Skolenes Landsforbund Karmøy mot Karmsund

Karmsund publiserte torsdag 11. april 2013 en nyhetsartikkel med tittelen «Eleven i sentrum på Åkra». I ingressen står det:

«- Når vi her på skolen hele tiden har hver enkelt elevs behov og muligheter i sentrum, er det uforskammet å beskylde oss for å mene at noen er mindreverdige.»

Og videre:

«Det sier Åse Bratthammer og Grethe Larsen – henholdsvis rektor og avdelingsleder for helsefag og tilrettelagt undervisning (…) – i en samtale med Karmsund på bakgrunn av beskyldninger fra Skolenes Landsforbund (SL) og at elever på skolen med tilrettelagt undervisning skal være ansett fra skolens ledelse å ha «mindre verdi».»

Under mellomtittelen «Pedagoger vs. terapeuter» står det:

«Angrepene fra SL bunner i en profesjons- og organisasjonskamp. Spørsmålet er hvem som kan være kontaktperson for den enkelte elev. Loven fastsetter at bare lærere med pedagogisk bakgrunn kan være kontaktperson. På Åkrehamn videregående har en derimot handlet mer i lovens ånd enn strengt å følge dens bokstav ved også å bruke miljøterapeuter som kontaktpersoner. En godt motivert vernepleier kan være en vel så dyktig kontaktperson som en lærer. Skolen har forsøkt å finne rett kontaktperson for den enkelte eleven. Dette blir det nå slutt på inntil loven blir endret (…).»

Skolens representanter uttaler at «elevene frykter å miste kontaktpersonene sin», og at mange foreldre er positive til skolens ordning. Og videre:

«- Hvis vi hadde brukt miljøterapeuter fremfor lærere for å spare penger og dermed føre midler vekk fra elever med særlige behov, kunne vi forstått kritikken. Men når vi har benyttet miljøterapeuter av omsorg for elevene, blir kritikken meningsløs. Skolen vår får stadig flere elever med særlige behov. Det kan ikke bety annet enn at vi har et godt omdømme. (…) Når (…) alt gjøres til elevenes beste, må det være lov å reagere når våre motiver trekkes i tvil og våre verdier tråkkes på, sier Åse Bratthammer og Grethe Larsen.»

KLAGEN:

Klager er Skolenes landsforbund Karmøy, som skriver: «I artikkelen (…) fremkommer det synspunkter og beskyldninger mot Skolenes Landsforbund. Det er vanlig presseskikk å tillate kontradiksjon, jf Vær Varsom-plakatens 4.14. Karmsund har ikke tatt kontakt med oss for å få fram vår side av saken (…). Artikkelen bærer preg av å være en blanding av intervju og kommentar (…).»

Klager skriver videre: «Faktum er at vi allerede i fjor vår påpekte at de planlagte ansettelsene av «Kontaktpersoner» i stedet for kontaktlærere ville være lovstridig. Rektor valgte å gi blaffen i dette, og det resulterte i at fylkesmannen gav en uttalelse som viste at vi hadde rett.»

Til påstanden om at angrepene bunner i en profesjons- og organisasjonskamp, skriver klager: «Det har ingenting med profesjonsstrid å gjøre. SL organiserer ikke bare lærere, men også andre som arbeider i skolen. (…) Vi har i en tidligere artikkel i avisa Karmøynytt 20.03 (vedlegg 2) stilt spørsmål ved hvorfor det bare er elevene ved denne avdelinga som må klare seg med «kontaktpersoner». Vi stilte spørsmål ved om ledelsen syntes de er av mindre verdi. Dette benektes selvsagt av ledelsen i artikkelen.»

Videre reagerer klager på rektors utsagn om at kritikken kunne vært forståelig, dersom skolens motiv var «å spare penger og dermed føre midler vekk fra elevene med særlige behov». Klager mener å kunne «bevise at så er tilfelle», og viser til en konkret ansettelsessak.

Klager skriver: «Det ser ut som Karmsund mener at vi ikke skal påpeke lovbrudd i skolen. (…) Jeg trodde en av pressens oppgaver var å beskytte varslere av lovbrudd (…).» Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse, samt redaktørplakatens bestemmelse om at «[R]edaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger.» Klager viser til at delen som omtaler profesjonskamp ikke er skrevet som sitat, og skriver: «Det er altså mediets egne (feilaktige) meninger og vurderinger.»

TILSVARSRUNDEN:

Karmsund avviser sammenblanding av kommentarer og fakta i artikkelen, og skriver: «En veksling mellom direkte og indirekte språkføring i en artikkel er i dag helt vanlig i norsk presse. I en viss grad gir det også enhver journalist mulighet for å sortere og forkorte innholdet i det som skal formidles. (…) Kan hende har vår freelancejournalist (…) i denne artikkelen valgt å «fortette» framstillingen i for stor grad, men etter vår oppfatning ligger den innefor akseptabel ramme.»

Redaksjonen skriver videre at samtidig imøtegåelse ikke ble innhentet fordi «SLs [klagers; sekr. anm.] synspunkt på dette tidspunkt var godt kjent gjennom artikkelen i Karmøy-Nytt».

Klager fastholder at artikkelens sammenblanding av fakta og kommentar «ligger utenfor «akseptabel ramme»». Om det andre klagepunktet står det: «Karmøynytt er en avis for Karmøy kommune, mens Karmsund har et mye bredere nedslagsfelt (…). For majoriteten av leserne til Kamsund var saken ikke kjent av denne enkle grunn. Uansett gjenstår spørsmålet om det er god presseskikk å satse på at det er opp til andre media å fremme den andre partens syn i en sak.»

Karmsund har, tross flere henvendelser, ikke kommet med ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Karmsund, der ledelsen ved en skole forsvarer at skolen – i strid med lovens bestemmelser – har oppnevnt andre enn lærere med pedagogisk bakgrunn som kontaktpersoner for elever med tilrettelagt undervisning. Det fremgår at Skolenes Landsforbund (SL) har kritisert dette og uttrykt at skoleledelsen dermed gir uttrykk for at elevene har «mindre verdi» enn øvrige elever. Videre står det at «[a]ngrepene fra SL bunner i en profesjons- og organisasjonskamp».

Klager er Skolenes landsforbund Karmsund, som mener avisen blander sammen kommentar og fakta i artikkelen, i strid med redaktørplakaten. Det vises til at påstandene om at konflikten bunner i en profesjons- og organisasjonskamp er feilaktige, og til at klager ikke har fått anledning til samtidig imøtegåelse.

Karmsund avviser at fakta og kommentarer er blandet sammen på en uakseptabel måte, og viser til at redaksjoner må ha mulighet til å sortere og forkorte innholdet som skal formidles. Når det gjelder samtidig imøtegåelse, viser avisen til at klagers syn allerede var kjent gjennom en artikkel i avisen Karmøynytt.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis minne om at det er redaktøren som har ansvaret for alt som publiseres og de redaksjonelle valg som ligger bak enhver publisering.

Når det gjelder retten til samtidig imøtegåelse (punkt 4.14) har utvalget slått klart fast at dette kravet utløses hver gang noen utsettes for sterke, faktiske beskyldninger. Det er ikke tilstrekkelig at vedkommende tidligere har fått uttale seg om forholdet i en annen eller samme publikasjon, hvis vedkommendes svar ikke gjentas på trykk. Samtidig mener utvalget at det skal være stor takhøyde for meningsytringer i spaltene, og ytringene som fremkommer i den påklagede artikkelen faller, slik utvalget ser det, i denne kategorien. Artikkelen hadde stått seg på en henvisning til hvor og i hvilken sammenheng klagers ytringer først falt, men utvalget kan ikke se at mangelen på en slik henvisning her medfører noe brudd på Vær Varsom-plakaten. Det legges her til grunn at klager ikke har bestridt at påstandene som fremheves av skoleledelsen er korrekte.

Ifølge Vær Varsom-plakaten (punkt 4.2) og redaktørplakaten skal redaksjoner gjøre det klart for leserne hva om er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer. I den påklagede artikkelen finner utvalget at det fremstår uklart hva som bygger på sitater, og hva redaksjonen slår fast for egen regning. Utvalget mener uklarheten er så stor, at det medfører et brudd på de presseetiske bestemmelsene omkring dette.

Karmsund har brutt god presseskikk.

Oslo, 29. april 2014

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Hege Holm, Marit Rein,
Camilla Serck-Hanssen, Hadi Strømmen Lile, Georg Apenes