Lars I. Toverud mot NRK
NRKs dokumentarredaksjon, Brennpunkt, sendte tirsdag 20. april 2004 en dokumentar med tittelen «Ulvejegerne del 1 – hatet». Produksjonen er en samproduksjon mellom NRK og Sveriges Television. En uke senere sendte kanalen den andre delen av serien. Tittelen var «Dødens triangel».
I den første dokumentaren settes det blant annet søkelys på en teori om at ulver kan ha blitt avlet fram i fangenskap, for deretter å ha bli satt ut i naturen. I den forbindelse framgår det at Lars I. Toverud er eksponent for denne teorien, og at den omtales i en bok han har utgitt. I dokumentaren kontaktes Toverud først pr. telefon av en journalist fra Sveriges Television. Deler av denne telefonsamtalen gjengis i programmet. Videre opplyses det i programmet at Toverud etter dette ikke ønsker å prate mer fordi han er blitt mistenksom. «Vi søker opp ham. (Bilde av en tekstmelding på mobil: ‘Jeg er ikke interessert i å samarbeide med deg. Lars Toverud’.» Deretter ser vi Toverud utenfor huset sitt i det han henter posten. Toverud ønsker ikke å svare på journalistens spørsmål og går sin vei.
(Utskrift fra programmet ligger vedlagt).
KLAGEN:
Klageren, Lars I. Toverud, reagerer på NRKs bruk av skjulte opptak, provokatører og falske identiteter i programmene. «Bruken av disse virkemidlene er i seg selv med på å skape inntrykk av at vi som blir utsatt for dette, er skumle, fordekte og forbryterske.»
Klageren viser til at han aldri ble gjort oppmerksom på at samtalen med den svenske journalisten ble tatt opp på bånd med tanke på publisering. Videre opplyser klageren at hans sønn arbeider som journalist i Brennpunktredaksjonen, og at NRK har «utsatt både redaksjonen og hans sønn for et habilitetsproblem som er svært alvorlig.» Etter klagerens syn risikerte hans sønn å bli mistenkt for å ha forsøkt å påvirke programmenes innhold, og klageren mener produksjonen av dokumentaren burde blitt flyttet over til en annen redaksjon. På grunn av denne habilitetskonflikten mener klageren at han ikke kunne uttale seg.
«På tross av at redaksjonen altså var kjent med at jeg ikke kunne uttale meg mer i denne saken tok Hedin (den svenske journalisten; sekr. anm.) kontakt med meg flere ganger på telefon og ble avvist. Men han ga seg ikke: For å oppnå maksimal dramatisk effekt oppsøkte Hedin meg hjemme. Uanmeldt sto han klar med et TV-team utenfor min privatbolig den 2. april kl. 0700 og kastet seg over meg da jeg skulle hente avisen i postkassen.»
Slik klageren ser det, var dette «helt unødvendig» for Brennpunkts sak. Klageren viser til at journalisten visste at han ikke ville stille til intervju, og bakgrunnen for dette.
Videre kan klageren opplyse om at han fikk en e-mail, datert 13. april, der han blir gjort oppmerksom på at «inspelning av er kommer att vara en del av en dokumentär vi nu arbetar med.» Han blir bedt om kontakte NRK/SVT dersom han har spørsmål. Klageren vedlegger også sitt svar, der det framgår at han ikke vil akseptere noen form for omtale, bilde eller lignende brukt i programmet.
«Lørdag før sending (som var en tirsdag; sekr. anm.) fikk jeg en melding på telefonsvareren min fra journalist Norunn Reinertsen i Brennpunkt om at jeg kunne få se programmet.» Klageren opplyser at han så programmet, men gjentar at han ikke hadde noen reell tilsvarsmulighet på grunn av situasjonen han befant seg i. «Redaksjonen var på dette tidspunktet fullstendig klar over hvilke følger dette hadde fått for min sønn, og de visste utmerket godt at jeg ikke kunne medvirke i Brennpunkt.»
Klageren mener også at programmet er tendensiøst, da ulveforkjempere får stå fram i all åpenhet, mens motstanderne kun framstår i «skjulte opptak og bruddstykker tatt ut av sin sammenheng.» Slik klageren ser det, mistenkeliggjøres han ytterligere ved at kommentarstemmen opplyser at «men nå er NN plutselig blitt mistenksom», ettersom han ikke lenger ville snakke med redaksjonen. Klageren viser til at dette ikke skjedde plutselig, og at det var «klinkende klart hvorfor jeg ønsket å bryte kontakten.»
Videre mener klageren at NRK også skulle opplyst at han medvirket i Brennpunkts andre program, hvor det brukes opptak av ham fra det første programmet.
Når det gjelder NRKs nettartikler, hevder klageren at flere av konklusjonene mangler faktagrunnlag. Klageren påpeker også at han aldri har fått imøtegå beskyldningen om at han skal ha gitt en vevsprøve fra ulv til en mann i Sveriges Samarbetes Forum i Rovdjurfrågan, og videre at han aldri ble kontaktet for kommentar i artikkelen ‘Sentral ulvemotstander og vevsprøver’. «Koblingen i denne artikkelen er tydelig for de fleste: Jeg blir påstått skyldig i grovt heleri. Det er et klassisk eksempel på forhåndsdømming og derfor brudd på god presseskikk.»
TILSVARSRUNDEN:
NRK Brennpunkt påpeker at redaksjonen har vært «opptatt av å undersøke flere av de hypoteser som var fremsatt i ulvedebatten for å skaffe seg klarhet og veilede publikum i en svært viktig sak om norsk rovdyrforvaltning.»
Når det gjelder klagerens anførsler om skjulte opptak, påpeker NRK at journalistene ikke har «noen plikt til å oppgi at de intervjuene vi gjør blir tatt opp på bånd – like lite som en skrivende journalist plikter å gjøre uttrykkelig oppmerksom på at han noterer hva som blir sagt. Når en journalist presenterer seg åpent som Hedin gjorde, er i utgangspunktet alt som sies av intervjuobjektet gjenstand for sitatbruk og publisering.» Etter Brennpunkts syn var spørsmålene de tok opp med klageren pr. telefon «helt i tråd med premissene for intervjuet.»
NRK kan ikke se at hans sønns ansettelsesforhold skulle avskjære klageren fra å kommentere saken. Videre viser NRK til at da klageren ble aktuell i dokumentaren, «ble alle redaksjonelle beslutninger og all redaksjonell virksomhet knyttet til NN [overlatt] til vår coprodusent i Sveriges Televison (Uppdrag granskning), som må anses helt uhildet og upåvirket av det aktuelle familiebåndet.» NRK opplyser at kanalen «skulle vurdere publisering når den ferdige filmen forelå.»
Vedrørende samtidig imøtegåelse, påpeker NRK at kanalen «gjentatte ganger aktivt tilbyr NN å benytte sin tilsvarsrett – NN selv avviser like aktivt å benytte denne retten.» NRK forklarer at «det var maktpåliggende for NRK/SVT å konfrontere NN med våre opplysninger. Det gjorde vi også utenfor NNs privatbolig 2. april d.å. Også der nektet NN å snakke med oss. At vi har filmet og publisert opptrinnet har ingen konsekvenser for VVP. Vi understreker at opptrinnet ble filmet åpent – det ble ikke benyttet skjult kamera under dette opptaket, en fotograf fra NRK var med Hedin og godt synlig for NN.»
Videre påpeker NRK at klageren fikk se innslaget han deltok i, og at han også under dette møtet ble bedt om kommentar uten å benytte sjansen. NRK mener kanalen har god dekning for å omtale klageren som en sentral skikkelse i ulvemotstandermiljøet. Kanalen avviser at den har omtalt han som «en ulovlig ulvejeger». Videre presiserer kanalen at klageren aldri ble kontaktet av noen av «infiltratørene». NRK avviser også at de ikke har arbeidet med åpne metoder, og viser til at det er klageren som har avvist videre åpen kontakt. «Vi har gjennom en lengre research-periode arbeidet med dette helt åpent. NN erkjenner jo selv at han ble kontaktet av reporter Hedin på telefon som ønsket opplysninger og samtale om utsettingsteorien.»
NRK avviser at kanalen har forhåndsdømt klageren som heler. «NRK/SVT konstaterer på bakgrunn av NNs egne opplysninger som er publisert i filmen, at han sitter på prøver av ulovlig skutt ulv.»
Klageren opprettholder klagen på alle punkter, og avviser at NRK forsøkte å nærme seg ham ved hjelp av åpne metoder. «Når Hedin tok kontakt med meg på telefonen, ga han først inntrykk av å være interessert i å utforske om ulven i Sverige og Norge var satt ut…På spørsmål om jeg hadde noen prøver fra ulver svarte jeg på det, og da ble han veldig interessert i å få vite hvor disse kom fra…Senere tok han kontakt igjen, aldri for å spørre om utsetting, kun om kilder. Han ønsket med andre ord ikke ‘å komme til bunns i spørsmålet om ulv var satt ut i naturen’. Fra første stund handlet prosjektet om ulovlig ulvejakt. Ikke på noe
tidspunkt opplyste han at han jobbet for en samproduksjon mellom NRK Brennpunkt og SVT….jeg trodde det var et grunnleggende presseetisk prinsipp at et intervjuobjekt skal
gjøres oppmerksom på at uttalelser er beregnet for offentliggjøring og i hvilken sammenheng uttalelsene skal offentliggjøres.»
Klageren viser til at han først to dager før programmet ble sendt, «ble presentert for hvilken rolle jeg hadde i programmet. Det var første gang jeg fikk se det reelle premisset for Hedins arbeide. Det var også første og eneste gang jeg ble spurt om jeg ønsket å komme med et tilsvar.» Videre kan ikke klageren se at NRK har dekning for å kalle ham «spindelen i nätet». Klageren mener NRK har omskrevet virkeligheten, og framstiller ham «som en slags skummel hovedperson med tvilsomme motiver.» Klageren kan heller ikke se at NRK har dekning for å hevde at hans vevsprøver «stammer fra ulovlig skutt ulv.» Videre anser klageren seg som en privatperson og ikke en offentlig person.
NRK Brennpunkt påpeker at journalist Hedin «kontaktet NN åpent, presenterte seg som journalist i SVT og at han ønsket informasjon om utsettingsteoriene…I slike tilfeller er det alltid en forutsetning at det som sies er for sitatbruk og eventuell publisering. Hadde det vært en bakgrunnssamtale uten det formål å publisere, hadde Hedin redegjort for det…På dette tidspunkt var samtalen med NN en del av en helt regulær research prosess. Det var ikke avklart om dette eller andre intervjuer ville bli publisert, og om det ville bli benyttet av NRK.»
«For øvrig er det vår forståelse at NN ikke har en forretningsadresse hvor det var naturlig å oppsøke ham, og at han har hjemmekontor. Derfor ble det fattet en beslutning om å oppsøke ham på hans hjemmeadresse.» NRK anser klageren som en offentlig person, og viser til hans deltagelse i den offentlige debatten om ulv, både som debattant og skribent.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et dokumentarprogram i NRK Brennpunkt der det settes et kritisk søkelys på flere ulvemotstandere. I programmet omtales en mann som mener ulver kan være satt ut i naturen, og det framgår at han sitter på vevsprøver fra ulovlig skutt ulv. Klageren, den omtalte mannen, reagerer på NRKs arbeidsmetode og presentasjon, og mener han urettmessig kriminaliseres i dokumentaren. Klageren viser til at redaksjonen publiserte et skjult opptak av en telefonsamtale han hadde med en journalist. Videre reagerer klageren på at NRK filmet ham utenfor hans hjem, etter at han hadde avvist all kontakt med kanalen. Klageren viser også til at hans sønn arbeider i Brennpunktredaksjonen, og at dette forholdet gjorde det umulig for ham å kommentere saken. Klageren kan heller ikke se at NRK har dekning for å kalle ham en sentral skikkelse i ulvemotstandermiljøet, og mener NRKs nettartikler går lengre enn det er dekning for.
NRK Brennpunkt viser til at klageren i en bok har framsatt teorier om utsetting av ulv, og at kanalen blant annet ønsket å undersøke dette nærmere. NRK hevder at den omtalte telefonsamtalen var en del av researchen, og at det på dette tidspunktet ikke var klart at samtalen ville bli brukt i sendingen. Videre hevder kanalen at det var «maktpåliggende» å gi klageren en mulighet til å forklare hvor hans vevsprøver fra ulv stammet fra, og at det var derfor de kontaktet ham på hans arbeidssted, som er hjemme. NRK viser også til at klageren fikk se gjennom programmet før sending, men at han heller ikke da ønsket å kommentere saken. NRK kan ikke se at sønnens arbeidsforhold til kanalen skulle forhindre klageren i å uttale seg om saken. Kanalen avviser også at den har kriminalisert klageren, og hevder redaksjonen har dekning for påstander som rører ved klageren i dokumentaren og i nettartiklene.
Pressens Faglige Utvalg mener NRK Brennpunkt var i sin fulle rett til å sette søkelyset på ulvemotstanderes forhold til ulv og ulovlig ulvejakt. Etter utvalgets mening er også temaet av offentlig interesse og vesentlig samfunnsmessig betydning.
I det påklagede tilfellet merker utvalget seg at klageren har akseptert og gjennomført en telefonsamtale med en navngitt journalist under en tidlig fase i arbeidet med dokumentaren. Selv om klageren ikke eksplisitt ble gjort oppmerksom på at samtalen kunne komme til å bli publisert, mener utvalget at klageren måtte forstå at opplysningene som ble gitt ville kunne bli brukt. Når klageren i ettertid ikke ønsker å gjennomføre et åpent intervju om det samme temaet, mener utvalget at opptaket må aksepteres publisert på grunn av sin dokumentasjonsverdi.
Videre anser utvalget at det, når nye opplysninger er framkommet, må være legitimt for journalister å oppsøke aktuelle personer for kommentarer, selv om disse tidligere har avslått intervju. Etter utvalgets mening måtte klageren forstå at hans kunnskaper om angivelig ulovlig skutte ulver, og hans besittelse av flere vevsprøver, var av stor offentlig interesse. Utvalget legger også vekt på at klageren som profilert ulvemotstander har vært en sentral og aktiv deltager i den offentlige ulvedebatten.
Utvalget kan forstå det ubehaget klageren og hans sønn opplever når redaksjonen retter et kritisk søkelys mot faren til den Brennpunkt-ansatte. Men utvalget kan ikke se at klagerens familiære forhold skulle avskjære ham fra å kommentere saken. Etter utvalgets syn har redaksjonen også holdt seg innenfor de presseetiske retningslinjer når det gjelder de øvrige klagepunkter.
NRK Brennpunkt har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 26. oktober 2004
Odd Isungset
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland
Siri Bjerke, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen