Kjell Magne Nordvi mot Glåmdalen
Avisen Glåmdalen brakte onsdag 24. juni 1998 en kommentarartikkel under vignetten «For egen regning», skrevet av en av avisens journalister. Artikkelen, som hadde tittelen «Når volden øker, renner kronene», tar for seg situasjonen for flyktninger fra det tidligere Jugoslavia og hvilke beveggrunner lokale instanser har for å ta imot disse flyktningene. Det vises blant annet til Solør, «der profitørene gnir seg i hendene over situasjonen». Videre skriver journalisten:
«For det er litt av den følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest noen av de
uttalelsene som er kommet fra Finnskogen Turist og Villmarkssenter den siste tida.
Både da rundt 50 serbiske flyktninger ble overført dit nylig, og da det ble klart at
stedet blir permanent asylmottak, stresser Kjell Magne Nordvi begge gangene at
?dette er god butikk? for kommunen og næringslivet for øvrig. Arbeidsplasser,
statlige overføringer, skattekroner til kommunen og hurra-meg-rundt. Jeg tviler ikke
på at Nordvi har de beste hensikter, og at mottaket fungerer bra der innpå skogen,
men dette fokuset på kroner og lønnsomhet satt i sammenheng med de lidelser
menneskene han huser har opplevd, blir for meg kvalmende. ?God butikk for
kommunen?. Smak på den, og tenk på etnisk rensing. Selvsagt skjønner jeg de
indirekte motivene Nordvi har for å fokusere på kommunal lønnsomhet. Tenk om
velfødde solunger og andre glåmdøler skulle tro at disse folkene ?koster oss noe?.
Huff og huff. Nei, så lenge det kan komme kroner til kommunekassa, er det mer
akseptabelt å ha dem her, enn om de skulle ?koste oss noe?.»
(…)
«Krigsprofitt er selvsagt ikke noe nytt…Flyktningeentrepenørene kan smile mot oss,
og forsikre oss om at disse menneskene ikke skal koste oss noe, men tvert om er god
butikk for kommunekassa. Ja, er det ikke fint?»
KLAGEN:
Klager er Kjell Magne Nordvi, eier og daglig leder av Finnskogen Turist og Villmarkssenter.
Klageren gir innledningsvis en beskrivelse av senterets historie, og en orientering om driften av dette som mottak for asylsøkere og flyktninger. Klageren viser også til at han, i forbindelse med inngåelsen av en kontrakt med Utlendingsdirektoratet, ble intervjuet av to journalister fra Glåmdalen, og at dette intervjuet også berørte spørsmål om den økonomiske betydningen av asylmottaket for kommunen.
I klagen anføres det at den omtalte kommentarartikkelen av 24. juni «gir uttrykk for en rasistisk holdning overfor serbere» , og ikke minst at klageren selv blir fremstilt som «krigsprofitør». Klageren viser til at han, samme dag som artikkelen sto på trykk, arrangerte bryllup for to «kroat-serbere», med over hundre gjester, «alt betalt av min egen lomme…Det var en nedtur å bli framstilt som krigsprofitør på en slik dag.» Klageren vedgår at han får betalt for leie av hyttene, men at dette utgjør mindre enn hva bedriften har hatt i hytteleie de to foregående årene.
«Dette betyr at det ligger en god porsjon vilje til å arbeide med asylsøkere bak vår beslutning om å drive mottak. Dersom driftsoperatører skal forfølges av media på denne måten, vil det bli svært vanskelig å få samarbeid med private aktører som kan bidra til å løse Norges forpliktelser innen asylpolitikken», skriver klageren, som avslutningsvis ber om at «Glåmdalens lederartikkel fordømmes på det sterkeste».
Vedlagt klagen følger en utskrift av deler av driftsregnskapet for Finnskogen Turist og Villmarkssenter AS for årene 1996 og 1997. Utskriften viser at samlede driftsinntekter for salg av mat, samt utleie av hytter og campingplasser var henholdsvis 1,15 millioner og 1,58 millioner kroner i de to nevnte årene. Samtidig opplyser klageren at avtalen med Utlendingsdirektoratet gir en inntekt på 1,2 millioner kroner i året.
FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING / SPØRSMÅL OM SØKSMÅL:
Sekretariatet tok telefonisk kontakt med Glåmdalens sjefredaktør, som viste til at han hadde skrevet til klageren og anmodet om et møte for å diskutere saken «i håp om at vi fortsatt kan ha et samarbeid som kan oppfattes som godt og nyttig for begge parter.»
Sett i lys av dette avventet sekretariatet igangsetting av tilsvarsrunden.
Klageren tilskrev sekretariatet 4. september, og gjorde det klart at det ikke var aktuelt å komme frem til en minnelig løsning med Glåmdalen. I samme brev viser klageren for øvrig til at den påklagede artikkelen har «vakt sterke reaksjoner innen Utlendingsdirektoratet, stortingsrepresentantene Grethe Fossum og Bjørn Hærnes har kalt den ondsinnet, under beltestedet og fullstendig kunnskapsløs i forhold til konflikten på Balkan og mottaks-arbeid, ja selv presten i Grue har ringt og beklaget at slikt svineri skal komme på trykk».
Samtidig trakk klageren inn straffelovens ærekrenkelsesbestemmelser.
Sekretariatet ba, på bakgrunn av sistnevnte, om en presisering fra klagerens side av hvorvidt det var aktuelt å gå til søksmål mot avisen.
Klageren tilskrev sekretariatet 20. oktober og gjorde det klart at det ikke var aktuelt å gå til søksmål mot avisen. Samtidig presiserte klageren at han mener den påklagede artikkelen bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke, punkt 4.3, om respekt for identitet, privatliv osv. og punkt 4.5, om forhåndsdømming. På dette grunnlaget ble tilsvarsrunden innledet.
TILSVARSRUNDEN:
Glåmdalen skriver i sitt tilsvar at det er uklart for avisen hva klageren mener PFU skal behandle. Generelt kan ikke avisen se at den påklagede artikkelen bryter med noen av de punktene i Vær Varsom-plakaten som klageren henviser til. Avisens redaktør viser i den forbindelse til tidligere uttalelser fra PFU, hvor det er lagt vekt på behovet for stor takhøyde i leder- og kommentarartikler. Avisen oppfatter klagerens brev av 20. oktober som en bekreftelse på at han har valgt ikke å benytte seg av tilsvarsretten, men at klageren fortsatt har mulighet til å komme med tilsvar.
For øvrig presiserer avisen at den påklagede artikkelen ikke er en lederartikkel, men en kommentarartikkel skrevet av en av avisens egne medarbeidere.
Klageren har meddelt at han ikke har noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en kommentarartikkel i avisen Glåmdalen, skrevet av en av avisens journalister. Artikkelen omhandler forhold knyttet til motivene bak norsk asylpolitikk generelt og til lokale aktørers motiver spesielt. Klageren, som driver et asylmottak på Finnskogen, føler seg, med full identifisering, uthengt som «krigsprofitør». Klageren mener avisen har brutt Vær Varsom-plakatens punkter om saklighet og omtanke, respekt for egenart og privatliv, samt punktet om å unngå forhåndsdømming.
Glåmdalen mener det er uklart hva Pressens Faglige Utvalg egentlig skal behandle, idet avisen ikke kan se at den har brutt med noen av de punkter klageren viser til. Avisen har tolket klageren dit hen at han ikke ønsker å benytte tilsvarsretten, en mulighet avisen understreker fortsatt står åpen for ham.
Pressens Faglige Utvalg har tidligere understreket behovet for stor takhøyde i leder- og kommentarspalter med hensyn til hvilke ord og uttrykk som må kunne passere, og med rom for et kraftigere språk og mer tilspissede formuleringer enn hva som er vanlig. Et åpent angrep vil, i henhold til presseetiske normer, kunne møtes med tilsvar.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at avisen har gått langt i sin ordbruk, og at det er anvendt uttrykk som måtte virke belastende for klageren. På den annen side vil utvalget påpeke at klageren er en sentral aktør på et samfunnsområde som er gjenstand for sterke følelser og meninger. Han måtte derfor regne med debatt rundt sin virksomhet, også i forhold til hvilke motiver som kunne ligge til grunn for hans rolle. Utvalget har også lagt vekt på at kommentarartikkelen bygger på en større reportasje, hvor klageren har kommet grundig til orde, og at det helt tydelig fremgår at kommentaren reflekterer skribentens subjektive oppfatninger. Klageren har heller ikke benyttet seg av tilsvarsretten.
Glåmdalen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo , 15. desember 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Nils Ole Oftebro