APCOA/Standard Parking, v. adv. Andreas Mellbye, Wiersholm, Mellbye & Bech mot Aftenposten

PFU-sak 114/02


SAMMENDRAG:

Aftenposten og aftenposten.no brakte 9. april 2002 en nyhetsartikkel med tittelen « Alt håp ute for John Holten ». Innledningsvis het det:

« John Victor Holten var både matvarebaron og parkeringskonge i USA. For tre år siden var han blant Norges 10 rikeste. Nå rakner også siste del av milliardimperiet til kristiansunderen.

Først kjørte kristiansunderen matvaregiganten AmeriServe – med kunder som BurgerKing, Taco Bell og Pizza Hut – i grøfta for to år siden. Nå er også APCOA/Standard Parking, et av de største parkeringsselskapene i USA, på randen av konkurs. »

I artikkelen uttaler stortingsrepresentant Leif Frode Onarheim seg, i egenskap av tidligere styremedlem i Holtens selskaper. Han sier bl.a. at «-APCOA som sådan kan bli et sunt selskap, men det er langt frem og vil ta tid.»

To dager senere, 11. april , fulgte Aftenposten opp saken under tittelen « Kan tape 300 mill. på svigersønnen ». Det framgikk at John Victor Holten har lånt 300 millioner kroner av svigerfar Jacob Stolt-Nielsen jr. «Går Holten konkurs, risikerer Stolt-Nielsen å tape alle
pengene.» Senere i artikkelen het det bl.a.: « Selv om parkeringsselskapet APCOA/Standard Parking skulle unngå konkurs, er det uansett høyst tvilsomt om Holtens aksjer noen gang blir verdt noe. »

Neste dag, 12. april , fulgte en tredje artikkel, denne gang med tittelen « Mangler penger til forsikring ». Her skriver Aftenposten bl.a.:

« John Victor Holtens vaklende imperium i USA sliter voldsomt med å betale den obligatoriske yrkesskadeforsikringen. Finner ikke Holten-selskapet penger vil nesten alle parkeringsavtaler være misligholdt.

Problemene til kristiansunderen John Victor Holtens parkerinsimperium ser ut til å være endeløse. Holten-selskapet APCOA/Standard Parkings yrkesskadeforsikring og nåværende forpliktelser utløper ved utgangen av året. Det kan bli selskapets endelikt.

?Det kan ikke gis noen garanti for at utstederen er villig til å fornye forsikringen uansett pris ved utløpsdato?, heter det i årsrapporten til APCOA.

Formuleringen viser hvor langt ned i kvikksanden Holten nå er kommet. Da forsikringen sist ble fornyet ble premiene økt med hele 65 prosent. Av årsrapporten fremgår det dessuten at APCOA heller ikke kan garantere at andre forsikringsselskaper vil inngå en avtale. Dersom APCOA ikke klarer å betale forsikringen er det vanskelig å se hvordan selskapet skal unngå en konkurs.

?Et mislykket forsøk på å fornye forsikringen eller skaffe til veie ny forsikring vil ha meget uheldige effekter for vår virksomhet, finansielle situasjonen og resultater gjennom at vi hindres i å inngå nye avtaler og at flertallet av våre nåværende avtaler da bringes i mislighold?, skriver APCOA. »

KLAGEN:

Klager er APCOA/Standard Parking, via advokat Andreas Mellbye. «Aftenposten har i en artikkelserie rettet fokus mot John Victor Holten som person og selskaper tilknyttet han, herunder APCOA/ Standard Parking. I enkelte av disse artikler fremsettes det usanne og alvorlige påstander om APCOA/Standard Parkings økonomiske situasjon . Denne klagen gjelder disse påstandene rettet mot selskapet.»

For det første påpeker klageren at Aftenposten i artikkelen 9. april blant annet påstår at APCOA/Standard Parking risikerer å gå konkurs. For det andre hevder avisen i oppfølgingsartikkelen 11. april at «John Victor Holten har lånt NOK 300 millioner fra sin svigerfar – Jacob Stolt-Nielsen jr. Videre påstås det at Stolt-Nielsen jr. risikerer å tape disse pengene fordi APCOA/Standard Parking risikerer konkurs.»

«I etterkant av denne artikkelen har Jacob Stolt-Nielsen jr. ringt Aftenposten og benektet at han har lånt NOK 300 millioner til sin svigersønn eller til APCOA/Standard Parking.

Dessuten hadde Aftenposten et nytt oppslag 12. april, hvor det påstås at APCOA/Standard Parking mangler penger til å betale sin forsikring.»

Klageren tilbakeviser at selskapet skulle ha likviditetsproblemer, og viser til såkalt «SEC-filing» (U.S. Securities and Exchange Commission, tilsvarende det norske Kredittilsynet), hvor det pr. 10.04.02 framgår at selskapets likvide midler har økt.

« Selskapet verken har eller hadde likviditetsproblemer. Tvert imot har selskapet en god soliditet. Selskapet er forsikret gjennom forsikringsselskapet Chubb. Selskapet har til enhver tid betalt sine forsikringspoliser før forfall. Selskapet har derfor et godt forhold til Chubb og har ikke hatt noen problemer med å få fornyet sin forsikring. »

Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 og antar at avisens påstand om mangel på penger til forsikring «synes å være oppstått som følge av uriktig bruk av hva som står i ett av mange kapitler i selskapets ?SEC-filing? av 29. mars 2002». I klagen forklares detaljert hva «SEC-filingen» i realiteten forteller når den leses i sammenheng, og hvorfor avisens påstander derfor framstår som «meningsløse».

« Presseetisk er det uakseptabelt at Aftenposten velger å lage et oppslag som utelukkende er basert på en feilslutning av et løsrevet og begrenset avsnitt i en ?SEC-filing?, samtidig som Aftenposten unnlater å referere hva selskapet selv sier om sin økonomiske situasjon i den samme ?SEC-filing?. »

Klageren opplyser i den forbindelse at «APCOA/Standard Parking har ansatt en egen Investor Relation og pressemedarbeider, som ikke ble kontaktet.» Det vises derfor også til VV-punkt 4.14, siden selskapet ikke fikk anledning til samtidig imøtegåelse av «de sterke beskyldninger Aftenposten har fremsatt». Dessuten viser klageren til VV-punkt 4.13 og avisens selvstendige plikt til så snart som mulig å korrigere feilaktige opplysninger. Som vedlegg følger kopi av brev klageren sendte Aftenposten 18. april, med påpekning av feil.»

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten mener å ha full dekning for de påklagede formuleringer og at det derfor heller ikke er grunnlag for å rette faktiske feil. « Klagerne ble gitt mange muligheter til å kommentere før publisering, unngår dette, men klager straks via advokat i ettertid. »

«Aftenposten har ikke tatt kontakt med klager for om mulig å finne en minnelig ordning, fordi kontakt med flere personer tidligere i saken enten er blitt avvist med ? ingen kommentar ? eller forespørsler ikke er blitt besvart.»

Vedlagt avisens tilsvar følger kopi av artikkel 6. april, med tittelen « Kostet Orkla 310 mill. » Her opplyses det at «Orkla tapte nye 100 millioner kroner på norsk-amerikaneren John V. Holten i fjor.» I artikkelen uttaler Orklas investeringssjef: «- Vi har fortsatt aksjene, men vi vurderer verdien av dem til null.» Og Aftenposten kommenterer i tilsvaret: « Det viser iallfall hvordan noen ser på selskapets økonomi. »

Som vedlegg følger også utdrag av APCOA/Standard Parkings årsrapport/SEC-filing fra 31.03.02, og avisen kommenterer: «Tre avsnitt i årsrapporten omhandler risiki ved fornyelse av forsikring. Klageren mener åpenbart at avsnittene bare reflekterer en ? generell risikofaktor ? og ikke gir uttrykk for APCOA/Standard Parkings egen økonomiske situasjon. (…) Klageren hopper elegant over overskriften som lyder: Vi kan være ute av stand til å fornye vår forsikringsdekning. »

Avisen viser dessuten til flere avsnitt i selskapets årsrapport som den mener underbygger de påklagede formuleringene om forsikringsfornyelsen. «Det er APCOA selv som formulerer i sin årsrapport at det kan få fatale følger hvis forsikringen ikke fornyes. Vi mener derfor at vi har dekning for å stille spørsmål ved om det finnes midler til fremtidig forsikring, og likeså at konkurs kan bli resultatet dersom selskapet ikke er i stand til å fornye forsikringen. »

Aftenposten forklarer hvordan «det ble gjort en rekke forsøk før publisering på å få kommentarer fra styreformann John Victor Holten og Gunnar Klintberg (styreformann og vice president), men hver gang samtalen med Klintberg skulle innledes, ble forbindelsen brutt. Tidligere kontakt med de to ovennevnte gjorde det naturlig å kommunisere med dem også i de påklagede saker og ikke med selskapets IR/pressemedarbeider. Stolt-Nielsen familien ble også kontaktet før publisering, men ønsket ikke å gi noen kommentarer. »

«Etter publisering er Holten, Klintberg, Stol-Nielsen og også advokat Andreas Mellbye gitt anledning til kommentarer, intervjuer eller innlegg, men dette er avslått.»

Klageren påpeker at «spørsmålet er utelukkende om Aftenpostens publisering av disse alvorlige og feilaktige påstandene er skjedd innenfor de presse-etiske reglene i Vær Varsom-plakaten». «Selv om det å publisere feilaktige påstander i seg selv ikke utgjør noen krenkelse av Vær Varsom Plakaten, tilsier det forhold at påstandene både er alvorlige og skadelige at det må stilles skjerpede krav til Aftenpostens plikt til å kontrollere at påstandene er korrekte før de publiserer dem.»

I avisens tilsvar «hevdes det feilaktig at Aftenposten utelukkende har stilt ? spørsmål ved om det finnes midler til fremtidig forsikring ?. (…) Aftenposten har ikke nøyd seg med å stille spørsmål, men påstår at selskapet ? mangler penger til forsikring ?. Dette fremgår direkte av overskriften til artikkelen den 12. april 2002. »

For øvrig fastholder klageren at «den nevnte SEC-filing gir åpenbart intet grunnlag for de alvorlige påstander Aftenposten fremsetter, heller ikke dersom man utelukkende fokuserer på det enkelte avsnitt i SEC-filingen, slik Aftenposten gjør. (…) Det nevnte avsnitt, selv om det leses helt isolert , gir med andre ord uttrykk for noe helt annet enn Aftenpostens påstander om at APCOA mangler penger til forsikring og at selskapet derfor snart er konkurs .»

Klageren har vedlagt hele den nevnte SEC-filing, og viser særlig til avsnittet der selskapet «fremsetter sin vurdering av den økonomiske situasjonen».

Videre går klageren i rette med at avisen skulle ha gjort mislykkede forsøk på å få kontakt med Holten og Klintberg:

« Det korrekte forhold er at Aftenposten overhode ikke har ringt til John Viktor Holten. Journalist Dyrnes i Aftenposten ringte en gang til Gunnar Klintbergs telefon. Denne oppringning fant sted på ettermiddagen kvelden før artikkelen ble publisert og på et tidspunkt hvor Klintberg satt i en annen telefon. Journalist Dyrnes la utelukkende igjen beskjed om at han hadde ringt, men han sa ikke hvorfor han hadde forsøkt å ringe Klintberg og ga ingen indikasjon på at Aftenposten planla å publisere alvorlige og skadelige påstander rettet mot selskapet APCOA. »

Aftenposten konstaterer at «klageren fortsetter argumentasjonen som om bare en setning eller to i en ?SEC-filing? er Aftenpostens grunnlag for å skrive om selskapets usikre økonomiske fremtid – ? på randen av konkurs ?, men hopper elegant over å kommentere implikasjonene i Orklas investeringssjef Anders Berggren og styremedlem Leif Frode Onarheims meningsytringer.»

«Aftenposten skriver ikke at selskapet ? manglet ? penger slik advokaten skriver, men mangler penger til forsikring. Klageren unnlater igjen å kommentere selskapets egne formuleringer i ?SEC-filingen?; nemlig ? vår nåværende finansielle stilling ? som uttrykk for selskapets egen usikkerhet om evne til å møte – betale – fremtidige, høyere forsikringspremier.»

« Vi kan ikke tolke selskapets egne formuleringer i årsrapporten på annen måte enn at selskapet i skrivende stund selv ikke vet om de har penger til å betale forsikringen med forhøyede premier, og det er bakgrunnen for sammenfatningen i tittelen ? Mangler penger til forsikring ?. »

«Aftenposten skriver ikke at APCOA er i ferd med å gå konkurs, fordi selskapet ikke kan betale forsikringen, slik klageren skaper inntrykk av. Vi skriver det motsatte: At det er vanskelig å unngå konkurs dersom selskapet ikke klarer å betale fremtidig forsikring, en betalingsusikkerhet selskapet selv skaper med sine SEC-formuleringer.»

Om muligheten for samtidig imøtegåelse heter det i avisens siste tilsvar:

«Klagerens advokat skriver mot bedre vitende når han hevder at vi ringte Gunnar Klintgren bare en gang. Vi tok kontakt med Klintgren flere ganger. Siste gang vi snakket med Klintgren ble vi kort tid etterpå ringt opp av advokat Andreas Mellbye, hvor han endog beklaget dersom det medførte riktighet at Klintgren ikke hadde ringt tilbake til tross for at han hadde lovet det.»

Samtidig medgir Aftenposten at «vi tok aldri direkte kontakt med Holten». Likevel mener avisen «at det for sentrale aktører får være grenser for å gjøre seg utilgjengelige for kommentarer over flere døgn, for så etterpå å klage over manglende samtidig imøtegåelse. En slik taktikk nærmer seg hindring av nyhetsformidling i en sak av allmenn interesse, og det er ikke i Vær Varsom-plakatens ånd .»

Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, kommet med ytterligere kommentarer, og mener avisen nok en gang demonstrerer «sin sviktende økonomiforståelse generelt og forståelse om soliditeten og verdiene i APCOA».

Aftenposten kommenterer dette slik: «Kort kan det opplyses at Aftenpostens medarbeidere på saken er siviløkonomer. Kanskje leses regnskaper og ?SEC-filings? med andre øyne av siviløkonomer enn av jurister?»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere nyhetsartikler i Aftenposten om den økonomiske tilstanden i parkeringsselskapet APCOA/Standard Parking. Selskapet klager via advokat over usanne og alvorlige påstander om likviditetsproblemer, spesielt i forhold til sitt forsikringsselskap. Klageren hevder at avisen på uriktig måte har brukt opplysninger fra en såkalt SEC-filing, men unnlatt å referere hva selskapet selv sier om sin økonomiske situasjon i samme SEC-filing. I klagen inngår også at selskapet ikke fikk anledning til samtidig imøtegåelse av de sterke beskyldningene. Klageren påpeker dessuten at avisen ikke har villet rette opp faktiske feil.

Aftenposten mener å ha full dekning for de påklagede formuleringene og at det derfor ikke har vært grunnlag for å rette faktiske feil. Når det gjelder den omtalte SEC-filing med selskapets årsrapport, kan ikke avisen tolke rapportens formuleringer på annen måte enn at selskapet ikke vet om de har penger til å betale forsikringen med forhøyede premier.
Ifølge avisen ble selskapet gitt mange muligheter til å kommentere før publisering, men unngikk dette. Aftenposten mener en slik taktikk nærmer seg hindring av nyhetsformidling i en sak av allmenn interesse.

Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposten var i sin fulle rett til å sette søkelys på den økonomiske situasjonen i parkeringsselskapet.

Utvalget konstaterer at det er ulike oppfatninger av hvordan formuleringer i den aktuelle SEC-filing skal forstås. Selv om det skulle være nyanser som gjør at Aftenpostens vurdering av selskapets likviditet er trukket langt, finner utvalget likevel at de samme formuleringer gir rom for de fortolkninger avisen har gjort. Utvalget konstaterer dessuten at andre kilder i artiklene bekrefter avisens oppfatning av selskapets finansielle tilstand.

Siden Aftenposten har valgt å fokusere så sterkt på selskapets norske styreformann, kunne avisen med fordel ha anstrengt seg ytterligere for å komme i kontakt med vedkommende. Utvalget konstaterer imidlertid at andre representanter for selskapet ikke har villet imøtekomme avisens ønske om å få deres kommentarer underveis. For øvrig kan ikke utvalget se at noen i etterkant har bedt om å få komme til orde med sin versjon.

Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 19. november 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen,
Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse, Trygve Wyller