NN mot Romsdals Budstikke
Romsdals Budstikke hadde torsdag 25. juni 1998 som hovedoppslag på førstesiden at » Elevavslutning endte i fyllefest «. I henvisningsteksten het det:
» Den private avslutningsfesten ble særdeles fuktig, og to ganger måtte politiet tilkalles for å ta hånd om sterkt berusete avgangselever ved Skjevik ungdomsskole. Elevene drev regelrett sjikane både mot en busssjåfør og sine medpassasjerer. Blant passasjerene var både voksne og skoleelver helt ned i første klassetrinn. Elever laget også kvalme på selve skoleområdet. Rektor Per Bertil Lund ved Skjevik ungdomsskole er bekymret over sterkt økende bruk av alkohol blant ungdom «.
Inne i avisen var tilnærmet en hel nyhetsside (side 3) brukt på saken, under hovedtittelen » Fuktig skoleavslutning » og undertittelen » Politiet tok seg av fulle skoleelever «. Av ingressen framgikk det at de «sterkt berusede» elevene var » på veg fra festlighetene i Botterlia til Skjevik ungdomsskole «. Også senere i reportasjen omtales stedsnavnet Botterlia i tilknytning til den private avslutningsfesten.
KLAGEN:
Klageren skriver i sitt klagebrev om reportasjen:
» Her påstås det at det som er skyld i disse hendelsene i artikkelen er en privat ‘fyllefest’ i
Botterlia. Botterlia er en gård i Møre og Romsdal som er min adresse. Bortsett fra min søster er det ingen andre som deler denne adressen. Denne spesifikke opplysningen gjør det mulig for andre lesere å identifisere hvem som har hatt denne privatfesten. Jeg mener at mitt krav til beskyttelse av privatlivets fred ikke er ivaretatt… «.
For øvrig hevder klageren at avisens bruk av stedsnavn «ikke er av nyhetsbærende betydning og derfor med letthet kunne vært unngått». Klageren føler seg uthengt og mener dessuten at avisen burde ha sjekket opplysningene med de involverte parter. «Artikkelens vinkling gjør at et skjevt bilde kommer fram».
Klageren presiserer i et tilleggsbrev at hun mener Romsdals Budstikke har brutt med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke, punkt 4.3, om bl. a. private forhold, og punkt 4.4, om at titler ikke skal gå lengre enn det er dekning for i stoffet.
TILSVARSRUNDEN:
Romsdals Budstikke påpeker i sitt tilsvar at det, før klagen til PFU, ikke var kommet noen reaksjon fra klageren direkte til avisen «med det formål å rette opp feil i artikkelen eller misvisende elementer». Og videre i tilsvaret:
» Hendelsen med de berusede skoleelevene ble fra redaksjonens side vurdert som en betydelig sak i vårt nedslagsfelt. Dette ble forsterket ved at en sjekk til Romsdal politistasjon viste at politiet hadde foretatt to utrykninger til Skjevik i sakens anledning, og at til sammen 12 elever var notert i politiets bok «.
Om den påklagede «stedsidentifiseringen» har avisen følgende å si:
» Botterlia oppfattes som navnet på et område. I dette området ligger det også et leirsted, Botterlia leirsted. I området er det, etter det vi kjenner til, fire-fem private hus. Det står skilt fra fylkesvegen til Botterlia. Selv om dette dreier seg om ei lita grend, oppfattes Botterlia ikke som navnet på en bestemt gård, men som fellesbenevnelse på grenda. Den ordinære bussruta som kjøres, betegnes også som ruta Botterlia-Skjevik «.
Og Romsdals Budstikke anfører videre:
«I avisoppslaget er det ikke nevnt noe sted der den private festen skoleelevene var på før de gikk på bussen den aktuelle dagen. Romsdals Budstikke har i artikkelen på side 3 den 25/6-98 basert seg på tre åpne kilder; Romsdal politistasjon, bussjåføren som kjørte den ordinære rutebussen der også skoleelevene var med den aktuelle dagen og rektor ved Skjevik ungdomsskole. Saken er derved belyst fra ulike hold».
I en «oppsummering» skriver avisen dessuten:
» Ut fra vår vurdering ble det lagt til grunn at Botterlia var stedsangivelse for hendelsen der skoleelevene gikk på bussen. Et generelt stedsnavn, ikke myntet på en bestemt gård. Ettersom stedsnavnet Botterlia går igjen både som startsted for den offentlige bussruta og som område for det kjente leirstedet, burde det tilsi at vi her har å gjøre med ei grend og ikke ett, enkelt privathus, selv om stedsnavnet er utledet fra en gård «.
Til slutt i tilsvaret heter det:
» Det har aldri vært Romsdals Budstikkes hensikt å gå på akkord med hensynet til privatlivets fred. Vi kan ikke se at presentasjonen av den aktuelle hendelsen med skoleelevene skulle identifisere enkelthus i grenda «.
Klageren anfører i sitt tilsvar at ungdommene som deltok på avslutningsfesten «har prøvd å samles for å skrive til avisa», men at dette ble vanskelig på grunn av feriestart og sommer-jobber. «Men jeg vet positivt at minst en voksen har ringt til journalisten og minst en ungdom har ring ‘på tråden’ (avisens innringerspalte; sekr. anm.), med det formål å forklare feilinformasjon med artikkelen. Spesielt det som skjedde på skolen. Avisa bør være mer forsiktig med slik negativ sensasjons-stoff. Ingen er tjent med dette. Aller minst ungdommen, som med dette har fått stempel på seg».
Om avisens tilbakevisning av at reportasjen «har gitt et feilaktig bilde av hendelsen», skriver klageren: «Jeg skrev ‘ et skjevt bilde ‘ og mener jeg har dekning for dette». (…) «Avtalen var at dette skulle være en alkoholfri fest. Selv om det var noen som brøt avtalen og likevel hadde med seg alkoholholdige drikkevarer, gikk det fint og rolig for seg, og det var ingen fyll her. (…) De jeg har snakket med av elevene, mener bussjåføren overdrev sin reaksjon overfor dem, og var negativ med det samme de steg på bussen . (…) På skolen forholdt de fleste elevene seg rolig».
Ut fra dette mener klageren at avisen har forbrutt seg mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 og 4.2.
I tilsvaret går klageren ellers hovedsakelig i rette med avisens opplysning om at Botterlia er » navnet på et område ‘, og understreker igjen at det er navnet på hennes gård. Og hun skriver:
» Dette er ingen grend . På gården er det tre hus, mitt og min søsters, + et hus som var ubebodd da dette skjedde, men som mine foreldre nå har flyttet inn i. (…) Det står ikke skilt til Botterlia fra fylkesvegen, men til leirstedet som ligger i utkanten av gården . (…) I avisoppslaget er Botterlia nevnt 6 ganger. (…) Det er uforståelig at journalisten ikke undersøkte stedsnavnet bedre når han vinkler en artikkel på denne måten… «.
Klageren viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3.
Romsdals Budstikke sendte noen dager senere PFU kopi av brev fra ansvarlig redaktør til klageren, med understrekning av at det aldri hadde vært avisens mening å krenke privatlivets fred for noen. Videre bekreftes «oppringning fra en av ungdommene». «Vedkommende ville fortelle sin versjon av hva som hadde hendt, men ville konferere med sine foresatt først. Vår journalist ble enig med innringeren om å ta ny kontakt neste dag. Da vi tok kontakt, sa vedkommende ungdom at det var best å vente med å gi sin versjon til avisen «.
Og redaktøren skriver videre i brevet til klageren: «På vegne av Romsdals Budstikke ønsker jeg å opprette kontakt for å drøfte hvorvidt det er mulig å diskutere gjennom saken og finne eventuelle løsninger. Vil det være aktuelt for deg å komme til orde i spaltene våre med
ditt syn på saken og måten Budstikka har presentert den på, er vi innstilt på å ha åpne spalter, enten det dreier seg om synspunkter i form av et intervju eller i form av et innlegg fra deg «.
Klageren meddelte sekretariatet: «Jeg vil ikke delta i en avisføljetong i denne saken, for derigjennom og vekke den til live igjen. Skaden har allerede skjedd og det har derfor ingen hensikt å starte dette på nytt. Å forklare seg i avisen og/eller ha åpne spalter gjør bare saken vondt verre. Jeg ønsker ikke ytterligere offentlig oppmerksomhet om denne for meg vonde saken».
Avisen har, etter dette, på ordinær måte avgitt sine siste kommentarer til PFU. Redaktøren skriver: «Romsdals Budstikke har tatt kontakt med klageren skriftlig og også forsøkt flere ganger telefonisk med kontakt,… med tanke på å komme fram til en minnelig ordning der klageren får komme til orde i sin kritikk av avisen . Klageren har ikke ønsket å gjøre bruk av denne muligheten. (…) Romsdals Budstikke har dermed gjort det vi ut fra vanlig prosedyre kan og bør gjøre for å finne løsning på saken, uten at vi har lykkes. Ytterligere kommentarer til selve saken anser vi som overflødige».
«For ordens skyld» har avisen vedlagt kopi av «bussruteoppsettet» for Molde-Botterli,
«i dagligtalen: Botterlia».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Romsdals Budstikke, der det framkom at en privat avslutningsfest for en gruppe undomsskoleelever utviklet seg til en «fyllefest» og at politi måtte tilkalles. Foruten skolenavnet ble det også oppgitt hvor privatfesten fant sted. Klageren anfører at hun og søsteren er alene om å ha det aktuelle gårdsnavnet som adresse, slik at avisen gjorde det mulig for andre å identifisere hvem som hadde hatt privatfesten. På grunn av reportasjens vinkling og bruken av stedsnavn, føler klageren seg uthengt. Hun mener for øvrig at avisen burde ha sjekket opplysningene med de involverte.
Romsdals Budstikke påpeker at hendelsen med de berusede skoleelevene ble vurdert som en betydelig sak i avisens nedslagsfelt. Om stedsidentifiseringen hevder avisen at det aktuelle gårdsnavnet må oppfattes som navnet på et område der det også ligger et leirsted, og er fellesbetegnelse på en grend, oppført i ordinær bussrute. Avisen understreker at det aldri var dens hensikt å gå på akkord med hensynet til privatlivets fred, og kan heller ikke se at den skal ha identifisert enkelthus i den navngitte grenda. Avisen har også tilbudt klageren å komme til orde med sin versjon.
Pressens Faglige Utvalg mener Romsdals Budstikke var i sin fulle rett til å omtale følgene av den private elevfesten, basert på politiets og andre kilders opplysninger.
Utvalget kan forstå det ubehag klageren måtte føle ved å få navnet på hjemgården oppgitt i den aktuelle reportasjen. Utvalget finner imidlertid at det fra avisens side er godtgjort at samme navn også omfatter et større område og en grend. Ut fra dette mener utvalget at avisen ikke har identifisert klageren på en slik måte at det skulle innebære gjenkjennelse ut over den krets som allerede måtte ha kjennskap til saken.
Romsdals Budstikke har ikke brutt god presseskikk.
Volda, 22. september 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Odd Isungset, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen