NN mot Agderposten
Agderposten hadde 24. juni 2003 som hovedoppslag på førstesiden: » Berserk med balltre – Unggutter vitset og lo under grovt pøbelangrep mot bedrift «. Henvisningsteksten lød:
» De vitset og lo mens de gikk berserk. Uvitende om de nymonterte video-kameraene, dundret de tre guttene i 12 til 14-årsalderen løs med balltre på anlegget til Agder Returpapir. Vandaler har herjet hos Grimstad-bedriften i månedsvis og ødelagt for store summer. Nå håper de det endelig er slutt. Video-bevisene skal vises til skolene i nærheten. »
Som illustrasjon ble brukt et fem spaltet fargebilde tatt av ett av de omtalte overvåknings- kameraene. På bildet er to gutter i ferd med slå løs på inventaret i bedriften – den ene med ryggen til, den andre med sladdet ansikt. I bildeteksten het det: » KNUSER OG LER: De unge vandalene slår løs med egenproduserte balltre, smiler og ler. »
Inne i avisen ble en halv nyhetsside (side 4) brukt på saken, her med tittelen » Jakter på pøbler med video-bevis «. Igjen brukte Agderposten et stort fargebilde tatt med det samme video- kameraet som bildet på førstesiden, men med et litt annet motiv. På innsidebildet var de to samme guttenes hoder sladdet.
I artikkelen het det i et avsnitt:
» Videofilmen Agderposten i går fikk se, viste tre målrettede og betemte unggutter. Først laget de hvert sitt balltre av bordben og planker. Deretter slo de løs på alt knuselig de fant. Til slutt endte de opp med å slå i stykker en vektterminal og displayet til denne. Hele tiden mens de slår løs vitser, smiler og ler de tre. »
Einar Pettersen ved Agder Returpapir «håper politiet vil finne ut hvem guttene er, slik at deres foreldre kan bli informert om barnas aktiviteter».
25. juni kunne avisen på side 6 opplyse at » Guttene som figurerte på førstesiden i gårsdagens Agderposten, møtte skamfulle hos politiet i går. Der erkjente de grovt skadeverk «. Det framgikk at guttene var 12 og 13 år gamle, og at de derfor ikke kan staffes. Ifølge politiet vil imidlertid barnevernet bli varslet. Foreldrene får ros av politiet for bidraget til oppklaringen, og Einar Pettersen ved Agder Returpapir opplyser at en av mødrene «ringte også personlig ut hit og beklaget det som hadde skjedd».
Ett av videobildene fra dagen før ble denne gang brukt som en én-spalter, og her med bilde- teksten: » FORELDRENE TOK KONTAKT: Da foreldrene så sine unger på førstesiden av Agderposten, tok de selv kontakt med politiet for å få saken løst. »
KLAGEN:
Klageren er mor til en av de omtalte og avbildede guttene. Hun innklager Agderposten for bruk av gjenkjennende bilder av sønnen.
«Jeg ble oppringt på tirsdag formiddag (24/6-03) av min eks-svigerinne og spurt om hvor min sønn hadde vært på søndag. Det var bilde av ham i avisa mens han begikk hærverk. Etter samtalen gikk jeg umiddelbart inn på nettavisen og så bildet som her var benyttet, – og som var sladdet. Jeg kjente allikevel min gutt igjen med en gang. Jeg fikk sjokk da jeg senere på dagen så forsida på papirutgaven av avisen. »
«Her var det et stort bilde av to gutter, – ansiktet på den ene er sladdet, men gutten som står med ryggen til er ikke sladdet. For alle som kjenner denne gutten; familien, venner, naboer, våre kollegaer, lærere og medelever på skolen, – osv, så er det lett å se hvem dette er. Og for de som kjenner ham og vet hvem han går sammen med, så er det ikke vanskelig å vite hvem de to andre er. »
«Kombinert med teksten i stykket så er det ikke så vanskelig å tenke seg til hva slags stempel disse guttene nå har fått, og som de skal leve videre med i lokalmiljøet. Dette kan bidra til å vanskeliggjøre deres situasjon betraktelig, og det kan bli vanskelig å vise at de ikke er ?vandaler?. Dette er tre normale gutter som har gjort noe forferdelig dumt som de ikke har ant konsekvensene av. »
«Reaksjonen til min sønn etter hele denne ?affæren? har vært at han ikke fikk sove om nettene de to første ukene av skoleferien. Han turte heller ikke å ta kontakt med noen av kameratene sine av frykt for hva de og foreldrene sa om ham. I hele sommerferien har han grudd seg til å begynne på skolen. (…) Dette er en stor belastning for både guttene og for
oss foreldre, og som jeg mener vi kunne ha vært spart for dersom avisa tok sitt ansvar alvorlig (viser til vær varsom plakaten). »
Klageren opplyser at hun tok opp bildebruken med journalisten som skrev artikkelen. «Han mente det var på sin plass, og at det var mer alvorlig at gutter utførte slike handlinger som de hadde gjort. Og han så ikke på det som et problem at min sønn var blitt gjenkjent. Det var vel bare de som kjente ham fra før som gjenkjente ham, og det måtte han/vi tåle, mente han. (…) Det bør etter min mening være nok med at guttene må forholde seg til politiet og avhør, oss foreldre og de som er blitt forulempet .»
I klagen vises det til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 og 4.8.
TILSVARSRUNDEN:
Agderposten opplyser at det har vært kontakt med klageren som følge av klagen. Men avisen fant det ikke formålstjenlig med en minnelig løsning, «ikke minst på bakgrunn av klagers ønske om å unngå mer publisitet om saken».
Slik Agderposten ser det, dreier klagen seg om hvorvidt førstesidebildet var tilstrekkelig anonymisert. «Bruk av bilder fra overvåkningskameraer er ikke ukomplisert i forhold til identifisering, noe PFU selv har pekt på i sin uttalelse i sak 94/121 (kopi vedlagt). Men bruken av slike bilder blir stadig mer aktuelt etter hvert som utbredelsen av overvåknings- kameraer øker og flere situasjoner dermed fanges opp. I dette tilfellet var det jo faktisk også slik at publiseringen av bildet førte til oppklaring av saken. »
«Vi er bevisst på bruk av identifikasjonstegn både i tekst og bilder i omtale av ulykker og kriminalsaker, ikke minst når det er barn og ungdom involvert, som i denne saken, jfr. p. 4.7 og 4.8 i VVP som klager også henviser til.»
» Det var også bakgrunnen for vår vurdering i forkant av publiseringen av bildene. Derfor ble det også foretatt sladding av begge personene på bildet på side 4, og den ene av personene på bildet på side 1. Vår vurdering var at sladding ikke var nødvendig for å unngå identifikasjonstegn for personen til høyre på bildet på side 1. Den tekniske kvaliteten på bildet er dårlig, og det så ikke ut til å være klare tegn ved personen eller klærne som kunne bidra til identifisering for flere enn de som likevel vil få vite hvem de involverte var. »
«Spørsmålet er dermed om bildet har bidratt til identifisering av gutten for flere enn de som likevel ville ha fått slik informasjon. Det må antas at det uansett vil være flere enn de foresatte. Det er neppe til å unngå at en sak som denne medfører en viss oppmerksomhet i et lokalmiljø og en begrenset krets vil få vite hvem de impliserte er. Denne oppmerksomheten oppstår som en konsekvens av selve handlingen og offentliggjøringen av den. Det kan derfor ikke ses bort fra at ubehageligheten klager beskriver, ville ha oppstått uansett i hvilken form hærverket hadde blitt offentliggjort. »
«Vi har stor respekt for klagers subjektive opplevelse av at den manglende utydeliggjøring (sladd) har vanskeliggjort situasjonen, og har ingen problemer med å beklage dersom måten bildet ble offentliggjort på har bidratt til dette.»
«Når det gjelder omtalen av hærverket, vil vi understreke at episoden er satt inn i en større sammenheng i artiklene både 24. og 25. juni. Av artikkelen 24. juni fremgår det klart at dette ikke bare er en enkeltepisode. At også flere har gjort seg skyldig i hærverket, skulle gå klart frem av omtalen samme dato.»
Klageren fastholder at hun mener avisen har begått et «overgrep» mot en tretten år gammel gutt og hans kamerater. «Vi som foreldre har gjennom vår gutt blitt rammet, men det blir på en annen måte etter mitt syn.»
«Jeg ser at Agderposten stiller seg spørrende til om flere personer har identifisert guttene på bakgrunn av bruken av bildet enn de som allikevel ville få denne informasjonen, så kan jeg bekrefte at det er tilfellet. Agderposten har vurdert det dit hen at det ville være mer enn en begrenset krets, og da stiller jeg meg undrende til at avisen mener de har utøvd forsvarlig og god journalistikk med tanke på ordlyden i artikkelen. »
Når det gjelder avisens oppfølgning 25. juni, anfører klageren for øvrig at opplysningen om varsling av barnevernet ikke stemmer. «Det medfører riktighet at politiet kan kople barnevernet inn, men det er et stykke fra kan til skal . Dette oppleves som en tilleggs- belastning når alle de som har gjenkjent gutten vår går rundt og tror at barnevernet er koplet inn…».
Agderposten har ikke hatt noe å tilføye når det gjelder selve klagegrunnlaget.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Agderpostens bruk av fargebilder tatt med overvåkingskamera mens tre gutter i 12-13-årsalderen drev hærverk i lokalene til en Grimstad-bedrift. Moren til en av guttene hevder at sønnen var lett gjenkjennelig, ikke bare for familie og nære venner, men også for naboer, kolleger, lærere og medelever. Klageren viser til den store belastningen bildebruken har vært både for guttene og foreldrene.
Agderposten mener å ha foretatt en tilstrekkelig anonymisering, siden klagerens sønn var avbildet med ryggen til. Avisen viser dessuten til den dårlige bildekvaliteten og at det ikke så ut til å være tegn ved personene som kunne bidra til identifisering for flere enn de som allikevel ville få vite hvem de involverte var. Samtidig påpeker avisen at publiseringen førte til rask oppklaring av saken.
Pressens Faglige Utvalg har tidligere uttalt at det presseetisk ikke er uproblematisk å gjengi bilder tatt med overvåkingskamera og lignende utrustning. Særlig gjelder dette når bruken av slike bilder ikke tilfredsstiller åpenbare informasjonsbehov. Selv om bildene i gitte situasjoner kan ha betydning for oppklaring av forbrytelser, og er frigitt av politiet eller andre, vil utvalget understreke pressens selvstendige ansvar for at varsomhetskravene nedfelt i Vær Varsom-plakaten overholdes.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at det var Agderpostens intensjon å anonymisere guttene på bildene gjennom sladding av ansikter. Likevel finner utvalget det godtgjort at klagerens sønn på ett av bildene var lett gjenkjennelig, selv om han hadde ryggen til kamera. Siden avisen hadde kunnskap om guttenes lave alder, mener utvalget at redaksjonen burde forstått at bildebruken ville innebære en unødig tilleggsbelastning for de berørte. At redaksjonens bildevalg førte til rask oppklaring av saken, rettferdiggjør ikke at avisen har skjøvet til side det overordnede hensynet til barna.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning, og i saker som gjelder unge lovovertredere.» Utvalget viser også til punkt 4.8, der det blant annet heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet.»
Agderposten har brutt god presseskikk.
Oslo, 16. desember 2003
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen