Advokatene Ziegler og Bang i Advokatfimaet Plesner, Svane og Grønborg, (pva. klient direktør Niels-E mot TV 2

SAMMENDRAG:
TV 2 brakte lørdag 8. april 2000 Dokument 2-programmet » Gåten Scandinavian Star «. Den 54 minutters dokumentarfilmen er produsert av Net Produktion A/S (Danmark) og Motlys A/S (Norge), med Danmarks Radio, SVT og TV 2 (Norge) som co-produsenter. Programmet ble vist i forbindelse med 10-årsdagen for Scandinavian Star-ulykken, der 158 personer omkom.
I korte trekk omhandler filmen tilbakeskuende blikk på tragedien, dens forhistorie og de etterfølgende undersøkelsene og rettssakene. Søkelyset settes særlig på det uklare eierforholdet for Scandinavian Star, og i den sammenheng trekkes Niels-Erik Lund inn.
Kommentatoren i filmen sier blant annet følgende om Lund og hans rolle:
«Miami er også tilholdsstedet for dansken Niels-Erik Lund. Han hadde arbeidet lenge i DFDS og ble sendt til Miami for å rydde opp i den mislykkede cruisesatsningen til selskapet. Oppryddingsjobben ga han pengesterke kontakter og med disse meget gode kort på hånden, startet han rederiet Sea Escape».
[?] «Det var Lund som gjennom Sea Escape formidlet Scandinavian Star til Henrik Johansen. Og sammen lagde de to danskene et opplegg som skulle redde Johansens penger fra danske skattemyndigheter. Men først måtte han få Scandinavian Star i drift før 1. april, ellers fikk han ikke skattefradraget».
[?] «Sea Escape, Niels-Erik Lund og Henrik Johansen blir enige om en mye mer omfattende handel enn Scandinavian Star . Det lages nemlig et opplegg for Henrik Johansen, der planen er at han i løpet av 1990 skal kjøpe skip for nær 500 millioner kroner av Sea Escape og Niels-Erik Lund. Skipene vil gi et samlet skattefradrag på godt over 100 millioner kroner. De tre andre skipene er Scandinavian Song, Scandinavian Sun og Sun Fiesta».
[?] » Men hvorfor ble alle disse skipshandlene holdt hemmelig? Hvorfor kunne ikke Henrik Johansen fortelle politiet om samarbeidet med Sea Escape? Det er jo ikke ulovlig å kjøpe skip. Sannheten kom for en dag da Sea Escape noen år senere var i konkursretten i Miami, for å redde selskapet fra konkurs. Der måtte bakmennene forklare seg under ed om Sea Escapes skipshandler . Under kryssforhør måtte en av eierne av Sea Escape innrømme at det dreide seg om en papirhandel. Henrik Johansen kontrollerte aldri de skipene han krevde skattefradrag for. De forble i Sea Escapes eie».
[?] «Opplegget er kort forklart at Niels-Erik Lund og hans forretningspartner kjøper et skip som de selger videre samme dag og for samme pris til et selskap som Henrik Johansen eier. Dette selskapet leide umiddelbart ut skipet igjen til Sea Escape og Niels-Erik Lund».
[?] «Da Scandinavian Star kom i brann og Henrik Johansen risikerte full etterforskning av sine transaksjoner, var det kanskje klokt av ham å ta på seg ansvaret som ansvarlig reder, selv om det var Niels-Erik Lund som hadde dette ansvaret ifølge skipsregisteret. Strafferammen for å sjuske med sikkerhet var i 1990 bare seks måneders fengsel, mens strafferammen for grov skattesvindel er inntil fire år. I tillegg ville formuen til Johansen bli satt på spill. At politiet ikke etterforsket disse forholdene, og at de til dags dato aldri har kontaktet Niels-Erik Lund, passer sikker Henrik Johansen også bra».
[?] Scandinavian Star seiler fremdeles og heter nå Royal Voyager. Skipet går i trafikk mellom Puerto Rico og Den dominikanske republikk og er fremdeles registert i Nassau på Bahamas. Ansvarlig reder for skipet er Niels-Erik Lund, som også var ansvarlig reder da det brant for 10 år siden.
[?[I Scandinavian Star-saken var det 14 personer med innsidekunnskaper om handel- og ansvarsforhold. Av disse ble bare Henrik Johansen avhørt eller avkrevd sannferdige svar av skandinaviske myndigheter. Selv Niels-Erik Lund, som etter
alle regler var den ansvarlige reder på ulykkestidspunktet, har aldri måttet svare for seg.»
Programmet avslutter med å informere seerne om at Henrik Johansen og Niels-Erik Lund ikke ønsket å medvirke i denne nordiske dokumentarfilmen.

KLAGEN:
Klageren , advokatene Ziegler og Bang pva. Klient, direktør Niels-Erik Lund, hevder dokumentarfilmen bryter med flere presseetiske normer, og viser til Vær Varsom-plakaten punkt 3.3, 4.1, 4.2, 4.4 og 4.13-4.15.
Klageren mener det vesentligste bruddet på god presseskikk dreier seg om feilaktige postulater som legges frem i filmen, og som skulle vært rettet og beklaget av TV 2 etter Vær Varsom-plakaten punkt 4.13. I klagen vises det til fire hovedpåstander: Niels-Erik Lund startet rederiet Sea Escape
Klageren mener dette er » misvisende og langt fra dækkende «, og viser til at selskapet Sea Escape ble stiftet av DFDS i 1985. (jfr. klagers vedlegg 13).
Niels-Erik Lund har solgt flere skip til Henrik Johansen
Klageren presiserer at Lund aldri har eid noen av skipene, og at han på tidspunktet for påbegynnelsen av forhandlingene om salget av Scandinavian Star, verken hadde hørt om eller kjente Henrik Johansen. Klageren viser til at opplysningene om salget illustreres med grafikk «hvor man mellem to billeder av Henrik Johansen og Niels-Erik Lund ser skibe der sejler frem og tilbage». Klageren mener dette framstår som at Lund eide skipene som han solgte til Johansen.
«Det forhold , at Niels-Erik Lund etterfølgende medvirker som formidler ved salg af skibe til Henrik Johansens koncern misbruges av TV 2 til at lancere en konspirationsteori.» Klageren viser til punkt 3 i klagen.
Niels-Erik Lund, sammen med Henrik Johansen, hadde tenkt ut en plan som skulle redde Henrik Johansens penger fra det danske skattevesen
Klageren mener det er » en notorisk forkert oplysning» at Niels-Erik Lund sammen med Henrik Johansen lagde noen form for opplegg som skulle redde Johansens penger fra de danske skattemyndighetene. Igjen påpekes det at Lund aldri har møtt Johansen og aldri drøftet skatteforhold med ham.
«Købet av Scandinavian Star fremstod for Niels-Erik Lund den gang (og gjør det stadig) som en klar kommerciel beslutning da skibet skulle indsættes på en fergerute i et af Henrik Johansen dominerte selskab havde i drift».
Klageren viser på den bakgrunn til at Niels-Erik Lund aldri har medvirket til å legge noen form «for skræddersyet oplæg for Henrik Johansen med henblikk på at redde Henrik Johansens penge fra det danske skattevæsen». Videre anføres det at vedleggene 14 og 15 dokumenterer (som det der framgår ble skipet solgt til K/S Scandinavian Star, sekr. anm.) at det ikke på noen måte er sannsynliggjort at skattemessige overveielser «var anledning til købet av skibet». Det tilføres at om dette likevel skulle vært tilfelle, så rokker ikke det ved at Lund selv aldri har tatt del i eller har hatt kjennskap til slike overveielser, dersom «sådanne overvejelser på noget tidspunkt har optrådt på købers side».
Videre framgår det at Sea Escape ikke eide skipet i 1989, men hadde kjøpsopsjon på det, og la det ut for salg gjennom en rekke skipsmeklere. Den 23. januar 1990 , «på grundlag af købsoptionen, blev det indgået en købsaftale mellem Sea Escape og VR Dano ApS eller ordre med en købesum stor USD 21,7 mio». «Dette registreredes i Bahamas skibsregisteret i London. Samtidig ble skibet fysisk overdraget og dispotionsretten til skibet overdraget i forbindelse med underskrivelse af «delivery protocol» etc. Køberen, K/S Scandinavian Star blev herefter af alle parter anset som ejer af Scandinavian Star.
«Det var aftalt, at registreringen i skibsregisteret skulle ændres i forbindelse med sælgers modtagelse af købesummen, hvilket efter en udsættelse skulle finde sted 6. april 1990. Da købesummen ikke kunne frigives fredag den 6. april 1990, som planlagt, grunnet manglende færdiggørelse af en legal opinion, blev en udsættelse til mandag den 9. april 1990 aftalt. I den mellemliggende weekend indtraf imidlertid skibskatastrofen. Ændringen i skibsregisteret fandt først sted den 30. august 1990, da det på grund af branden var usikkert, om skibet var så beskadiget, at det helt skulle slettes af skibsregiisteret. [?] [Det var ] alene hensigten, at Sea Escape skulle være ejer af Scandinavian Star i få minutter, idet salget til K/S Scandinavian Star jo skete i henhold til en købsoption, som Sea Escape havde hos ejeren Stena Cargo Line.» Niels-Erik Lund var ansvarlig reder for Scandinavian Star på ulykkestidspunktet
Klageren viser til tre utsagn i dokumentaren som påstår at han har et ansvarsforhold (s. 10 i klagen). Sitat: «..selv om det var Niels-Erik Lund som havde et ansvar i skipsregisteret?», «Ansvarlig reder er Nils-Erik Lund, der også var ansvarlig reder da det brændte for 10 år siden», og «Selv Niels-Erik Lund, som efter alle regler var den ansvarlige reder på ulykkestids-punktet, har aldrig måtte svare for sig».
I den forbindelse reageres det også på at et bilde av ham «fylder hele skærmbildet ud» i dokumentarens avslutning.
Klageren anfører at Lund » ikke var og aldrig har været ejer eller medejer af Scandinavian Star «, men kun på ulykkestidspunktet var konsulent og ikke-stemmeberettiget bestyrelsesmedlem i Sea Escape. Det vises til at Nils-Erik Lund først en årrekke etter Scandinavian Star-katastrofen ble gjort oppmerksom på at han den 30. mars 1990 ble » registreret som » destignated person » (managing owner, manager eller ships husband) i Bahamas Skibsregisteret».
Det anføres i klagen (s. 4) at det «i Bahama skibsregister skal, udover skibets ejer, registreres en ?designated person? som utpeges som ?managing owner?, ?manager? eller
?ships husband?. Hensigten med dette begrep er, at skibsregistreret ønsker en fysisk kontaktperson, der kan kontaktes vedrørende forhold, der har med skibet at gøre». Det vises til granskingsrapporten, der det framgår at Sea Escape bare skulle være eier av båten «i få minutter».
Videre framgår det at det var en advokat, og ikke Niels-Erik Lund, som underskrev registreringen. » Henset til registreringens formelle karakter var det i øvrig både velbegrundet og uproblematisk at indsætte direktør Niels-Erik Lund som » destignated person «, da han jo ubestridt, på vegne av Sea Escape Limited, formidlede salget af skibet. Han var derfor teoretisk set, i de få minutter registreringen var tiltænkt at skulle opretholdes, en relevant » destignated person » at indsætte, henset til, at registreringens formål er, at Bahamas skibsregisteret ønsker registrering af en fysisk person, der kan kontaktes vedrørende skibet. Realiteten er imidlertid, at denne fysiske person i det virkelige liv ikke bliver kontaktet, da Bahamas skibsregisteret i reglen kontakter rederiet direkte. Der findes talrige eksempler på personer der er registreret som » destignated person » vedrørende skibe ejet af rederier de pågældende ikke har haft forbindelse til i årevis. »
Klageren hevder at TV 2 og programmets journalist har hatt kjennskap til at Lund aldri har «været ejer eller medejer af Scandinavian Star eller Sea Escape», og at disse opplysningene likevel er blitt utelatt i dokumentaren.

Klageren reagerer også at det i dokumentaren insinueres at Lund har medvirket til å holde skipshandel av betydning for politiets etterforskning hemmelig. «Her i ligger et postulat om at Niels-Erik Lund har været medvikrende til at obstruere efterforsningen».
Klageren understreker at Lund aldri har vært i avhør i forbindelse med etterforskningen, og at han selv har «undret sig over dette, henset til det store antal personer der i øvrig blev afhørt under efterforskningen. Niels-Erik Lund ville imidlertid ikke kunne bidrage med noget af relevans for efterforskningen, hvilken konklusion de efterforskende myndigheder må antages tillige at være kommet frem til. Udsagnet om, at skibshandler blev holdt hemmelige under etterforskningen har således intet på sig. Der var intet hemmelig ved skipshandlerne, de var bare ikke relevante og derfor blev de ikke inddraget i efterforskningen. Men det er klart, at TV 2, for at støtte den lancerede konspirationteori, er nødsaget til at fremstille det således, at skibshandlerne var blevet holdt hemmelige. Det er også klart, at det ville være særdeles dadelværdigt, dersom forhold af relevans for efterforskningen virkelig var blevet undertrykt. Derfor har det pågældende udsagn en krænkende karakter overfor Niels-Erik Lund.»
«Langt det alvorligste klagepunkt er imidlertid udsendelsens konkluderende udsagt om, at Niels-Erik Lund «?efter alle regler var den ansvarlige reder på ulykkestidspunktet? » . Er den påstanden korrekt, skulle Lund «have været straffet efter samme bestemmelse som Henrik Johansen, Ole B. Hansen og kaptajn Hugo Larsen». «Udsendelsens konklusjon kan dermed ikke forstås på anden måde end, at Niels-Erik Lund var straffeskyldig efter den pågældende bestemmelse og dermed burde have været dømt. I udsagnet ligger selvsagt også at Niels?Erik Lund var ansvarlig for 158 menneskers død».

Klageren går deretter nærmere inn på de andre punktene i Vær Varsom-plakaten som den mener TV 2 har brutt:
Vedrørende Vær Varsom-plakaten punkt 3.3 om premisser for intervju, viser klageren til at Lund har besvart alle henvendelser fra journalister og stilt til rådighet alle relevante opplysninger om hans rolle i forbindelse med salget av Scandinavian Star. Han ønsket imidlertid ikke å bli intervjuet, fordi han fryktet » at der ville blive klippet vilkårlig i interviewet «. Sett i lys av at Lund ikke har vært passiv overfor journalistene, mener klageren det er særlig kritikkverdig at korrespondansen mellom Lund og produsentene/researcherne ikke på noe tidspunkt har gjort det klart at filmens bærende budskap og konklusjon er at han skal fremstilles som ansvarlig reder for Scandinavian Star.
Klageren påpeker også at det foreligger brudd på Vær Varsom-plakaten punkt 4.1 om saklighet og omtanke, og viser til filmens grafiske presentasjoner og postulater som fremsettes mot bedre vitende.
Når det gjelder Vær Varsom-plakaten punkt 4.2, pekes det på at filmen ikke har et klart skiller mellom fakta og kommentar, og at seerne får inntrykk av at alle kommentarene har karakter av faktiske opplysninger.
Klageren hevder videre at det foreligger brudd på Vær Varsom-plakaten punkt 4.4 om dekning i overskrifter, og viser her til bildebruken av Lund i sammenheng med Henrik Johansen, og at filmen avsluttes med følgende passus: » Henrik Johansen og Niels-Erik Lund ønsket ikke å medvirke i denne filmen.»
Til slutt trekker klageren inn Vær Varsom-plakaten punkt 4.14 og 4.15 om samtidig imøtegåelse og tilsvar, og mener Lund ikke har fått en slik adgang. «Da Niels-Erik Lund ikke forud for udsendelsen blev gjort bekendt med de beskyldninger udsendelse indeholder mod ham, har han således ikke haft passende adgang til at imødegå disse opplysninger og få adgang til svar, hvorfor pkt. 4.14 og pkt. 4.15 er overtrådt».

TILSVARSRUNDEN:
TV 2 anfører følgende til klagers fire hovedpunkter:
Ad. 1: Niels-Erik Lund startet rederiet Sea Escape
TV 2 kan ikke se at uttrykket «startet» er uriktig. «Poenget var at det var klageren som var sendt over fra DFDS for å håndterte selskapet, at det var ham som foresto overvåkningen av endringene, at det var ham som hadde kontakten med de øvrige aksjonærer/investorer i selskapet og at det var ham som ble det nyetablerte selskapets administrerende direktør».
Ad. 2. Niels-Erik Lund har solgt flere skip til Henrik Johansen
TV 2 mener dette er en dekkende beskrivelse av forholdet. «Det sies etter TV 2s oppfatning ikke noe om det konkrete eierforholdet i denne passusen slik klager hevder. Sett hen til de faktiske forholdene og klagerens aktivitet i forbindelse med salget kan det vanskelig være i strid med Vær Varsom-plakaten å beskrive situasjonen slik at det skulle kjøpes skip ?av Sea Escape og N.E Lund? slik han også selv bekrefter , skulle gjennomføre salget for eieren. I et slikt lys må han naturlig i tråd med alminnelig språkbruk kunne betegnes som ?selger?. Det er jo dette klageren driver som virksomhet, å selge/formilde salg av skip».
TV 2 påpeker at det «ikke noe sted i programmet [fremgår] at Niels-Erik Lund eide «Scandinavian Star» og dette er heller ikke programmets standpunkt».
TV 2 nevner også (jfr. vedlegg 2) at det i perioden fra mars 1990 til desember 1990 ble planlagt handlet i alt 4 skip mellom Henrik Johansen og selskaper som direktør Lund hadde en rolle i. I en av disse handlene (skipet Sun Fiesta) var selskapet Marne aktiv part i kjøpsavtalen. Direktør Lund var aksjonær og administrerende direktør for Marne».
Ad. 3: Niels-Erik Lund, sammen med Henrik Johansen, hadde tenkt ut en plan som skulle redde Henrik Johansens penger fra det danske skattevesen.
TV 2 viser til vedlegg 3 s. 10 (DRs tilsvar til Pressenævnet), hvor klagerens posisjon og omfanget av de transaksjoner som skulle skje, beskrives. Det siteres blant annet:
«Udtrykket ?sammen? (udtænkte de to en plan)? implicerer eller forutsetter ikke en direkte personlig kontakt mellem Henrik Johansen og Niels-Erik Lund. Udtrykket implicerer, at Nils-Erik Lund personlig var involvert ? i en eller annen udstrækning ? i den nævnte planlægning, eller i effektueringen av planerne. Det var han også. Som direktør i Sea Escape, som aktionær og direktør i Marne, som stifter af og direktør i Ferry Charter-selskaberne, og som aktionær og direktør i International Shipping Partners, Miami (som administrerede Henrik Johansnes Ferry Charter-selskaber) «.
«TV 2 mener det må være en riktig beskrivelse når innslaget belyser at det forelå en samlet plan vedrørende blant annet finansiering, disponering av skipene og selskapsetablering, som tilgodeså og var betinget av både selgers og kjøpers interesser, og som ? for kjøpers vedkommende ? dokumentert var begrunnet hovedsaklig skattemessige hensyn».
TV 2 viser også til at klageren, «i forbindelse med rekonstruksjonen av Sea Escape i US Bankruptcy Court, Miami uttalte at ?Jeg forsøkte at få sendt to skip til et dansk leasingselskap som en del av et dansk skatteopplegg?».
Ad. 4 Niels-Erik Lund var ansvarlig reder for Scandinavian Star på ulykkestidspunktet
TV 2 anfører at bruken av begrepet «?ansvarlig reder? beskriver direktør Lunds formelle posisjon i forhold til skipet og at dette må leses i sammenheng med den kritikk som fremføres av selve undersøkelsene etter ulykken. Det kan ikke oppfattes som en påstand om at direktør Lund står strafferettslig eller på annen måte juridisk ansvarlig for ulykken slik klagen øyensynlig gjør gjeldende».
TV 2 påpeker at «direktør Lund fra 30. mars 1990 og også på ulykkestidspunktet var registrert som ?Managing owner? i det aktuelle skipregisteret (på Bahamas, sekr. anm.). Hvorvidt et faktisk ansvar følger av rollen som ansvarlig eller disponerende reder, kan bare belyses ved å undersøke/etterforske de bakenforliggende forhold. Det er jo nettopp dokumentarfilmens hovedpoeng at disse forholdene ikke ble undersøkt, og at dette derfor heller aldri ble klarlagt i detalj».
Vedrørende VVP 3.3, viser TV 2 til at saken er forelagt klageren sammen med spørsmål om intervju, noe som ble avvist.
Vedrørende 4.1, avviser TV 2 klagerens påstand om at kanalen har handlet mot bedre vitende, «og mener at den kritiske behandlingen som skjer og de spørsmål som stilles i forhold til klageren er noe en direktør med en posisjon som direktør Lunds må akseptere. Noe annet ville sterkt medvirke til at ytringsfriheten ble innskrenket og pressens arbeide med kritisk gravende journalistikk vil lide stor skade».
Vedrørende 4.4 anfører TV 2 at det ikke kan være presseetisk uakseptabelt å henlede oppmerksomheten på at de to personer (Lund og Johansen, sekr. anm.) sto på hver sin side i et kontraktskompleks som dreide seg om en rekke skip og store beløp over noen tid.
Vedrørende 4.14 anføres det at klageren har fått mulighet til å uttale seg, og viser til faks der temaene som ønskes debattert, «er listet opp».
TV 2 avviser klagerens tolkninger der det hevdes at «det ? postuleres? at direktør Lund har vært medvirkende til å holde skipshandler av betydningfor politiets etterforskning hemmelig og således vært medvirkende til å obstruere etterforskningen. Slik vi oppfatter programmet påstås det ikke at klageren på noen måte har opptrådt aktivt i denne sammenheng. Ei heller er det slik at programmet utelukkende handler om klageren». Avslutningsvis påpeker TV 2 at kritikken i programmet rettes mot de som foresto undersøkelsene etter ulykken, og mot at de omtalte forhold ikke ble klarlagt før endelig konklusjoner ble trukket».

Klageren opprettholder klagen på alle punkter, og avviser at TV 2 kan «identificere Sea Escape med Niels-Erik Lund. Dette er det ikke grundlag for». Videre avviser klageren at Niels-Erik Lund skal ha hatt interesser i «at skibet kom i drift på noget bestemt tidspunkt».
Ad. 1. anfører klageren følgende: «Når Niels-Erik Lund i konkursretten i Miami i 1993 oplyste ? we started doing buisnis as Sea Escape in 1984?? ligger der følgelig heri, at Scandinavian World Cruises fra 1984 markedsførte seg som Sea Escape. Niels-Erik Lund har således ikke startet noget rederi ved navn Sea Escape».
Ad 2. påpeker klageren at det avgjørende på dette punkt, er at seerne får inntrykk av at det på kjøpetidspunktet var en plan «om Henrik Johansens køb af skibe for ca. kr. ½ mia. Af Sea Escape og Niels-Erik Lund. Sådan en plan eksisterede imidlertid , .., ikke.»
Klageren mener at det at det senere kom til å oppstå et forretningsmessig samarbeid mellom Lund og Johansen, «er i denne sammenhæng uden betydning, da der er tale om efterfølgende begivenheder, som ikke var planlagt og ej heller kunne forudses på tidspunktet for salget af Scandinavian Star».
Ad 3. Klageren avviser TV 2s postulat «at Niels-Erik Lund og Henrik Johansen sammen lagde et oplæg som skræddersys for at redde Henrik Johansens penge fra det danske skattevæsen. Dette er imidlertid fortsat udokumenteret». Lund har ikke «på nogen måde medvirkede til at lave et oplæg ? der skulle redde Henrik Johansen fra det danske skattevæsen».
Ad 4 . Vedrørende dette punkt, peker klageren på TV 2s påstand om at Lund «var den der efter alle regler var ansvarlig reder og at Henrik Johansen påtog sig ansvaret som ansvarlig
reder, selv om det var Niels-Erik Lund der havde ansvaret ifølge skibsregisteret. Seeren kan ikke opfatte dette på anden måde end, at Niels-Erik Lund Således også var ansvarlig efter den danske lovgivning omn skibes sikkerhed og derfor også burde have været straffet».
Igjen påpekes det at Lund var uvitende om registreringen i Bahamas. Klagen opprettholdes også når det gjelder punktene 3.3, 4.1, 4.2, 4.4, 4.13, 4.14 og 4.15.

TV 2 viser til dokumentarens «avsluttende bemerkning må forstås som en understrekning av at klageren var den person som i det eneste offentlige register med opplysninger og eier- og rederforhold fremsto som ?Managing owner?, Manager, og Ship´s Husband? på ulykkestidspunktet . Det oppsiktsvekkende ? som de ble fokusert på – er her at myndighetene velger å overse så vitale opplysninger i en ulykke der 158 mennesker omkom».
«Vi registrerer at det hevdes at direktør Lund i en slik situasjon ikke hadde noen økonomisk vinning av Scandinavian Star. I tilknytning til denne påstanden bemerker vi at salget av dette skipet som beskrevet på s. 4 i vårt første tilsvar, inngikk i en serie planlagte skipshandler hvor klageren sto sentralt og også for et skips vedkommende (Sun Fiesta) hadde åpenbare økonomiske interesser som deleier og administrerende direktør i Marne-selskapet. (Marne garanterte for lånesummen ved kjøp av skipet overfor långivende bank, en garanti som for øvrig senere måtte innfris)».
Ad. 1: TV 2 kan ikke se at klagers tilsvar endrer kanalens «oppfatning av dokumentarfilmen på dette punkt».
Ad 2 og 3: «TV 2 konstaterer at det fra 30. mars 1990 til 27. september 1990, altså under seks måneder, ble signert salgs- og kjøpekontrakt for tre skip, mens et fjerde var planlagt solgt/kjøpt i desember». «Det fremstår for TV 2 som urimelig ikke å anta at man her har koordinert bevegelser idet samtlige handler involverer selskaper og skip i Sea Escape-sfæren, samt at det er Sea Escape-sfærens banker som ordner finansieringen, og at Sea Escapes egne aksjonærer i US bancruptcy court ved gjentatte anledninger forteller at avtalene ble satt opp som et ledd i et ?tax scheme?».
Videre påpeker TV 2 at sentrale personer på denne tiden ikke ønsker å la seg intervjue, «men henviste til Niels-Erik Lund vedrørende alle detaljer i avtalen».
Ad. 4: TV 2 påpeker at det er » et uomtvistelig faktum at direktør Lund innehadde en sentral posisjon som Managing Owner i skibsregisteret på Bahamas. I dokumentarfilmen påstås imidlertid ikke at Lund dermed burde ha vært straffet etter lov om skibes sikkerhed».
TV 2 tilbakeviser at kanalen har brutt noen av Vær Varsom-plakatens bestemmelser som klagen hevder er brutt.

Sekretariatet mottok etter avsluttet tilsvarsrunde diverse tilleggsdokumenter fra TV 2. Blant annet kopier av vitneforklaringen til Louis Pietro, H. Joel Rahn og Niels-Erik Lund i Miami, Florida 1991.
Vedlagt følger også en betenkning vedrørende Lunds påstander omkring posisjonen som managing owner. TV 2 anfører i den forbindelse at «disse undersøkelsene viser at det åpenbart følger et ansvar med posisjonen som registret managing owner». «En korrekt registrering her er således en forutsetning for at skipet kan settes i drift. Dersom direktør Lunds oppfatning er korrekt ble Scandinavian Star drevet ulovlig i den tiden direktør Lund sto i registeret».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en TV 2-dokumentar som setter søkelyset på Scandinavian Star-ulykken 10 år etter katastrofen. I dokumentaren omtales blant annet eier- og ansvarsforholdene, samt myndighetenes manglende etterforskning på dette området. Klageren, formidleren av salget av Scandinavian Star på vegne av Sea Escape, representert ved advokat, mener dokumentaren feilaktig gir inntrykk av at han er den strafferettslig ansvarlige for ulykken. Klageren påpeker at han uten sin viten ble registrert som «managing owner» av skipet, men påpeker at en slik registrering uansett ikke innebærer noe annet enn å være en kontaktperson. Klageren avviser også at han på noen måte kjente til eller deltok i et angivelig skatteopplegg sammen med kjøperen av båten, og reagerer på at han ikke har fått imøtegå de alvorlige påstandene.
TV 2 hevder at det er et uomtvistelig faktum at klageren innehadde en sentral posisjon som «managing owner» i skibsregisteret på Bahamas, og at det ifølge kanalens undersøkelser åpenbart følger et ansvar med en slik posisjon. TV 2 påpeker imidlertid at det ikke påstås at klageren burde ha vært straffet etter lov om ?skibes sikkerhed?, men at dokumentaren fokuserer på at myndighetene har valgt å overse så vitale opplysninger i sin gransking. Kanalen finner det videre urimelig ikke å anta at det ikke var koordinerte bevegelser mellom kjøper og formidler vedrørende handelen av flere båter, og at handelen hadde en skattemessig gevinst for kjøperen. TV 2 viser til at Sea Escapes egne aksjonærer i den amerikanske konkursdomstol (US bancruptcy court) har fortalt at avtalene ble satt opp som et ledd i et ?tax scheme?.
TV 2 anfører at sentrale personer har nektet å la seg intervjue og henvist til klageren vedrørende alle detaljer i avtalen. Klageren har selv avslått å stille til intervju.

Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 var i sin fulle rett til å sette søkelys på myndighetenes manglende gransking av eier- og rederforhold i forbindelse med Scandinavian Star-ulykken.
Utvalget kan ikke ta stilling til hvilke ansvarsforhold som ligger i begrepet «managing owner», og konstaterer at partene har vidt forskjellige oppfatninger av ansvarsforholdet. Utvalget kan imidlertid ikke se at klagerens påstand om at når han omtales som ansvarlig reder i programmet, dermed framstår som den som har det strafferettslige ansvaret. Slik utvalget ser det, framgår det at de ansvarlige for båtens drift og sikkerhet er dømt for forholdene, og at verken eiere eller reder kan lastes for det en pyroman gjorde. Imidlertid registrerer utvalget at kommisjonen ikke har tatt stilling til klagers selskaps økonomiske ansvar overfor de etterlatte, ei heller klagers rolle som «managing owner». Dette er forhold som det måtte være TV 2s fulle rett til å løfte fram i offentlighetens lys.
Når det gjelder de skattemessige påstandene om samarbeid mellom klageren og kjøperen, mener utvalget at TV 2 går langt i sin konklusjon, og med fordel kunne tatt reservasjoner.
Ut fra den foreliggende dokumentasjon og klagers åpenbare kunnskap på dette feltet, mener utvalget likevel at påstandene om et skattesamarbeid hviler på et grunnlag som indikerer at klageren eller hans selskap hadde kunnskap om den skattemessige gevinsten kjøperen ville ha av handelen. I den forbindelse mener utvalget at klageren må tåle å framstå som personifiseringen av selskapet, da det var han som foresto salget og ble oppført som «managing owner».
Utvalget legger til grunn at klageren, sett på bakgrunn av den dypt tragiske hendelsen og hans udiskutable rolle i formidlingen av salget av ulykkesbåten, har en moralsk plikt ut over det vanlige til å bidra med klargjøringer av alle forhold rundt ulykken overfor allmennheten. Utvalget merker seg at klageren, ved å nekte å stille til intervju, unnlot å bidra til et høyere presisjonsnivå på utsagnene i en kompleks sak.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at TV 2 ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 28. november 2000
Thor Woje, Liv Ekeberg, Gro Holm, Kari Saastad, Grete Faremo, Trygve Wyller