Adv.flm. Synne Catrin Øren (p.v.a. Terje Lyngstad) Adv.firma Folkman, Slotterøy & Co AS mot Firda Tidend

Firda Tidend brakte 4. mai 2007 et leserinnlegg med tittelen ”Hvilke motiver har du Jahn Otto Johansen?”, under vignetten ”Ordet fritt”.

Leserinnlegget omhandler salget av trykkplater laget av kunstneren Ludvig Eikaas, en hendelse som hadde vært bredt omtalt i lokalpressen. Innlegget er skrevet av kunstnerens sønn, Stig Eikaas, som blant annet tilbakeviser at han skal ha holdt sin far tilbake, slik at faren ikke skulle kunne uttale seg til venner og presse om salget. Videre skriver Stig Eikaas følgende om folk som har vært på besøk hos faren:

”Besøk fra sine venner i Jølster har bestått i et besøk fra ordfører Dvergsdal og rådmann Jostein By samt ’utnytteren’ Terje Lyngstad…”

Og videre om selve trykkplatene:

”Når det kommer til trykkplatene så viser det seg at de har ligget i en kjeller i Hegdehaugsveien hos en person med navn Bjørn Kaaks. Her lå de til sommeren 2003. Da hentet jeg de… I perioden 2000 til sommeren 2003 trykket Bjørn Kaaks i samarbeid med Terje Lyngstad friskt opp fra platene i kjellerlokalet i Hegdehaugsveien. Dette skjedde uten å oppgi opplagsdata, uten å orientere om når det ble trykket, eller hvor eller av hvem. De fikk Ludvig til å signere… Disse illegale opplagene ble solgt gjennom blant annet Eikaasgalleriet… Sjokket kom

imidlertid når en sikker kilde i Sogn og Fjordane radio to ganger i telefon har fortalt meg at Terje Lyngstad som kultursjef og ’venn’ har tilegnet seg 300 signerte trykk. På hvilke betingelser dette har skjedd vet jeg ikke. Kilden i Sogn og Fjordane fortalte at Blomquist hadde taksert trykkene til 1,8 millioner.”

11. juni brakte avisen nok et innlegg av Stig Eikaas, under tittelen ”Vedrørende Ludvig Eikaas sine trykkplater m.v.”. Her henviser han til sitt tidligere leserbrev, og skriver:

”Jeg understreker at jeg ikke har noe grunnlag for å beskylde Terje Lyngstad for straffbare forhold i forbindelse med hans kontakt med min far. Jeg beklager hvis mitt leserinnlegg (…) har vært oppfattet i den retning. Når det gjelder Terje Lyngstads kunstsamling og hans forhold til min far, regner jeg med at dette har foregått innenfor avtaler og former som er akseptable i den sammenheng, noe jeg mener også kom til uttrykk i nevnte innlegg.”

KLAGEN:

Klager er Terje Lyngstad, via sin advokat. I klagen står det om utsagnene i det første leserbrevet:

”Disse … utsagnene i sammenheng kan vanskelig oppfattes som annet enn en beskyldning om underslag eller rettsstridig tilegnelse.”

Videre klages det på grunnlag av redaktøransvaret, og det heter:

”Det skal etter PFUs egen praksis utøves en kritisk holdning til kildens budskap og det materialet som legges frem. Videre skal det etter pkt. 4.7 utøves varsomhet med bruk av navn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Det finnes intet berettiget informasjonsbehov for å la Lyngstads navn på trykk i denne sammenheng. Eikaas leserinnlegg insinuerer klart at Lyngstad har begått underslag eller rettsstridig tilegnelse.”

Deretter trekkes retten til samtidig imøtegåelse fram i klagen:

”Lyngstad har ikke fått anledning til slik imøtegåelse, og man kan heller ikke se at Firda Tidend berges gjennom ordlyden ’så vidt mulig’. Det må ha vært mulig for redaksjonen å gi rom for imøtegåelse av beskyldningene. Lyngstad er ved uttalelsene … påført en unødig lidelse.”

TILSVARSRUNDEN:

Firda Tidend forklarer at trykkplatesaken har vært omtalt i mediene over lang tid, og med til dels krasse kommentarer fra de involverte. Avisen skriver:

”Alt frå dag ein var Terje Lyngstad på bana og ein aktør i denne saka. Han meir enn antydar i BT … at Stig Eikaas sto i vegen for at platene skulle hamne på Eikaasgalleriet …”
Avisen skriver også at Lyngstad i media har kommet med ”nedsetjande kommentarar om Stig Eikaas kvalitetar som kunstnar…”

Videre skriver avisen om leserbrevet fra Eikaas:

”Same morgen som innlegget sto på trykk, tilbaud underteikna i ein samtale med Terje Lyngstad eit tilsvar i første utgåve etterpå, eit tilbod han ikkje ynskte å nytte seg av.”

Avisen viser videre til et oppslag fra NRK Sogn og Fjordane to dager før leserbrevet kom på trykk, der det blant annet framkom at Lyngstad har en del trykk uten nummerering, og at Stig Eikaas mener Lyngstad ”utnytta venskapet med faren til å tileigne seg kunst”. Dette avviser samtidig Lyngstad.

”Dette fortel at deler av problemstillinga i leserinnlegget alt hadde vore ute i det offentlege rom, og at Lyngstad hadde avvist dei… Om Lyngstad slo tilbake med eit svar i påfølgjande avis, ville ikkje det ha svekka hans truverde i høve til eit samtidig tilsvar, i ei sak der mange sterke påstandar frå ulike aktørar hadde hagla i fleire veker.”

Avisen anser dessuten at leserbrevet kan tolkes på flere måter: Blant annet mener man det kan virke formildende når Eikaas skriver at han ikke vet ”på hvilke betingelser” Lyngstad har tilegnet seg de 300 signerte trykkene han besitter.

Deretter viser avisen til at også Eikaas har fått sterke beskyldninger rettet mot seg når det gjelder denne saken, også i Firda Tidends spalter.

Avslutningsvis skriver redaktøren: ”[E]g trur dette har forte ei trasig sak og belastning for mange slik den har rulla. Men her er det aktørar som sjølve har lagt opp til det.”

Klageren opprettholder klagen, og skriver følgende om presiseringen som kom på trykk 11. juni, dvs. etter klagen til PFU:

”Eg meiner at ei slik uttale styrkjer mitt syn om at avisa har gått langt over streken når den har trykt dei påstandane som står der… Det som er kjernen i denne saka er den konkrete skuldinga om kriminell handling … som vert retta mot meg, og som Firda Tidend vel å trykke utan at eg får høve til å forsvare meg.”

Klageren hevder for øvrig at han ikke fikk tilbud om tilsvar i påfølgende avis, men først i utgaven deretter.

Firda Tidend påpeker, som svar på klagerens siste anførsel, at neste utgave var mandagsavisen, og fastholder at tilbudet om tilsvar gjaldt denne utgaven. Avisen har utover dette ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et leserbrev i Firda Tidend om salget av trykkplater laget av kunstneren Ludvig Eikaas. I innlegget, skrevet av kunstnerens sønn, blir en navngitt kultursjef karakterisert som «utnytteren», og han beskyldes blant annet for å ha bidratt til illegal produksjon av trykk i kunstnerens navn. I et senere innlegg beklager kunstnersønnen at det første leserbrevet kan ha blitt oppfattet i retning av at kultursjefen har hatt del i straffbare forhold. Kultursjefen påklager like fullt beskyldningene i det opprinnelige innlegget, og mener dessuten at han burde fått anledning til samtidig å imøtegå dem.

Firda Tidend forklarer leserbrevet som del av en opphetet debatt, der flere av påstandene tidligere hadde vært publisert av andre medier og tilbakevist av klageren. Avisen påpeker at klageren, etter at han tok kontakt med redaksjonen, fikk tilbud om å komme med et tilsvar i påfølgende utgave.

Pressens Faglige Utvalg har tidligere understreket viktigheten av at redaksjonene tillater stor takhøyde i leserdebatter. Samtidig understrekes det i Vær Varsom-plakatens punkt 2.1 at ansvarlig redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold, også for leserbrev. Det selvstendige redaksjonelle ansvaret må gjelde selv når leserinnlegg inneholder påstander som tidligere er blitt framsatt, og eventuelt tilbakevist, i andre medier.

I det påklagede tilfellet finner utvalget at avisen har publisert et leserbrev med et innhold som går langt ut over rammene for det presseetisk akseptable, og at det aldri skulle ha kommet på trykk i den form det forelå. Utvalget legger her til grunn at påstandene som framsettes er udokumenterte og innbefatter beskyldninger om kriminelle handlinger. Den som utsettes for påstandene, får heller ikke anledning til samtidig å gå i rette med dem, slik det manes til i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, når de formidles gjennom et leserbrev.
Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Utvalget konstaterer at kunstnerens sønn i et senere innlegg har beklaget påstandene, men anser ikke at publiseringen av hans beklagelse godtgjør redaksjonens opprinnelige forsømmelse.

Firda Tidend har brutt god presseskikk.

Oslo, 9. oktober 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen