Hotell- og restaurantarbeiderforbundet (HRAF), Distriktskontoret Bergen, v. distriktssekretær Arild mot Bergensavisen

Bergensavisen (BA) brakte fredag 27. april 2001 en reportasje med hovedtittelen « – Kastet med mafiametoder », og med følgende ingress:

« Uten å få beskjed ble Anne Grethe Spang kastet ut av Hotell- og restaurant-arbeiderforbundet. – Jeg har blitt trakassert i ni måneder av ledende krefter i forbundet. Jeg har fått nok av mafiavirksomheten, sier Spang. »

Det framgikk at hun har vært tillitsvalgt ved SAS-hotellet på Bryggen i 13 år. Om Spang het det dessuten i brødteksten:

« Hun går nå sterkt ut mot Hotell- og restaurantarbeiderforbundet. De som stått i spissen for å få henne fjernet er distriktssekretær Arild Hamre, leder for Bergen hotell- og restaurantforening Eva-Karin Pedersen og Reidar Stormark, som er hovedtillitsvalgt ved Hotel Norge. »

I en underartikkel med tittelen « – De var ute etter henne », het det i et avsnitt:

« BA har snakket med flere som har fulgt denne konflikten gjennom det siste året. De mener at Spang kom på feil side av sterke krefter av forbundet, noe som gjorde at hun skulle ut for enhver pris. »

Av en annen underartikkel framgikk det at «I dag kommer forbundsleder Jens Hoel til Bergen for å fortelle klubben ved SAS-hotellet på Bryggen hvorfor de kastet ut Anne Grethe Spang. Men klubben vil ikke møte ham.» Og dessuten:

« I Bergen vil ikke leder for Bergen Hotell- og retaurantforening, Eva-Karin Pedersen kommentere Stangs påstander. Hun henviser til forbundsleder Jens Hoel. Også distriktssekretær Arild Hamre er taus. – Dette har med hele hennes måte å jobbe på, sier Hamre. »

Det opplyses at BA også kontaktet forbundsleder Jens Hoel. « Han vil ikke kommentere de sterke påstandene fra Spang, fordi saken ikke er ferdigbehandlet før klubben i Bergen er informert. » Likevel spør avisen:

« – Men hvorfor var Arild Hamre fra Bergen med på møtet hvor hun (Spang) ble ekskludert i Oslo?
– Det vil jeg ikke svare på, sier Hoel. »

Dagen etter, lørdag 28. april , fulgte BA opp saken med en femspaltet rammeartikkel og tittelen « De SAS-ansatte vendte Arild Hamre ryggen ». Det framgikk at «bare to av åtti medlemmer ved SAS-hotellet på Bryggen møtte opp da ledelsen i hotell- og restaurant-arbeiderforbundet innkalte til møte». «Dermed ble det tynt i rekkene da forbundsleder Jens Hoel, distriktssekretær Arild Hamre og leder Bergen hotell- og restaurantarbeiderforening møtte opp på Bryggen for å forklare hvorfor de hadde ekskludert klubblederen på Bryggen, Anne Grethe Spang.» Deretter het det bl. a.:

« – Når klubben på Bryggen hadde plassert en vakt på utsiden, så er det ikke rart at folk ikke torde komme, sier Arild Hamre.
Han sier at grunnen til at Anne Grethe Spang er blitt ekskludert, er at hun ved flere tilfeller har prøvd å melde ut sine medlemmer i klubben og få med seg alle klubbmedlemmene ved de 13 SAS-hotellene i en egen husforening hvor hun selv ville bli leder.
– Vi vet at hun allerede hadde laget utmeldingsskjemaer, som hun hadde sendt ut. Hun ønsker å bli leder i et eget forbund, sier Hamre, som reagerer sterkt på beskyldningene om at han og andre driver med mafiavirksomhet. »

Onsdag 2. mai brakte avisen ytterligere en reportasje om saken, under tittelen « Tror ikke at Spang får komme tilbake ». Ingressen lød:

« – Anne Grete Spang har seg selv å takke. Vi kan ikke ha medlemmer som motarbeider sitt eget forbund, sier forbundsleder Jens Hoel i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet. »

Og i brødteksten:

« Han (Hoel) reagerer på at Spang peker ut distriktssekretær Arild Hamre, leder i Bergen hotell- og restaurantarbeiderforening Eva Karin Pedersen og hovedtillitsvalgt Reidar Stormark ved Hotel Norge som motstandere i striden. »

Spang kommenterer saken i en underartikkel, og sier bl. a.:

« – Dette er en sleip måte å flytte fokus bort fra det saken dreier seg om, nemlig forbundets useriøse og grumsete arbeidsmetoder for å bli kvitt folk. (…) Andre er også fjernet på denne måten. Forbundet planter løgner om folk og kommer med trusler. Det er faktisk ulovlig i vårt land. »

Mandag 7. mai kunne BA melde: « Hamre anmeldt av medlemmene – Hevder han har injuriert ekskludert klubbleder ». Det framgikk at klubben ved SAS-hotellet på Bryggen hadde politianmeldt både distriktssekretær Arild Hamre og forbundsleder Jens Hoel. «- Et enstemmig årsmøte onsdag var enige i at vi skulle levere inn denne anmeldelsen», opplyser nestleder Øystein Askeland i klubben ved SAS-hotellet.

Og senere i artikkelen:

« Arild Hamre synes dette er blitt en lei sak.
– Jeg er blitt anmeldt før, men aldri av egne medlemmer: Jeg regner med at politiet sender anmeldelsen i retur, fordi det er Anne Grete Spang som må sende denne anmeldelsen personlig, hvis hun føler seg trakassert, sier Hamre.
Han understreker at han har god skriftlig dokumentasjon for påstandene han har kommet med.
– Denne anmeldelsen har jeg et avslappet forhold til, sier forbundsleder Jens Hoel. »

Oppslaget var illustrert med et femspaltet bilde av Hamre (i forgrunnen) og Hoel.

KLAGEN:

Klager er distriktssekretær Arild Hamre i Bergen-avdelingen av Hotell- og restaurant-arbeiderforbundet (HRAF). Angående den første BA-reportasjen, 27. april, skriver han:

«Dette var samme dag som vi hadde tillyst et møte med medlemmene der Anne Grethe Spang var hovedtillitsvalgt. Vi ble oppringt dagen før, for å gi våre kommentarer. Vi fant det imidlertid ikke riktig å kommentere saken før vi hadde hatt møte med medlemmene, men ble enige med journalisten i BA om at vi skulle treffe henne umiddelbart etter at vi hadde hatt dette møtet på fredag ettermiddag. »

«Etter avtale tok vi da også umiddelbart kontakt med BA for å fremme vårt syn. Journalisten var da ?svært opptatt i et annet oppdrag?, men før hun i det hele tatt var
interessert i å snakke med oss, ble vi bedt om å innlevere skriftlig dokumentasjon på at vi snakket sant før kl. 22.00 til BA?s redaksjon. Vi fikk ingen garanti for at vi da fikk treffe journalisten. »

«Vi ble enige om at vi ikke ville ?trygle oss til? et intervju, samtidig som vi reagerte på den fremgangsmåten journalisten i dette tilfellet brukte. Vi leverte derfor ikke denne dokumentasjonen. Likevel ble jeg sitert i neste dags avis (28. april), og jeg sendte da en lengre e-post til journalisten med kopi til redaktør og nyhetsleder. Bl.a. gjorde jeg oppmerksom på at jeg ikke hadde oppfattet telefonsamtalen som et intervju, og var derfor skuffet over at journalisten hadde sitert meg. Samtidig stilte jeg også spørsmål ved hvorfor denne saken ble fokusert på meg som person, og ikke på forbundet, gjennom overskriften ? De SAS-ansatte vendte Arild Hamre ryggen ? .»

Klageren viser til vedlagt kopi av e-melding i retur fra BA, «der journalisten beklager at hun hadde sitert meg».

«Samtidig blir jeg enig med sjefredaktør Olav T. Bergo om at vår forbundsleder i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet, Jens Hoel, skal få slippe til med et intervju i BA, noe som også blir gjort» (2. mai).

Klageren opplyser at han «med dette» hadde akseptert beklagelsen fra journalisten og «var godt fornøyd med å få et mer avbalansert og nyansert bilde» og anså seg «ferdig med saken så langt». « Den 04.05.01 får jeg så en ny e-post der jeg blir bedt om å kommentere at forbundsleder Jens Hoel og undertegnede er anmeldt til politiet. I sakens anledning gir jeg et lengre telefonintervju, men blir likevel bare sitert et par setninger. Imidlertid sender jeg en ny e-post og ber om at et sitat blir lagt til mitt intervju, da jeg anser det som vesentlig. Bare minutter senere får jeg en bekreftelse tilbake om at ?dette allerede er gjort?. »

I e-meldingen fra klageren til BAs journalist het det:

« Det er av og til når du blir intervjuet, at du av og til tenker at ?søren, det skulle jeg gjerne ha sagt?, og lurte på om du ville legge til i mine kommentarer at jeg syntes det er patetisk at vi ikke kan få legge saken fram for medlemmene, og forsvare oss, men at vi bare får lov til å gjøre det gjennom politiet .»

«Oppslaget kommer 3 dager senere (7. mai) og uten at dette er tatt med, til tross for en skriftlig garanti fra journalisten .» Klageren mener dette må være brudd på Vær Varsom-punkt 3.7, om å gjengi meningsinnholdet i intervjuobjektets uttalelser.

Og til slutt i klagen:

« Spesielt reagerer jeg på at når BA igjen setter fokus på meg som person i et så stort oppslag, med et så digert bilde, i en så alvorlig sak som å bli politianmeldt, nekter å ta med mine kommentarer. Jeg ville ha trodd at BA?s ?scoop? måtte være at en forbundsleder i et LO-tilknyttet forbund var politianmeldt av sine egne medlemmer. »

TILSVARSRUNDEN:

Bergensavisen s redaktør synes «partenes syn har kommet godt fram» i dekningen av saken. «Så vidt jeg forstår, klages det ikke over de refererte sitatene og meningsinnholdet i det klageren har uttalt til avisen.» Redaktøren konstaterer derimot at klagen gjelder det forhold at tilleggsuttalelsen som klageren sendte på e-post til journalisten, ikke ble tatt med.

« Jeg kan ikke se at dette sitatet er avgjørende for forståelsen av hva klageren mener i saken. Den gjelder ikke hovedsaken, men er et sidespor. Jeg kan heller ikke se av klagen, hvor det er klageren mener bisetningen burde ha stått. Den vedlagte epostvekslingen viser at det har vært en brevveksling mellom BA-journalisten og Arild Hamre om saken, der BAs journalist opplyser at bisetningen er lagt inn i hennes tekst. Men jeg kan ikke se at hun har lovet at den skulle komme på trykk. »

Redaktøren stiller seg «undrende til at denne manglende bisetningen er utgangspunkt for en presseetisk klage».

Klageren minner om at oppslaget 7. mai hadde tittelen « Hamre anmeldt av medlemmene ». «Det var viktig for oss å få fram i pressen at vi tross alt har prøvd å få til et møte med disse medlemmene. (…) Jeg reagerer meget sterkt på selve vinklingen (personfokuseringen), men når det først blir gjort på denne måten, mener jeg at jeg som person må ha rett til å avgjøre hva som er viktig å få med i artikkelen som omhandler en politianmeldelse. »

«At journalist, eller for den saks skyld BA-redaktøren, mener at mitt ? meningsinnhold ? er uviktig eller et ? sidespor ? kan umulig frita avisen for at jeg skal gjengis presist, og som intervjuobjekt kunne fritt komme til orde.»

«Som en offentlig person gjennom mange år, som har gitt 100-vis av intervjuer og kommentarer, har jeg alltid i min enfoldighet trodd at når en journalist garanterer for at en uttalelse eller mening blir tatt med i teksten, er det også en garanti for at den vil bli trykket .»

Bergensavisen s redaktør fastslår igjen at begge hovedparter har kommet på trykk med sitt syn. «Det er selvsagt svært beklagelig at den ene parten ikke fullt ut er fornøyd med vår dekning, men også i ettertid har jeg problemer med å se at den setningen klageren etterlyser, skal være avgjørende for forståelsen av denne saken og av klagerens syn og argumentasjon.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen knytter seg til en reportasjeserie i Bergensavisen, etter at en tillitsvalgt ved et hotell i byen var blitt ekskludert fra Hotell- og restaurantarbeiderforbundet. Klageren, som er forbundets distriktssekretær i Bergens-området, misliker først og fremst den sterke personfokuseringen han ble utsatt for, men har også ankepunkter når det gjelder avisens arbeidsmetoder. Særlig finner han det klanderverdig at avisen, til tross for løfte fra journalisten, ikke etterkom hans ønske om å få med en vesentlig tilføyelse til avgitte uttalelser.

Bergensavisen mener partenes syn har kommet godt fram i dekningen av saken, og kan ikke se at det er påvist mangler ved de refererte sitatene eller meningsinnholdet i det klageren har uttalt. Avisen stiller seg uforstående til at den tilleggssetning klageren ønsket å komme med etter avsluttet intervju, skulle være avgjørende for forståelsen av hva han mente. For øvrig går avisen i rette med at journalisten skulle ha gitt klageren noe løfte om at tilføyelsen hans skulle komme på trykk.

Pressens Faglige Utvalg mener Bergensavisen var i sin fulle rett til sette søkelys på omstendighetene knyttet til eksklusjonen av den hotelltillitsvalgte, og at det likeledes var naturlig å fokusere på klageren som viktig lokal aktør på forbundssiden. Selv om klageren skulle finne en slik personfokusering ubehagelig, anser utvalget at han måtte tåle å bli sterkt eksponert, ut fra sin rolle i saken.

Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.7, der det bl.a. heter: «Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser.» Samtidig vil utvalget generelt advare mot at enkeltmedarbeidere inngår bindende avtaler med intervjuobjekter på vegne av sine redaksjoner.

I det påklagede tilfellet finner utvalget at redaksjonen med fordel kunne ha sørget for at klagerens ettersendte tilleggsuttalelse kom med i avisen. Slik utvalget vurderer det, måtte klageren få inntrykk av at tilføyelsen ville bli tatt til følge. Utvalget kan imidlertid ikke se at den aktuelle setningen var av avgjørende betydning for meningsinnholdet i klagerens utsagn, og at utelatelsen dermed skulle innebære et presseetisk overtramp.

Bergensavisen har ikke brutt god presseskikk.

Volda, 25. september 2001
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth