Advokat Per Danielsen mot Kapital

Kapital brakte i nr. 5/2008 (fredag 14. mars 2008) en lederartikkel med tittelen «Per, du lyver». Artikkelen gjengis her i sin helhet:

I dom av 26. februar i år i Oslo tingrett ble vi frifunnet for plikten til å ta inn et brev (tilsvar) fra advokat Per Danielsen. Danielsen mente at vi etter straffeloven § 430 hadde en plikt til å publisere et tilsvar til artikler og ledere her i Kapital, men dommer Ina Strømstad mener at minst ti forhold Danielsen tok opp i sitt brev, falt utenfor tilsvarsretten. Denne straffebestemmelsen har ikke vært benyttet siden 1908, og en av årsakene til at Danielsen tapte så klart, var at tilsvarsretten bare gjelder “anførsler av faktisk art”, mens redaktørens vurderinger, kritikk eller subjektive meninger ikke gir en lovbeskyttet tilsvarsrett. Imøtegåelsen kan heller ikke omfatte kommentarer, vurderinger eller polemikk.
Kort sagt er den rettslige teorien basert på at den fornærmede skal gis adgang til “å besvare fakta med fakta.” Ikke mer. Ikke mindre. Det er også et rettslig poeng at “redaktøren ikke kan pålegges å trykke tilsvaret, dersom ikke hele imøtegåelsen oppfyller lovens krav.” Advokat Per Danielsen tapte fordi hans brev ikke oppfylte disse krav. Etter dommen har Danielsen sendt oss et tilsvar som han mener tilfredsstiller kravene. Det er brev (1) inntatt på side 11.
Advokat Danielsen har i tillegg sendt oss ytterligere et brev (brev 2) som vi, under tvil, også har tatt inn i sin helhet. En stor del av brevet faller, etter vår oppfatning,
utenfor tilsvarsretten etter straffeloven § 430, men vi tar det likevel inn. En interessant side ved rettstilstanden på området tilsvarsrett, er at det ikke er et krav om at anførslene Danielsen (eller andre) kommer med, objektivt sett må være sanne. Brevene kan inneholde vitterlige usannheter, men vi plikter likevel å ta det inn. Gode eksempler på dette finnes i brev (1) fra advokat Danielsen. Der hevder han, som han har gjort i en rekke av de brev vi har nektet inntatt tidligere, at han “ikke er ekskludert fra Høyre”. Men faktum er at advokat Per Danielsen faktisk ble ekskludert fra Unge Høyre i 1974. I eksklusjonsbrevet het det at han “ledet fraksjonsvirksomhet som ikke er i samsvar med allment aksepterte samarbeidsformer”.
Per, du lyver. Danielsen hevder også at “jeg er heller ikke utsatt for ‘advarsel’ fra Frp, slik Kapital feilaktig påstår.” Men faktum er, ifølge Aftenposten den 21. mars 2001, at “Danielsen har fått brev fra Fremskrittspartiets generalsekretær Geir Mo om at sentralstyret har vedtatt å iverksette eksklusjonssak mot ham.” Det er nok hakket sterkere enn en advarsel. Fædrelandsvennen skrev den 20. mars 2001 at “sentralstyret i Fremskrittspartiet foreslår å suspendere eller ekskludere advokat Per Danielsen fra partiet.” Hva som er sant eller usant her, får leseren selv avgjøre. Langt verre er det at advokat Danielsen i sitt brev (igjen) hevder at “vårt firma har bidratt til seier for klienter i flest injuriesaker av samtlige advokatfirmaer i hele Norge.” Faktum er, ifølge en oversikt laget av advokat Cato Schiøtz for perioden 1. januar 2000 til oktober 2007, at advokat Per Danielsens firma har tapt mer enn 30 injuriesaker og vunnet en håndfull, og at det finnes flere advokatfirmaer med stikk motsatt statistikk.
Per, du lyver. Faktum er at advokat Per Danielsen er en vandrende katastrofe for sine klienter som taper på løpende bånd, og også for sine motparter, herunder Kapital, som ikke får tilkjent saksomkostninger fra Danielsens klienter. Vi trykker likevel advokat Danielsens usannheter i henhold til straffeloven § 430.»

KLAGEN:

Klager er omtalte advokat Per Danielsen. I klagebrevet opplyser han at han samme dag som lederartikkelen over ble publisert, sendte Kapital et tilsvar per e-brev. Bladet avviste å publisere dette tilsvaret. I tilsvaret het det blant annet at Kapitals redaktør Trygve Hegnars mangel på etikk «er et kapittel for seg». Danielsen anfører at Hegnar i årevis har unnlatt å ta inn hans svarinnlegg «på tross av at slik nektelse åpenbart er i strid med presseetikken nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Og først etter at jeg måtte gå til retten for å få slått til jorden Hegnars usaklige grunnlag for nektelse, har Hegnar først nå følt seg tvunget til å ta inn innlegg fra meg som er svar på artikler som stod i Kapital i 2006, altså for to år siden!!»

Videre i tilsvaret: «Men Hegnar fornekter seg ikke. Til tross for at det ihht. presseetikken ikke er tillatt å utstyre innlegg med ”redaksjonelle haler”, får redaktøren seg til å harselere over min synspunkter på lederplass. Her forvrenges mine faktafremstillinger og fremsettes påstander om løgn. Så usaklig er altså ”redaktøren”.

Danielsen anfører i tilsvaret at han ikke ble ekskludert fra partiet Høyre i 1974, men fra Unge Høyre, som er en «helt annen, selvstendig organisasjon». Videre at det ikke var fattet noe vedtak om å ekskludere ham fra FrP, og at forslaget om dette ikke ble vedtatt. Endelig peker Danielsen i tilsvaret til Kapital på at opplysningen i lederartikkelen om hvor mange injuriesaker hans firma har vunnet, er feil. Han fastholder at han har «vært med på å vinne flest saker av alle advokatfirmaer i Norge, i saker mot pressen». Han presiserer imidlertid at det helt korrekte er at hans firma har vært med på både å vinne og å tape flest saker. Tilsvaret avsluttes slik:

«Jeg vil ikke beskylde Hegnar for å lyve, slik han beskylder meg. Jeg nøyer meg med å konstatere at Hegnar praktiserer uetisk journalistikk og har en uetisk og usaklig debattform.»

Klageren har lagt ved kopi av et e-brev fra advokat Kyrre Eggen, som representerer Kapital. I brevet anføres det at tilsvaret det er sitert fra over, «går åpenbart utover hva du har rett til å få publisert i henhold til tilsvarsretten etter strl. § 430». I e-brevet er det foreslått en kort presisering som omhandler Danielsens forhold til Høyre/Unge Høyre og FrP.

I klagebrevet til PFU vises det til at lederartikkelen er nok et eksempel på at Hegnar har nektet ham tilsvarsrett. Det anføres at han har påvist flere påviselige feil som er blitt rettet flere ganger overfor Kapital. Videre vises det til at Kapital nekter ham tilsvarsrett ut fra en juridisk begrunnelse, mens presseetikken gir en videre tilsvarsrett.

TILSVARSRUNDEN:

Kapital, representert ved advokat Kyrre Eggen, avviser klagen. Det anføres, med henvisning til ordlyden i Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, at angrep og kritikk i det foreliggende tilfellet er ledd i en løpende meningsutveksling. Det vises til at kritikken klageren har framført i det avviste tilsvaret, er framført tidligere i andre medier, og i innlegg i samme nummer som lederartikkelen. Kapital mener derfor at lederartikkelen er et ledd i denne løpende meningsutvekslingen og at den ikke utløser noen tilsvarsrett. Det anføres også at klageren ikke har påvist faktafeil i lederartikkelen.

Det anføres dessuten i Kapitals tilsvar at det avviste innlegget ikke var av rimelig omfang, 764 ord mot lederartikkelens 500. I tillegg anføres det at innlegget ikke holdt seg til saken og dessuten at det ikke hadde en anstendig form.

Klageren mener, i motsetning til Kapital, at det ikke kan dreie seg om en løpende meningsutveksling, men tvert imot om nye forhold. «Det må være riktigere å se hans lederartikkel som en redaksjonell hale til mine to innlegg i samme blad., i strid med Vær
Varsom-plakatens forbud mot slikt (punkt 4.15 om polemisk replikk; sekr. anm.).» Klageren mener videre at hans innlegg har en adekvat anstendig form i forhold til Hegnars påstand om at han lyver.

Kapital viser i sitt siste tilsvar til at det klageren mener er ”nye forhold og nye temaer” i hans innlegg, er vel kjent av bladets lesere gjennom tidligere innlegg. Videre vises det til at det klageren hevder er beskyldninger om løgn i lederartikkelen, ”Per, du lyver”, er en karakteristikk som er dekkende for de faktiske forhold knyttet til klagerens firmas statistikk for tap av injuriesaker.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, advokat Per Danielsen, mener Kapital brøt god presseskikk da bladet nektet å publisere et innlegg fra ham. Innlegget var et tilsvar til en lederartikkel skrevet av Kapitals redaktør Trygve Hegnar. Klageren mener lederartikkelen hadde et innhold som måtte utløse rett til tilsvar, i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 4.15 om tilsvarsrett. Det vises blant annet til at han gjentatte ganger i lederartikkelen ble beskyldt for å lyve. Klageren mener også at lederartikkel må anses som en polemisk redaksjonell replikk til to innlegg fra klageren, gjengitt i samme utgave av bladet.

Kapital avviser klagen. Det vises til at klageren tidligere har fått imøtegå de faktiske påstandene framført i lederartikkelen, og at lederartikkelen må anses som et ledd i en løpende meningsutveksling som dermed ikke skulle utløse noen rett til å få innlegg på trykk. Kapital mener dessuten innlegget var for langt, at det ikke holdt seg til saken, og at det ikke hadde en anstendig form.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til at utvalget gjentatte ganger har understreket at redaksjoner bør vise stor imøtekommenhet i forhold til å publisere tilsvar. Dette innebærer også at det vanskelig kan brukes juridisk argumentasjon, inkludert henvisning til eventuelle rettsavgjørelser, når man vil avvise tilsvar på presseetisk grunnlag. I prinsippet er presseetikken strengere enn jussen på dette området.

I det foreliggende tilfellet mener Kapital at det har foregått en løpende meningsutveksling, mens klageren mener hans tilsvar var en direkte imøtegåelse av påstander i bladets lederartikkel, blant annet om løgn. Utvalget er kjent med at Kapitals redaktør og klageren over lengre tid har utvekslet relativt tydelige synspunkter på hverandres yrkesutøvelse. Men utvalget kan vanskelig se at lederartikkelens påstander, blant annet om at klageren lyver, kan inngå i en slik løpende meningsutveksling. Utvalget mener derfor at artikkelen utløste en rett til tilsvar.

Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter:
«De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form.»

Utvalget kan vanskelig se at innlegget hadde omfang, innhold eller form som skulle kunne begrunne en avvisning. Endelig mener utvalget at Kapitals lederartikkel også må kunne anses å være en polemisk redaksjonell replikk til to innlegg klageren hadde på trykk lenger bak i samme utgave. Det vises her til siste setning i punkt 4.15, der det heter: « Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.»

Kapital her brutt god presseskikk.

Oslo, 28. oktober 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Marit Rein, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen