Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse (NNSB) v. Ola Misvær mot Dagbladet
Dagbladet brakte mandag 9. mai 2005 en reportasje med hovedtittelen » Skadet fredsfeiring » og stikktittelen » I Berlin ble et opptog med norske og tyske nynazister stanset av motdemonstranter «. Ingressen : » Norske og tyske nynazister måtte søke tilflukt hos politiet i Berlin i går. » Og videre i brødteksten:
» BERLIN (Dagbladet): 3000 vettskremte høyreekstremister torde ikke å marsjere gjennom Berlin. På 60-årsdagen for krigens slutt ble menneskemengden og motstanden for stor. En håndfull forpjuskede nordmenn hadde trukket hettene godt rundt hodet, før de la i vei med et norsk flagg og en solkorsfane.
– På vegne av våre norske gjester skal jeg hilse fra kameratene i Norge. De som er kommet hit kan ikke selv lese opp appellen sin, for de er redde for å miste jobben, sa en tysker fra scenen.
Protest (mellomtittel)
Mottoet for nazistenes opptog skulle være en protest mot ?60 år med befrielsesløgner? og ?Slutt på skyldkulten?, som de kaller det når landsmenn ser med avsky på det som skjedde under diktaturet som ble veltet for 60 år siden. Stilt overfor 12 000-15 000 motdemonstranter, måtte NPD-formann Udo Voigt og hans brølende horde gi tapt..
Egentlig ville de marsjere fra Alexanderplatz og gjennom gatene i sentrum av Øst-Berlin. Men ekstremistene måtte gi opp ved synet av Unter den Linden, som var okkupert av antifascister. Politiets ledere ga klar beskjed om at det for nazistene ville bety fare for liv og helse hvis de tross all motstand besluttet å la toget gå. I stedet nøyde de seg med et par korte hatparoler fra en scene. Etterpå måtte ordensmakten beskytte dem på veien til nærmeste T-bane. Avlysningen var det siste i en lang rekke nederlag for Nationaldemokratische Partei Deutschlands (NPD).
I utgangspunktet ville de marsjere gjennom nasjonalsymbolet Brandenburger Tor og videre forbi Holocaust-minnesmerket som skal åpnes i morgen. Byregjeringen i Berlin forbød opplegget og vant i alle instanser helt opp til Høyesterett.
I går kveld dannet 25 000 fredelige demonstranter en kjede med stearinlys gjennom hele Berlin, som uttrykk for at nazismen aldri igjen skal få slå rot i Tyskland. »
Hovedbildet blant flere småillustrasjoner viste en ung mann med svart skinnjakke, hettegenser og mørke briller, bærende et norsk flagg. I bakgrunnen sees en fane med et tilnærmet likt tysk jernkors. Bildeteksten:
» TILDEKKET: De norske nazidemonstrantene var livredde for å bli gjenkjent av arbeidsgiverne sine. »
Reportasjen ble også lagt ut på Dagbladets nettsider.
KLAGEN:
Klager er Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse ved Ola Misvær, som skriver at reportasjen er innklaget til PFU av følgende grunner: » To beviselige løgner, en med intensjon om å kriminalisere, bevisst eller ubevisst, NNSB » og » Den klart subjektive og politiserte tonen som gjennomsyrer artikkelen. »
«Det første, og mest alvorlige, anklagepunktet omhandler tekstlinjen: ? En håndfull forpjuskede nordmenn hadde trukket hettene godt rundt hodet, før de la i vei med et norsk flagg og en solkorsfane. ? En solkorsfane ville vært grunnlag for arrestasjon i Tyskland, og med politioppbudet i Berlin denne dagen ville vi ikke kommet langt, dette er med andre ord regelrett løgn. »
«Det finnes timevis med filmopptak fra denne avbrutte marsjen, også fra NNSB sitt filmteam, dere vil ikke finne noe i nærheten av en såkalt solkorsfane, eneste flagget som ble benyttet av den norske delegasjonen var et enkelt, norsk flagg. Dette er ikke bare kriminaliserende, men og stigmatiserende, da det samtidig er knyttet til Nasjonal Samling og Vidkun Quisling, noe vi mistenker er hensikten med løgnen. »
«NNSB er Nasjonalsosialistisk, som Nasjonal Samling var, men vi lever i det 21. århundre og solkorsfane har ingenting med NNSB å gjøre.»
Videre viser klagerne til setningen » 3000 høyreekstremister torde ikke marsjere gjennom Berlin «, og skriver: «Mulig noen av de fremmøtte vil betegne seg som ?høyreekstreme?, NNSB derimot har aldri, og kommer aldri til å betegne seg som ?høyreekstrem?, med den klare begrunnelsen at vi hverken er høyre eller ekstreme. NNSB representerer den tredje vei, det vil si at vi ikke engang anser oss som en del av den endimensjonale og tradisjonelle høyre-venstre aksen.»
Neste klagepunkt gjelder setningen » Etterpå måtte ordensmakten beskytte dem på veien til nærmeste T-bane. » Klageren spør om Dagbladets journalist sitter inne med opplysninger som tyder på det motsatte av at «politiet står med fronten mot oss» og at «ethvert forsøk på å komme seg ut av mengden blir resolutt slått tilbake».
Dessuten har klageren festet seg ved følgende setning: » Avlysningen var det siste i en lang rekke nederlag for Nationaldemokratische Partei Deutschlands (NPD). » » Å komme med slike påstander uten å henvise til noe spesifikt er et skremmende eksempel på den politiserte pressen. Både NPD og deres meningsmotstandere er skjønt enige om at NPD har hatt større fremgang de to siste årene enn alle de foregående årene til sammen, med representanter i delstatsparlamentet i Sachsen som den siste triumfen.»
Klageren tar også avstand fra opplysningen om at antallet motdemonstranter skal ha vært «mellom 12 000 og 15 000».
«Dette er de punktene som i artikkelen peker seg klarest ut. Det groveste er likevel tonen i artikkelen som helhet, jeg har aldri sett en artikkel med en så klar politisk forakt for de omtalte, med semantiske overtramp som eks. ? forpjuskede ?, ? høyreekstremister ?, ? torde ikke ?, ? måtte beskyttes ? etc.»
«Hadde dette vært en objektiv artikkel med grundig sjekk av opplysninger (siden han selv [journalisten; sekr. anm.] ikke kan ha vært til stede) ville vi selvsagt ikke hatt noe å utsette, når vi derimot blir forsøkt kriminalisert, hetset og åpenbart løyet om, må vi reagere. »
«Vi mener faktisk at selv politisk ukorrekte og folk med divergerende syn fra det etablerte, gjenspeilet i en presse som stadig mister troverdighet, skal ha rett på en grei behandling i medieinstitusjonene, skulle PFU mene noe annet er faktisk deres funksjon overflødig. I en verden hvor det stadigere blir vanskeligere å uttrykke upopulære meninger eller kritisere maktinstanser, vil det bli stadig viktigere å ha institusjoner som PFU å henvende seg til, dette forutsetter derimot at disse er tro mot sine prinsipper, innehar full integritet blant folk flest og er i mest mulig grad uavhengig. »
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet konstaterer at klageren ikke avviser «at det var norske deltakere i nazidemonstrasjonen», men klager til PFU «på grunnlag av angivelige faktiske feil og på grunn av ? den subjektive og politiserende tonen ? i artikkelen».
» Dagbladet kan ikke avvise at de norske deltakerne bare gikk under norsk flagg, men i samme tog i umiddelbar nærhet av de norske, ble det brukt flagg og faner av nazistisk
karakter. Dagbladet kan ikke skille deltakernes nasjonalitet ut fra det tildekte utseendet, og må derfor erkjenne at presisjonsnivået her ikke er på topp. »
«Symbolene som ble brukt var heller ikke solkors, men blant annet et jernkorsinspirert tysk marinekorsflagg. Dagbladet beklager denne forvekslingen, som vi kunne ryddet opp i tidlig, dersom vi var gjort oppmerksomme på den da. »
«Disse feilene rokker likevel overhodet ikke ved det som var reportasjens hovedpoeng, at norske nynazister gikk i dette demonstrasjonstoget. Dermed faller også anklagen om at reportasjen var stigmatiserende. Dagbladet vil hevde at personer som går i demonstrasjonstog for eller mot en sak, må regne med å bli identifisert med hovedbudskapet i toget, altså en stigmatisering deltakerne selv har bedt om .»
Om bruken av ordet «høyreekstrem», skriver avisen: «Hva som er hva i politikken kan alltid diskuteres og filosoferes over. Når klager mener Dagbladet begår en feil ved å tillegge de norske demonstrantene høyre- og ekstremmeninger, blir det ren retorikk. »
Her viser Dagbladet til klagerens program på egne nettsider, som bl.a. omhandler nasjonalsosialismen som verdensanskuelse og «nordboere ut fra sin rasemessige egenart». (Utskrift vedlagt). » Dagbladet mener dette er standpunkter som i norsk debatt er plassert i høyreekstreme miljøer. Avisen var i sin fulle rett til å bruke en slik betegnelse. »
Videre finner Dagbladet at klageren er på linje med avisen når det gjelder opplysningen om «at det faktisk var politibeskyttelse fra første til siste slutt».
Dessuten heter det i avisens tilsvar:
«Dagbladet har tillatt seg å bruke skildrende virkemidler i vår beskrivelse av begivenhetene i Berlin, som vi var tett på. Det er tillatt å gi reportasjer av denne karakter lukt og smak. I dette tilfellet har reporter og fotograf gått over i kommentatorrolle. De har heller ikke gått for langt i fargelegging, hets eller løgn. De har kort og godt formidlet en meget betent stemning.»
» Dagbladet mener utvalget må legge vekt på hvilken type demonstrasjon det var tale om, hvilken dato den skjedde på og omstendighetene for øvrig. Dette er betent og kontroversielt og dette har avisen plikt til å formidle. »
Klageren , denne gang ved (NN), skriver bl.a.:
«Når journalister og andre opinionsdannere idag omtaler noe som ?nazistisk? må man være på vakt siden definisjonsnivået til disse rammer blindt og tilfeldig. Som før nevnt, det tyske politiet har betydelig bedre greie på hva som er nazistisk enn det Dagbladet noen gang vil få. Hadde det vært ? flagg og faner av nazistisk karakter? der, ville de impliserte fort få merke det. (…) Siden dette ikke skjedde kan man konkludere med at det IKKE var noen flagg og faner av ?nazistisk? karakter. Dermed en regelrett løgn fra Dagbladet. »
«Hva mener Dagbladet med tildekket utseende? At ca. 2 % av den norske kontingenten valgte å bruke hetten på genseren i regnværet er ingen unnskyldning for Dagbladet. (…) Vi ble heller aldri kontaktet av Dagbladet med henstilling om å identifisere oss. Alt dette vitner om er dårlig journalistisk håndverk, men det er kanskje vanskeligere å innrømme.»
«Ordet ? høyreekstrem ? var neste punkt. Vi skjønner jo at vi ikke kan definere oss som vi vil, det er forbeholdt mindre kontroversielle syn (hvorfor heter det eksempelvis ikke ?nykommunister??).» «Medienes definisjoner av ting de ikke vil eller kan forstå er og blir tilfeldig og generell. (…) Dagbladet viser sin ignoranse og uvitenhet ved å trekke ut et enkelt avsnitt fra NNSB sitt program. Det som gjør oss til nasjonalsosialister er nettopp helheten, at man ikke kan se tingene atskilt. »
Dagbladet har ikke hatt tilleggskommetarer knyttet til klagens presseetiske relevans.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Dagbladet, der avisen skildret det den betegnet som den høyreekstremistiske og nynazistiske Berlin-markeringen av 60-årsdagen for 2. verdenskrigs slutt. Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse (NNSB), som var representert i marsjen gjennom den tyske hovedstaden, mener Dagbladet har ønsket å kriminalisere bevegelsen. Blant annet tilbakevises opplysningen om at norske deltakere skal ha gått under en solkorsfane som «regelrett løgn». Klagerne reagerer også på den klart subjektive og politiserte tonen de mener gjennomsyrer reportasjen.
Dagbladet fastholder at det i umiddelbar nærhet av de norske marsjdeltakerne ble brukt faner og flagg av nazistisk karakter. Avisen anfører at dens medarbeidere ikke kunne skille deltakernes nasjonalitet som følge av deres tildekte utseende, og medgir derfor at presisjonsnivået her ikke var helt på topp. Dagbladet beklager dessuten forvekslingen av solkorsflagget med et jernkorsinspirert flagg. Likevel forsvarer Dagbladet reportasjen som sådan, herunder bruken av begrepene «høyreekstremister» og «nynazister» også om de norske deltakerne.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet var i sin fulle rett til å skildre de norske deltakernes atferd i forbindelse med Berlin-markeringen. Selv om avisen med fordel kunne vært mer presis når det gjaldt enkeltopplysninger gitt i reportasjen, noe avisen selv innrømmer, anser utvalget at den subjektive og karakteriserende journalistiske formen som ble valgt, faller innenfor det presseetisk forsvarlige.
Etter utvalgets mening satte de norske deltakerne seg selv i en situasjon der de måtte regne med å bli slått i hartkorn med det som åpenbart framsto som en høyreekstrem og nynazistisk demonstrasjonsmarsj. Her viser utvalget til en tidligere prinsipputtalelse om betegnelsen «nynazister», der det blant annet heter at «når et miljø tydelig tilkjennegir sine nazistiske sympatier, må det være akseptabelt for medier å ta betegnelsen i bruk, uavhengig av hva miljøet selv foretrekker å kalle seg.»
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 30. august 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller