Jørn Agersborg mot Vikebladet-Vestposten

Vikebladet Vestposten hadde lørdag 7. mai 2011 to artikler som omhandlet skifte av landbrukssjef ved Søre Sunnmøre landbrukskontor.

Den ene artikkelen har tittelen «Agersborg gir seg etter eitt år». Ifølge ingressen har det vært mange utskiftninger av landbrukssjefer ved Søre Sunnmøre landbrukskontor de siste årene. Av brødteksten går det frem at den som nå har vært ansatt i stillingen i litt over et år også har sagt opp for å gå over i en annen stilling. Landbrukssjefen forklarer det slik:

«Hovudårsaka til at eg sluttar ved Søre Sunnmøre landbrukskontor er at eg har lyst til å prøve meir ut den kommunaltekniske delen av utdanninga mi. I tillegg spelar reisevegen også inn.»

På spørsmål om han flykter fra en konflikt, svarer han:

«Nei, men eg skal ikkje stikke under ein stol at det har vore delvis konfliktfylt, og at det var med i vurderinga det også. Men samla sett er det relativt få saker som gjeld viltforvaltning i Hareid.»

Deretter følger en kort gjennomgang av tidligere landbrukssjefer og omstendighetene rundt at de sluttet i stillingen. Styrelederen uttaler at konflikten har vært et tema:

«Men i alle fall dei to siste landbrukssjefane har gitt uttrykk for at ssamarbeidet med Hareid vilt- og innlandsfiskenemnd har vore tungt, vedgår styreleiar Teigene.»

Den andre saken har tittelen «-Mykje å ordne opp i både i Hareid og ved landbrukskontoret».

I ingressen blir situasjonen ved landbrukskontoret sammenliknet med Redningsselskapet, som også i en periode hadde mange ulike sjefer. En tidligere leder av Hareid vilt- og innlandsfiskenemnd, Margaret Hennum, kommenterer situasjonen. I brødteksten blir det beskrevet hvordan den avtroppende landbrukssjefen presenterte seg da han tiltrådte stillingen:

«Da Jørn Agersborg tok til i stillinga som landbrukssjef for vel eit år siden, uttalte han på det første møtet med Hareid vilt- og innlandsfiskenemnd at han ikkje hadde styrt med viltforvaltning tidlegare, og at han heller ikkje hadde yrkeserfaring innan kommunal forvaltning.»

Hennum mener landbrukssjefen ikke har anerkjent den politiske beslutningsmyndigheten:

«Landbrukssjefen har elles vore med på å underkjenne den politiske autoriteten til Hareid vilt- og innlandfiskenemnd og han har vist til rådmannen som autoritet når han fekk i oppgåve å informere Brandal hjortevald om at Skolma hjortevald ikkje var godkjent.»

Videre mener hun at kommunestyret har vært klar over hva som foregikk:

«Ho meiner politikarane i Hareid visste om desse faglege svakheitene og forsøka frå kommuneadministrasjonen og landbrukskontoret på politisk kontroll, og at dei fjerna viltnemnda slik at desse forholda kunne halde fram.»

Avslutningsvis sier hun at flere av de involverte personene har mange ulike roller i konflikten og mener at fokus nå må være på opplæring og rettledning av nytilsatte på landbrukskontoret.

KLAGEN:

Klageren er den omtalte landbrukssjefen, som klager over den andre artikkelen, der den tidligre lederen av viltnemnda er intervjuet.

Han mener artikkelen inneholder «sterkt injurierende påstander» som ikke er dokumentert og som han ikke har fått anledning til å kommentere.

Han mener artikkelen bryter flere av Vær Varsom-plakatens punkter, både når det gjelder kildebruk, korrekte opplysninger, saklighet og omtanke, imøtegåelsesrett og tilsvarsrett.

Klageren bekrefter at han ble kontaktet av journalisten før artiklene stod på trykk, men skriver: «Jeg ble ikke informert om påstandene som fremkommer i oppslaget…under intervjuet eller i etterkant. Etter mitt syn er påstandene som fremkommer sterkt injurierende for meg personlig og for Søre Sunnmøre Landbrukskontor.»
TILSVARSRUNDEN:

Vikebladet Vestposten skriver innledningsvis i sitt tilsvar at det er gjort forsøk på å finne en minnelig ordning, men at klageren har avvist dette.

Avisen er enig i at klageren burde fått anledning til samtidig imøtegåelse: «Det er ikkje vanskelig for meg å vedkjenne at Vikebladet Vestposten burde ha teke kontakt med Jørn Agersborg og gitt han høve til samtidig å kommentere det tidlegare Margaret Hennum uttaler. At det var like inn i deadline, og at journalisten hadde mange baller i lufta, er ei forklaring, men inga unnskyldning.»

På denne bakgrunn har avisen tilbudt klageren et intervju der han kunne komme med sin versjon, og en beklagelse fra avisen, men klageren skal ikke ønsket dette fordi han ikke vil ha mer medieoppmerksomhet.

Når det gjelder de andre klagepunktene, mener avisen at disse ikke kommer til anvendelse i denne saken. Det påpekes at Hennum er en relevant kilde som er «fullt i stand til å overskue rekkevidda av det ho seier.»

Imidlertid er avisen åpen for at klagepunktet om saklighet og omtanke kan komme til anvendelse «dersom balanse – altså samtidig imøtegåing – er ein del av kravet til det å vere sakleg».

Avisen påpeker at den påklagede artikkelen er en del av en løpende debatt og at begge sider har hatt god tilgang til avisspaltene, både gjennom debattinnlegg og i ulike intervjuer.

Klageren opprettholder sin klage og kommenterer innledningsvis den kontakten som har vært med avisen etter at klagen ble sendt til PFU. Han mener at redaktøren forsøkte å overtale ham til å trekke klagen: «Jeg fikk opplyst at det generelt var få klager som nådde frem. I denne konkrete saken vurderte Johansen det som maksimalt 50 % sannsynlig at jeg ville nå frem.»

Videre skriver klageren at han har oppfattet at avisen kan ha følt seg presset av enkeltpersoner eller grupper til å dekke saksforholdet på en bestemt måte. Dette synes han er tankevekkende.

Klageren bekrefter at han har avvist avisens forsøk på å komme frem til en minnelig ordning fordi han ønsker en nøytral vurdering av klagen: «Etter mitt skjønn vil en slik nøytral vurdering være oppklarende for både Vikebladet Vestposten og meg som privatperson.»

Når det gjelder kilden som er brukt i den påklagede artikkelen, skriver klageren at avisen har et ansvar for å være kritisk i valg av kilder og kontrollere fakta som legges fram. Han mener opplysningene som er gjengitt i artikkelen, ikke er kvalitetssikret.

Klageren er enig i at det har vært en lang rekke oppslag om viltforvaltningen, men skriver: «Det som er noe uklart er om redaktør Johansen mener at det har vært like bred dekning av temaet som er gjenstand for avisoppslaget som er innklaget.» Han gir honnør for at avisen tidligere har rettet opp omtale som har vært misvisende og viser videre til at det har vært vanskelig for ham å forsvare seg mot beskyldninger «uten samtidig å bli beskyldt for å ‘nøre opp’ om det som helt klart er en konflikt.»

Klageren peker avslutningsvis på at redaktøren etter hvert satte sluttstrek for debatten, men at dette ble gjort etter et innlegg fra motparten.

Vikebladet Vestposten kommenterer kort i sitt siste tilsvar at klageren «mishugsar og mistolkar telefonsamtalar.»

Avisen avviser også at den skal ha latt seg presse av noen.

Avslutningsvis konkluderer avisen med at det ikke er mer å gjøre, all den tid klageren har avvist alle forsøk på en minnelig ordning.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel som omhandler situasjonen ved Søre Sunnmøre landbrukskontor og den hyppige utskiftingen av landbrukssjefer i forbindelse med at den sist tilsatte også skal slutte. Dette blir sett i sammenheng med en vedvarende konflikt i miljøet, og en av motpartene uttaler seg om den avtroppende landbrukssjefen og landbrukskontoret.

Klageren er den omtalte landbrukssjefen som skal slutte. Han mener at flere av uttalelsene er injurierende og at han burde hatt anledning til samtidig å imøtegå påstandene. Han mener også at avisen burde vært mer kritisk i valg av kilder, og at opplysningene burde vært kvalitetssikret bedre.

Vikebladet Vestposten er enig i at klageren burde fått imøtegå påstandene, men viser for øvrig til at kilden som er brukt, er relevant. Det pekes videre på at det er snakk om en langvarig konflikt som har vært dekket bredt både av avisen og av andre medier.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis bemerke at det er naturlig at en lokalavis dekker den type forhold som fremkommer i artikkelen og i de øvrige oppslag som har omhandlet konflikten.

Utvalget viser generelt til punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten om å være kritisk i valg av kilder og å kontrollere at opplysningene som gis er korrekte. Utvalget mener kilden som er brukt i artikkelen er relevant og kan for øvrig ikke se at klageren konkret har tilbakevist noen av de opplysningene som fremkommer.

Utvalget har tidligere uttalt at i en vedvarende dekning av et saksforhold, er det ikke påkrevd at alle syn er representert i hver artikkel eller hvert oppslag.

Imidlertid gir Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 den som utsettes for sterke beskyldninger en rett til samtidig imøtegåelse. Det er utvalgets oppfatning at påstandene i artikkelen utløser en slik rett. Avisen har ikke bestridt klagerens påstand om at innholdet i artikkelen ikke ble forelagt ham for kommentar da journalisten intervjuet ham før artikkelen stod på trykk. Utvalget registrerer for øvrig at avisen også er enig i at opplysningene som fremkommer i den påklagede artikkelen, utløser en slik rett. Forsøket på en minnelig ordning som er blitt avvist av klageren, retter ikke opp den feilen som her er gjort.

På dette punkt har Vikebladet Vestposten brutt god presseskikk.

Oslo, 30. august 2011

Hilde Haugsgjerd,
Martin Riber Sparre, Hege Holm, John Olav Egeland
Georg Apenes, Camilla Serck-Hansen, Henrik Syse