Advokat Hanne S. Torkelsen p.v.a. klienter mot Møre

Avisen Møre brakte torsdag 10. mai 2001 en nyhetsreportasje over fire spalter med tittelen » Brot på buplikta til Fylkesmannen «. Artikkelen var illustrert med to bilder. Det ene, over fire spalter, viste bygningene på et eldre småbruk og hadde følgende bildetekst:

» Dette er gardsbruket landbrukssjefen no har rapportert til Fylkesmannen som ubebudd «.

Det andre bildet, over to spalter, viste en postkasse og et søppelspann På postkassen kunne et etternavn leses. Bildeteksten her lød:

» Både bosdunk og postkasse var no kome på plass, etter at landbrukssjefen hadde merka seg at postadressa var Volda og det mangla bosabonnement knytt til gardsbruket .»

I ingressen het det:

«Landbrukssjefen i Volda vil no slå ned på brot på bu- og driveplikta. Den første ?bonden? er alt rapportert til Fylkesmannen ? etter ei omhyggelig gransking frå landbrukskontoret. »

Og videre i brødteksten:

«I 1999 kjøpte eit ektepar eit gardsbruk på [XX] i [YY]-fjorden. Føresetnaden for konsesjon, var at dei både skulle bu og drive garden. Under konsesjonsbehandlinga vart det lagt stor vekt på det positive med å få ei ny familie til å busetje seg i Austefjorden. Kjøparane har, i fylgje jordbrukssjefen, heile tida vore kjende med nettopp buplikta og ansvaret som følgjer med den. Men sjølv om dei har utført ein del arbeid på bruket, så har dei ikkje busett seg der, påstår jordbrukssjefen. »

For øvrig var artikkelen en relativt detaljert beskrivelse av grunnene til at landbrukssjefen mener ekteparet ikke har oppfylt kravet om bo- og driveplikt.

Lørdag 12. mai fulgte Møre opp saken ved å intervjue en gårdbruker i samme bygd, under tittelen » Bonden mangler status». I artikkelen uttaler bonden om klagerne:

» – Eg vil heller sjå røyk i pipa enn få meir utmark tillagt garden, seier han. Vi har fått eit godt forhold til dei som kjøpte denne garden på Bueide og dei har gått godt inn i bygdesamfunnet her. Mellom anna har vi vore på jakt i lag. Eg håper berre at dei blir buande her. Men eg har inntrykk av at det også er intensjonen deira. »

KLAGEN:

Klagere er det omtalte ekteparet, via advokat. Sammen med klagen følger kopi av brev som advokaten har sendt avisen 11. mai, med opplisting av de punkter i Vær Varsom-plakaten klagerne mener er brutt: 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger, 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, 4.4, om dekning i stoffet for titler, 4.12, om aktsom-hetskrav også ved bildebruk, og 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse.

Advokaten mener Møre har brakt feil eller ufullstendige opplysninger, at avisen ikke har opptrådt saklig og vist tilstrekkelig omtanke, at den ikke har dekning for påstanden i tittelen om brudd på boplikten, og dessuten at klagerne ikke har fått komme til orde for å forsvare seg. I tillegg mener advokaten at bildebruken også representerer brudd på presseetikken.

» Selve artikkelen navngir ikke hvem som angivelig skal ha brutt boplikten, men på bilde av postkassen fremgår det tydelig at denne tilhører [«N»]. I tillegg er det nevnt at gården ligger i bygden [XX] i [YY]-fjorden, som er en liten bygd i Volda kommune med kun 2 gårdsbruk .» (?) » Det er således ingen tvil om hvem artikkelen omhandler. »

«Den dagen artikkelen ble trykket ble Møre utlevert som gratisavis til alle innbyggerne i hele Volda og Ørsta kommune (heldekk) . Det var med andre ord ca. 20 000 som fikk avisen denne dagen.» (?) » Ekteparet [«N»] opplevde artikkelen som et grovt overtramp og ren uthengning i lokalsamfunnet «.

Når det gjelder intervjuet med bonden på nabogården 12. mai, ble dette ? ifølge advokaten ? gjort samme dag som journalisten besøkte og tok bilder av klagernes gårdsbruk. Advokaten mener intervjuet tydelig viser at naboen er av den oppfatning at klagerne har bosatt seg på gården. » Journalisten hadde med andre ord kjennskap til dette synspunktet da han skrev artikkelen som kom på trykk den 10. mai 2001, uten at dette ble hensyntatt. »

Videre vises det i klagen til konkrete feil i den første reportasjen. «Dette er opplysninger som [«N»] kunne bidratt til å korrigere dersom Møre hadde tatt seg bryet med å kontakte ekteparet før artikkelen gikk i trykken.»

Også svarbrev fra Møre følger som vedlegg. Advokaten går i klagen i rette med opplysningene om journalistens anstrengelser for å nå klagerne pr. telefon forut for publiseringen.

Det framgår også at klagerne kontaktet avisen pr. telefon samme dag som første artikkel sto på trykk, med ønske om å få opplysninger korrigert. Dette ønsket ble gjentatt i advokatens brev dagen etter. » Så langt er dette ikke etterkommet. »

TILSVARSRUNDEN:

Møre opplyser i sitt tilsvar at «saka» var hentet fra et brev landbrukssjefen i Volda la fram som en orienteringssak for næringsutvalget i kommunen, og at avisen har anledning til å referere fra offentlige saker tatt opp i offentlige møter.

Videre går det fram at avisen håpet å treffe klagerne da han reiste til den omtalte gården, men at de ikke var der. Det påpekes videre at avisen unnlot å oppgi navnet på ekteparet fordi man var mest opptatt av å fokusere på selve problemstillingen knyttet til bo- og driveplikt .

Avisen mener videre at man har latt begge parter komme til orde, i og med at man har referert fra landbrukssjefens omhyggelige granskning av bopliktsaken (kopi vedlagt). Møres redaktør bekrefter at han var i kontakt med den ene av klagerne samme dag som første artikkel sto på trykk. Klageren ba da avisen bringe en beklagelse, men redaktøren hevder han ikke fikk tilstrekkelige opplysninger til å kunne formulere en beklagelse . Ifølge tilsvaret har avisen heller ikke i etterkant fått slike opplysninger.

Til slutt i tilsvaret heter det:

«Vi ville meir enn gjerne ha [«N»] sin kommentar til saka gjennom eit intervju, noko dei fekk melding om dagen artikkelen stod på trykk. Vi er også interessert i å rette opp feila. På grunn av at det var så klart at [«N»] ikkje ville rette opp feila, men berre ha ei beklaging på vinklinga, har vi ikkje sett noko slik retting på trykk. Då vi fekk brev frå advokatkontoret sende vi brev tilbake, og venta då på grønt lys om retting.»

Klagernes advokat skriver i sitt tilsvar:

» Ekteparet [«N»] er ikke motstander av at man tar opp bu‑ og driveplikt på generelt grunnlag i Møre eller andre aviser. Det man reagerer sterkt på er at lokalavisen går ut med et oppslag om at det foreligger brudd på buplikten, samtidig som saken er til behandling og før en slik konklusjon foreligger fra fylkesmannen, samt at oppslagene ikke levner tvil i et lokalsamfunn om hvem som er ?syndebukkene? . Oppslaget indikerer etter vår oppfatning ikke at saken er under behandling, men har en form og en tone som for enhver vanlig leser må fortone seg som at ekteparet [«N»] har brutt konsesjonsvilkårene, noe som også ekteparet [«N»] har fått reaksjoner på fra lokalsamfunnet.»

«Når det gjelder redaktørens anførsel om at han er ?himmelfallen over? at han ikke har fått vite hva som er feil i artikkelen, vises det til undertegnedes brev av 11. mai 2001… hvor vi grundig redegjorde for hva [klagerne] reagerer på i artikkelen, og også hva som er konkret uriktig referert, uten at redaktøren har villet beklage eller beriktige dette i en artikkel. Dette er da også årsaken til at vi har sett oss nødt til å sende saken over til Pressens Faglige Utvalg for vurdering. Det som er poenget til ekteparet [«N»] er ikke bare de faktiske forholdene som er referert, men måten dette er referert på, ved bruk av bilder og overskrifter m.v. som man anser er urimelig uthenging og i strid med god presseskikk.»

Møre gjentar i siste tilsvar at avisen fortsatt ikke vil dementere, men at spaltene er åpne for klagerne. Redaktøren opplyser at han tok kontakt med en av klagerne 18.06.01, men at svaret var at hun ikke ville la seg intervjue, eller kommentere, innholdet i den innklagede artikkelen .

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagerne, et ektepar som eier et småbruk på Vestlandet, mener avisen Møre brøt god presseskikk da den, med en redegjørelse fra den kommunale landbrukssjefen som kildegrunnlag, konstaterte at bo- og driveplikten for småbruket ikke var oppfylt. Klagerne anser seg urettmessig identifisert og uthengt, og mener de burde vært kontaktet før artikkelen ble publisert, slik at de kunne fått anledning til å gi sine kommentarer.

Møre opplyser at avisen prøvde å komme i kontakt med klagerne, uten å lykkes. Avisen mener imidlertid at gjengivelsen av landbrukssjefens redegjørelse i tilstrekkelig grad også gir uttrykk for klagernes syn. Avisen viser videre til at den i etterkant har vært innstilt på å bringe korreksjoner, men at klagerne har vist liten vilje til å medvirke til dette.

Pressens Faglige Utvalg mener Møre var sin fulle rett både til å belyse problemer knyttet til bo- og driveplikten generelt og til å omtale den konkrete saken spesielt, med utgangspunkt i offentlig tilgjengelige dokumenter.

Ut fra det foreliggende materialet kan ikke utvalget ta stilling til hva som faktisk er korrekt og hva som er påstander. Utvalget registrerer imidlertid at det dreier seg om en sak som fortsatt var under behandling, og at det derfor ikke var dekning for den konstaterende framstillingen av brudd på boplikten. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, om at overskrifter ikke skal gå lengre enn det er dekning for i stoffet.

Utvalget registrerer at avisen hevder å ha gjort forsøk på å få kontakt med klagerne for samtidig kommentar, uten å lykkes. Selv om utdragene fra landbrukssjefens redegjørelse langt på vei skulle være dekkende også for klagernes syn, anser utvalget at avisen skulle ha anstrengt seg ytterligere for å gi dem mulighet til samtidig å kommentere utviklingen i saken. Etter utvalgets mening forsterkes dette kravet av at avisen, i tekst og bilder, har gitt så mange opplysninger om klagerne at de åpenbart er identifiserbare ut over den krets som likevel vil kjenne til saken.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det bl.a. heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Møre har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. august 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Gro Holm,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth