DNO International ASA mot Dagens Næringsliv
Dn.no brakte fredag 6. februar 2009 en artikkel med tittelen «- DNO er en skam for Norge».
Videre i teksten
«DNO støtter et system i Irak som er pill råttent, sier Reidar Visser, Irak-ekspert på Nupi. Reidar Visser er en av Norges fremste eksperter på de politiske forholdene i Irak, og jobber for Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi). Han mener norske selskaper som går inn og investerer i irakisk olje slik den politiske situasjonen er nå, gjør vondt verre. DNO International produserer olje i Irak, og StatoilHydro vurderer å gå inn. -Hvis norske aktører går inn blir de en brikke i det viktige politiske spillet som pågår akkurat nå i Irak, sa Visser under et foredrag på Petroleumsdagen på Universitetet i Oslo torsdag.
– Det DNO holder på med i Irak er en skam for Norge. De støtter et system som er pill råttent. Jeg kan ikke forstå at regjeringen ikke går inn med sterkere signaler til DNO og StatoilHydro om hvordan de skal forholde seg, sier han.»
Artikkelen fortsetter med ytterligere sitering fra foredraget.
I en oppdatert versjon publisert 43 minutter senere het det:
DNO ønsker ikke å kommentere Irak-ekspertens harde dom over DNO.
– Gjennom fire og halvt år har det vært veldig mange meninger, utfall og kommentarer i forhold til dette prosjektet. Vi har valgt å legge oss på en linje hvor vi ikke kan kommentere enkeltutspill. Aksjonærene må være kritiske til kommentarene som kommer – vi opplever mye støtte til prosjektet, at andre har andre meninger og hvilke motiver de har for det, må vi bare registrere, sier DNO-talsmann Ketil Jørgensen i informasjonsbyrået Crux til DN Energi.
KLAGEN:
Klager er selskapet DNO International som mener dn.no opptrådte i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, ved å unnlate å gi mulighet til samtidig imøtegåelse av påstandene i artikkelen. Det vises spesielt til følgende formulering i artikkelen:
– Det DNO holder på med i Irak er en skam for Norge. De støtter et system som er pill råttent. Jeg kan ikke forstå at regjeringen ikke går inn med sterkere signaler til DNO og StatoilHydro om hvordan de skal forholde seg, sier han.»
Det vises til at den påklagede artikkelen har påført selskapet «svært negative omdømmemessige konsekvenser». Det understrekes at det ikke er det materielle innholdet man påklager, men det at dn.no unnlot å gi mulighet til samtidig kommentar.
Det anføres i klagen at foredraget det er sitert fra, ble holdt dagen før publisering. Artikkelen ble publisert 6. februar kl 09.41, mens selskapet ble kontaktet 10.24. Artikkelen ble så oppdatert kl 13.02. «Artikkelen hadde med andre ord vært publisert i nesten en time uten at DNO som den angrepne part, fikk komme til orde.» Det vises også til at dn.nos journalist var til stede på foredraget, uten å forsøke å komme i kontakt med klageren. Klageren mener det ikke kan være noen tvil om at den påklagede påstanden utløser en rett til samtidig imøtegåelse.
TILSVARSRUNDEN:
Dn.no bekrefter at det gikk 43 minutter mellom publisering og kontakt med selskapet, ved dets informasjonsrådgiver. Det man ble møtt med, var Ingen kommentar. «Kjernen i DNOs klage slik vi ser det er altså en klage på at de ikke fikk avslå å gi et tilsvar på et tidligere tidspunkt.» Det vises videre til at DNO har som uttalt mediestrategi over flere år å ikke kommentere selskapets engasjement i Kurdistan, og at klageren derfor konsekvent har frasagt seg muligheten for å kommentere dette engasjementet. Det er også vist til et e-brev fra informasjonsrådgiveren som bekrefter dette.
Dn.no viser videre til at uttalelsene som ble referert, ble gitt på en offentlig konferanse der mange var til stede, og det anføres at dette til en viss grad svekker behovet for samtidig imøtegåelse, «selvfølgelig uten at dette fritar redaksjonen for å vurdere om en imøtegåelse samtidig med publisering er nødvendig».
Klageren mener dn.no tilslører saken ved å vise til selskapets kommunikasjonsstrategi. «Utgangspunktet og grunnlaget for denne saken og vår klage er at foredraget som lå til grunn for saken dn.no publiserte ble holdt kl 13:10 den 5. februar. DNO var ikke til stede på dette foredraget og når det gjelder dn.nos anførsel om at saken var i det offentlige rom, var så vidt vi har klart å registrere ikke andre medier enn dn.no til stede. Dn.no hadde med andre ord en eksklusiv sak og kunne med enkelhet sørget for å gi DNO mulighet til å kommentere de meget sterke, og etter vår oppfatning fullstendig grunnløse, beskyldningene vedrørende selskapets aktiviteter i Kurdistan før saken ble publisert.»
Det anføres videre fra klager at den restriktive policyen knytter til å kommentere engasjementet i Kurdistan har vært knyttet til utspill i internasjonale medier. «I denne saken derimot dreide det seg derimot om å få anledning til å imøtegå et meget sterkt utsagn gitt på et seminar i Norge, av en nordmann, til et norsk medium og en journalist vi har hatt med å gjøre en rekke ganger». Klageren mener det må være uten betydning hva kommentaren hadde blitt, og mener også dn.no i realiteten har innrømmet at man burde gitt klageren mulighet til samtidig imøtegåelse.
Dn.no står fast på sine vurderinger om at den påklagede artikkelen «ikke krevde samtidig imøtegåelse». Og det gjentas i nettavisens siste tilsvar at klageren «fikk tilbud om tilsvar drøye 40 minutter etter at saken var publisert, uten at selskapets sjef eller pressekontakt ønsket å benytte seg av denne muligheten». Avisen mener dette er kjernen i den foreliggende klagesaken. Videre heter det i tilsvaret:
«DNO mener det er av underordnet betydning at de avviste å gi et tilsvar til den innklagede artikkelen. Vi mener at tilsvarsretten ikke er en rett til å lese saker før de er publiserte, men å faktisk gi et tilsvar. Dette ønsket ikke DNO å gjøre i denne saken i likhet med andre ganger vi har skrevet om deres omstridte engasjement i Kurdistan noe DNO innrømmer er i tråd med deres overordnede mediestrategi.» Redaksjonen mener også at debatten om dette engasjementet kan regnes som en løpende meningsutveksling, jfr. Vær Varsom-plakatens punkt 4.15.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, petroleumsselskapet DNO International, mener dn.no handlet i strid med god presseskikk da nettavisen gjenga uttalelser gitt i et foredrag av en forsker fra NUPI, med sterke anklager mot klagerens virksomhet i Kurdistan, uten at det samtidig ble gitt mulighet til samtidig imøtegåelse. Klageren ble først kontaktet 43 minutter etter publiseringen, og hadde da ingen kommentarer til påstandene.
Dn.no viser til at klageren har som policy ikke å kommentere påstander om sin virksomhet i Kurdistan og at dette var kjent i redaksjonen. Det er også vist til et e-brev som skal bekrefte dette. Dn.no viser også til at påstandene ble framsatt i et offentlig forum og mener dette til en viss grad svekker behovet for samtidig imøtegåelse.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis, og på generelt grunnlag, anføre at retten til samtidig imøtegåelse av påstander av faktisk art er en av grunnsteinene i presseetikken. Nettjournalistikken kjennetegnes ved at publiseringen har et kontinuerlig preg, til forskjell fra andre publiseringsplattformer. Men prinsippet om mulighet til samtidighet må også gjelde for nettpublisering. I den foreliggende klagen kom forespørselen om kommentar tre kvarter etter at den opprinnelige artikkelen var publisert, og dermed ikke samtidig. At det hadde gått mer enn et halvt døgn siden den påklagede påstanden ble framsatt, har etter utvalgets mening ingen betydning. Det avgjørende må være publiseringstidspunktet.
Utvalget mener imidlertid de påklagede uttalelsene ikke utløser retten til samtidig imøtegåelse. Slik utvalget ser det, var det klare meningsytringer som ble framført, og ikke faktiske opplysninger, slik det forutsettes i punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.
Derimot er det ingen tvil om at klageren hadde en åpenbar rett til å få komme til orde i etterkant, og utvalget konstaterer at dn.no på eget initiativ tok kontakt med klageren allerede etter 43 minutter. At klageren så ikke hadde kommentarer, berøres ikke av dette, selv om utvalget også noterer seg at klageren tidligere ikke har ønsket å kommentere andres synspunkter på engasjementet i Kurdistan.
Dn.no har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. juni 2009
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, Hans-Christian Vadseth,,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse