Svein Kjetil Rønnevik mot Dagbladet

Dagbladet (Magasinet) hadde lørdag 3. februar 2007 en reportasje over seks sider med stikktittel «I Norge er det ikke lov å bygge i strandsonen. Da kan det være greit å ha en sjefsstilling i kommunen», og hovedtittel: «Lov og rett i fjæra». Reportasjen var innledet slik:

«Det begynte med fem meter brygge. De trengte den av medisinske grunner. Men nei, strandsonen måtte vernes, konkluderte kommune og Fylkesmann. Men jomen spratt det ikke opp både hytter og småbåthavn på en odde like bortenfor. – Jeg har mistet respekten for det såkalte lokaldemokratiet, sier Marit Dale (48). Det er sommer. Dales ektemann Gabriel Strøm (51), skyver båten fra, og vi putrer utover Botnfjorden i Strand kommune i Rogaland.

På den andre siden av den idylliske fjorden – ikke langt unna Prekestolen – ligger klynger med nausthytter på et bryggeanlegg. Hytteturisme er blitt en viktig næring i den tidligere stålverksbygda. Gabriel Strøm peker mot odden Ådanes, der noen tjuetalls hytter, et svært servicehus og ei småbåthavn er ført opp. – Der er eiendommen til skogbrukssjefen i kommunen. Jeg fatter ikke at de ga ham lov. Det var en naturperle med noen få hytter. Så ble den barbert for skog. I dag står hyttene tett i tett.

Dette er historien om en skogbrukssjef som tilsynelatende får bygge det meste han vil. Det er også historien om folk som ikke får bygge noen verdens ting. Eller som Gabriel Strøm sier det: – Det er et godt eksempel på forskjellsbehandling.»

Reportasjen fortsetter med kommentarer fra den omtalte skogbrukssjefen:

« – Janteloven, sier skogbrukssjef Svein Kjetil Rønnevik (37). Det er forsommer første gang vi møter ham. Vi sitter på en benk ved den nybygde småbåthavna Ådanes – på skogbrukssjefens nye hyttefelt. Hans virksomhet ved siden av jobben som skogbrukssjef har skapt positive avisoverskrifter om bidrag til vekst og nye arbeidsplasser. Ved siden av sin kommunale toppjobb, har han gitt seg i kast med eiendomsoppkjøp – han eier nå 3000 mål – hytteutvikling, investering i sagbruk, produksjon av ved, villmarkspanel og juletrær – sågar planer om mikrokraftverk i fjorden for hyttene. – Og vi skal bygge ytterligere 36 hytter på oppsiden av veien, sier han, og peker oppover et skogområde, hvor det vil være fjordutsikt.»

Av reportasjen framgår det videre, med anonyme nyttenaboer som kilder, at folk stusser over hvordan skogbrukssjefen klarte å kjøpe seg sin første gårdseiendom «tilsynelatende til spottpris, og uten å måtte overholde boplikten». En anonym gårdbruker uttaler at man har en ukultur i kommunen ved at andre møter motstand når de søker om tillatelse, mens ting synes å gå veldig greit for skogbrukssjefen. Han på sin side uttaler at «- Det er ikke forbudt å drive næringsvirksomhet selv om man er ansatt i kommunen.»

Reportasjen fortsetter med en detaljert gjennomgang av det som karakteriseres som «skogbrukssjefens eiendomseventyr» fra 1998 og fram til i dag. Langt ute i teksten forekommer følgende avsnitt.

«På Ådanes bader småbåthavna til Rønnevik i sol. Rønnevik deltok aktivt da hyttefelt, servicebygg og småbåthavn ennå var på tegnebrettet. – I samtale med kommunen sa jeg at vi skal lage et stort fellesanlegg, slik at strandsonen blir åpnere. Ved å samle alt, vil en sikre allmen ferdsel. Og hvis noen nå søker om å få lage brygge her, så får de nei. Da vil de få beskjed om å få seg en plass i et fellesanlegg, sa Rønnevik i sommer. – Da må de spørre deg om å få plass? – Ja.

I dag sier han at det er entreprenøren som (har) stått for arbeidet med reguleringsplanen. Rønnevik avviser alle insinuasjoner om at han nyter fordeler i Strand kommune. – Snarere tvert imot. Jeg blir behandlet strengere. Han viser til at administrasjonen først ikke gikk inn for de tre hyttefeltene i kommuneplanen, at han til slutt bare fikk ett felt på 15 hytter. Han sier dessuten at søknadene hans gjerne havner til behandling hos politikerne, og ikke i administrasjonen, nettopp fordi han er ansatt i kommunen. – Ja det er nok fare for at vi behandler Rønnevik strengere enn andre, nettopp på grunn av hans posisjon, sier assisterende rådmann Jan Leland. Han vedgår at forskjellsbehandling forekommer, og at det kan være lettere å få gjennomført prosjekter som dem som setter i gang store reguleringsplaner enn for enkeltpersoner som som søker om små utbygginger – som av en brygge. Generelt mener Leland at Rønnevik har håndtert sin rolle på en ryddig måte. – Han er dyktig til å skille mellom rollene som grunneier og skogbrukssjef.»

Videre:

«Uansett – med kjøpet av Ådanes tok Rønnevik steget opp i eliten av kommunens eiendomsbaroner. Det var rift i bygda om gårdsbruket Ådanes. Men Rønnevik trakk det lengste strået og i februar 2003 signerte han kjøpsavtalen med den aldrende grunneieren, som hadde sviktende helse og var uten arvinger.»

I reportasjen framgår det også at Rønnevik har fått noen uvenner på veien. Blant annet at han uken etter at reportasjen ble publisert, møtte i forliksrådet i forbindelse med en tvist med en Stavanger-mann som hadde kjøpt et hus av ham, og at han senere plantet juletrær slik at Stavanger-mannen vil miste fjordutsikt når trærne vokser til.

En annen konflikt som er omtalt i artikkelen gjelder et steinlass som skogbrukssjefen ifølge artikkelen skal ha dumpet på parkeringsplassen til tidligere nevnte Gabriel Strøm. «Steinhaugen stengte for Strøms faste parkeringsplass og stien opp til hytta.» Ifølge raportasjen har steinhaugen ligger der i to og et halvt år, noe lensmannen både er overrasket og forundret over.

Reportasjens to første sider var preget av et større foto av et bryggeanlegg samt en del hytter. Bildteteksten:

«Slik skal det gjøres: Strand kommune lot skogbrukssjef Svein Kjetil Rønnevik og hans hyttepartner bygge tett med hytter, servicebygg og en 60 meters småbåthavn på denne odden. En nabo like ved ble nektet å bekle fem meter eksisterende steinbrygge med treverk. Begrunnelse: Det nasjonale byggeforbudet i strandsonen.»

Videre inneholdt reportasjen foto av ektepartet Strøm/Dale, bilder av nøkkelpersoner/kilder, et foto av den omtalte steinhaugen samt et mindre kart.

KLAGEN:

Klager er den omtalte skogbrukssjefen. Innledningsvis i den omfattende klagen heter det:

«Reportasjen framstiller Svein Kjetil Rønnevik (klager; sekr. anm.) både som privat person og offentlig tjenestemann på en måte som ikke har rot i virkeligheten. Dette opplever som svært sårende for alle i familien (to voksne og to barn på 7 og 10 år), særlig for Svein Kjetil Rønnevik som er ansatt i Strand kommune.» Klageren anfører at det «florerer med feil og usannheter» i reportasjen, og at han i klagen har konsentrert seg om et utvalg feil og rettelser som er dokumenterbare.

I klagen pekes det videre på at det innledende bildet ikke viser Rønneviks eiendom, slik det hevdes i bildeteksten, men nabohytter. Det vises til at klagerens hytter ligger 100 til 200 meter fra sjøen. I tillegg vises det til at «en nabo like ved» i realiteten ligger to og en halv kilometer lenger inn i fjorden. «Journalist Thomas Ergo ble opplyst om eiendomsforholdene ved sjøen og var fullt klar over at jeg ikke hadde bygget hytter i strandsonen. Likevel mot bedre vitende tar han bilde av naboens hytter og følger opp med en nedverdigende tekst som er svært sårende.»

Klageren avviser at han ikke på noen måte har fått utbyggingstillatelser i kraft av sin stilling i kommunen, og at påstandene om brudd på habilitetsreglene i forvaltningsloven ikke er korrekte. Han viser til at påstandene er blitt gransket av av KS (Kommunenes Sentralforbund), som ikke har påvist lovbrudd.

Angående punktet om overtagelsen av eiendommen Ådanes, anfører klageren at Dagbladet feilaktig har opplyst at selgeren hadde dårlig helse, og viser til at selgerens advokat kan bekrefte dette. Klageren mener avisen bevisst har unnlatt å korrigere dette for at vinklingen i reportasjen skal beholdes.

I klagen pekes det på at Dagbladet har brukt kilder som framstår som «flere hyttenaboer og gårdbrukernaboer». Klageren anfører at han har vært kontakt med to hyttenaboer som bekrefter å ha vært i kontakt med avisen, men som avviser at de har uttalt seg som oppgitt. De to andre naboene opplyser at de ikke har vært i kontakt med avisen. Klageren mener Dagbladet bevisst har diktet opp påstandene.

Angående steinlasset på naboens parkeringsplass viser klageren blant annet til en artikkelen i lokalavisen Strandbuen. Der opplyses det at steinlasset ikke på noen måte er til hinder for naboens adkomst.

Når det gjelder Stavanger-mannen som er i konflikt med klageren, vises det til at Dagbladets journalist tidligere har dekket en sak der Stavanger-mannen var involvert og at de to er kjente. Klageren mener Dagbladet har latt seg bruke av Stavanger-mannen til å «røre sammen en suppe av usannheter, insinuasjoner og rollesammenblandinger».

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet hevder i et omfattende tilsvar ikke å ha brutt god presseskikk i den påklagede reportasjen. I tilsvaret anfører avisen innledningsvis:

«I den innklagede artikkelen rettes et kritisk søkelys mot dobbeltrollen Svein Kjetil Rønnevik har som forretningsmann og skogbrukssjef i Strand kommune i Rogaland. Et sentralt tema for å belyse dobbeltrollen er hvordan det generelle forbudet i Norge mot bygging i strandsonen forvaltes i Strand kommue i Rogaland. (…) Rønnevik er konfrontert med kritikken mot ham og kommunen, og fått god anledning til samtidig imøtegåelse i den samme reportasjen, jf. Vær Varsom-plakaten pkt. 4.14.»

Dagbladet framhever at at reportasjen er en «grundig analyse av behandling av reguleringsplaner, kommuneplaner, fastsettelse av offentlige takster, fritak for boplikt, bevilgning av offentlige midler m.m. Også folks påstander om forskjellsbehandling er undersøkt. (…) Reportasjens logikk er å se det prinsipielle i det små.» Videre anføres det fra Dagbladets side at klageren opererer med to roller som jevnlig står i fare for å komme i interessekonflikt med hverandre, og at det må være avisens oppgave å belyse dette temaet. Avisen mener da også at reportasjen avdekker at det har vært en «uklar og uheldig praksis rundt forvaltningen av fellesgoder i Strand kommune». Dagbladet understreker at man ikke har beskyldt klageren for å ha gjort noe ulovlig, og man betviler ikke KSs konklusjon om at habiliteten er i ivaretatt. Men samtidig peker avisen, på samme måte som KS, på at det kan stilles spørsmål ved om en som innehar en lederstilling i kommunen, også bør drive næringsvirksomhet i den samme kommunen.

Avisen har forståelse for at klageren og hans familie kan oppleve reportasjen som ubehagelig. Det understrekes at det naturligvis ikke har vært noe mål for Dagbladet at disse skal lide overlast, «men dessverre medfører ofte kritiske reportasjer et større eller mindre ubehag for den som blir utsatt for kritikken. I slike tilfeller må Dagbladets ansvarlige redaktør veie hensynet til den enkelte opp mot allmennhetens krav på informasjon». Avisen mener klageren er i kjernen for hva som defineres som en ”offentlig person».

Angående hovedbildet anfører Dagbladet at alt som står i bildeteksten, er korrekt, og at det var relevant og saklig å trykke bildet, der hovedmotiver er klagerens servicebygg og småbåtanlegget.

Som et tillegg til avisens tilsvar har Dagbladet gått gjennom klagerens konkrete ankepunkter med hensyn til rettelser. Generelt viser avisen til at mange av hans innspill førte til korrigeringer og endringer i teksten før publisering. I de tilfellene der innspillene ikke ble tatt til følge, er årsaken, ifølge avisen, at man sitter med solid dokumentasjon på at det som er pulisert er korrekt.

Klageren mener Dagbladets argumentasjon om at avisen gjennom den påklagede reportasjen har overvåket maktstrukturer og avdekket kritikkverdige forhold er irrelevant i forhold til klagens innhold. «At Dagbladet og andre medier tar opp aktuelle samfunnstema og gjerne på en kritisk og undersøkende måte er veldig positivt i et åpent og engasjert samfunn. Derimot er det svært kritikkverdig og ødeleggende for samfunnet når Dagbladet som en av Norges største nyhetsformidler(e) misbruker sin makt og posisjon i bilde og ord til å skade meg og min familie med bruk av grunnløse påstander, faktafeil, feilsiteringer og manipulering av bilder. Dagbladet anfører at de ikke er ute etter meg personlig, men belyse et samfunnstema. Hvorfor blander da Dagbladet inn en nabokonflikt inn i en samfunnsdebatt? Og i tillegg bruker naboene som er i konflikt med meg som hovedkilde i en ”samfunnsdebatt”? Dette sentrale poenget står naturligvis ubesvart i Dagbladets tilsvar.»

Om oppslagsbildet skriver klageren at Dagbladet fortsatt hevder at «bildet er med på å tegne virkeligheten». Klageren framholder at ingen av hyttene er hans og at når leserne ser bildet, oppfatter de det helt klart at det viser hans eiendom, og at dette blir forsterket av bildeteksten.

Klageren viser videre til at når Dagbladet omtaler reguleringsplanen for Ådanes får avisen det til å framstå som denne er utarbeidet av ham, mens realiteten er at han kjøpte eiendommen året etter at planen var vedtatt. «Leser en reportasjen til Dagbladet skal det se ut som om jeg i kraft av av min stilling har fått gjennom reguleringsplanen.». Klageren viser også til at det i bildeteksten til oppslagsbildet het at han fikk bygge «tett med hytter, servicebygg og en 60 meter småbåthavn på denne odden», og at avisen hevder at dette er korrekt, mens det faktisk er en løgn.

Dagbladet kommenterer igjen bildebruken i sitt siste tilsvar. «Men det bør påpekes at klager igjen unnlater å nevne overfor PFU at det er noen av bygningene klager og hans forretningspartner har økonomisk interesse i – nausthuset/servicebygget og småbåthavna i strandsonen – som er bildets umiddelbare blikkfang. Og det er selvfølgelig klager og hans forretningspartner som generelt har hatt størst kommersiell interesse i reguleringsplanen på Ådanes. Det er videre deres hytter med tilhørende servcicebygg og småbåthavn som dominerer eiendommen.»

Med hensyn til tidspunktet for inngåelse av kjøpekontrakten for eiendommen, viser Dagbladet til at selv om kjøpskontrakten ble inngått i mars 2004, ble selve kjøpsavtalen for gården signert av kjøper (klager: sekr. anm.) og selger i februar 2003. «Det vil si at mesteparten av reguleringsarbeidet foregikk etter at klager signerte kjøpsavtalen for gården.»

Avisen mener ellers å ha tilbakevist klagerens anklager om ”løgn og feilsiteringer” allerede i sitt første tilsvar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en bredt anlagt reportasje i Dagbladets Magasinet om skogbrukssjefen i Sund kommune og hans rolle som eiendomsutbygger i privat regi. Reportasjen, med tittelen «Lov og rett i fjæra», fokuserte på forskjellbehandling og dobbeltroller i lokalsamfunnet, med den omtalte skogbrukssjefen som eksempel.

Klageren, skogbrukssjefen, mener Dagbladet mot bedre vitende har brakt ukorrekte opplysninger, og ikke korrigert teksten på tross av hans påpekninger før publisering. Han viser til at artikkelen har påført ham og hans familie en betydelig belastning. Klagen omfatter også avisens bruk av et bilde som ikke viser hans eiendom, med en feilaktig bildetekst.

Dagbladet avviser klagen og anfører at det er viktig at pressen setter søkelys på urettferdighet, tette bånd og mulige dobbeltroller i norske kommuner. Med hensyn til at avisen ikke har korrigert teksten etter klagerens påpekninger, viser avisen til at dette i stor grad ble gjort, og i de tilfellene korrigeringen ikke ble tatt til følge, var det fordi avisen sitter med dokumentasjon på at det opprinnelige er korrekt. Når det gjelder bildebruken, hevder avisen at bildet er relevant og at bildeteksten er korrekt.

Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet var i sin fulle rett til å omtale skogbrukssjefens forretningsvirksomhet, og at hans dobbeltrolle ikke er uproblematisk. Utvalget kan forstå at klageren reagerer på at avisen har valgt en vinkling som ikke framstiller ham på en positiv måte, men mener Dagbladet gjennom kildebruk og annen dokumentasjon har balansert framstillingen på en akseptabel måte. Utvalget mener også avisen gjennom tilsvarsrunden i akseptabel grad har dokumentert at klagerens korrigeringer ble tatt hensyn til.

Når det gjelder det påklagede hovedbildet, mener imidlertid utvalget Dagbladet har begått et presseetisk overtramp. Det vises her til at bildet ikke viser klagerens hytteområde, men hans naboer. Riktignok er brygge og servicehus på hans eiendom med på bildet, men bildeteksten skaper et inntrykk av at også hyttene på bildet er bygget av klageren, som dermed framstår i et annet lys enn det som er korrekt. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte, og punkt 4.12, om at «for bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling».

På disse punktene har Dagbladet brutt god presseskikk.

Oslo, 28. august 2007
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse