Fylkesvaraordfører Elisabeth Aspaker mot Tromsø
Avisen Tromsø hadde 26. mai 1999 følgende tittelhenvisning øverst på førstesiden: » Nytt Harstad-kupp «. Inne i avisen gikk reportasjen over to sider, med tittelen » Harstad-kupp i fylkesregi «, og det ble opplyst i ingressen:
» Fylkesutvalget har gjort et enstemmig vedtak på at planavdelingen i Kystverket ikke bør flyttes fra Honningsvåg til Tromsø, men til Harstad. »
Det framgikk videre at «hensikten med å utskille planavdelingen er å få opp et fagmiljø stort nok til å ta seg av forefallende oppgaver innen utbygging av fiskerihavner i landsdelen». Under mellomtittelen » Låner argumenter » het det dessuten:
» På det grunnlaget foreslo Elisabeth Aspaker at produksjonsenheten i Kystverket burde lokaliseres til Harstad, fordi byen ligger geografisk riktig plassert i landsdelen, og har en betydelig verkstedindustri og engineeringkompetanse som Kystverket vil dra nytte av.
Og hun trakk fram andre fordeler i anledning fiskerihavneutbyggingen på kysten:
– Harstad har i tillegg nærhet til begge hurtigruterederiene TFDS og OVDS, og har sentrale forsvarsavdelinger lokalisert til byen. Marinebasen i Ramsund og kystvaktbasen på Sortland ligger dessuten i samme region og med kort avstand til Harstad.
Hva rederiene i Tromsø og Narvik, eller Sjøforsvaret har med utbygging av fiskerihavner å gjøre sa hun intet om, men har trolig klart å legge grunnlaget for et nytt Harstad-kupp i fylkestinget. »
Artikkelen var illustrert med et fem-spaltet bilde fra fylkesutvalgets møte, og bildeteksten lød:
» FULL STØTTE: Varaordfører Elisabeth Aspaker (H) til venstre i bildet, fikk alle i fylkesutvalget med på en flytting av planavdelingen i Kystverket til Harstad. Kjell Conradsen (KrF) til høyre var redd det blokkerte for flytting av hele distriktskontoret til Tromsø i fremtiden, men stemte likevel for. »
To dager senere, 28. mai , fulgte avisen opp saken over to nyhetssider inne i avisen. Under hovedtittelen » Fylkesutvalget ført bak lyset » het det i ingressen:
» Fylkesutvalgets vedtak om å flytte planavdelingen i Kystverket fra Honningsvåg til Harstad, har vakt oppsikt i fagmiljøet. Vedtaket er basert på rent oppspinn. »
Og i et senere avsnitt:
» Fylkesvaraordfører Elisabeth Aspakers (H) argumentasjon for å flytte planavdelingen fra Honningsvåg til Harstad er helt fiktiv, og har rystet fagmiljøet. »
Det framgår at avisen hovedsakelig bygger på anonyme kilder, men et «sjokkert» medlem av Tromsø havnestyre uttaler bl.a.:
» – Jeg har selv jobbet i Kystverket for en tid tilbake, men kjenner miljøet like godt i dag. Det fylkesvaraordfører Elisabeth Alsaker har lagt opp til her er uredelig spill med helt irrelevante argumenter. »
I en underartikkel, med tittelen » – Helt feil med Harstad «, er havnedirektøren i Tromsø intervjuet, og det framgikk bl.a.:
» Havnedirektøren har merket seg fylkesvaraordfører Elisabeth Aspakers (H) utspill om Harstad, og slår fast at den er lite holdbar. »
» Han finner spesielt siste del i argumentasjonen fra Aspaker meget forunderlig. »
29. mai brakte Tromsø en ny helside om kystverk-saken, denne gang med tittelen » Nyetablering i Harstad uavhengig av flytting «. Her het det i ingressen:
» Etableringen av en nyopprettet produksjonsenhet for Kystverket i Harstad må ifølge fylkesvaraordfører Elisabeth Aspaker (H) skje uavhengig av debatten om å flytte Kystverket fra Honningsvåg til Tromsø. »
Og dessuten i artikkelen:
» Aspaker poengterer at det er en ny enhet innen Kystverket hun har foreslått lagt til Harstad, ikke flytting av selve planetaten? »
Under mellomtittelen » Innrømmer kupp » uttaler Aspaker:
» – Om vi diskuterer produksjonsenheter innen Kystverket, så kan en vel si at vedtaket i fylkesutvalget er et kupp for Harstad (20-30 mann, red. anm.), men jeg har fulgt saken fra begynnelsen, og alt er gjennomtenkt. Jeg har fått klare tilbakemeldinger på hva Harstad-miljøet står for, mener jeg har mine ord i behold. »
I teksten til et portrettbilde av Aspaker het det dessuten:
» KUPPET: Elisabeth Aspaker (H) medgir at vedtaket i fylkesutvalget var et kupp for Harstad, men mener en nyetablering kan skje uavhengig av en flytting fra Honningsvåg til Tromsø. »
Samme dag omtalte Tromsø saken også på lederplass. Under tittelen » Tøv om Kystverket » tilkjennega avisen sin mening om at ingen i fylkesutvalget hadde «giddet å sjekke påstandene» i fylkesutvalgets vedtak. » Resultatet ble en enstemmig uttalelse om å jobbe for at Kystverket skal flyttes til Harstad. » (…) » Saken om å flytte Kystverket til Harstad er en sak hvor det ikke var nødvendig med undersøkelser. Resultatet er blitt så galt som det er mulig å få det. »
Under lederartikkelen brakte avisen for øvrig en karikaturtegning, som på sin måte kommenterte saken.
KLAGEN:
Klager er fylkesvaraordfører Elisabeth Aspaker, som innledningsvis skriver:
«Fylkesutvalget i Troms behandlet i møte 25.5 en sak vedr. høring på NOU 1999:5 – Det nye kystverket. I forbindelse med behandlingen av saken i dette møtet, fremmet undertegnede på vegne av Høyre og Arbeiderpartiet et fellesforslag om endring av innstillingens pkt. 5. Dette forslaget sluttet Fylkesutvalget seg enstemmig til, kfr. Fylkestingssak 31/99 hvor Fylkesutvalgets behandling/vedtak klart fremgår, vedlegg (1).»
Det aktuelle punktet i fylkesutvalgets vedtak hadde denne ordlyden:
«Fylkestinget vil i denne sammenheng fremheve Harstad som et svært godt alternativ for etablering av produksjonsenheten. Byen ligger geografisk riktig plassert i forhold til hvor Kystverket vil ha hovedtyngden av sine oppgaver. Betydelig verkstedindustri og tung engineeringskompetanse er andre miljøer Kystverket vil kunne ha utbytte av å samarbeide med. Harstad har i tillegg nærhet til begge hurtigruterederiene TFDS og OVDS og har sentrale forsvarsavdelinger lokalisert i byen. Marinebasen i Ramsund og kystvaktbasen på Sortland ligger dessuten i samme region og med kort avstand til Harstad.»
Klageren påpeker at forslaget hennes forelå skriftlig og var tilgjengelig for tilstedeværende journalister, blant dem Tromsøs og Nordlys? medarbeidere. Og klageren fortsetter:
» De to avisenes dekning av innholdet i saken ble imidlertid helt forskjellig. Mens Nordlys har referert til forslagets realiteter vedlegg (2) , har avisen Tromsø basert sin dekning av saken på det de omtaler som et vedtak, men hvis innhold er helt forskjellig fra hva Fylkesutvalget faktisk vedtok. Det vedtak Tromsø omtaler står derfor for journalistens egen regning .»
Slik klageren ser det, kan det » umulig være i tråd med god presseskikk og pressens etiske regler at journalisten gjennom sin saksfremstilling i realiteteten tillegger meg et forslag og Fylkesutvalget et vedtak som ikke eksisterer .» «Journalistens fremstilling må dessuten etter min mening være gjort mot bedre vitende ettersom Tromsøs journalist jo faktisk var tilstede og dekket Fylkesutvalgets møte…».
Og dessuten:
«Jeg aksepterer selvsagt journalistens og andres rett til å vurdere og debattere mine argumenter i saken. Det jeg derimot ikke kan finne meg i, er at avisen Tromsø for det første lager sitt eget vedtak i saken – deretter legger det i munnen på meg – og så med dette fundamentalt gale utgangspunkt forfølger saken og videreformidler kommentarer fra ulike hold basert på et helt feil grunnlag .»
I klagen heter det videre:
«Etter henvendelse fra meg prøver riktignok avisen Tromsø lørdag 29.5 å korrigere sin første fremstilling av saken, men benytter samtidig anledningen til å videreføre en polemikk som fortsatt er basert på gale realiteteter. Dette virker ytterligere kompliserende for den videre politiske behandling av saken og er derfor meget beklagelig.»
Klageren viser også til avisens lederartikkel 29. mai, med tittelen «Tøv om Kystverket», og hun skriver:
«Jeg tillater meg i denne sammenheng å stille spørsmål om hvilke påstander det refereres til. Det forslag jeg fremmet inneholder ingen påstander, men derimot en påpekning av en del faktiske forhold i Harstad som kan underbygge en lokalisering av den nye produksjonsenheten i Kystverket .»
Avslutningsvis finner klageren grunn til å understreke at hun har «et greit forhold til media og journalister». «Jeg har heller aldri tidligere hatt noe å utsette på avisen Tromsø. Som politiker er jeg vant med at saker ikke alltid fremstilles med de nødvendige nyanser, men jeg er helt uvant med og heller ikke villig til å akseptere at media, som i en aktuelle saken, skal kunne forvrenge en saks realiteter til det helt ugjenkjennelige .»
TILSVARSRUNDEN:
Tromsø viser i sitt tilsvar til at det de siste år er reist offentlig kritikk mot Kystverkets virksomhet og at det blant annet har vært store problemer med å få fatt i fagfolk som vil bo i kommunen (Honningsvåg). En flytting er derfor aktualisert. «Det hører også med til historien at Kystverket i en årrekke hadde kontorer i Tromsø, men virksomheten ble flyttet nordover av distriktspolitiske hensyn.»
Ifølge avisen var Tromsø våren 1999 igjen «et hett alternativ» for flytting av Kystverket, og det anføres at «nettopp dette var rammen om debatten i fylkestinget». «Tromsø er lokalavis med Tromsø kommune som eneste dekningsområde. Og det er slik at nesten alle lokaliserings-saker hvor landsdelshovedstaden er førstevalg, er motarbeidet av fylkespolitikerne i Troms. Når fylkespolitikere debatterer lokaliseringssaker har avisen en viktig rolle som offentlig vaktbikkje. Offentligheten har krav på å få informasjon om hvilke aktører som er på banen – og hvilke politikere som støtter de ulike alternativene .»
Og avisen fortsetter:
«Fylkestinget skuffet ikke varaordfører Aspaker da de vedtok å fremheve at Harstad er et svært godt alternaiv for etablering av Kystverkets produksjonsenhet. Tromsø var tilstede i fylkestingsalen for å velge vår vinkling og dekning av denne saken. Gjennom intervjuer med fagpersoner og politikere har avisen gitt saken bred dekning. Svært mange i tromsømiljøet er meget kritisk til fylkestingets sterke støtte til nabobyen Harstad .»
Tromsø anser at «debatt er nødvendig også i lokaliseringssaker», og skriver videre i tilsvaret:
«Det er nettopp debatt Tromsø har fremmet gjennom sine artikler og lederkommentarer. Elisabeth Aspaker har vedlagt forslag og sakspapirer – samt noen kopier av artikler i saken. Artiklene viser at Nordlys og Tromsøs dekning er vidt forskjellig – og hvor Nordlys etter hennes mening har fått frem realitetene. En sammenligning av en landsdels- og en lokalavis er intet bevis for at Tromsø skal ha brutt god presseskikk . Begge avisene har valgt sin vinkel av saken, og Aspaker liker Nordlys sin versjon best.»
Tromsø anfører at klageren er «en av fylkets mest profilerte politikere og en meget erfaren bruker av ulike aviser i fylket». «Det er overhodet ikke gjort forsøk på å angripe personen Aspaker. Dekningen holder seg strengt til en politisk lokaliseringsdebatt. At nåværende fylkesvaraordfører kutter fylkespolitikken og står på i valgkampen for å bli ordfører i Harstad, er nok en side av å gi relevante og saklige fremstilling av hvorfor landsdels-hovedstaden motarbeides .»
For øvrig finner Tromsø det påfallende at bare et lite utvalg av avisens artikler om kystverk-saken er vedlagt klagen. Det vises her til utelatt intervju med klageren 29. mai. «Hun har heller ikke benyttet seg av muligheten til å skrive leserbrev og begrunne sin uenighet med avisens vinkling.» Og tilsvaret avsluttes slik:
«Det er heldigvis ikke hverdagskost at en meget profilert politiker krever å få bestemme hva avisen skal presentere for sine lesere, hvordan debatten skal utvikle seg, samt hva avisen skal mene på lederplass.»
Klageren fastholder at Tromsø har referert «gale fakta» fra fylkesutvalgets møte 25. mai. «Hva jeg synes om avisens dekning av en politisk debatt, er altså ikke mitt klageanliggende.» Og klageren fortsetter:
» Det forslaget jeg fremsatte i debatten berørte ikke lokalisering/flytting av dagens distriktskontorer i Nord-Norge slik redaktøren hevder, men altså hvor en nyopprettet enhet burde ligge .» «Redaktøren i Tromsø tar derfor feil i sin beskrivelse av hva debatten i fylkesutvalget dreide seg om. Jeg konstaterer at han vil ‘forsvare’ den tilstedeværende journalist på møtet 25.5.»
Klageren understreker at hun «i utgangspunktet ikke stiller større krav til avisen enn at forslag og vedtak må gjengis korrekt». «Hvilke journalistiske vurderinger og vinklinger avisen for øvrig lager, er selvsagt avisens ansvar. Det er da heller ikke dette jeg har påklaget». » Det som blir særlig kritikkverdig denne gang, er at Tromsø lager flere oppfølgingssaker, som alle konsekvent bygger på gale forutsetninger. »
Det framgår at det var klageren selv som tok kontakt med avisen og lot seg intervjue noen dager senere, «i et forsøk på å rette opp den gale fremstillingen av sakens innhold». » Resultatet var etter min mening mislykket, fordi avisen fortsatte sin polemikk mot meg på de gale premissene. Og bladet Tromsø har så langt ikke vært villig til beriktige overfor sine lesere at journalistens og avisens første dekning av saken dagen etter Fylkesutvalgets møte, inneholdt faktiske feil. »
For øvrig registrerer klageren at avisen i sitt tilsvar trekker inn hennes kandidatur under kommunevalget i Harstad. «Jeg ser jo at dette er en argumentasjon det kan være begjærlig å gripe til når jeg har valgt å forfølge saken gjennom PFU».
Tromsø fastholder sine tidligere anførsler og fremhever sine hovedpunkter:
«Avisen dekket et åpent møte i fylkesutvalget – hvor lokaliseringen av Kystverket var en av sakene. Aspaker foreslo at deler av Kystverket skulle lokaliseres til Harstad. Debatten om lokaliseringen avslørte blant annet at Harstad ikke har et miljø for havneutbygging, slik Aspaker hevdet. Aspaker har hatt alle muligheter til å få sitt syn frem i vår avis – og har benyttet seg av retten til besvare kritikken i egen artikkel i avisen.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren er fylkesvaraordfører i Troms og mener avisen Tromsø brøt god presseskikk ved ikke i tilstrekkelig grad å rette opp sin feilaktige gjengivelse av et vedtak i fylkesutvalget. Ifølge avisens første oppslag hadde fylkesutvalget vedtatt å anbefale Kystverkets planavdeling flyttet til Harstad, mens det i realtiteten dreide seg om å foreslå Harstad som etableringssted for en ny produksjonsavdeling. Klageren, som selv var forslagsstiller, finner det klanderverdig at avisen også etter at den var gjort kjent med misforståelsen, fortsatte å formidle egne og andres kritiske kommentarer på det feilaktige grunnlaget.
Tromsø mener å kunne stå inne for dekningen av saken, idet avisen framhever sin viktige oppgave som offentlig vaktbikkje og debattskaper, særlig i lokaliseringssaker. For øvrig anser avisen at kritikken som framkom, primæret rettet seg mot fylkespolitikerne generelt, og ikke mot klageren spesielt. Avisen legger ellers vekt på at klageren underveis fikk komme fyldestgjørende til orde med sitt syn på saken. Tromsø finner det utidig at en høyt profilert politiker ønsker å bestemme hva avisen skal presentere for sine lesere.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at avisen i utgangspunktet ga en feilaktig beskrivelse av hva fylksutvalgets vedtak gikk ut på. Selv om det i så vel den første som i senere reportasjer også framkom hva som i virkeligheten var foreslått av klageren, og vedtatt av fylkesutvalget, hersker det etter utvalgets mening ikke tvil om at avisen la den uriktige gjengivelsen av vedtaket til grunn for kommentater som ble innhentet. I tillegg registrerer utvalget at feilen ble gjentatt i Tromsøs lederartikkel samme dag som klageren kom til orde med sin korrigerende versjon.
Etter utvalgets mening måtte det på et tidligere stadium enn da klageren henvendte seg til avisen, være åpenbart at vedtaktet i fylkesutvalget var uriktig presentert. Selv om det taler til Tromsøs fordel at den ga klageren rikelig spalteplass til å beriktige, finner utvalget det uakseptabelt at avisen selv ikke tydelig ga til kjenne for leserne at den opprinnelig hadde gjengitt fylkesutvalgets vedtak uriktig. Feilen ble tvert imot gjentatt på lederplass.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte». Utvalget viser også til punkt 4.13, der det heter: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig».
Tromsø har brutt god presseskikk.
Oslo, 26. oktober 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Manuela Ramin-Osmundsen