Poppe & Co Eiendomsmegling AS v. styreformann Jørn Terje Kristensen mot Finansavisen

Finansavisen brakte mandag 16. mars 2009 en helsides nyhetsreportasje med stikktittelen «Krise i Poppe & Co – Meglerkontoret lekker som en sil» og hovedtittelen «Rømmer fra Poppe». I en undertittel lød det dessuten: «Rykteflom rundt vestkantmegler». Og innledningsvis i artikkelen:

«BOLIG: Nesten ni av ti meglere skal ha forlatt Poppe & Co Eiendomsmegling siden oppstarten for halvannet år siden.

Det har ennå ikke gått to år siden Petter Andreas Poppe brøt med Terra Aktiv Eiendomsmegling og startet landets største frittstående meglerkontor ved Slottsparken i Oslo. Nå er det bare smuler igjen av det opprinnelige laget til den profilerte vestkantmegleren.

– Folk forlater i stor skala, det er helt riktig, sier utleiemegler Ragnhild Stenbeck. Hun har selv sagt opp sin stilling, men vil ikke gi flere opplysninger om situasjonen på meglerkontoret.»

Videre under mellomtittelen «Oppsigelser i kø»:

«Påstander om ukollegialt arbeidsmiljø, en knusende dom i Krystallen-saken og et privat salg av deler av meglerkontoret har nemlig ført til et skred av oppsigelser. Av nærmere 30 ansatte boligmeglere høsten 2007, skal det være kun tre igjen:

Christoffer Askjer, Thorvald Schiander Petersen og Mikael Bolling Eger. Dette blir fortalt til Finansavisen av meglere som selv har sluttet i Poppe & Co. Å få bekreftet det nøyaktige frafallet skal vise seg å være umulig. De fleste meglerne er erstattet av nye fjes.»

Artikkelen fortsatte under mellomtittelen «Tyst fra Poppe»:

«- Det du hevder er ikke riktig, men jeg ønsker ikke å kommentere det, sier partner Christoffer Askjer.
– Hva er da riktig?
– Du finner opplysninger om hvem som er ansatt på hjemmesiden vår. Ta det med Petter Andreas.
Men en meget ordknapp Poppe henviser til styreformann Jørn Terje Kristensen, som ikke returnerer Finansavisens henvendelser.
– Du må ta alle spørsmål med ham, sier Poppe på Finansavisens andre forsøk.»

Deretter opplyste avisen:

«Jørn Terje Kristensen er også adm. direktør i Nordisk Eiendomsforretning, og kom inn som styreformann i Poppe & Co da Petter Andreas Poppe solgte halvparten av Poppe & Co Holding bakk ryggen på sine tidligere partnere Christian Aamodt, Christian Østby, Jon Ugland og Eirik Lande i fjor. Poppe innkasserte 55 millioner kroner, men mistet partnerne etter det noen oppfattet som illojal oppførsel.»

Og under mellomtittelen «- Taper omdømme»:

«Nordisk Eiendomsforretning het tidligere NunKun. Dette selskapet slo seg opp på salg av lavinnskuddsboliger i 2005 og 2006, men er nå i en alvorlig gjeldsknipe og er notorisk beryktet for ikke å betale regninger. En rekke uavhengige kilder i Oslos meglerbransje hevder at selskapets frynsete rykte har bidratt til omdømmetap og meglerflukt i Poppe & Co.

– Lenge satt vi og frøs i meglerlokalene fordi sentralfyren ikke var koblet på. Det var umulig å få håndverkere til å gjøre jobben. Alle i Oslo vet at disse NunKun-folkene ikke betaler regninger, sier en tidligere Poppe-ansatt.

I januar ble Poppe & Co tilført rundt 8 millioner kroner i egenkapital for å tåle et eventuelt underskudd i år. Samtidig begynte rykter å versere om at Petter Andreas Poppe ønsket å omprofilere selskapet og selv tre tilbake. Poppe selv har stilt seg uforstående til påstandene.»

I en ramme med tittelen «Er ute eller på vei ut» listet avisen punktvis opp meglere som skal ha forlatt Poppe & Co. I en annen ramme het det ellers bl.a. om Poppe & Co Eiendomsmegling:

«Har også problemer etter et luftig salgsoppdrag på Kvitfjell. Ble i januar dømt til å dekke Krystallen Eiendoms tap for fem leiligheter kjøperne ikke hadde råd til å betale. Det potensielle kravet kan overstige 100 millioner kroner. Dommen er anket.»
Som illustrasjoner brukte Finansavisen bilder av Petter Andreas Poppe og partner Christoffer Askjer.

Samme dag ble en kortversjon av artikkelen lagt ut på Hegnar Onlines nettsider (hegnar.no). Under titlene «Poppe er snart alene på kontoret» og «9 av 10 har stukket fra Poppe & Co Eiendomsmegling» het det:

«Det er bare to år siden Petter Andreas Poppe forlot Terra Aktiv Eiendomsmegling for å starte opp sitt eget meglerkontor,Poppe & Co Eiendomsmegling. Ser du inn vinduene på Poppes kontor like ved Slottsparken i Oslo, er det lite aktivitet der om dagen. Dette kommer som følge av at 9 av 10 eiendomsmeglere har forlatt selskapet, ifølge Finansavisen.

– Folk forlater i stor skala, det er helt riktig, sier utleiemegler Ranhild Stenbeck til avisen. Hun har selv sagt opp sin stilling.

Det var en gang 30 ansatte i selskapet, og nå er det kun Christoffer Askjer, Thorvald Schiander Petersen og Mikael Bolling Eger igjen. Årsakene til mannefallet er ifølge avisen ukollegialt arbeidsmiljø, Krystallen-saken og Poppes private salg av egne aksjer.»

Mandag 25. mars 2009 brakte Finansavisen et leserbrev med tittelen «Poppe-feil», undertegnet av Jørn Terje Kristensen for Poppe & Co. Her tilbakevises det at «nesten ni av ti meglere skal ha forlatt Poppe & Co Eiendomsmegling», og også en rekke andre opplysninger i Finansavisens artikkel gikk Kristensen i rette med. Dessuten skrev han: «Siden Finansavisen nekter å korrigere, gjør vi det.»

Innlegget var for øvrig utstyrt med en kort redaksjonell «hale», merket som «Svar»:

«Finansavisen omtalte kun andelen av de som var meglere ved oppstarten. Vi skrev intet om øvrige ansatte i back-office og andre funksjoner. Red.»

KLAGEN:

Klager er Poppe & Co Eiendomsmegling AS ved styreformann Jørn Terje Kristensen. Han mener Finansavisen og hegnar.no har gjort seg skyldig i «en rekke meget klare brudd» på Vær Varsom-plakaten, idet det vises til punktene 3.1, 3.2, 4.13 og 4.14. Innledningsvis i det omfattende klageskrivet heter det:

«Finansavisens brudd på VVP er illustrative i forhold til mediers arroganse overfor sentrale deler av presseetikken: avisen lar personer med hevnmotiv få lov til å komme med grovt feilaktige påstander, de får lov til å gjøre det anonymt, de får lov til å gjøre det uten at avisen fasiliterer den angrepne parts rett til samtidig imøtegåelse, og, kanskje det mest alvorlige, avisen nekter å korrigere de gale opplysningene.»

Ifølge klageren kom virkningen av artiklene umiddelbart. «De påfølgende dagene ble vi kontaktet av noen av våre viktigste samarbeidspartnere, som ønsket å klarlegge motpartsrisikoen de tok ved å gjøre forretninger med oss.» Klageren tar detaljert for seg faktiske feil, som han mener samlet gir et totalinntrykk av at Poppe & er en bedrift i krise. Han skriver bl.a.:

«Eiendomsmeglere er avhengig av et eiendomsmarked med en viss omsetning. Prisutviklingen i seg selv er ikke avgjørende. Ettersom transaksjonshyppigheten er kraftig redusert har alle eiendomsmeglerbedrifter i Norge fått redusert sin inntjening. Norges Eiendomsmeglerforbund har opplyst at ca 25% av eiendomsmeglerne har falt fra i løpet av 2008. (…) Til tross for dette har vi styrket både bemanningen i og kapitaliseringen av Poppe & Co.»

Ifølge klageren er antallet Poppe-meglere økt med ca. 10 prosent fra høsten 2007 og fram til klagetidspunktet. «Det er ca 1 av 3 som har sluttet av de opprinnelige meglerne som var med høsten 2007.» «Når det gjelder listen til Finansavisen på tre meglere, skulle den vært utvidet til 18 meglere for å samstemme med virkeligheten. Finansavisen utelater altså 15 navn.»

Også administrasjonen skal være utvidet, slik at bedriften oppgis å ha i alt ca. 45 medarbeidere. Det vises videre til boligutleie og finansmegling med «god inntjening fra oppstart». «Poppe & Co har i dag en egenkapital-andel på ca 30%», og «omsetning på ukebasis varierer fra ca NOK 500 000 til 1 000 000».

«Finansavisens opplysninger og totalinntrykket som skapes bygger på mangelfull informasjon og forståelse. Finansavisen ville [ha] avdekket dette i forkant om de fulgte grunnleggende presseetiske regler, slik disse kommer til uttrykk i VVP pkt 3.2 første setning.»

«Finansavisen har i påfølgende korrespondanse vist til at de har forholdt seg til våre hjemmesider og understreket at de refererer til meglere, ikke ”back office”-personalet. Faktum er dog at noen av våre meglere, har gått fra å være meglere til å jobbe i administrasjonen. (…) Finansavisen har ikke fanget opp dette; men de har da heller ikke kontaktet undertegnede for å få de riktige, oppdaterte opplysningene om saken.»

For øvrig finner klageren det «mest oppsiktsvekkende» at «Finansavisen ga sine lesere uriktige opplysninger mot bedre vitende», noe han mener den vedlagte e-korrespondansen (bilag 3) «med all tydelighet» viser. «Etter vårt syn gjør dette saken mer alvorlig enn om man kun hadde gjort en feil på grunn av at man ikke hadde undersøkt saken bedre. (…) Vi kan ikke forstå hvorfor journalisten velger å skrive noe som han positivt vet han ikke har belegg for.»

Klageren viser også til at journalisten i e-korrespondansen selv betegner sine anonyme kilder som «ikke-objektive», men likevel har latt dem fremsette alvorlige og uriktige påstander. «Etter vår oppfatning er VVP 3.1 og 3.2 skreddersydd for å unngå situasjoner som dette. (…) Hvis kilden/kildene ble foreholdt at de ville få komme på trykk med sine påstander bare hvis de selv sto frem og frontet dem, ville de med overveiende sannsynlighet trukket seg.»

Videre går klageren i rette med at Poppes tidligere utleiemegler Ragnhild Stenbeck skal ha sagt til journalisten det som gjengis i artikkelen. «Stenbeck har uttalt til Petter Andreas Poppe og undertegnede at hun ikke hadde gitt slik kommentar. Hun redegjorde detaljert for samtalen. Hennes versjon var at hun ikke ønsket å kommentere noen del av denne saken. (…) Vår oppfatning er at Finansavisen har gjengitt som sitat noe de ikke har grunnlag for.»

Når det gjelder artikkelens «påstander om ukollegialt arbeidsmiljø, en knusende dom i Krystallensaken og et privat salg av deler av meglerkontoret har nemlig ført til et skrev av oppsigelser», hevder klageren at man ikke er kjent med slike utsagn fra tidligere ansatte.

Heller ikke påstandene vedrørende Petter Andreas Poppes salg av aksjer i Poppe & Co Holding kjenner klageren igjen. Han redegjør nærmere for salget høsten 2007, og betegner det som «feilaktig og meget ufint» når avisen hevder at Poppe solgte aksjene «bak ryggen på sine tidligere partnere». Klageren kan heller ikke forstå hvor Finansavisen har hentet opplysningen om at Petter Andreas Poppe «innkasserte» 55 millioner kr. på salget.

I tillegg til faktiske feil, anser klageren at tittelformuleringene med ord som «krise», «lekker som en sil» og «rømmer fra», slår an reportasjens tone. «Det er overhodet ingen tvil om hvilket inntrykk avisen søker å skape.»

Det framgår at klageren hadde «omfattende kontakt» med Finansavisens journalist gjennom uken forut for publiseringen av artikkelen 16. mars, men «overraskende nok» ble det «ikke stilt noen spørsmål knyttet til den påklagede artikkelen. Ifølge klageren gjaldt kontakten med journalisten et annet selskap. «Jeg hørte ingenting om at avisen jobbet med en sak som skulle fokusere på hvor mange som har sluttet i Poppe & Co Eiendomsmegling.»

Ifølge den vedlagte e-korrespondansen med journalisten, var det fredag 13. mars han to ganger skal ha ringt til klageren, uten å oppnå kontakt. Klageren hevder imidlertid at han ikke har registrert slike oppringninger, uten at han dermed påstår at journalisten lyver. «Det er imidlertid helt åpenbart at journalisten skulle avventet å trykke artikkelen til han fikk meg i tale. (…) Det forelå ingen fare for at en løpende nyhetsformidling stod i fare hvis man ventet til jeg fikk kommentere…».

Klageren hadde ellers forventet «at en avis som blir så avkledd ville gjøre det den kunne for å gjenopprette skaden». «Vi var ganske raskt ute og gjorde avisen oppmerksom på feilene – samt at totalinntrykket de skapte med artikkelen var helt uten rot i virkeligheten». Igjen vises det til e-korrespondansen i etterkant, med sikte på å få Finansavisen til å bringe rettelser, men «de gjør alt de kan for å obstruere muligheten til å få korrigert opplysningene så raskt som mulig».

Og klageren tilføyer: «Ettersom Finansavisen ikke ville rette opp sine feil, skrev jeg på eget initiativ ett innlegg for å korrigere feilene. Innlegget fikk vi til slutt på – mer enn én uke etter at Finansavisens artikkel sto på trykk. Dessverre klarte Finansavisen da ikke å la være å føye til en redaksjonell hale.»

Også påstandene i den parallelle nettartikkelen på hegnar.no betegner klageren som «sterke beskyldninger» som utløser retten til samtidig imøtegåelse. Han påpeker dessuten nettredaksjonens selvstendige plikt til å kontrollere opplysningene hentet fra Finansavisen.

For øvrig påpeker klageren at Finansavisen også kunne vært klaget inn på vegne av Nordisk Eiendomsforretning AS (tidligere NunKun) for manglende samtidig imøtegåelse av påstanden om at selskapet «ikke betaler regninger».

TILSVARSRUNDEN:

Finansavisen, ved ansvarlig redaktør Trygve Hegnar, tilbakeviser klagen på alle punkter. Redaktøren anfører innledningsvis:

«Det lot seg ikke gjøre å få noen av intervjuobjektene til å stille med navn i denne saken, men det fremgår meget klart av artikkelen at intervjuobjektene er eks-meglere som ikke lenger jobber for Poppe & Co. (…) Intervjuobjektene ønsket anonymitet, hvilket er forståelig med tanke på at eiendomsmeglermiljøet i Oslo er et lite og gjennomsiktig miljø.»

«Intervjuobjektene tok ikke aktivt kontakt med Finansavisen i forkant av artikkelen, og ønsket ikke å egge til strid med sin gamle arbeidsgiver. Å navngi hvilke meglere som kommer med påstandene mener vi derfor kommer i klar konflikt med kildevernet. Samtidig mener vi at denne anonymiteten ikke bør hindre at ”upopulære” nyheter kommer frem i pressen, hvilket er spesielt viktig i dekningen av bransjer som denne, der aktørene har en selgerrolle og derfor legger ned et betydelig PR-arbeid for å spre ”populære” nyheter.»

Redaktøren påpeker videre at det i artikkelen ikke legges skjul på «at de anonyme kildene kan ha en agenda mot sin gamle arbeidsgiver og derfor ikke er objektive». «Det gjøres også helt klart at det her er snakk om en rykteflom rundt selskapet.»

«Finansavisen er meget klar over retten til samtidig imøtegåelse, og bestrebet å trykke nøyaktige opplysninger i artikkelen. Partner Christoffer Askjer uttaler seg og avviser påstandene, men er unnvikende og ønsker ikke å kommentere saken. (…) Da ingen sentrale personer i Poppe & Co ville gi oss den nøyaktige informasjonen, ble Askjers avvisning av påstandene inkludert i artikkelen. Vi vil for øvrig bemerke at henvisningen til informasjon på selskapets hjemmeside ikke var relevant.»

«De navngitte intervjuobjektene er personer som svært ofte har vært intervjuet av Finansavisen og andre medier tidligere, og som vanligvis er meget taleføre. Det gjelder spesielt partner Petter Andreas Poppe, som Finansavisen kontaktet to ganger i forbindelse med denne saken.»

«Poppe vil ikke svare på Finansavisens spørsmål, men henviser til styreformann Jørn Terje Kristensen, som kom inn i selskapet på et senere tidspunkt og derfor må antas å inneha mindre informasjon om saken enn Poppe. Kristensen tar ikke telefonen når Finansavisen ringer. Han ringer heller ikke tilbake.»

«Kristensen påpeker at Finansavisens journalist var i kontakt med ham gjennom den foregående uken, og antar at journalisten allerede da jobbet med saken. Det stemmer ikke. Ønsket om intervju med Kristensen uken i forveien skyldtes en rekke konkursbegjæringer mot Nordisk Eiendomsforretning…» «Det bør bemerkes at Kristensen kun hadde anledning til å møte Finansavisen hvis det ble stilt spørsmål om emner som hadde lite eller ingnting med poenget å gjøre. Saken ble derfor utsatt.»

«En fjerde person i Poppe-systemet, som på tidspunktet hadde sagt opp sin stilling, Ragnhild Stenbeck, blir også kontaktet. Hun vil ikke kommentere mye, men bekrefter at ”folk forlater i stor skala”. Vi registrerer at Stenbeck overfor Jørn Terje Kristensen i ettertid har avvist at hun har sagt dette til Finansavisen… Til dette kan bemerkes at Finansavisen ikke finner på sitater.»

«Etter at ingen av de sentrale personene i Poppe & Co har villet si noe om det som åpenbart er et betent tema, kommer artikkelen på trykk. Samme dag starter Kristensen en omfattende e-postkorrespondanse med Finansavisens journalist Gard Setsaas og redaktør Steinar Grini. Fra første stund gjør Finansavisen det klart overfor Kristensen at vi gjerne korrigerer eventuelle feil eller trykker et innlegg hvor Kristensen kan få anledning til å tilbakevise påstandene.»

Redaktøren viser til at Kristensen har nektet å utlevere nøyaktige lister over hvilke meglere som var med fra starten og hvilke som er igjen i selskapet i dag, «formodentlig en lite ressurskrevende oppgave for en som administrerer selskapet.» «I stedet kommer Kristensen med en rekke omtrentlige tall som ikke lar seg verifisere. På spørsmål om antallet meglere, inkluderer Kristensen irrelevant støttepersonell som sekretærer, assistenter og annet back-office-personell, noe artikkelen ikke omhandlet.»

«For å oppfylle Poppe & Cos rett til tilsvar, tok Finansavisen inn det innlegg Kristensen selv hadde forkortet på vår oppfordring. Dette ble gjort… til tross for at Kristensen fremdeles later til ikke å ha fått med seg meglerpoenget og igjen vrangtolker Finansavisens argument for korreksjon.»

På denne bakgrunnen valgte avisen å knytte en presisering som redaksjonell hale til innlegget.

Videre heter det i avisens tilsvar:

«Kristensen hevder at Poppe & Co ikke er møtt med påstander om ukollegialt arbeidsmiljø før Finansavisens artikkel. Dette anser vi for å være rent oppspinn. Kristensen kan umulig [ha] unngått å få med seg Dagens Næringslivs hovedartikkel med tittelen ”Droppet partnerne” lørdag 10. januar, hvor han selv er intervjuet.» (Kopi vedlagt.)

«Det innvendes at Finansavisen søker å skape et bestemt inntrykk gjennom å bruke toppteksten ”Krise i Poppe & Co – Meglerkontoret lekker som en sil”. Det kan imidlertid neppe herske stor tvil om at Poppe & Co Eiendomsmegling har vært – og fremdeles er – i en kriselignende situasjon, og at silbegrepet er høyst reelt.»

Her viser redaktøren til flere punkter som han mener ytterligere illustrerer meglerfirmaets situasjon.

Hegnar Onlines ansvarlige redaktør Stein Ove Haugen har avgitt et eget tilsvar for den påklagede hegnar.no-artikkelens del.

Redaktøren viser til at journalisten som skrev «notisen» på bakgrunn av Finansavisens reportasje, ved flere anledninger selv har sett «at det var liten aktivitet i lokalene». «Dette var ikke noe vi behøvde å få bekreftet av noen hos Poppe & Co. (…) Å trekke dette videre til at HegnarOnline har antydet at selskapet er i ferd med å gå overende… er en feilkobling.»

«Det vises i klagen til at Poppe & Co ikke har vært i kontakt med HegnarOnline. Det er feil. Kl. 09:48 samme dag som notisen ble publisert kom en e-post fra Petter Andreas Poppe med henvisning til at notisen var full av faktafeil. (…) Vi svarte kl. 10:26 og ba om en tilbakemelding på hva som var feil i artikkelen. Hadde Poppe ønsket et tilsvar eller en rettelse på noe i notisen, kunne han i hvert fall fått det da, men det kom aldri noe svar.»

Klageren «ønsker ikke å begrense pressens, herunder Finansavisens, rett til å avsløre ”upopulære” nyheter om eiendomsmeglerbransjen». Vi er fullt på det rene med at det må finnes en avveining mellom samfunnsviktig informasjon og identifisering av informasjonens opphavsperson. I noen tilfeller er beskyttelse av kildens identitet åpenbart viktig og riktig; i de fleste situasjoner er den ikke det.»

«Poppe & Co tillater seg å mene at den påklagede situasjonen faller trygt ned på hovedregelens side – at kilden skal identifiseres. Det fremsettes på den ene siden sterke påstander, og på den andre siden medfører det overhodet ingen fare for kilden(e) ved identifikasjon. Finansavisen beskriver faren som at det kan lede ”til strid med sin gamle arbeidsgiver”. Det må kunne sies å være temmelig farefritt.»

«Stikkordet er bekvemmelighet. Man vil helst komme med påstander og sterke karakteristikker uten å ta belastningen med å stå for dem i det offentlige rom. Det er forståelig, men ikke spesielt prinsipielt – hverken fra kildene eller mediet. (…) Skulle PFU legge listen der Finansavisen ønsker det i denne saken, ville konsekvensen være at punkt 3.1 i VVP er innholdsløs.»

«Hadde Finansavisen i denne saken enten a) stilt krav til at kildene burde tåle den meget begrensede belastning det vil være å fremstå med påstandene, så ville kildene enten ha operert med reelle tall eller trukket seg som kilder til feilopplysningene; og/eller b) vektlagt tilstrekkelig (som anvist i VVP) kildens motiv for å skade sin tidligere arbeidsgiver (”ikke-objektive kilder”), og kontrollert opplysningene på en skikkelig måte, ville historien blitt annerledes – og korrekt.»

Når det gjelder tilsvaret fra hegnar.no, merker klageren seg at journalisten angivelig «har drevet egen research». «Det må antagelig forstås dithen at man mener at man har belegg for å påstå at ”Poppe er snart alene på kontoret” og (…) er det lite aktivitet der om dagen” etter å ha ruslet forbi vinduet noen ganger. At det jobber flere mennesker i Poppe & Co nå enn for noen år siden (les lokalene er fullere), som er en av de få gode egen-observasjoner man faktisk kan gjøre ved å rusle forbi vinduet, er ikke engang bestridt av søsterpublikasjon Finansavisen i denne saken…».

Finansavisen forsvarer også i siste tilsvar bruken av anonyme kilder, selv om redaksjonen «selvfølgelig» prøvde å få noen av dem til å stå fram med navn. «I en slik situasjon respekterer vi alltid kildenes ønske om anonymitet.»

«Poppe & Co anfører også at Finansavisen ikke har undersøkt om opplysningene er korrekte. Dette synes vi er en merkelig påstand, ettersom vi gjentatte ganger i løpet av en hel arbeidsdag, og også i en lengre e-postkorrespondanse med Jørn Terje Kristensen i etterkant har forsøkt å få rede på hva som er det korrekte antallet.»

«Finansavisen har åpenbart gitt Poppe & Co alle muligheter til samtidig imøtegåelse av artikkelens påstander. (…) Det kan ikke være slik at tilsvarsretten i praksis gir rett til å trenere en artikkel ved at den mest sentrale og egnede personen utpeker en mindre sentral person, som han blir informert om ikke er tilgjengelig, til å svare på vegne av selskapet.»
Og når det gjelder hegnar.no: «Jørn Terje Kristensen viser til at det jobber flere mennesker i Poppe & Co nå enn for noen år siden. Det er ikke en relevant opplysning for denne saken. Det som er av betydning er hvordan det var forut for det tidspunktet artikkelen ble skrevet.»

«Når det gjelder sitering av Finansavisen, krever dette ikke samtidig imøtegåelse fra den som siterer, i dette tilfellet HegnarOnline. Det er i så fall et anliggende mellom Poppe & Co og Finansavisen.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder i hovedsak en nyhetsartikkel i Finansavisen om angivelig meglerflukt fra Poppe & Co Eiendomsmegling i Oslo. Ifølge avisen var firmaet i krise. Innklaget er også en parallell kortversjon av samme sak på nettsidene hegnar.no.

Poppe & Co påklager at Finansavisen har latt «personer med hevnmotiv» få lov til å komme med grovt feilaktige påstander, at de får gjøre det anonymt, og uten at den angrepne part er gitt mulighet til samtidig imøtegåelse. Etter klagerens mening forsterker ordbruken i titlene det misvisende inntrykket reportasjen skaper. Mest alvorlig ser klageren imidlertid på at redaksjonen i etterkant ikke har villet korrigere de uriktige opplysningene, som klageren for øvrig anser at redaksjonen brakte mot bedre vitende. Det reageres også på at avisen senere lot klagerens tilsvar bli tilføyd en redaksjonell hale.

Finansavisen avviser klagen på alle punkter. Avisen påpeker at det i artikkelen ikke legges skjul på at de anonyme kildene kan ha en agenda mot klageren som tidligere arbeidsgiver, og derfor ikke er objektive. Etter avisens mening gjøres det dessuten helt klart at det er snakk om en rykteflom rundt klagerens selskap. Finansavisen mener videre å ha oppfylt den samtidige imøtegåelsesretten gjennom flere forsøk på å innhente kommentarer fra ansvarlig hold i selskapet, uten å få respons. Motviljen mot å bringe rettelser forklarer redaksjonen med at klageren kun kom opp med motstridende opplysninger som ikke lot seg verifisere.

Hegnar.no kan for sin del ikke se at nettredaksjonen skulle ha en selvstendig plikt til å innhente klagerens samtidige imøtegåelse, siden hoveddelen av den korte artikkelen var sitater fra Finansavisens reportasje. Slik hegnar.no ser det, er dette klagepunktet et anliggende mellom klageren og Finansavisen.

Pressens Faglige Utvalg vil hevde at Finansavisen i utgangspunktet hadde relevante grunner til journalistisk å gå klagerens selskap nærmere etter i sømmene. Dette sett på bakgrunn av nedgangstrenden i eiendomsmarkedet og de tilsvarende problemene for meglerbransjen generelt på tidspunktet for den påklagede reportasjen.

Utvalget registrerer at Finansavisen sa seg villig til å følge opp saken med korrigeringer, forutsatt at klageren kom opp med troverdige opplysninger. På dette punkt har utvalget funnet det vanskelig å ta stilling til hva som er korrekt informasjon, og kan derfor heller ikke klandre avisen for ikke å ha villet bringe en beriktigelse.

Når det gjelder klagerens publiserte tilsvar med redaksjonell hale, anser utvalget at presiseringen avisen gir i halen, ikke er av polemisk karakter, og dermed heller ikke er presseetisk problematisk.

Selv om konkret informasjon ofte vil være avhengig av hva anonyme kilder kan og vil snakke om, må det etter utvalgets mening like fullt stilles normale presseetiske krav om kildekritikk og kontroll av opplysninger i henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. Det er heller ikke uten grunn Vær Varsom-plakatens punkt 3.1 tilsier at kilden for informasjon som hovedregel skal identifiseres. Utvalget vil understreke at publisering av udokumenterte utsagn fra kilder som ikke vil stå åpent fram, ikke uten videre kan legitimeres under henvisning til kildevernet.

Slik utvalget ser det, er det ved bruk av anonyme kilder særlig viktig at redaksjoner forsikrer seg om at de som rammes av kritikken, fullt og helt får kjennskap til innholdet i påstandene. Dette både av hensyn til faktakontroll og retten til samtidig imøtegåelse. I det påklagede tilfellet registrer utvalget at påstand står mot påstand når det gjelder redaksjonens forsøk på å innhente klagerens samtidige kommentar. På den annen side finner utvalget det godtgjort at det tidligere samme dag hadde vært kontakt mellom Finansavisen og representanter for meglerfirmaet, som dermed var kjent med avisens ønske om kommentar. Etter utvalgets mening burde det derfor vært i firmaets interesse selv å bidra til en korrekt faktaframstilling.

Når det gjelder klagen mot hegnar.no, konstaterer utvalget at den korte nettartikkelen i hovedsak baserer seg på Finansavisens reportasje. Dette fritar ikke nettredaksjonen fra dens selvstendige ansvar for å sørge for at retten til samtidig imøtegåelse blir ivaretatt. I det påklagede tilfellet registrerer utvalget at klageren tok kontakt kort tid etter at nettartikkelen var publisert, og at redaksjonen tilbød seg å rette opp eventuelle faktiske feil. Utvalget finner det godtgjort at klageren ikke benyttet seg av dette tilbudet.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Finansavisen og hegnar.no ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 25. august 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Stig Inge Bjørnebye