Eirik Junge Eliassen mot iTromsø
Avisen iTromsø (tidligere Tromsø) hadde tirsdag 1. juni 2010 en henvisning øverst på første side der det het: «Det er reservert et sted innerst i helvete for israelittisk lederskap». Henvisningen var illustrert med et portrettbilde og følgende bildetekst: «Prestestudent: Eirik Junge Eliassen».
Inne i avisen var tittelen «- Til helvete med israelske ledere». Ingress og påfølgende tekst:
«Prestestudent og redaktør Eirik Junge Eliassen brant til med en skikkelig varm hilsen til Guds utvalgte folk. Det skjedde på Facebook i går ettermiddag, som en appell for å få folk til å komme på demonstrasjonen ved domkirken.
«Håper verden i dag får øyne for Guds utvalgte folks vanvittige ukristelige handlinger. Gazakonvoien var lastet med mat, klær, skolebøker og medisinsk utstyr», skrev Eliassen.
Reservert plass (mellomtittel)
Meldingen fortsatte med at Israels handlinger er nok en bekreftelse på hvordan de vil kvele den palestinske befolkningen. Deretter kraftsalven: Det er reservert et sted innerst i helvete for israelittisk lederskap. Støtt opp om aksjonen i sentrum i kveld klokka 18.00».
Det framgår videre av artikkelen at meldingen ble slettet samme dag. Til avisen sier han at han står for det han har lagt ut, men mener ytringen var av privat art, bare mellom ham og hans venner på Facebook.
Eliassen er sitert slik:
«- Men jeg anser det som privat det som blir ytret der (Facebook; sekr. anm.), mellom meg og dem som jeg har som venner der. Blant dem inngår det en del pressefolk. Det er alt jeg vil si, sier Eirik Junge Eliassen, som dekte demonstrasjonen for sitt magasin Virkelig».
KLAGEN:
Klager er den omtalte og avbildede Eirik Junge Eliassen. Han oppgir at han er teologistudent og redaktør for Gatemagasinet Virkelig, og anfører at han nok må oppfattes som en offentlig skikkelse i Tromsø. Videre i klagebrevet:
«Jeg har en lukket facebookprofil, det vil si at jeg må godkjenne mennesker som venn eller medlem om dere vil, på denne siden. Denne er søkbar på internett, men du må være min venn for å se innhold, skriverier og statusoppdateringer. Jeg har riktignok over 2500 venner der, men har et kjennskap til alle, via jobb, familie eller sosialt liv.»
Klageren bekrefter å ha skrevet meldingen, men anfører at det skjedde i affekt og at han besinnet seg etter en liten time og fjernet innlegget, «ikke fordi jeg fryktet media, men for at jeg anså ytringen som litt for sterk kost».
Det opplyses videre i klagen at han har mange journalister på vennelisten, også journalisten som har sin byline på den innklagede artikkelen. Det opplyses i klagebrevet at journalisten trolig har snappet opp innlegget, og at han hadde bedt avisens fotograf om å ta bilde av klageren i forbindelse med demonstrasjonen, noe som også ble gjort.
Senere ble klageren oppringt av journalisten. Klageren sa da til journalisten at det som står på hans private Facebook-område, må anses som private ytringer som ikke er ment for offentligheten.
Klageren stiller to spørsmål til slutt i klagen:
1. Er dette tilfredsstillende tilsvarsrett, for at en avis skal lage en førsteside. Bør man ikke hente inn godkjenning før man trykker ting fra et lukket område?
2. Er en facebookprofil en åpen kilde bare fordi en journalist har tilgang til den?
TILSVARSRUNDEN:
iTromsø bekrefter det faktiske forholdet som er beskrevet i klagen, men mener avisen ikke har opptrådt i strid med god presseskikk. Samtidig anføres det fra avisens side at klagen gir mulighet til å trekke opp noen mulige skillelinjer for hvordan pressens skal forholde seg til og håndtere sosiale medier.
I tilsvaret heter det: «Problemstillingen koker ned til ett forhold: Kan Facebook og meldinger som distribueres til mange hundre eller tusen mennesker der, regnes som offentliggjort eller ikke. Etter mitt (iTromsøs redaktør; sekr. anm.) er svaret opplagt: Når Eirik Junge Eliassen velger å synge ut til sine 2.700 venner (av klager oppgitt til 2.500; sekr. anm.) på Facebook, er det å betrakte som offentliggjort. Enkelt sagt kan det han gjorde sammenstilles med å stille seg opp på torget i Tromsø og rope det samme med høy stemme til alle som vil høre på.»
iTromsø mener det må oppfattes som irrelevant at Facebook-profilen til klageren «er såkalt lukket, og at kun de 2.700 personene som er på vennelisten har direktetilgang på det som meddeles på hans profil». Avisen mener at det at klageren angret på ytringen, ikke fratar avisens rett til å publisere ordene som ble skrevet, og som ble distribuert til 2.700 personer.
Klageren gjentar at det er snakk om en lukket profil og at dette må være avgjørende for vurderingen av klagen.
iTromsø har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et oppslag i iTromsø der et innlegg på en lukket profil på Facebook ble gjengitt. Klageren mener avisen har opptrådt i strid med god presseskikk fordi innlegget ble gjengitt uten hans tillatelse. Klageren mener pressen ikke kan publisere innlegg fra områder der det kreves godkjenning for å få adgang.
iTromsø anfører at det er snakk om en kjent person i Tromsø og at han har 2.700 venner på sin lukkede profil. Blant dem også flere journalister. Avisen mener det kan sammenlignes med å stille seg opp på torget i Tromsø og rope ut ytringen.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis understreke det selvsagte faktum at en forutgående publisering eksempelvis på nettstedet Facebook, ikke fritar redaksjonen for det fulle ansvar for egen publisering. Stadig flere mennesker har en digital hverdag. De har også rett til et digitalt privatliv.
Videre vil utvalget anføre at det er naturlig å trekke et skille mellom det som er publisert på et lukket område og det som er fullt allment tilgjengelig. I det foreliggende tilfellet er det snakk om et lukket område der klageren i prinsippet har anledning til å bestemme hvem som skal ha adgang. Det må i denne sammenheng være naturlig å håndtere private ytringer fremmet i en liten lukket gruppe med noen få medlemmer annerledes enn ytringer av allmenn interesse som framkommer i en lukket gruppe med 2500 «venner».
Imidlertid kan det ikke alene være et spørsmål om antall deltakere, men like mye om ytringens innhold og ytrerens samfunnsrolle. Utvalget mener iTromsø var i sin fulle rett til å viderebringe klagerens politiske utsagn om statens Israels ledelse. Ytringen hadde aktuell interesse og klageren fikk selv anledning til å kommentere utsagnet. Slik utvalget ser det, må han tåle at iTromsø viderebrakte hans synspunkter, selv om han selv fjernet dem fra sitt nettområde etter kort tid.
iTromsø har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 31. august 2010
Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Eva Sannum