Sigve Sandvik mot NRK

SAMMENDRAG:

NRK Rogaland hadde onsdag 25. januar 2012 en artikkel på sine nettsider med tittelen ”Fryktar troféjakt på norges største hjortegevir”.

Av ingressen går det frem at et bilde av en ”rekordhjort” er blitt brukt i en Finn-annonse som tilbyr jaktkort, ”trass brei semje i jaktmiljøet om å la bukken leva”.

Mannen som står bak annonsen ønsker heller ikke at bukken skal skytes:

”Eg håper at dei som jaktar her kan vera så heldige at dei får sjå bukken. At den kan bli ein attraksjon slik albinoelgen Albin var før den blei skoten. Men eg vil ikkje akseptera at dei skyt bukken…”

Formannen i viltnemnda har imidlertid lite tro på dette:

”Eg tvilar på at dei berre vil sjå på den. Ser dei den, så skyt dei den nok er eg redd…Det er synd at denne annonsen prøver å lokka til seg jegerar med bruk av denne hjorten…”

Ifølge artikkelen ønsker jaktmiljøet at elgen skal få spre genene sine. Også mannen som tok bildet, reagerer, men mener også at hjorten antakelig ikke er i området nå:

”Så store bukkar kan bevega seg over store område, og denne bukken er ikkje observert her i område på eit halvt år, seier han.”

Avslutningsvis viser artikkelen til at mannen som la ut annonsen, mener det hele er en misforståelse, og viser også til følgende setning i annonsen:

”Det er for øvrig bred enighet i jegerstanden om at vi lar denne gå. Gode gener å avle videre på.”

KLAGEN:

Klageren er mannen som satte inn annonsen.

Innledningsvis forklarer han at han brukte et bilde som flere nettsider hadde brukt som markedsføring for sine jaktterreng. Han ble da kontaktet av en journalist med spørsmål om han oppfordret til å skyte bukken. Klageren skriver: ”Jeg gav da uttrykk for min undring om hvorfor de oppfattet det slik, ettersom jeg har skrevet i annonsen at bukken bør bevares for å spre sine gode gener, men at jeg mener den er en attraksjon som vil trekke flere interesserte hit.”

Videre viser klageren til uttalelsen fra formannen i viltnemnda, og mener hans sitat setter ham i et dårlig lys: ”For den menige leser fremstilles jeg på en negativ måte, som om jeg har gjort noe ulovlig. Man setter også min troverdighet i tvil…”

Klageren peker på at han har opprettet sin virksomhet med støtte fra offentlige instanser, og at han derfor ringte til viltnemnda for å høre hva som hadde skjedd. Ifølge klagen uttalte da formann i viltnemnda at han ikke kjente seg igjen i fremstillingen i artikkelen. Blant annet hadde han uttalt seg generelt, og ikke i direkte tilknytning til det klageren ble sitert på.

I tillegg mener klageren at journalisten ikke har dekning for å si at elgen ikke lenger er i området. Han viser til et forskningsprosjekt på Høgskolen i Hedmark om elgens trekkruter, og skriver: ”Jeg reagerer på manglende research, lettvinte konklusjoner, samt et konstruert forløp som ikke stemmer med sakens faktiske forhold.”

Videre skriver han at artikkelen smaker ”..av hevn fra jegeren som opprinnelig tok bildene, og som frykter konkurranse om hjorten”.

Avslutningsvis siterer klageren en lengre kommentar som han skal ha publisert i kommentarfeltet under artikkelen. Ifølge klageren ble imidlertid hele kommentarfeltet slettet dagen etter.

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser klagen og skriver innledningsvis at artikkelen var en naturlig oppfølging av en tidligere artikkel om rekordhjorten, særlig fordi det var vist til denne tidligere artikkelen i den omtalte annonsen på Finn.

NRK viser til at klageren ble kontaktet for uttalelser og at alle hans sitater ble sendt ham på e-post, samt lest opp for ham på telefon. Kanalen fikk da bekreftelse på at sitatene var korrekt gjengitt.

Videre tar NRK avstand fra at artikkelen fremstiller det som at klageren har gjort noe ulovlig: ”Vi har ikke skrevet at det er ulovlig verken å skyte hjorten, eller å annonsere slik han har gjort.” Kanalen understreker også at både klagerens uttalelse om at han ikke ønsker bukken skutt og presiseringen i selve annonsen om det samme, kommer tydelig frem i artikkelen.

NRK kommenterer også klagerens påstand om at formannen for viltnemnda skal føle seg feilbehandlet: ”Vi ønsker å presisere at lederen av viltnemnda ikke har kontaktet oss etter publisering og gitt uttrykk for noen form for misnøye, ei heller at han ikke har funnet noen grunn til å klage på artikkelen etter at (klageren) angivelig skal ha snakket med han i etterkant.”

Når det gjelder anonymiseringen av jegeren som har tatt bildet, skriver kanalen: ”Vurderingen som er gjort i dette tilfellet er at en ved offentliggjøring av navn kunne lede jegere til området der hjorten har hatt tilhold, og der fotografen har hatt sitt viltkamera montert.” Kanalen presiserer at artikkelen ikke er basert på den anonyme kilden alene.

Videre kommenterer NRK fjerningen av kommentarfeltet slik: ”Redaksjonen gjorde da en vurdering, mellom annet etter å ha fått en reaksjon fra en leser, om at diskusjonen burde avsluttes på grunn av at (klageren) kom med påstander om hva tredjepart skulle ha uttalt seg om i saken.”

Avslutningsvis konkluderer NRK med at kanalen har handlet i tråd med pressens etiske regler.

Klageren opprettholder sin klage og understreker innledningsvis at det som er viktig, er hvilket inntrykk artikkelen etterlater hos leserne. Han viser til at flere har kontaktet ham og ment at han og virksomheten ble satt i et dårlig lys. Spesielt trekker han frem at det blir sådd tvil om troverdigheten.

Videre bekrefter klageren at NRK ringte ham og leste opp sitatene som skulle brukes. Han avviser imidlertid at han skal ha fremstilt det som at det er lederen av viltnemnda er forulempet, men mener at formannens uttalelser er feil gjengitt. Han skriver også: ”Han [journalisten] har bevisst, eller ubevisst, tatt side og laget en mobbesak som henger ut en lovlig drevet virksomhet, og fremstiller denne på en negativ måte, som er egnet til å få kunder fra å avstå å bestille tjenester hos denne virksomheten.”

Om det stengte kommentarfeltet skriver klageren: ”NRK skriver at de ikke kunne la dette stå uimotsagt, neivel, men så kunne de da også kommentere, men valgte heller å sensurere og stenge kommentarfeltet.”

NRK skriver i sitt siste tilsvar at faktum ikke har endret seg etter klagers tilsvar. De ønsker likevel å kommentere enkelte påstander. Kanalen avviser at artikkelen er ”en mobbesak”, og skriver: ”Vi fastholder at vi har vært nyanserte og balanserte i vår framstilling og at denne saken ikke har et konstruert forløp.” Videre gjentar kanalen at det ikke er påstått at det har blitt begått lovbrudd.

Angående den anonymiserte fotografen og hans eventuelle motiver, skriver NRK: ”At NRK i etterkant valgte å lage journalistikk på dette var basert på en ren redaksjonell vurdering som tok utgangspunkt i at bruken av fotografiet er omstridt i jaktmiljøet…”

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel om en annonse som ble lagt ut på Finn med tilbud om jaktkort. I annonsen ble det brukt et bilde av en stor hjort, kalt kronhjort, som tidligere var omtalt i media. Artikkelen omtaler hvordan bruken av dette bildet kan føre til en ”troféjakt”, til tross for at det skal være enighet i jaktmiljøet om at bukken ikke bør skytes, men derimot få leve for å spre sine gener.

Klager er mannen som satte inn annonsen. Han klager over at han og hans virksomhet blir negativt fremstilt og at hans troverdighet blir trukket i tvil. Han klager også over at kommentarfeltet under artikkelen ble stengt slik at hans kommentar ble fjernet.

NRK avviser klagen. Kanalen mener artikkelen er nyansert og balansert, og viser til at klageren er kommet godt til orde med sine synspunkter i artikkelen.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis peke på at det er naturlig at mediene omtaler denne type problemstillinger og også følger opp tidligere dekning av nærliggende stoff. Det er pressens oppgave å belyse både små og store stridsspørsmål.

Utvalget vil generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: ”Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.” Utvalget mener kildene som er brukt i artikkelen er relevante for å belyse spørsmålet som omtales. Utvalget har heller ikke registrert at det fremkommer feilaktige faktaopplysninger som burde vært rettet opp.

Videre vil utvalget generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Slik utvalget vurderer det, er det ikke noe i artikkelen som bryter med dette pålegget.

Når det gjelder klagerens anførsel om at kommentarfeltet ble stengt, vil utvalget generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15 om at de som er blitt utsatt for angrep, snarest mulig skal få adgang til tilsvar. Utvalget konstaterer at klageren i dette tilfellet har fått komme til orde i artikkelen og at hans synspunkter er tydelig presentert. Utvalget kan ikke se at klageren har bedt om ytterligere pressedekning i etterkant av den påklagede artikkelen.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. september 2012

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Håkon Borud, Øyvind Brigg,
Hadi Khosravi Lile, Georg Apenes, Camilla Serck-Hanssen