NN mot Agderposten

Agder publiserte torsdag 10. april 2014 en nettartikkel med tittelen «Tapte rettssak mot ICA». Artikkelen hadde slik innledning:

«En butikkansatt i lokalbutikken på Drangeid i Flekkefjord gikk til sivilt søksmål mot ICA Norge AS ? og tapte. Kvinnen, som fortsatt er ansatt ? krevde erstatning som følge av det hun mente var mobbing og trakassering på arbeidsplassen.
Denne uken ble det avsagt dom i rettssaken. Kvinnen arbeidet i ferskvareavdelingen fram til denne ble nedlagt i mai 2012 i forbindelse med overgang fra Ica Nær til Rimi. Etter omleggingen ble saksøkers arbeid endret til å jobbe på gulvet i butikken og i kassa.
KRISTISKE: Saksøkeren og andre ansatte skal i følge dommen ha vært kritiske da butikken ansatte ny butikksjef, da de mente at hun ikke var kvalifisert til den store omstillingsjobben forretningen sto overfor.
Saksøker ble valgt til verneombud 12. mars 2012 til 12. mars 2013. Etter at saksøker påtok seg vervet som verneombud følte hun seg trakassert av den nye butikksjefen og ledelsen i ICA konsernet, forklarte hun i retten.
Hun sa at hun ble syk som følge av det hun opplevde som verneombud. Hun har vært sykemeldt i flere perioder.»
Påfølgende dag ble artikkelen også publisert i Agders papirutgave.

KLAGEN:

Klager er den omtalte kvinnen. Hun mener avisen har opptrådt i mstrid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.5 fordi avisen har omtalt dommen før den var forkynt for henne. Hun anfører også at dette er første gag media har omtalt saken. Hun opplyser i klagen at hun har ankefrist til 12.05.2014, altså en måned etter publiseringen.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det er ikke registrert forsøk på å finne en minnelig løsning.

TILSVARSRUNDEN:

Agder avviser klagen og skriver i sitt tilsvar:

«Dommen er pr. definisjon forkynt i det øyeblikk dommen er avsagt. Domsslutningen er hentet fra nettstedet domstol.no og er således å betrakte som offentlig og forkynt. Det kan ikke være pressens oppgave å påse at den enkelte prosessfullmektig følger opp sine klienter.

Paragraf 4.5 i Vær Varsom-plakatens bestemmelser kommer ikke til anvendelse i denne saken, da det dreier seg om kriminalsaker. I dette tilfellet er det snakk om en arbeidsrettssak av privatrettslig karakter. Saken er dessuten anonymisert.»

Klageren opprettholder klagen. Hun opplyser at hun ble kjent med den påklagede nettartikkelen via sin datter og at hun da umiddelbart tok kontakt med sin prosessfullmektig. «Han hadde ikke fått noen beskjed fra tingretten og hadde senest kl 1300 vært i postboksen og hentet dagens post.» Videre opplyses det at brevet fra Lister tingrett kom i postkassen kl 1700 og at klageren og advokaten åpnet det i felleskap kl 1800 10. april. «Sammen med selve dommen lå det med et skriv som prosessfullmektig skrive(r) under på når han har mottatt brevet, og fra den tid var det å betrakte som forkynt. Altså timer etter at det lå på Agder sine nettsider.»

Klager anfører i tillegg at det ikke er opplyst i den påklagede artikkelen at dommen ikke er rettskraftig og at den kan ankes. Videre opplyser klager at hun har forsøkt å få inn et innlegg i avisen «som ville forklare litt», men at dette er blitt avvist av redaksjonen.

I en senere e-post til sekretariatet opplyser klageren at hun har besluttet å anke dommen.

Agder har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en omtale av arbeidsrettsdom i avisen Agder, både på nett og i avisens papirutgave. Klagen gjelder primært tidspunktet for publisering, at dommen ble omtalt i avisen nettutgave før klageren hadde fått den forkynt av sin prosessfullmektig. Det vises i klagen til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5 om forhåndsdømming, samt synliggjøring av sakens status.

Agder avviser klagen. Det anføres at dommen var tilgjengelig på nettstedet domstol.no, og at den dermed var offentlig. Dessuten viser avisen til at den relevante bestemmelsen i plakaten gjelder kriminalsaker, mens det i det foreliggende tilfellet er snakk om en sak av privatrettslig karakter.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag understreke viktigheten av at pressen omtaler rettsprosesser, det være seg straffesaker så vel som sivilsaker. En arbeidsrettssak som den foreliggende vil det derfor være naturlig å omtale. Utvalget konstaterer at klager ikke er navngitt, men ser at hun nok vil bli gjenkjent av mange ut fra artikkelens angivelse av butikkens navn og sted.

Utvalget vil videre understreke at pressen, ved omtale av domsavgjørelser, bør opplyse om en dom er rettskraftig eller ikke. I det foreliggende tilfelle burde Agder derfor gjort det klart at dommen kunne ankes.

Klagers hovedinnvending er imidlertid at Agder offentliggjorde rettens avgjørelse før hun selv var blitt informert om at retten ikke hadde gitt henne medhold. Utvalget registrerer at det i domsutskriften ikke er innført noen begrensninger med hensyn til omtale, men at det tvert imot er påført «Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse». Avisen var derfor i god tro da den omtalte dommen, og utvalget kan heller ikke se at det var presseetiske grunner til ikke å omtale saken. Utvalget forstår klagers ønske om å bli informert om dommen før den ble offentlig omtalt, men mener at Agder ikke kan lastes for dette.

Agder har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. juni 2014

Alexander Øystå,
Marit Rein, Hege Holm
Henrik Syse, Georg Apenes, Amal Aden