Restaurant Mother India mot Hotell- og restaurantarbeideren
Bladet Hotell- og Restaurantarbeideren, som utgis av Hotell- og Restaurantarbeider-forbundet, bragte i sitt nummer 3 for 1998 en to-siders artikkel under banneret «Takker Gud og LO» , og med tittelen «Brøt slavekontrakt!». Artikkelen omhandler en tidligere kokk ved restuarant Mother India i Oslo. Det fremgår av ingressen, uten noen spesiell kildehenvisning, at kokken i 14 måneder skal ha opplevd «uverdige arbeidsforhold» ved restauranten.
Av teksten fremgår det at artikkelen bygger på intervju med vedkommende kokk, leder i Oslo Hotell- og restaurantpersonales forening, samt en LO-advokat. Det heter blant annet:
«Arbeidstiden var opptil tolv timer daglig, syv dager i uken. Han fikk utbetalt 3-4000
kroner i måneden…»
«Kontoen hans (kokken – sekr. anm) ble brukt av arbeidsgiveren til å sende penger til
India.»
«Ram (kokken – sekr. anm.) fikk ikke skriftlig arbeidskontrakt og var fullstendig pris-
gitt arbeidsgiveren.»
«Etter dette møtet truet arbeidsgiveren med å få han kastet ut av landet hvis han ikke
meldte seg ut av fagforeninga. Også hans kone i India mottok trusler, både om sank-
sjoner mot familien, og mot ektemannen i Norge om han ikke gjorde som arbeids-
giveren krevde.»
«Etter at Ram sluttet på restauranten har den tidligere arbeidsgiveren oppgitt høyere
lønn til ligningskontoret slik at [han] har blitt etterlignet.»
«LO vil også vurdere å stevne arbeidsgiveren for falsk forklaring for politiet.»
Artikkelen er illustrert med tre bilder: Ett av den omtalte kokken alene, ett hvor han sitter i en sofa, sammen med sine to barn, og ett eksteriørbilde av Restaurant Mother India.
KLAGEN:
Klager er Restaurant Mother India, via advokat. I klagen hevdes det at en rekke av påstandene i artikkelen er feilaktige, misvisende og «unødig uthengende». I tillegg til de sitater som er gjengitt i sammendraget ovenfor, er det særlig bruken av begrepet «slave-kontrakt» klageren reagerer på. Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll.
Det anføres samtidig at artikkelen innebærer en «samrøre av rettshjelpsvirksomhet og pressevirksomhet» , i og med at utgiveren av bladet, Hotell- og restaurantarbeider-forbundet, «for ett år siden varslet søksmål mot min klient…men har tydeligvis gitt opp å forfølge saken rettslig. De velger i stedet å bruke sitt tidsskrift til å henge ut min klient for påstander som ikke holder bevismessig for i retten og som er klart uriktige.» Klageren viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 2.2, om vern av den redaksjonelle integritet og troverdighet.
Det anføres også at det var unødvendig å navngi klageren, samt bringe bilde av restauranten. Klagerens advokat mener poengene i artikkelen kunne kommet klart frem uten at det ble brukt navn og bilde.
I klagen vises det videre til at klageren ikke har fått anledning til samtidig å imøtegå det han oppfatter som «sterke beskyldninger», og at de eneste kildene for artikkelen er den omtalte kokken, LOs advokat, samt en representant for Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet. Klageren mener dette er brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse.
Det anføres også, med henvisning til Vær Varsom-plaktens punkt 4.13, at bladet må trykke et leserinnlegg fra klagerens advokat.
Vedlagt klagen følger et omfattende materiale, blant annet en rekke brev mellom klageren, Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet og LO.
FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING / TILSVARSRUNDEN:
Hotell- og Restaurantarbeideren har i brev til PFU orientert om at man ville trykke leser-innlegget fra klagerens advokat og at «vi med dette anser saken som løst i minnelighet».
Klageren gjorde det i brev til sekretariatet klart at en minnelig ordning ikke var oppnådd, og at det i tillegg til trykking av nevnte leserbrev også var nødvendig at bladet selv «korrigerer og beklager artikkelen».
Bladet har etter dette meddelt at man ikke lenger ser noen mulighet for å komme til en minnelig løsning med klageren. I sitt tilsvar beklager bladet at klageren ikke fikk komme til orde i den påklagede artikkelen. Samtidig opplyses det at leserinnlegget fra klagerens advokat ble trykket i nr. 6 /1998, og at en beklagelse ville bli trykket i nr. 9 / 1998. Både innlegget og beklagelsen følger vedlagt i kopi.
Klageren har etter dette bedt om at saken realitetsbehandles i PFU.
Sekretariatet har henvendt seg til bladet med spørsmål om redaktøren har ytterligere kommentarer til klagen. Etter tre uker uten noen tilbakemelding, har sekretariatet meddelt partene at tilsvarsrunden betraktes som avsluttet.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder bladet Hotell- og Restaurantarbeiderens omtale av arbeidsforholdene for en tidligere kokk ved en restaurant i Oslo. Klageren er innehaver av den omtalte restauranten. Via sin advokat anfører han at artikkelen inneholder en rekke feilaktige beskyldninger, blant annet om bruk av «slavekontrakter», om uttak fra den omtalte kokkens konti, om påståtte trusler og falsk forklaring for politiet, alt dette uten at innehaveren av restauranten fikk komme til orde. Klageren mener bladet har brutt Vær Varsom-plaktens punkter om kildekritikk og opplysningskontroll, samt om retten til samtidig imøtegåelse. Det anføres også som presseetisk uheldig at bladet eies av Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet, et forbund som skal ha truet klageren med søksmål i samme sak bare ett år tidligere.
Hotell- og Restarantarbeideren har, både i sitt tilsvar og på trykk, beklaget at innehaveren av restauranten ikke fikk komme til orde i den påklagede artikkelen. Samtidig viser bladet til at man, i tillegg til den nevnte beklagelsen på trykk, også har publisert et leserinnlegg fra klagerens advokat.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plaktens punkt 3.2, hvor det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Utvalget viser også til punkt 4.14, hvor det blant annet heter: «De som utsettes for sterke be-skyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.
I det påklagede tilfellet mener utvalget at klageren burde fått komme samtidig til orde for å kunne imøtegå påstander og beskyldninger som måtte fremstå som svært belastende. At et blad eller en avis omtaler saker som eierne er involvert i, representerer ikke i seg selv et presseetisk brudd. Men det må i slike sammenhenger stilles ekstra strenge krav til kildebredde og balanse. I det påklagede tilfellet vil utvalget påpeke at alle bladets kilder i realiteten befinner seg på samme side i den omtalte konflikten.
Det er positivt at bladet i ettertid har tatt inn et leserbrev fra klagerens advokat, og at redaksjonen også selv har beklaget den manglende samtidige imøtegåelsen i den påklagede artikkelen. Dette kan imidlertid ikke oppveie den åpenbare feil som ble gjort da klageren ikke samtidig fikk kommentere de alvorlige beskyldningene før den påklagede artikkelen kom på trykk.
Hotell- og restaurantarbeideren har brutt god presseskikk.
Oslo , 15. desember 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Nils Ole Oftebro