Ingvild Sjo mot Morgenbladet

Morgenbladet hadde fredag 23. april 2010 hovedoppslag på første side med tittelen «Katolsk drittpakke» og med undertittel «Kjell Arild Pollestads motstandere brukte over 15 år på å presse ham ut. Til slutt lyktes de. Dokumentar side 8-10.» Oppslaget var illustrert med et stort foto av Pollestad.

Inne i avisen var tittelen «Prosessen mot Pollestad». Ingressen:

«Historien om pater Pollestads avgang handler om rå maktkamp og umuligheten av å akseptere homofili».

Tidlig i artikkelen forekommer følgende:
«Brev til biskopen. I Reykjavik den 12. april 2010 sitter forfatteren, stats-stipendiaten, og den mangeårige lederen for Bjørnsonfestivalen i Norge, Knut Ødegård. Han har bestemt seg for å skrive et brev til den katolske biskopen i Oslo, Bernt Eidsvig, et brev som ligger hos biskopen nå.

VEDR. BESKYLDNINGER FREMSATT MOT PATER KJELL ARILD POLLESTAD
Jeg er kjent med at sogneprest Reidar Voith har fremsatt beskyldninger mot pater Kjell Arild Pollestad om forsøk på voldtekt. Jeg tillater meg å skrive til Dem i sakens anledning fordi jeg har kjent pater Pollestad i mange år og også fordi jeg møtte sogneprest Voith sammen med pater Pollestad ved en rekke anledninger da Voith var teologistudent. Blant annet var vi sammen en hel uke i Rom i oktober 1994, da det ene av de to påståtte overgrepsforsøk skal ha funnet sted iflg. Voith. Min kone og jeg var da i Rom som pilegrimer.

Som biskopen kanskje kjenner til, led Reidar Voith i sin ungdom av psykiske forstyrrelser, som blant annet ga seg utslag i en sykelig sjalusi – og som utløste vrangforestillinger når pater Pollestad viste den samme kristelige omsorg for andre studenter som den han selv nøt godt av. Omsorg og kristelig kjærlighet blir i denne vrangforestillingen forvekslet med usømmelig opptreden og seksuell tilnærming.

Det er ingen tvil om at den unge teologistudenten Voith var meget lykkelig over å få være i nærheten av pater Pollestad, dette var ikke minst tydelig i den omtalte uken i Rom 1994. Min klare oppfatning er at Voith gjorde sitt ytterste for å være så nær pater Pollestad som mulig….
Ødegård skriver brevet fordi han er sjokkert over hvordan Pollestad settes inn i en kontekst som handler om pedofile overgrep i den katolske kirken. Han synes det er et stort tap for Kirken å miste en av sine tydeligste stemmer, og ber Eidsvig gjøre sitt ytterste for å beholde Pollestad som prest.
Reidar Voith ønsker ikke å kommentere sin sak til Morgenbladet. Flere steder i norsk presse den siste tiden er det skrevet at Pollestad ble avsatt som prest på grunn av overgrepssaken mot Voith. Dette er feil. Da Pollestad til slutt ble flyttet til Paris, skjedde det etter at motstandere gjennom flere år hadde arbeidet for å få ham fjernet. Man kan tro på Pollestad eller Voith – eller begge. Men den egentlige historien handler om maktkamp og fiendskap innad i kirken, en strid om hvor åpen eller lukket kirken skal være overfor vår moderne verden. Og stridens kjerne er kirkens manglende aksept for homofili, en holdning som til tider har tatt form av en klappjakt.»

Morgenbladet publiserte så en artikkel fredag 18. juni med tittelen «En betraktning og en beklagelse». Den gjengis her i sin helhet:
«Morgenbladet trykket fredag 23. april artikkelen «Prosessen mot Pollestad». Bakgrunnen var at Norges mest kjente katolikk, Kjell Arild Pollestad, i flere medier ble identifisert som påstått gjerningsmann bak to voldtektsforsøk. Sogneprest Reidar Voith hadde gått ut med anklagen. Den handlet om tilnærmelser Pollestad skal ha gjort mot ham da Voith var 23 år gammel, men saken ble presentert i sammenheng med biskop Georg Müllers overgrep mot en ti år gammel altergutt.
Morgenbladet problematiserte Voiths anklage. Vi skrev at anklagen, sann eller ikke, var ett av elementene i en større konflikt mellom to fløyer i kirken, der den ene har startet et korstog mot homofili. Vår konklusjon var at Pollestads liberale skildringer av mannlig kjærlighet ble utålelig for den katolske kirken. I 1996 ble det gjennomført en rekke forhør, der hensikten var å bevise at Pollestad hadde gjort tilnærmelser overfor unge menn. Ingen slike «bevis» ble funnet.
Unnskyld! Det var i den forbindelsen at vi trykket et brev fra forfatter og generalkonsul Knut Ødegaard som gikk til biskop Bernt Eidsvig den 12. april i år. Brevet inneholdt belastende karakteristikker av Voith. Selv om det er Knut
Ødegaards beskrivelser, er Morgenbladet ansvarlig for å ha videreformidlet dem. Det som så ut for oss som en avgjørende brikke i et puslespill, var også fra vår side manglende omtanke for en enkeltperson. I dag beklager vi at vi trykket utdraget fra brevet. Det var en feilvurdering.
Etikk. Dekningen av den katolske kirken de siste månedene har vært tankevekkende, sett fra et presseetisk ståsted. Biskop Eidsvig uttalte at han ikke oppfattet hendelsene mellom Pollestad og Voith som «et straffbart forhold, men en sak mellom to voksne». Burde «Pollestad-saken» egentlig kommet opp, og overskygget de alvorlige overgrepene mot mindreårige innenfor den katolske kirken? Og ville saken i det hele tatt eksistert om det ikke hadde vært for pressen? Reidar Voith hadde ifølge NTB (12. april) lagt saken bak seg, men endret oppfatning da VG ringte og «visste alt». Det hender ofte at mediene «skaper» sine egne saker ved at folk opptrer annerledes enn de hadde tenkt, på grunn av mediene. I noen tilfeller kan prisen for de involverte være høy. Morgenbladet var – og er fremdeles – kritiske til at Voith ble kjørt frem av mediene som anklager. Dette frikjenner ikke Morgenbladet fra å ha opptrådt uaktsomt. Det sier imidlertid noe om den brutale konteksten som var etablert i disse dagene i april. En mann ble uthengt som overgriper i avisene. Og få dvelte ved at prester og presse sannsynligvis definerer ordet «voldtekt» forskjellig.
Det er altfor lett for pressen, ettersom kildene er fra den katolske kirken selv, å videreformidle et «homofobt» verdensbilde når man dekker slike saker. I dag har den «tradisjonalistiske» fløyen innenfor kirken vind i seilene. Det blir altså vanskeligere å være homofil katolikk i Norge. Det er et historisk tilbakeskritt.
Taushet. Nylig henla politiet i Vestfold etterforskningen mot Pollestad. Saken er foreldet, mener politiet. Det er synd, både for Voith og Pollestad. Det konkrete hendelsesforløpet blir fremdeles liggende i mørke. Det er også usunt for kirken der taushetskulturen er intimt forbundet med de virkelige overgrepene som har skjedd.
Alf van der Hagen og Lena Lindgren, Redaktører i Morgenbladet»

KLAGEN:
Klageren er en vanlig leser. Hun oppgir at hun er journalist og katolikk, men at hun ikke har nær tilknytning til omtalte Reidar Voith. Han har imidlertid gitt sitt samtykke til klagebehandling.
Klageren mener Morgenbladet har opptrådt i strid med god presseskikk ved å ha gjengitt et brev til biskopen som omtaler Voiths påståtte psykiske lidelse i ungdomstiden. «Avsendar har tillate at brevet vert nytta offentleg, men innhaldet i brevet vert Morgenbladet sitt ansvar når det er sett på trykk.» Klageren viser til punktene 3.2 (kildebruk), 4.1 (saklighet og omtanke), 4.3 (private forhold) og 4.14 (samtidig imøtegåelse).
Klageren opplyser videre at hun har vært i kontakt med Voith og at han har opplyst at påstanden om psykisk lidelse ikke er korrekt.

TILSVARSRUNDEN:
Morgenbladet fremhever at flere medier hadde identifisert Kjell Arild Pollestad som gjerningsmann bak to voldtektsforsøk, og at den påklagede artikkelen har form av «et slags forsvarsskrift. (…) Under arbeidet med denne saken la vi vekt på at Reidar Voith selv hadde rettet grove anklager mot Pollestad. På tross av biskop Eidsvigs appell om ikke å gjøre det, hadde han navngitt Pollestad til flere medier. Vi mente da at han som offentlig person slik hadde tatt på seg et stort ansvar som han måtte kunne stå for.»
Avisen anfører at man i ettertid har kommet til at det var en feilvurdering å trykke de mest sensitive opplysningene i Ødegaards brev. «Vi mener likevel at det var saklige grunner til å publisere opplysningene, fordi de kaster lys over hendelsesforløpet og kirkens aversjon mot homofili, men innser at offentliggjøring av brevet har store konsekvenser for ham.» Det opplyses at det arbeides med en beklagelse. Det opplyses også at Voith har avvist en mulighet for en minnelig løsning.

Klageren opprettholder klagen og har i sitt tilsvar i all hovedsak gjentatt argumentasjonen fra klagebrevet.

Morgenbladet understreker at beklagelsen man brakte både i papirutgaven og på, nett er uforbeholden. Utover dette har ikke avisen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et avsnitt i en omfattende artikkel i Morgenbladet om den meget omtalte interne konflikten i den katolske kirken i Norge. I avsnittet ble det referert fra innholdet i et brev til den katolske biskopen i Oslo. I brevet ble det påstått at nåværende sogneprest Reidar Voith i sin studenttid led av en beskrevet lidelse.

Klageren er en vanlig leser, med skriftlig samtykke fra Reidar Voith. Klageren mener Morgenbladet har opptrådt i strid med god presseskikk ved å ha viderebrakt innholdet i brevet til biskopen.

Morgenbladet innser i ettertid at man kan ha opptrådt i strid med omtanke-punktet i Vær Varsom-plakaten. Avisen viser til at den i den sammenheng har brakt en beklagelse og der anført at det var en feilvurdering å bringe påstanden om Voiths lidelse for mange år siden.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag minne om at opplysninger og påstander om intime private forhold som regel ikke har noe i det offentlige rom å gjøre. Unntak fra dette kan være når det foreligger omstendigheter som gjør at opplysningen er av samfunnsmessig interesse.

I det foreliggende tilfellet har Morgenbladet i ettertid vært tydelig på at det ble gjort en feilvurdering i redaksjonen. Utvalget mener det måtte være mulig å omtale Voiths forhold til pater Kjell Arild Pollestad uten konkret å gjengi innholdet i brevet til biskopen. Dette også selv om Voith tidligere har stått fram med beskyldninger mot Pollestad.

Utvalget setter pris på avisens beklagelse, men mener den i dette tilfellet ikke retter opp det presseetiske overtrampet som opprinnelig ble begått. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det blant annet heter: «Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.» Det vises også til punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

Morgenbladet har brutt god presseskikk.

Oslo, 31. august 2010

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Eva Sannum