Advokat Per Herman Thori-Aamot p.v.a. klient mot Dagbladet

Dagbladet publiserte tirsdag 11. mars 2014 en nettartikkel med tittelen «(NN) (24) anker straffen i Aksladrapet. Fikk 21 års forvaring».

Ingress:
«24 år gamle (NN), som er dømt for voldtekt og drap i Aksla-saken anker dommen på 21 års forvaring med en minstetid på ti år.»

Artikkelen var illustrert med et foto av den omtalte. Bildetekst: «ANKER: (NN) ble dømt til lovens strengeste straff for Aksla-drapet i Ålesund. Foto: Privat.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte (NN) via advokat. I klagen heter det: «Fra rundt tidspunktet fra klient ble pågrepet i fjor høst og frem til tingrettsbehandlingen, har straffesaken fått stor oppmerksomhet i media. Klient har ønsket minst mulig publisitet om seg selv, hvilket er blitt videreformidlet til pressen gjennom undertegnede. Det ble også besluttet fotoforbud under sakens behandling i tingretten. Flere aviser har likevel valgt å identifisere klient, med navn og private bilder. Klient reagerer sterkt på at en rekke aviser og TV-stasjoner har publisert bilder av ham, hvor bildene er hentet fra hans lukkede profiler i henholdsvis Myspace og Facebook.»

Det anføres at bildene er av klart privat karakter og at klienten oppfatter bruken av bildene i en straffesak som uakseptabel. Advokaten kan ikke se at det foreligger noen sterke grunner til publisering av private bilder hentet fra lukkede profiler i nettsamfunn.

I denne forbindelsen viser klager til en tidligere PFU-uttalelse, sak 105/10, der det heter:

«Etter utvalgets mening er det ikke desto mindre et vesentlig presseetisk spørsmål om identifiseringen kunne finne sted ved hjelp av bilder hentet fra en lukket Facebook-profil. Utvalget vil her minne om at stadig flere mennesker har en digital hverdag. De har også rett til et digitalt privatliv. Det skal derfor sterke grunner til for å publisere bilder som er hentet fra denne sfæren. I denne sammenheng er det også etisk relevant hvilken karakter bildene har, herunder om de er av en klart privat type. I det påklaget tilfellet kan bildene sies å falle innenfor denne kategorien. Utvalget mener at TV 2 når de bestemte seg for å identifisere burde ha anstrengt seg for å få tak i bilder på annen måte.»

Det er også anført fra klager side at bildet i Dagbladet er tatt av ham selv.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det er ikke registrert forsøk på minnelig løsning.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet anfører at avisen er forsiktig med å hente bilder fra Facebook uten opphavsrettslig godkjenning. Men avisen avviser klagers anførsel om manglende godkjenning til bruk av det påklagede bildet, fordi det ikke er hentet fra et lukket område. «Så snart Dagbladet var kjent med hans ((NNs); sekr. anm.) identitet, gikk vi bredt ut i miljøet rundt ham for å sanke inn informasjon og eventuelt også bilder av ham. Etter en rekke telefoner traff vi en person som hadde et bilde av (NN). Dagbladets journalist spurte vedkommende (heretter xx) om det var xxs bilde. Det svarte xx at det var. Vi fikk bildet oversendt på mobiltelefon i form av en MMS torsdag 5. september 2013. xx ønsket ikke noe honorar for bildet og ønsket heller ikke fotokredittering.» Dagbladet presiserer at bildet altså ikke er hentet fra (NNs) Myspace-profil, men understreker at man ikke betviler klagers anførsel om at det et tatt av ham selv og at dette også er bekreftet av xx. «Men på det tidspunkt vi mottok bildet, og på det tidspunkt vi publiserte bildet, var dette ukjent for oss. (…) Det er ingen ting ved bildet som tilsier at det skulle være et selvportrett (en såkalt «selfie») tatt av (NN) selv. Bildet ble sendt oss fra xx sin mobiltelefon.»

Avisen har vedlagt en skjermdump som dokumentasjon. Det opplyses at avisen publiserte en sladdet versjon av bildet etter varetektsfengslingen av klageren og uten sladding etter dommen i tingretten.

Dagbladet mener bildet ikke har en privat karakter som skulle krenke klagerens privatliv, og understreker pressens fulle rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. «Dette gjelder også identifisering ved alvorlige kriminelle handlinger.» Det vises til sakens alvorlighetsgrad og strafferamme.

Sekretariatet vil bemerke at dommen i tingretten ble anket. Anken ble avvist av lagmannsretten og dommen i tingretten er derfor rettskraftig.
Klageren hadde ikke ytterligere kommentarer og tilsvarsrunden ble derfor avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Dagbladets bruk av bilde av 24-åringen som i mars 2014 ble dømt for det såkalte Aksla-drapet i Ålesund. Klageren, via sin advokat, mener Dagbladet brøt god presseskikk da avisen, uten tillatelse, hentet bildet fra hans lukkede Facebook-profil og publiserte det.

Dagbladet avviser klagen. Avisen opplyser at bildet ikke er hentet fra klagers Facbook-konto, men at avisen har fått oversendt bildet fra en person avisen kjenner navnet til, men som i tilsvaret er anonymisert. Dagbladet anfører videre at man senere er blitt kjent med at bildet er en såkalt «selfie», et bilde klageren selv har tatt. Avisen mener videre at det er presseetisk akseptabelt å publisere bilde av ham.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag slå fast at det er en sentral oppgave for pressen å informere allmennheten om hva som skjer i retts- og kriminalsaker. Dette skal også være et element for å trygge rettssikkerheten. En del av denne oppgaven for pressen kan også innebære identifikasjon av siktede, tiltalte og dømte i alvorlige saker. I den foreliggende saken dreier det seg om de alvorligste forhold, noe også dommen på 21 års sikring bekrefter. Etter utvalgets mening var det presseetisk akseptabelt å identifisere klageren med navn og bilde.

Utvalget konstaterer videre at Dagbladet ikke har hentet det påklagede bildet fra klagerens profil på Facebook eller andre sosiale nettsamfunn, og denne delen av klagen er derfor ikke relevant. Utvalget tar ellers ikke stilling til den opphavsrettslige siden av saken.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. november 2014

Alexandra Beverfjord,
Tone Angell Jensen, Liv Ekeberg, Martin Riber Sparre,
Eva Sannum, Amal Aden, Camilla Serck-Hanssen