «Fakta i denne saken er at en sentral skolepolitiker i Oslo hevder at skolene ikke prioriterer de elevene som er svakest til å lese. Hun viser til at hun er blitt kontaktet av medlemmer i driftsstyrer, blant annet på Bjølsen skole. Deretter har Dagsavisens journalist selv tatt kontakt med flere kilder i driftsstyret på Bjølsen skole, som bekrefter dette. I samme sak trykket vi et fyldig tilsvar fra rektor som er daglig leder ved skolen. Deretter har vi trykket et innlegg fra klager, der han fikk mulighet til grundig å redegjøre for sitt syn på saken.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Dagsavisen om grunnskolerektorer som gir opp svake elever. I artikkelen påstår en Ap-politiker at hun har fått tilbakemelding blant annet fra driftsstyret ved Bjølsen skole om at rektor prioriterer dem som er midt på treet fremfor de svake. Klagerne som er leder og nestleder i driftsstyret ved Bjølsen skole, hevder artikkelen fremmer en feilaktig påstand da driftsstyret aldri har gitt noen tilbakemelding til Ap-politikeren. Slik klager ser det, har ikke avisen kontrollert opplysningene. Klager mener også at Dagsavisen burde ha rettet opp feilen på redaksjonell plass.

Dagsavisen avviser klagen, og kan ikke se at avisen har feilinformert. Det vises til at to medlemmer av driftsstyret ved skolen har uttrykt sitt syn til politikeren, og avisen mener at det må være anledning for politikere å forme egne meninger og konklusjoner, og kunne formidle dem etter å ha snakket med ulike personer med ulike roller i norsk skolevesen. Slik avisen ser det, er det viktig at ulike syn også i skolenes driftsstyrer får komme fram i den offentlige debatt, og da uavhengig av offisielle vedtak i driftsstyrene. Det vises også til at klageren fikk et større innlegg på trykk noen dager senere.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klagen bygger på en påstand en politiker kommer med i et intervju om skolenes prioriteringer av svake elever. På generelt grunnlag vil utvalget benytte anledningen til å minne om at medier har et selvstendig ansvar for å kontrollere saksopplysninger som kommer fra en tredjepart.

Slik utvalget ser det, kan artikkelen gi et inntrykk av at det er driftsstyret i sin helhet som har uttalt seg til politikeren, mens det i realiteten er enkelte av medlemmene. Utvalget mener det er forskjell på om driftsstyret som organ mener noe om utvikling av skolen, eller om det er enkeltmedlemmer som også innehar roller som pappa, elev, lokalpolitiker osv. Utvalget mener at Dagsavisen med fordel kunne presisert dette.

Samtidig ser utvalget at den påklagede påstanden er en liten del av et større tema, der rektor får rikelig plass til å imøtegå beskyldningene. Av den grunn mener utvalget at den publiseringsskade driftsstyret eventuelt er påført, ikke kan innebære noe presseetisk overtramp. Utvalget legger her vekt på at klager har fremmet sitt syn i et innlegg noen dager senere som utvalget mener både i omfang og karakter veier opp for den påklagede artikkelens noe upresise fremstilling.

Dagsavisen har ikke brutt god presseskikk.

Lillehammer, 20. oktober 2011

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Alf Bjarne Johnsen,
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes