Vestvågøy kommune v. rådmann og kommunalsjef mot Lofot-Tidende

Lofot-Tidende hadde onsdag 7. mars 2001 som hovedoppslag på førstesiden: « Assistent sparket fra skolen – JENTER BEFØLT ». Henvisningsteksten lød:

« Elever ved en skole på Vestvågøy sa til lærerne sine at de syntes det var ekkelt at den mannlige assistenten kom inn i garderoben. Jentene i elleveårs alderen ble ikke tatt på alvor, og assistenten ble modigere. Til slutt endte det hele med et mareritt for jentene, som begge hevder seg befølt av assistenten. »

Inne i avisen fikk saken et femspaltet oppslag, med tittelen « Klaget på mannlig assistent som kom inn i jentegarderoben: ELEVENE BLE IKKE TRODD ». Under mellomtittelen
« – Skværet opp » het det:

« Rektor ved skolen avviser at skolen har taklet saken uprofesjonelt, og den aktuelle skolelederen vil heller ikke bekrefte at befølingene har funnet sted.
– Jeg kan verken bekrefte eller avkrefte dette. Dessuten er det en ren personalsak, sier rektor, og gjør oppmerksom på at her står påstand mot påstand. »

Og artikkelen avsluttes slik:

« Den ansvarlige kommunalsjefen for skolen det gjelder var ikke kjent med saken, da Lofot-Tidende ba om en kommentar. Kommunalsjefen sier til lokalavisen at man ikke hadde kunnet kommentere saken uansett, da dette er en personalsak. »

To dager senere, fredag 9. mars , fulgte avisen opp saken under tittelen « Anmeldte assistenten ». Ingressen lød:

« Vestvågøy kommune grep resolutt inn og anmeldte assistenten som skal ha befølt to elleve år gamle jenter på en skole i Vestvågøy. »

I artikkelen intervjues politiinspektør Hanne Gran, som sier hun «er frustrert over å lese om en slik sak i avisen». « – Hvis det som framkom i avisen stemmer, er dette en straffesak, ikke bare en personalsak. »

Under mellomtittelen « Ser på rutiner » het det:

« Kommunalsjefen som har denne saken i Vestvågøy kommune, beklager at den ikke ble løftet opp på et høyere nivå i kommunen. Men ut over det, finner ikke den kommunale lederen noe å sette fingeren på i forhold til skolens håndtering.
– Skolen har taklet saken greit, mener kommunalsjefen, som for øvrig ble kjent med den gjennom Lofot-Tidende. »

Onsdag 14. mars brakte avisen en trespaltet nyhetsartikkel med tittelen « Ønsker mer informasjon » og med denne ingressen:

« Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ved skolen der en assistent skal ha befølt to elever, drøftet saken på mandag. FAU utber seg bedre informasjon fra den ansvarlige kommunalsjefen. ».

I et avsnitt het det:

« Ei gruppe skal derfor drøfte hva slags informasjon man ønsker fra ansvarlig hold i slike saker. Dette skal munne ut i et brev til den kommunalsjefen som har ansvaret for skolen. FAU-lederen bekrefter overfor lokalavisen at man er tilfreds med at Vestvågøy kommune har valgt å anmelde assistenten. »

Lørdag 7. april kom Lofot-Tidende med følgende melding: « Befølingssaken henlagt ». Her lød ingressen:

« Befølingssaken fra en skole i Vestvågøy er henlagt av politiet, som retter kritikk både mot medias og skolens håndtering av saken. »

Under mellomtittelen « Kritikk » het det:

« Hanne Gran (politiinspektøren; sekr. anm.) retter i etterkant av saken kritikk mot Lofot-Tidendes håndtering av saken, og uttaler at hun hadde ønsket at avisen hadde ventet med å omtale den, til politiet var koblet inn og kunne skaffe seg et bilde av hva som var skjedd.
– Jeg mener det blir galt å gå så hardt ut som avisen gjorde. Det blir nesten som å forhåndsdømme mistenkte når saken framstilles på en slik måte. Vår oppfatning i dag er at saken har en mindre alvorlig karakter enn det man kunne få inntrykk av gjennom Lofot-Tidende. »

Tirsdag 10. april brakte avisen en redaksjonell kommentarartikkel om saken, under tittelen « Ingen slo alarm ». Her het det bl.a.:

« Om berøringen av to barn i en gymtime var et uhell eller et overgrep vil vi i denne sammenhengen aldri få svar på. Svaret finnes bare i hodet på den voksne mannen som gikk over barnas egne grenser. »

I artikkelen rettes det ytterligere kritikk mot skolens ledelse, som «gikk i skyttergraven». På den annen side mener skribenten å rettferdiggjøre Lofot-Tidendes egen rolle, og det het til slutt i artikkelen:

« Det gikk fem måneder fra saken oppsto til Lofot-Tidende ble kjent med den. Fem måneder der sladder og rykter fikk råde grunnen, i stedet for etterforskning og bearbeidelse. Barna ble ikke tatt på alvor. Er det virkelig slik vi vil at det skal være? »

Onsdag 18. april kom et lengre leserinnlegg med tittelen « Alarm og dimensjoner » på trykk i avisen. Innlegget var undertegnet med « En ansatt ved skolen », og gikk sterkt i rette med kommentarartikkelen 10. april. Bl.a. mente innsenderen at avisen og kommentatoren selv hadde bidratt sterkt til å spre sladder og rykter.

I påfølgende utgave av Lofot-Tidende svarte avisens kommentator bl.a.:

« Hverken undertegnede eller L-T generelt har felt noen dom i denne saken. Vi har referert den slik den er blitt lagt fram for oss av kilder som står saken nær, både ved og utenfor skolen. »

Og om sin egen artikkel 10. april:

« En kommentar er ikke næring til sladderen, men et forsøk på å løfte en sak opp fra sladderens halvmørke og ut i lyset, for på den måten å synliggjøre både prinsipielle og konkrete sider ved den. Innsenderen mener tilsynelatende at lyset har vært for sterkt. Jeg deler ikke den oppfatningen. »

KLAGEN:

Klager er Vestvågøy kommune, v. rådmann og kommunalsjef. Det er innhentet samtykke til klagebehandling fra den direkte berørte part i saken, dvs. den omtalte assistenten.

Klageren mener Lofot-Tidende har brutt med Vær Varsom-punktene 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger, 4.1, om saklighet og omtanke, 4.4, om overskrifter og ingresser som går lengre enn det er dekning for i stoffet, og 4.13, om at feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

«Etter at politiet hadde ferdigbehandlet saken hadde Lofot-Tidende en artikkel (7. april) der de refererer til politiets vurdering av saken og også politiets kritikk av pressens håndtering. Det som imidlertid overrasker er oppfølgingsartikkelen den 10. april der Lofot-Tidende fortsetter med sin ensidige fremstilling av denne saken til tross for at det ikke er avdekket straffbare forhold. Etter avsluttet politietterforskning der konklusjonen er ?storm i et vannglass? gjør LT alt de kan for å opprettholde inntrykket av at det finns en overgriper i lokalsamfunnet. »

«Vestvågøy kommune mener ikke at det var feil av Lofot-Tidende å ta opp denne saken. Kritikken går på måten det er gjort på. Vi opplever situasjonen slik at det blir viktigere for Lofot-Tidende med et godt oppslag enn om at avisens fremstilling er riktig. I tillegg vurderer de ikke konsekvensene for enkeltpersoner som kanskje helt uforskyldt havner i pressens søkelys og blir stemplet for livet. Jeg vil gjøre oppmerksom på at Lofot-Tidende opererer i et lokalsamfunn der deres ?sannhet? i realiteten blir sannhet med de konsekvenser dette har.»

«Vestvågøy kommune har ikke diskutert denne problemstillingen med Lofot-Tidende annet enn at journalisten som dekket saken har fått en muntlig tilbakemelding på avisens fremstilling av saken . Ut fra vår vurdering er skaden allerede skjedd. Vestvågøy kommune har derfor ikke sett noen hensikt i å ta denne saken opp med Lofot-Tidende.»

TILSVARSRUNDEN:

Lofot-Tidende påpeker at den såkalte «befølingssaken» fra første stund har vært anonymisert fra avisens side, idet « verken navn på assistent, skole eller navn på den ansvarlige kommunalsjefen ble brukt, nettopp fordi vi ikke ønsket å forhåndsdømme .»

For øvrig finner avisen det « vanskelig å kommentere hva som evt. skal være galt i vår sak ». «Dette all den tid at det ikke sies hva som ikke er korrekt.» «Det som imidlertid er et faktum er at vi unnlot å nevne skolen ved navn da kommunen gikk ut med en presse-melding som nettopp inneholdt skolens navn . Vår dekning viser videre at vi har vært i kontakt med en rekke kilder. Ikke alle er like synlige og i en slik sak vil det av hensyn til anonymiseringen av den påståtte overgriperen heller ikke være ønskelig.»

« Det opprører våre ansatte kraftig at vi skal ha prioritert et ? godt oppslag ? framfor en riktig framstilling av denne saken. Dette utsagnet viser med all tydelighet at klager mangler gode argumenter i saken. »

«Fra foreldrehold har det vært et uttrykt ønske at saken ikke skulle omtales. Dette fordi en ikke ønsket politi- eller dommerforhør av jentene det gjelder. Dette kan en som forelder forstå, men fra lokalavisens ståsted ville det være en unnlatelsessynd å ikke omtale saken .»

«Klagers innvending mot vår kommentar datert 10. april synes vi er merkelig. Dette er en kommentar som på en meget god og lettfattelig måte belyser de alvorlige problem-stillinger som denne saken reiser, altså systemkritikk foran ?personforfølgelse?. Klagers tilnærming til denne problemstillingen i teksten fortoner seg nærmest som om de ikke er i stand til å begripe tekstens faktiske innhold. At denne kritikken smerter skolen og de ansvarlige i kommunen har vi ingen problemer med å se. Men her har de ansvarlige etter vårt syn så til de grader sviktet den svake part, ungene, at kritikk i kommentarform er på sin plass. »

«Det virker forunderlig at Vestvågøy kommune ikke har innklaget Nordlands Framtid, Lofotposten, NRK Nordland og NRKs Nordnytt til PFU. Disse har omtalt saken omtrent på samme måte som oss, men nevnte organer har ikke hatt kommentarstoff på saken. »

«Vår konklusjon er at vi bare har gjort vår plikt som lokalavis . Vi har ikke bedrevet påtale og domfellelse i denne saken og har følgelig ikke brutt god presseskikk. (…) At politiet mener at saken ikke burde vært omtalt før de hadde gjort sin etterforskning kan vi ikke forholde oss til. Politiet ble først kjent med saken etter at vi hadde skrevet om den og kommunen hadde anmeldt den. »

«Det Vestvågøy kommune ønsker å oppnå er å vri fokus bort fra egen manglende innsats i denne saken. Til dette bruker de en tidligere assistent . En assistent som kanskje (vennligst bemerk at kommunen også bruker ? kanskje ? om saken i deres klages tredje siste avsnitt) kunne vært renvasket dersom skolen og kommunen hadde hatt rutiner for å takle slike saker.»

Til slutt i tilsvaret skriver avisen: « Saken var kjent ved skolen, og det en lærer sa til assistenten før saken kom opp illustrerer dette godt: ? Du må for guds skyld ikke gå inn i jentegarderoben ?.»

Klageren (rådmannen) skriver i sitt tilsvar:

«Jeg har vurdert tilsvaret fra Lofot-Tidende, men finner ikke å ville kommentere dette utover på det sterkeste å avvise at vårt initiativ i forhold til PFU er begrunnet med ønske ? om å vri fokus bort fra egen manglende innsats ?…». «Vestvågøy kommune ber kort og godt om at PFU på et fritt og faglig grunnlag skal vurdere avisens fremstilling og oppslag i forhold til aksepterte presseetiske normer og denne konkrete sakens fakta. Politiet har gjennom sin etterforskning ikke avdekket straffbare forhold. »

For øvrig har Norsk Skolelederforbund sendt PFU en erklæring om at man støtter kommunens klage.

Lofot-Tidende presiserer i sine siste kommentarer: « Ingen har så langt funnet eller påvist feil i vår sterkt anonymiserte omtale av denne saken. Faktum er at assistentens arbeids-forhold ble brakt til øyeblikkelig opphør etter at en forelder i et møte initiert av denne, hadde truet assistenten og skolen med anmeldelse dersom assistenten ikke ble fjernet fra skolen.»

«Det vi vet er at forelderen ikke ønsket avhør av sin datter. Dette begrunnet i at et evt. dommeravhør ville legge sten til byrden. I et slikt etterforskningsklima er det naturlig at politiet ikke finner noe å påtale. I tillegg har skolen hele tiden håndtert denne saken på en slik måte at politiet ikke skulle få innsyn. Det faktum at assistenten ikke er tatt tilbake i jobb viser at det var riktig av Lofot-Tidende å bringe saken fram i lyset.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere nyhetsartikler og en kommentarartikkel i Lofot-Tidende, der det framkom opplysninger om mulige overgrep mot mindreårige barn ved en lokal skole. Vestvågøy kommune, med samtykke fra mannen som ble knyttet til saken, mener avisen har utvist manglende kildekritikk, unnlatt å vise saklighet og omtanke, og latt titler og ingresser gå lengre enn det var dekning for i stoffet. Særlig finner klagerne det kritikkverdig at avisen i en kommentarartikkel fortsatte med sin ensidige framstilling av saken etter at politiet hadde henlagt den.

Lofot-Tidende understreker at det ikke ble brukt navn, hverken på skole eller personer, nettopp fordi avisen ikke ønsket å forhåndsdømme. Redaksjonen anfører imidlertid at kommunen selv gikk ut med skolens navn i en pressemelding. For øvrig mener avisen at det ville vært en unnlatelsessynd ikke å omtale saken, og kan ikke se at klagerne har påvist konkrete feil. Avisen forsvarer den påklagede kommentarartikkelen med å anføre at den inneholdt systemkritikk og ikke personforfølgelse.

Pressens Faglige Utvalg mener Lofot-Tidende var i sin fulle rett til å sette søkelys på de påståtte overgrepene mot skolebarn, og å formidle kritikk av skolens og kommunens mangelfulle oppfølgning av saken. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, der det heter: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.» Utvalget legger her vekt på den anonymiserte formen.

Imidlertid vil utvalget advare redaksjoner mot å gå for langt i retning av å forhåndsdømme i tidlige faser av mulige overgrepssaker, selv om det må være pressens rett å avdekke kritikkverdige forhold også i slike sammenhenger. I det påklagde tilfellet finner utvalget at avisen gikk uakseptabelt langt ved bruken av den konstaterende tittelen «Jenter befølt» i sitt opprinnelige førstesideoppslag om saken, og i tilsvarende konstaterende formuleringer brukt i innsideartikkelen.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet». Utvalget viser også til punkt 4.5, der det blant annet heter: «Unngå forhånds-dømming i kriminal- og rettsreportasje.»

Lofot-Tidende har brutt god presseskikk.

Volda, 25. september 2001
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth