ISAN, v. John Isak Sara mot Guovdageaidnu Lagasradio (GLR)
SAMMENDRAG:
Lokalradioen GLR i Kautokeino hadde 1. juni 1999 et nyhetsinnslag i kjølvannet av en isfiskekonkurranse, arrangert av foreningen Duottar Hearggit (DH). I innslaget intervjues en av vinnerne, som anser seg «lurt» av arrangøren ved ikke å få utbetalt den annonserte premien på 10 000 kr. I stedet har han fått vite at det dreier seg om et gavekort. Ifølge arrangøren var meningen at vinnerne skulle ta ut premiene i form av varer fra forretningen Isan, som drives av formannen i arrangørforeningen, John Isak Sara.
Også sistnevnte intervjues i innslaget, og konfronteres med at det i annonse i Altaposten ikke var opplyst at konkurranse-premiene var gavekort. John Isak Sara tilbakeviser kritikken fra vinnerne, og mener det må være Altapostens ansvar hvis opplysningen om gavekort falt ut av forhåndsannonsen i avisen, selv om arrangørene skal ha hatt annonsen til «korrektur» i to omganger.
Sara tar for øvrig til etterretning at en av premievinnerne har «anket» saken inn til Forbrukerombudet og Justisdepartementet. Ifølge GLR-reporteren har «anken» til departementet sammenheng med at lensmannens tillatelse til å arrangere fiskekonkurransen forutsetter at premieverdien ikke overstiger 1000 kr., mens større premiebeløp bare kan knyttes til lotterier. GLR-reporteren opplyser at lensmannen ikke har villet kommentere hvorvidt det var en fiskekonkurranse eller et lotteri han hadde gitt tillatelse til.
KLAGEN:
Klager er formannen i arrangørforeningen Duottar Hearggit og innehaver av firmaet Isan, John Isak Sara. Han betrakter den innklagede radioreportasjen som » et injurierende innslag mot foreningen DH og John Isak Sara og bedriften ISAN «. Ifølge klageren er den intervjuede premievinneren reporterens onkel, og han forklarer at reporteren «er sønn til John J. Gaups søskenbarn, og etter samisk slektskap regnes dette som nærmeste slekt.»
Klageren spør videre hvorfor GLR-radioen har laget det «injurierende» innslaget, siden «titalls lignende lotterier/isfiskekonkurranser har vært avholdt i Indre Finnmark de siste årene, uten at GLR… har funnet det interessant for å stille kritiske spørsmål til disse.»
Etter kagerens mening ligger det personlige forhold til grunn for at reporteren «plutselig fenger sin interesse for lotterier av denne art». Han viser til at reporteren i mars 1996 handlet på kreditt for 2500 kr. hos Isan. Til tross for skriftlige og muntlige purringer, ble regningen ikke betalt, og gikk i oktober samme år til inkasso. Videre opplyser klageren at reporteren i februar 1997, i Kautokeino forliksråd, ble «dømt» til å betale det utestående beløpet, med renter. Ifølge klageren er gjelden fortsatt ubetalt, og var på klagetidspunktet oppe i kr. 9420. Det vises til vedlagt dokumentasjon angående pengekravet.
Klageren anser at reporteren, «med denne sammenblanding av sakene», burde ha «følt seg inhabil til å jobbe med saker mot ISAN og John Isak Sara». Han påpeker også at det er reporteren, i telefax fra GLR, som har henvendt seg til Forbrukerombudet «på vegne av premievinner av største fisk, John J. Gaup». (Kopi vedlagt). Og klageren stiller spørsmålet: » Skal en nøytral journalist skrive på vegne av den ene parten i en sak? »
I tillegg anfører klageren at reporteren i innslaget gir «uttrykk for at andre (utenom ham selv) har klagd til Forbrukerombudet.» Klageren kan for øvrig ikke se at det dreier seg om en klage, men snarere et spørsmål fra GLR, og mener reporteren gjør saken » enda mer graverende ved at han sier at lotteriet er klagd inn for Forbrukerombudet «.
Når det gjelder «uriktige opplysninger» reporteren angivelig gir i det påklagede innslaget, viser klageren til vedlagt kopi som bevis på at arrangørene solgte «lodd/billett» til fiskekonkurransen. «Bl.a. sier han (reporteren) at det på loddet til DH ikke står ?Gavekort?. Men der står det jo ?Gavekort kr. 10 000,-?. Er dette bevisst vridning, for å underbygge sin påstand? »
SPØRSMÅL TIL REDAKSJONEN:
Sekretariatet hadde i første omgang store problemer med å få tak i opptak av det påklagede innslaget, siden GLR-radio hadde tatt sommerferie og var i ferd med å skifte redaktør. Først i september ble opptak mottatt, og det gikk ytterligere et par uker innen oversettelse fra samisk til norsk forelå.
TILSVARSRUNDEN:
Lokalradio-stasjonen påpeker i sitt tilsvar at redaksjonen aldri har innklaget noen til Forbrukerombudet. «GLR-Radio har som ledd i forberedelse (research) til mulig sak, og etter henvendelse fra den ene premievinneren… henvendt seg til Forbrukerombudet for å sjekke om vår kildes påstander er riktige. Dette fant vi også riktig sett i forhold til at konsulent Lene K. Moe ved Sivilavdelingen i Justisdepartementet anbefalte oss å henvende oss til ombudet. Etter vår mening har vi gjort en etisk riktig henvendelse og nødvendig sett i forhold til det å være kildekritiske .»
Videre tilbakevises det at reporteren, som nå er GLR-radioens redaktør og har skrevet tilsvaret, er John J. Gaups onkel. «Han er fetter av undertegnedes far, og en person undertegnede har minimal kontakt med til daglig. Dette regner vi for å ligge langt unna inhabilitet, da man i Kautokeino ville fått store problemer med å benytte kilder, intervjuobjekter o.l. av naturlige årsaker da de fleste i vårt lille samfunn er i slekt med hverandre på en eller annen måte . Vi vil også bemerke at John J. Gaup SELV har oppsøkt vår redaksjon, slik at det ikke blir riktig å si at undertegnede ? har fått sin onkel med på sendingen .»
Når det gjelder gjeldskonflikten med klageren, anfører redaktøren at det siden 1996 har vært uenighet mellom partene. «Etter tvist i forliksrådet har ikke undertegnede hørt noe om denne saken. Etter som tiden har gått har denne gått i glemmeboken, og – det påståtte ? anstrengte forholdet ? får stå for Saras uttalelse – det avvises iallefall fra undertegnedes side.»
Allikevel viser redaktøren igjen til at » man opererer i et lite lokalsamfunn, og at hvis man ikke skal kunne ta saker med samfunnsviktig innhold pga. at man evt. har vært i mindre ?konflikt? med en eller annen part, så begrenses man drastisk i sin rolle i et så lite samfunn som vårt .»
Redaktøren påpeker dessuten at han i det aktuelle tidsrommet, og i den senere tid, har vært eneste medarbeider på jobb ved radioen og dermed alene om å ta seg av «alle redaksjonelle vurderinger og innslag».
Det medgis i tilsvaret at «undertegnede på sendingen sa at det står kroner 10 000,- på loddet. Dette var en beklagelig feil som dagen etter ble rettet .» Redaktøren tilbakeviser at det skulle ha ligget noe bevisst bak den opprinnelige feilopplysningen, men at det nærmest dreide seg om en «talefeil». Angående bruken av ordet «klage» om henvendelsen til forbrukerombud og departement, viser redaktøren til «intervjuobjektets uttalelser til oss i forkant». » I ettertid viste det seg at han ikke hadde klaget saken inn for ombudet, men bare departementet .»
Og redaktøren skriver i sin konklusjon bl.a.:
«Vår radio ville finne ut om det var rett/lovlig av arrangøren å i ettertid tilby vinnerne forhåndsutvalgte lagervarer i premie, noe de gjorde. Etter at vi tok opp saken, så har disse via styremøte omgjort dette, til at ISAN stiller varer for kroner 10 000,- FRITT for begge premievinnerne. I tillegg viser brev fra ombudet av 14.06.99 at de anfører at premievinnerne vil kunne ha en RETTSLIG RELEVANT sak i dette tilfellet. Dermed anser vi saken som løst – etter at media tok den opp til ?debatt?.»
Klageren har ikke hatt noe å tilføye
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et nyhetsinnslag i lokalradioen GLR i Kautokeino, i tilknytning til en isfiskekonkurranse der en vinner anså seg «lurt» av arrangøren ved ikke å få utbetalt den annonserte premien på 10 000 kr. I stedet fikk vinneren vite at premien var et gavekort til samme verdi, og at varene skulle tas ut i forretningen til arrangørforeningens formann. Sistnevnte påklager radioinnslaget, som han betegner som injurierende. Klageren mener reporteren kunne ha personlige motiver for å henge ut foreningen og forretningen. Det stilles også spørsmål ved kildebruken, siden den intervjuede vinneren var reporterens onkel.
GLR-radio tilbakeviser anklagene, og særlig at reporteren skulle ha et nært slektskaps-forhold til den misfornøyde vinneren. Redaktøren mener det i et lite lokalsamfunn som Kautokeino nesten vil være umulig å finne kilder man ikke er i slekt med. Dessuten var han på det aktuelle tidspunktet alene om å utgjøre redaksjonen. For øvrig viser redaktøren til at arrangørforeningen i etterkant, og som følge av redaksjonens belysning av saken, har omgjort premiene til fritt uttak av varer.
Lokalradioen GLR i Kautokeino hadde 1. juni 1999 et nyhetsinnslag i kjølvannet av en isfiskekonkurranse, arrangert av foreningen Duottar Hearggit (DH). I innslaget intervjues en av vinnerne, som anser seg «lurt» av arrangøren ved ikke å få utbetalt den annonserte premien på 10 000 kr. I stedet har han fått vite at det dreier seg om et gavekort. Ifølge arrangøren var meningen at vinnerne skulle ta ut premiene i form av varer fra forretningen Isan, som drives av formannen i arrangørforeningen, John Isak Sara.
Også sistnevnte intervjues i innslaget, og konfronteres med at det i annonse i Altaposten ikke var opplyst at konkurranse-premiene var gavekort. John Isak Sara tilbakeviser kritikken fra vinnerne, og mener det må være Altapostens ansvar hvis opplysningen om gavekort falt ut av forhåndsannonsen i avisen, selv om arrangørene skal ha hatt annonsen til «korrektur» i to omganger.
Sara tar for øvrig til etterretning at en av premievinnerne har «anket» saken inn til Forbrukerombudet og Justisdepartementet. Ifølge GLR-reporteren har «anken» til departementet sammenheng med at lensmannens tillatelse til å arrangere fiskekonkurransen forutsetter at premieverdien ikke overstiger 1000 kr., mens større premiebeløp bare kan knyttes til lotterier. GLR-reporteren opplyser at lensmannen ikke har villet kommentere hvorvidt det var en fiskekonkurranse eller et lotteri han hadde gitt tillatelse til.
KLAGEN:
Klager er formannen i arrangørforeningen Duottar Hearggit og innehaver av firmaet Isan, John Isak Sara. Han betrakter den innklagede radioreportasjen som » et injurierende innslag mot foreningen DH og John Isak Sara og bedriften ISAN «. Ifølge klageren er den intervjuede premievinneren reporterens onkel, og han forklarer at reporteren «er sønn til John J. Gaups søskenbarn, og etter samisk slektskap regnes dette som nærmeste slekt.»
Klageren spør videre hvorfor GLR-radioen har laget det «injurierende» innslaget, siden «titalls lignende lotterier/isfiskekonkurranser har vært avholdt i Indre Finnmark de siste årene, uten at GLR… har funnet det interessant for å stille kritiske spørsmål til disse.»
Etter kagerens mening ligger det personlige forhold til grunn for at reporteren «plutselig fenger sin interesse for lotterier av denne art». Han viser til at reporteren i mars 1996 handlet på kreditt for 2500 kr. hos Isan. Til tross for skriftlige og muntlige purringer, ble regningen ikke betalt, og gikk i oktober samme år til inkasso. Videre opplyser klageren at reporteren i februar 1997, i Kautokeino forliksråd, ble «dømt» til å betale det utestående beløpet, med renter. Ifølge klageren er gjelden fortsatt ubetalt, og var på klagetidspunktet oppe i kr. 9420. Det vises til vedlagt dokumentasjon angående pengekravet.
Klageren anser at reporteren, «med denne sammenblanding av sakene», burde ha «følt seg inhabil til å jobbe med saker mot ISAN og John Isak Sara». Han påpeker også at det er reporteren, i telefax fra GLR, som har henvendt seg til Forbrukerombudet «på vegne av premievinner av største fisk, John J. Gaup». (Kopi vedlagt). Og klageren stiller spørsmålet: » Skal en nøytral journalist skrive på vegne av den ene parten i en sak? »
I tillegg anfører klageren at reporteren i innslaget gir «uttrykk for at andre (utenom ham selv) har klagd til Forbrukerombudet.» Klageren kan for øvrig ikke se at det dreier seg om en klage, men snarere et spørsmål fra GLR, og mener reporteren gjør saken » enda mer graverende ved at han sier at lotteriet er klagd inn for Forbrukerombudet «.
Når det gjelder «uriktige opplysninger» reporteren angivelig gir i det påklagede innslaget, viser klageren til vedlagt kopi som bevis på at arrangørene solgte «lodd/billett» til fiskekonkurransen. «Bl.a. sier han (reporteren) at det på loddet til DH ikke står ?Gavekort?. Men der står det jo ?Gavekort kr. 10 000,-?. Er dette bevisst vridning, for å underbygge sin påstand? »
SPØRSMÅL TIL REDAKSJONEN:
Sekretariatet hadde i første omgang store problemer med å få tak i opptak av det påklagede innslaget, siden GLR-radio hadde tatt sommerferie og var i ferd med å skifte redaktør. Først i september ble opptak mottatt, og det gikk ytterligere et par uker innen oversettelse fra samisk til norsk forelå.
TILSVARSRUNDEN:
Lokalradio-stasjonen påpeker i sitt tilsvar at redaksjonen aldri har innklaget noen til Forbrukerombudet. «GLR-Radio har som ledd i forberedelse (research) til mulig sak, og etter henvendelse fra den ene premievinneren… henvendt seg til Forbrukerombudet for å sjekke om vår kildes påstander er riktige. Dette fant vi også riktig sett i forhold til at konsulent Lene K. Moe ved Sivilavdelingen i Justisdepartementet anbefalte oss å henvende oss til ombudet. Etter vår mening har vi gjort en etisk riktig henvendelse og nødvendig sett i forhold til det å være kildekritiske .»
Videre tilbakevises det at reporteren, som nå er GLR-radioens redaktør og har skrevet tilsvaret, er John J. Gaups onkel. «Han er fetter av undertegnedes far, og en person undertegnede har minimal kontakt med til daglig. Dette regner vi for å ligge langt unna inhabilitet, da man i Kautokeino ville fått store problemer med å benytte kilder, intervjuobjekter o.l. av naturlige årsaker da de fleste i vårt lille samfunn er i slekt med hverandre på en eller annen måte . Vi vil også bemerke at John J. Gaup SELV har oppsøkt vår redaksjon, slik at det ikke blir riktig å si at undertegnede ? har fått sin onkel med på sendingen .»
Når det gjelder gjeldskonflikten med klageren, anfører redaktøren at det siden 1996 har vært uenighet mellom partene. «Etter tvist i forliksrådet har ikke undertegnede hørt noe om denne saken. Etter som tiden har gått har denne gått i glemmeboken, og – det påståtte ? anstrengte forholdet ? får stå for Saras uttalelse – det avvises iallefall fra undertegnedes side.»
Allikevel viser redaktøren igjen til at » man opererer i et lite lokalsamfunn, og at hvis man ikke skal kunne ta saker med samfunnsviktig innhold pga. at man evt. har vært i mindre ?konflikt? med en eller annen part, så begrenses man drastisk i sin rolle i et så lite samfunn som vårt .»
Redaktøren påpeker dessuten at han i det aktuelle tidsrommet, og i den senere tid, har vært eneste medarbeider på jobb ved radioen og dermed alene om å ta seg av «alle redaksjonelle vurderinger og innslag».
Det medgis i tilsvaret at «undertegnede på sendingen sa at det står kroner 10 000,- på loddet. Dette var en beklagelig feil som dagen etter ble rettet .» Redaktøren tilbakeviser at det skulle ha ligget noe bevisst bak den opprinnelige feilopplysningen, men at det nærmest dreide seg om en «talefeil». Angående bruken av ordet «klage» om henvendelsen til forbrukerombud og departement, viser redaktøren til «intervjuobjektets uttalelser til oss i forkant». » I ettertid viste det seg at han ikke hadde klaget saken inn for ombudet, men bare departementet .»
Og redaktøren skriver i sin konklusjon bl.a.:
«Vår radio ville finne ut om det var rett/lovlig av arrangøren å i ettertid tilby vinnerne forhåndsutvalgte lagervarer i premie, noe de gjorde. Etter at vi tok opp saken, så har disse via styremøte omgjort dette, til at ISAN stiller varer for kroner 10 000,- FRITT for begge premievinnerne. I tillegg viser brev fra ombudet av 14.06.99 at de anfører at premievinnerne vil kunne ha en RETTSLIG RELEVANT sak i dette tilfellet. Dermed anser vi saken som løst – etter at media tok den opp til ?debatt?.»
Klageren har ikke hatt noe å tilføye
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et nyhetsinnslag i lokalradioen GLR i Kautokeino, i tilknytning til en isfiskekonkurranse der en vinner anså seg «lurt» av arrangøren ved ikke å få utbetalt den annonserte premien på 10 000 kr. I stedet fikk vinneren vite at premien var et gavekort til samme verdi, og at varene skulle tas ut i forretningen til arrangørforeningens formann. Sistnevnte påklager radioinnslaget, som han betegner som injurierende. Klageren mener reporteren kunne ha personlige motiver for å henge ut foreningen og forretningen. Det stilles også spørsmål ved kildebruken, siden den intervjuede vinneren var reporterens onkel.
GLR-radio tilbakeviser anklagene, og særlig at reporteren skulle ha et nært slektskaps-forhold til den misfornøyde vinneren. Redaktøren mener det i et lite lokalsamfunn som Kautokeino nesten vil være umulig å finne kilder man ikke er i slekt med. Dessuten var han på det aktuelle tidspunktet alene om å utgjøre redaksjonen. For øvrig viser redaktøren til at arrangørforeningen i etterkant, og som følge av redaksjonens belysning av saken, har omgjort premiene til fritt uttak av varer.
Pressens Faglige Utvalg mener GLR-radio var i sin fulle rett til å sette søkelys på misnøyen med forhåndsannonseringen av hva premiene i fiskekonkurransen skulle være.
Generelt vil utvalget vise til Vær Varsom-plakatens punkt 2.2, der det heter: «Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.»
I det påklagede tilfellet kan utvalget forstå at klageren stiller spørsmål ved reporterens relasjoner så vel til ham selv som til hovedkilden. Utvalget konstaterer imidlertid at reporteren var GLR-radioens eneste medarbeider. Dessuten legger utvalget til grunn at radioinnslaget var basert på åpne kilder og at klageren ble gitt rikelig mulighet til samtidig imøtegåelse av den framsatte kritikken.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at GLR-radio ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 16. desember 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Harald Berntsen, Helen Bjørnøy, Grete Faremo