Per Olaf Toftner mot Sarpsborg Arbeiderblad

PFU-sak 111/98


SAMMENDRAG:
Sarpsborg Arbeiderblad hadde fredag 5. juni 1998 som hovedoppslag på førstesiden:
» Ruster opp gammel molo uten å varsle kommunen:
Varaordføreren bak ulovlig anleggsarbeid «.
I henvisningsteksten het det:
» Varaordfører og hytteeier Per Olaf Toftner (H) er i gang med betydelig anleggsarbeid i strandkanten i Karlsøysundet. Verken han eller de to naboene har søkt eller varslet om arbeidet. Nå reagerer kommunen, som har vært på befaring på stedet. Varaordføreren selv visste ikke at han måtte varsle om slikt arbeid, og påpeker dessuten at hytta står i konas navn. Sarpsborg kommune er for øvrig grunneier «.
Oppslaget var illustrert med et firespaltet bilde fra den omtalte anleggsvirksomheten og et halvspaltet portrettbilde av varaordføreren.
Inne i avisen var det meste av en nyhetsside (side 5) brukt på saken, her under hovedtittelen » Varaordføreren bak ulovlig anleggsarbeid i strandsonen: Ruster opp gammel molo uten å varsle kommunen «. Førstesidebildet fra arbeidet med moloen ble brukt på ny, foruten et halvannen-spaltet bilde av varaordføreren.

I artikkelen uttaler teknisk sjef i Sarpsborg kommune seg. » Han vil ikke kalle arbeidet ulovlig før han får vite mer om hva det egentlig dreier seg om. – Det har vært en gammel steinmolo der i mange år, og det er mulig dette dreier seg om vedlikeholdsarbeid. Likevel er det liten tvil om at slikt arbeid er meldepliktig etter plan- og bygningsloven «.
Under tittelen «Trodde ikke han måtte varsle » er varaordføreren intervjuet, og det framgår av et avsnitt: «- Egentlig snakker du med feil person. Det er ikke hytta mi, den står på kona, sier Toftner, som helst vil unngå å bli blandet inn i denne saken «. Ifølge varaordføren er anleggsvirksomheten å betrakte som vedlikeholdsarbeid, men han opplyser at hytteeierne umiddelbart vil søke om tillatelse.
Dagen etter, 6. juni , brakte Sarpsborg Arbeiderblad en oppfølging av saken på nyhetsside inne i avisen. Over fire spalter lød tittelen: » Varaordfører Toftner irritert av SA-oppslag i går: – Har ikke vært involvert i arbeidene «. I ingressen het det:
» Varaordfører og hytteeier Per Olaf Toftner er fortvilet og irritert over SAs oppslag om opprustningsarbeider på en molo på Karlsøya. Toftner sier han ikke på noe tidspunkt har vært involvert i saken «.
Og i en underartikkel, med tittelen » Beklager manglende orientering «, framgikk det av ingressen:
» I brevs form beklager varaordførerens svoger og Inger Lise Toftner at de ikke har orientert kommunen om arbeidene på moloen «.
27. juni ble igjen en nyhetsside brukt på saken, denne gang med tittelen » Sarpsborg kommune dropper molo-saken «, og førsteside-oppslaget fra 5. juni gjengitt i faksimile. Ingressen lød her:
» Sarpsborg kommune betrakter varaordførerens molo-opprustning i strandkanten som mindre vedlikeholdsarbeid, og anser derfor saken som ute av verden «.
I artikkelen gjentas forhistorien, slik avisen tidligere hadde framstilt saken. Det refereres til et standardbrev som, etter at anleggsarbeidet første gang var omtalt, ble sendt fra teknisk etat til «de tre hytteeierne i området». Og det tilføyes: » Varaordfører Per Olaf Toftner er en av dem, selv om Toftner selv påpeker at hytta står på hans kone «.
Videre siteres det fra brev teknisk etat senere har sendt hytteeierne:
» – Teknisk etat mottok en forespørsel fra Sarpsborg Arbeiderblad, som etter ‘befaring’ langs kommunens kyst var blitt oppmerksom på igangsatte arbeider i strandkanten. Da vi ikke kunne se å ha mottatt noen søknad vedrørende en slik steinmolo, ba vi om å få det «.
Og en saksbehandler ved kommunens byggesaksavdeling uttaler:
» – Standardbrevet burde aldri vært sendt før vi visste om arbeidet var meldepliktig. I stedet burde vi bedt om en forklaring på hva slags arbeider det var snakk om «.
I en «Bakgrunn»-ramme på samme side het det for øvrig:
» Varaordfører og hytteeier Per Olaf Toftner (H) har rustet opp en gammel molo i Karlsøysundet. Til arbeidet har det blitt benyttet to store anleggsmaskiner. Verken han eller de to naboene har søkt eller varslet om arbeidet «.
2. juli ble saken på ny viet en helside i Sarpsborg Arbeiderblad, nå med tittelen » Unnskyld varaordfører, dette har du faktisk lov til » under det tidligere benyttede bildet fra arbeidet på moloen. Ingressen lød:
» Det er ikke ulovlig å kjøre grave- eller andre anleggsmaskiner i strandkanten. Det har kommunen (om)bestemt seg om «.
I artikkelens siste avsnitt het det:
» SAs tidligere omtale av molo-opprustningen ved hyttene i Karlsøysundet, er dermed feil. Når kommunen bestemte at arbeidet likevel ikke er meldepliktig, har de tre hytteeierne, i følge kommunen, ikke handlet ulovlig i denne saken «.
Igjen brakte avisen en «Bakgrunn»-ramme sammen med artikkelen. Denne gang ble det bl.a. opplyst:
» Inger Lise Toftner, gift med varaordfører Per Olaf Toftner (H), har sammen med to naboer rustet opp en gammel molo utenfor ekteparets hytte i Karlsøysundet «.
I tillegg ble innholdet i «Bakgrunn»-rammen fra 27. juni gjentatt, men med tilføyelse om at kommunen «nå innrømmer» at moloarbeidet «likevel ikke er søknadspliktig».
Dagen etter, 3. juli , fikk varaordføreren et lengre innlegg på trykk i avisen, under tittelen » Bryggesaken på Karlsøya «. Det meste av innlegget tar for seg sakens realiteter, men i siste avsnitt skriver Toftner:
» SA har rett og slett fart med løgn og forbannet dikt. Man må kunne forvente seg mer av en avis som ønsker å kalle seg seriøs. SA må etter dette la småligheten fare og komme med en beklagelse. Da vil saken også være avsluttet fra min side. Saken ligger for øvrig foreløpig i bero i Pressens faglige utvalg «.
4. juli er saken igjen førstesidestoff i Sarpsborg Arbeiderblad, med tittelen «Uenig med departementet » og følgende henvisningstekst:
» Hytteeierne i Karlsøysundet skulle likevel ha søkt om å få reparere moloen sin. Det mener Kommunal- og regionaldepartementet. Teknisk sjef Hermod Ludvigsen i Sarpsborg kommune er ikke enig. Han akter heller ikke å se på saken på nytt «.
Inne i avisen var halvannen nyhetsside brukt på saken, under hovedtittelen » Departementet mener kommunen tolker loven feil: Må søke om å reparere «. Som illustrasjoner benyttet
avisen fire to-spaltede faksimiler av tidligere oppslag om moloarbeidene (5., 6. og 27. juni, samt 2. juli). Ingressen lød:
» Fra i fjor sommer ble det søknadspliktig å reparere moloer. Dermed har hytteeierne i Karlsøysundet likevel brutt loven. Det hevder Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) «.
I enda en «Bakgrunn»-ramme het det denne gang bl.a.:
» Tre hytteeiere, blant dem kona til varaordfører Per Olaf Toftner(H), har rustet opp en gammel molo i Karlsøysundet. (…) Verken han eller naboene har søkt eller varslet om arbeidet «.

KLAGEN:
Klager er varaordfører Per Olaf Toftner, og han skriver i klagebrevet:
«Sannsynligvis på grunnlag av et tips har Sarpsborg Arbeiderblad (SA) (byens eneste avis) fått opplyst at det har pågått et ‘anleggsarbeid’ med gravemaskin i forbindelse med en brygge på ‘kommunens’ eiendom på Karlsøya i Skjeberg. SA har reist på ‘befaring’ i området og tatt et stort bilde av en hytte…, en gravemaskin og bryggen det er gjort utbedringsarbeider på. Medbringende dette bilde har man møtt opp på teknisk etats kontor i Sarpsborg kommune og meddelt saksbehandler at ‘det er eierne av tilgrensende eiendommer som i fellesskap står for de utførende arbeidene’!?».
Klageren viser her til at det er en annen navngitt, tilgrensende grunneier «som har stått bak arbeidene» og at avisens framstilling derfor ikke medfører riktighet . Ifølge klageren har teknisk etat, «uten å sjekke ut gehalten i disse påstander», sendt ut et standardbrev til alle tilgrensende hytteeiere, deriblant klagerens kone.
Videre opplyser klageren at han 3. juni ble oppringt av avisen, «som spurte om jeg kjente til saken». » Jeg svarte bekreftende. Jeg hadde naturligvis fått anledning til å lese brevet fra teknisk etats kontor adressert til min kone. Jeg opplyste at det hele måtte bero på en misforståelse og at hverken min kone eller jeg har deltatt i arbeidene. Vi har ikke en gang vært klar over at de har blitt utført . (…) Dermed regnet jeg at saken var ute av verden. Oppslagene i SA 5. juni… viser at jeg tok skammelig feil. Både overskrifter og ingresser er jo riv ruskende gale . (…) I ‘molo-saken’ i Skjeberg er min tillit til SA sterkt svekket og etter min oppfatning har SA ført en journalistikk som langt overskrider grensen for hva min kone og jeg selv, som privatperson og varaordfører, kan finne oss i å tåle».
Og klageren skriver dessuten:
«Etter de famøse oppslagene i SA 5. juni skriver jeg et innlegg til SA som jeg krever å få inn dagen etter. Det får jeg, men innlegget blir utlagt som et intervju hvor en del av essensen blir borte «.
Klageren viser til en rekke vedlegg, herunder «frikjennelsen» fra Sarpsborg kommune. Han refererer også til telefonsamtale med avisens redaktør, der klageren «utdyper nok en gang at min kone og jeg ikke har hatt noe med saken å gjøre og at dette burde komme fram i SA’s
behandling av saken». Klageren gjentok dette i brev til redaktøren, men fant den oppfølgende artikkelen 27. juni «meget nedslående», og han anfører overfor PFU:
» Så nedslående og uriktig vinklet synes jeg artikkelen er, at jeg nok en gang skriver et brev til redaktøren om at jeg nå må få lov til å slippe til med min versjon i sin helhet. Tilsynelatende får jeg oppreisning i SA 2. juli, med overskriften ‘ Unnskyld varaordfører, dette har du faktisk lov til ‘. Men ved gjennomlesning av den underliggende artikkelen er det jo slett ingen unnskyldning på de punktene som er avgjørende for meg. Bilde, rammer og innhold sår fortsatt tvil om min integritet og troverdighet. Jeg hadde også funnet det riktig av SA å knytte artikkelen til mitt leserbrev «.
Klageren viser her til at hans innlegg først ble publisert dagen etter, men «endelig kom i alle fall min versjon frem på trykk». Og han skriver videre:
«Til tross for at fortsatt ingen ‘riktig’ unnskyldning var fremsatt, begynte jeg å sysle med tanken på å se stort på det hele og avslutte hele saken. (…) Saken var dessverre ikke slutt med dette. Førstesideoppslag og to siders oppslag inne i avisen 4. juli fikk meg til å skifte mening. Fokus er nå dreid bort fra varaordføreren. Det er ‘varaordførerfruen’ og ‘kona til varaordfører Per Olaf Toftner (H)’ som nå er i sentrum «.
Mot slutten av klagebrevet heter det:
«Hele denne serien med artikler i SA er bygget på en sak som ikke er en sak da det ikke er jeg som har utført eller står bak arbeidene på bryggen i Skjeberg. Som politiker er jeg avhengig av tillit fra innbyggerne i Sarpsborg kommune. SA har på fullstendig sviktende grunnlag fremsatt løgnaktige påstander som bare kan være med på å svekke denne tilliten. Jeg finner dette meget alvorlig «.

TILSVARSRUNDEN:
Sarpsborg Arbeiderblad skriver i sitt tilsvar:
«Bakgrunnen for konklusjonen om at dette handlet om ulovlig anleggsvirksomhet trakk vi etter samtaler med teknisk sjef Hermod Ludvigsen i Sarpsborg kommune. Til Sarpsborg Arbeiderblad (SA) sier teknisk sjef at det er liten tvil om at slikt arbeid er meldepliktig «. (…) » Hytteeierne hadde verken søkt byggesaksavdelingen om lov eller varslet grunneier om arbeidet . I ettertid viser det seg at det strides om hvem som er grunneier. (…) Hytteeierne hadde ikke søkt jfr. Plan- og bygningsloven, og avisen karakteriserte derfor virksomheten som ulovlig. Det var derfor naturlig å bruke dette som oppslag i avisen, da vi anser varaordføreren som en mer offentlig person enn en ‘vanlig’ innbygger «.
Og avisen fortsetter: «At Toftner sa det er kona som eier hytta, anså vi som lite betydningsfullt i denne saken».
Avisen påpeker at klageren, forut for det første oppslaget, ble kontaktet for kommentar. » Toftner kom dermed til orde og fikk anledning til å kommentere uttalelsene fra teknisk sjef om at dette utvilsomt var meldepliktig arbeid «. Her anfører avisen dessuten:
«Toftner redegjorde først overfor journalisten hva arbeidet dreide seg om, og at hytteeierne anså dette som ikke meldepliktig vedlikeholdsarbeid. Toftner brukte betegnelsen ‘vi’ om utbyggerne, og sa blant annet at han ikke trodde ‘vi måtte søke’ . I løpet av samtalen spurte SA Toftner om reparasjonsarbeidene var et samarbeidsprosjekt mellom de tre hytteeierne, hvilket Toftner bekreftet at det var . Vi spurte om Toftner selv hadde vært med på sjauejobbing i forbindelse med brygga, noe han hevder at han aldri var. Mot slutten av samtalen uttalte Toftner at » du snakker egentlig med feil person, det er ikke min hytte. Den står på kona «.
Sarpsborg Arbeiderblad viser til at Kommunal- og regionaldepartementet, i ettertid, har bekreftet «at det ble søknadspliktig å reparere moloer som følge av en lovendring sist sommer». (…) » Vi mener det var relevant å kjøre sakene etter hvert som utviklingen skred fram . (…) Når det viste seg at varaordføreren var innblandet, valgte vi å vie det stor oppmerksomhet. Når teknisk sjef senere gikk tilbake på denne oppfatningen, skrev vi også det i oppfølgingssaker . Vi er heller ikke i tvil om at Toftner har kommet tilstrekkelig til orde i saken, både gjennom intervju og leserbrev».
Klageren sier innledningsvis i sitt tilsvar:
«SA og undertegnede kan være enige om at hvis varaordføreren i Sarpsborg hadde satt i gang med meldepliktige vedlikeholdsarbeider uten å underrette Sarpsborg kommune om dette, så hadde SA hatt en god sak som varaordføreren måtte svare for. Nå er det bare det at varaordføreren og hans hustru ikke på noe tidspunkt kjente til eller stod bak disse arbeidene «. Klageren mener avisen her har utvist manglende kildekritikk.
Og klageren skriver videre:
«Det sies nå av journalisten at jeg fikk anledning til å kommentere uttalelsene fra teknisk sjef. Det stemmer jo alldeles ikke all den stund uttalelsene fra teknisk sjef først stod på trykk den 5.juni! Det blir naturligvis påstand mot påstand, men i og med at hverken jeg eller min kone ikke på noe tidspunkt kjente til eller stod bak disse arbeidene, så er det naturligvis også fullstendig feil når journalisten sier jeg brukte betegnelsen ‘vi’. Jeg brukte naturligvis betegnelsen ‘de’ «.
For øvrig anser klageren det som » en gåte » at avisen, etter intervjuet med ham, ikke tok kontakt med personene «som vitterlig var ansvarlig for arbeidene». Så vidt klageren vet har avisen, «til dags dato», ikke kontaktet disse. » Dette styrker meg bare i troen på at SA allerede på forhånd hadde bestemt seg for å rette baker for smed i denne saken «. (…) «Min kone og jeg føler oss slett og urettferdig behandlet av SA».
Klageren avslutter slik: «Når min kone og jeg ikke på noe tidspunkt har kjent til eller stått bak vedlikeholdsarbeider som dessuten ikke er meldepliktige, må vi kunne forlange at avisen meddeler sine lesere at den ved en feiltagelse har kommet i skade for å bringe inn varaordfører og hustru i en sak hvor de aldri skulle figurert».
Avisen har ikke kommet med ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder i utgangspunktet et førstesideoppslag i Sarpsborg Arbeiderblad, der avisen fastslo at byens varaordfører fra Høyre rustet opp en gammel hyttemolo uten å varsle kommunen, og dermed sto bak «ulovlig anleggsarbeid». Varaordføreren påklager oppslaget, siden han fra første stund gjorde avisen oppmerksom på at hytta tilhørte hans kone og at han selv ikke hadde noe med anleggsarbeidet å gjøre. Også Sarpsborg Arbeiderblads journalistiske behandling av et beriktigende innlegg han sendte avisen, påklages, foruten ytterligere et førstesideoppslag og en reportasje som igjen ga en feilaktig framstilling av saken. Det siste oppslaget styrker klageren i troen på at avisen hadde bestemt seg for å rette baker for smed.
Sarpsborg Arbeiderblad anfører at avisen hele tiden har holdt seg til de opplysninger som kom fram om lovligheten av det omtalte anleggsarbeidet. Avisen opplyser at da det viste seg at varaordføreren var innblandet, valgte den å vie saken stor oppmerksomhet. Ut fra dette fant avisen det opprinnelige oppslaget naturlig, siden klageren var å anse som en mer offentlig person enn en «vanlig» innbygger. At klageren har vist til sin kone som eier av hytta, ser avisen som lite betydningsfullt. Sarpsborg Arbeiderblad påpeker at klageren har kommet til orde i intervju og med eget innlegg.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at partene har en fundamentalt ulik oppfatning av realitetene i saken, siden klageren hevder han ikke har noe med det omtalte anleggsarbeidet å gjøre, mens avisen betrakter ham som uomtvistelig berørt. Utvalget kan ikke ta stilling til i hvilken grad avisen måtte ha grunn til å forutsette at klageren hadde kjennskap til og indirekte andel i moloutbedringen.
Selv om Sarpsborg Arbeiderblad skulle ha vært i sin fulle rett til å sette søkelys på klagerens tilknytning til anleggsarbeidet, i egenskap av varaordfører, finner utvalget at avisen har gått for langt i å skape inntrykk av at han var sakens hovedaktør og at graverende forhold var avdekket. Etter utvalgets mening måtte avisen forstå at den i urimelig grad var i ferd med å tildele klageren en negativ og belastende rolle som det ikke forelå noe entydig, dokumetert grunnlag for.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, og punkt 4.4, om at overskrifter, henvisninger og ingresser ikke skal gå lengre enn det er dekning for i stoffet.
Generelt vil utvalget bemerke at tilsvar og leserinnlegg ikke bør underkastes journalistisk behandling uten samtykke fra innsenderen.
Sarpsborg Arbeiderblad har brutt god presseskikk.
Volda, 22. september 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Odd Isungset, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen