NN mot Harstad Tidende
Harstad Tidende (HT) hadde i perioden 16. januar til 11. juni 2009 til sammen åtte artikler som omhandlet en byggesak i Harstad kommune.
Fredag 16. januar:
«Hytteeier får ikke bruke vann
(NN) har vannpost, satt inn nye vasker, opplegg for trykkvann og avløpsrør i sin hytte ved drikkevannskilden Storvann Nord. Men han får ikke bruke anlegget.
Hytteier (NN) har også bygd på hytta med åtte kvadratmeter. Harstad kommune opplyser at det er byggeforbud for nye hytter i området og det er strenge restriksjoner på hva som kan slippes ut av avløpsvann.»
Videre i artikkelen framgår det at en ingeniør har kommet med en uttalelse om hytta der det framgår at det ikke dreier seg om en oppgradering, men om en komplett ny bygning og at hytteeieren skulle ha søkt både om riving og bygging.
I en underartikkel, med tittelen «-Saken er avklart», uttaler hytteeieren seg:
«- Ja, jeg har fått dispensasjon for hytten av Harstad kommune. Og hytta har hatt innlagt vann før dette arbeidet startet. Dette vet kommunen om, sier (NN). Ellers vil jeg ikke kommentere saken noe mer, sier (NN).»
Videre i underartikkelen er det sitert fra redegjørelser NN har gitt til kommunen om saken.
I en annen underartikkel, med tittelen «- Hytta ble brent» hevder Asle Eide i Harstad Mur og Flis AS at hytteeieren har brent ned den gamle hytta. «- Her har (NN) gjort akkurat som han vil uten å innhente nødvendige tillatelser. Lover og regler skal vel gjelder alle, sier Eide.» Han opplyser at han har kommet på kant med den omtalte og navngitte hytteeieren.
Lørdag 17. januar:
«Her er Storvann-reglene
Servituttene for drikkevannskilden Storvann er fra 1986, men gjelder ennå.»
I artikkelen refereres det fra artikkelen foregående dag (over), og redegjøres for hvilke servitutter som gjelder for det omtalte området. Artikkelen er illustrert med tre fotos fra den omtalte hytta, inkludert et bilde av badet, som må være tatt gjennom et vindu. En faksimile av foregående dags oppslag illustrerte også artikkelen.
Torsdag 5. februar:
«Stopp for hytte ved Storvannet
Hytteeier (NN) må stanse arbeidet med hytten sin ved drikkevannskilden Storvann Syd.»
Etter å ha referert fra tidligere omtale, heter det i denne artikkelen, som er basert på et møte i kommunens planutvalg:
«Nå spør planutvalget (i Harstad kommune; sekr. anm.) seg om tilbygget er større enn åtte kvadratmeter , om hytta faktisk er brent ned ved drikkevannskilden og om det er en komplett ny hytte som står på stedet. Det er byggeforbud for nye hytter i området. (NN) har underrettet kommunen om at det kun er vedlikehold og tilbygg som er utført.»
Det framgår også at det vil bli gjennomført en befaring på den omtalte hytta.
Tirssdag 24. februar:
«Ny søknadsrunde for Storvann-hytta
Kommunen betrakter (NN)s hytte ved Storvann Syd som en ny bygning. Og det er byggeforbud ved drikkevannskilden.
Toronn Pedersen ved areal- og byggesakstjenesten opplyste i et møte mellom hytteeieren og hans advokat og kommunen at arbeidene som er gjort er så omfattende at kommunen betrakter hytten som en ny bygning. Tidligere gitte dispensasjoner for tilbygg er dermed gjort på feil grunnlag. Det vil være nødvendig å fremme ny dispensasjonssøknad for hele tiltaket, skriver avdelingsingeniør i Harstad kommune, Ståle Fosli.»
I artikkelen ble det også referert fra uttalelser fra hytteeierens (NN) advokat. Han mente blant annet at NN ikke hadde fått tilstrekkelig anledning til å imøtegå påstander fra kommunens side, noe kommunens enhetsleder for saksområdet hadde beklaget ikke hadde skjedd før saken ble lagt fram for planutvalget.
Ifølge artikkelen hadde NN også hevdet i møtet «at det hele tiden hadde vært installert vann i hytta».
Tirsdag 3. mars:
«Forlik mellom hytteparter
Mur & Flis AS ved Asle Eide utførte arbeider på (NN)s hytte ved Storvann Nord. De havnet i en krangel, men er nå enige om oppgjør.
(NN) eier hytta som er omtalt i HT på grunn av at den er kommet i planutvalgets søkelys. Planutvalget skal blant annet sjekke nærmere hyttas størrelse og om det er innlagt vann. Hytta ligger ved drikkevannskilden Storvann Nord.»
Av artikkelen framgår det at partene er kommet til en minnelig løsning som innebærer at firmaet skal betale NN et pengebeløp for å få saken ut av verden. I artikkelen er det referert fra brevveksling mellom partenes advokater.
Onsdag 1. april (notis i sin helhet):
«Ja til hytte
Med bakgrunn i tidligere gitte dispensasjon for utbedring av hytte, samt nye momenter som er kommet frem i saken, anser Harstad kommune at det foreligger særlige grunner for at søknaden kan innvilges, skriver administrasjonen i Harstad kommune til hytteeier ved Storvann Nord, (NN). Harstad kommune har risikovurdert området og har, med unntak av nedbørsfeltet, ikke funnet risiko forbundet med tiltaket. Dispensasjonen gis fra kommuneplanens arealdel søknad om utslippstillatelse og riving og oppføring av ny hytte på stedet.»
Onsdag 10. juni:
«Politikere på hyttebefaring i dag
Hytteeier (NN) får godkjennelse for den oppsatte hytta ved drikkevannskilden Storvann nord, men får ikke legge inn vann.
Det tilrår administrasjonen ved rådmann Arne Johansen og enhetsleder i areal- og byggesakstjenesten, Jan-Inge Lakså. I dag drar planutvalget og administrasjonen på befaring på hytta. Politikerne avgjør saken i dag, 10. juni.»
Senere i artikkelen vises det til et notat i kommunen datert 30. april, der det rettes kritikk mot hytteeierens handlemåte. Det heter i notatet at kommunen bør vurdere om hytteieren skal politianmeldes for brudd på plan og bygningsloven. Til slutt i artikkelen heter det:
«(NN) ville tirsdag ikke kommentere saken overfor Harstad Tidende.»
Torsdag 11. juni:
«Hudfletter hyttebygger og administrasjonen
Osvald Ludviksen og Jostein Rasmussen fra Frp hudflettet både hyttebygger (NN) og administrasjonen i kommunen for håndteringen av hyttesaken ved Storvann nord.
Osvald Ludvigsen foreslo at planutvalget skulle ilegge (NN) en bot på 100 000 kroner, anmelde forholdet til politiet og kreve alle kommunale avgifter innbetalt fra NN.
Hensyn til omdømme og rettferdighet (mellomtittel)
– Det skal ikke lønne seg å bygge to og et halvt år før tida, uten å ha papirene i orden.»
I artikkelen refereres ytterligere uttalelser fra møtet i planutvalget med sterk kritikk av hytteeieren.
I en underartikkel, med tittelen «Lakså beklaget saksbehandling» framgår det at saken ble utsatt fordi politikerne hadde problemer med å forstå administrasjonens framstilling. På møtet ble det opplyst at det var medieoppslagene fra januar i år som var årsaken til at det ble «bevegelse i saken».
En annen underartikkel hadde tittelen «- Ingen kommentar». Det het det:
«Planutvalgets lokalpolitikere var på befaring ved (NN)-hytta onsdag. (NN) var etterpå til stede som tilhører i planutvalget sammen med sin advokat Per Vingerhagen. Harstad Tidende forsøkte etterskuddsvis å få en kommentar fra (NN). Han svarer at han ikke vil kommentere saken før den er avgjort av planutvalget.»
KLAGEN:
Klager er den omtalte og i artiklene navngitte hytteeieren. Han er i saksframstillingen anonymisert etter eget ønske. Klagen gjaldt opprinnelig artiklene fra januar til april, men klageren ba om at saksbehandlingen i PFU ble stilt i bero til planutvalget hadde behandlet saken. Klagen ble senere utvidet til også å gjelde de to siste artiklene, fra juni. Klagen gjelder samtlige åtte artikler som det er referert til over.
Klageren mener at han er hengt ut for å ha begått flere ulovligheter i forbindelse med «renoveringsarbeider på min hytte». Videre:
«Jeg ble riktignok oppringt av vedkommende journalist før reportasjen den 16.01. ble laget; henvendelsen skjedde dog i min arbeidstid, hvor jeg hadde en pasient sittende i samtale med meg (bekreftet med erklæring fra pasienten; sekr. anm.). Jeg hadde følgelig dårlig tid og journalisten redegjorde heller ikke nærmere for hvilket materiale han hadde fått tilgang til eller mer utførlig om hvilke beskyldninger han var i ferd med å skulle videreformidle i avisen.»
Klageren mener videre at Harstad Tidende ikke har referert partene, klageren og kommunen, på en balansert måte. Han anfører at omtalen har vært en stor belastning for ham og familien.
I et senere klageskriv anfører så klageren at han går ut fra at avisen har vært kjent med sakens dokumenter, og at hans redegjørelser «viser at det fra min side ikke har vært noe planlagt prosjekt å skulle forbigå de kommunale bygningsmyndigheter». Han viser til at årsaken til at saken kom opp var meldingen til kommunen fra murerfirmaet han kom på kant med, samt at avisens journalist ikke gjorde seg godt nok kjent med dette.
Han anfører at hans hovedanliggende er at han er blitt hengt ut offentlig og at dette har vært en stor belastning for ham, for hans virke og for hele familien.
Klageren viser også til avisens faktaboks om saken, som han anfører inneholder en viktig faktafeil, nemlig at servituttene for eiendommen ikke er fra 1986, men fra 1969. Han viser til en dom i Trondenes herredsrett der det heter at nye hytter kan bygges utenfor en grense på 200 meter fra vannet. «Hele poenget i min byggesak er at det dreier seg om gjenoppføring av en hytte tilnærmet lik den som stod der tidligere.» Han mener herredsrettens dom fra 1969 gir ham en slik rett.
TILSVARSRUNDEN:
Harstad Tidende mener det omtalte forholdet har «betydelig offentlig interesse siden det angår drikkevannet til 20 000 mennesker». Fra avisens side anføres det at man ikke har hatt til hensikt å henge ut noen, men at det er avisens oppgave å bringe fram til offentligheten mulige kritikkverdige forhold slik at disse kan bli drøftet.
Avisen gir klageren et poeng i at det som presenteres under vignettet «Fakta», skal være nettopp det. Det vises til at man har basert sin dekning av klagerens hyttesak på offentlige dokumenter, brev mellom partene og på dokumenter og møter i det kommunale planutvalget.
Videre anføres det at klageren er gitt mange muligheter til å gi både faktaopplysninger og synspunkter gjennom avisen, men at han med ett unntak (første artikkel; sekr. anm.) har avslått slike tilbud.
Klageren registrerer at avisen ikke tar bryderiet med å gå ned i sakens faktum. Han viser til at avisen var kjent med at hytta hadde innlagt vann og utslipp av gråvann før det ble lovregulert at slikt ikke ble tillatt. Han har vedlagt en erklæring om dette fra tidligere eier.
Videre finner han avisens anførsel om at saken har betydelig offentlig interesse provoserende, fordi omtalen tar for seg langt mer enn dette, «med en svært ensidig og for meg negativ vinkling». «8 store avisartikler og 80 ganger gjengivelse av mitt navn med yrke og alder, nærfotografering av hytta også gjennom toalettvindu er etter min mening ikke annet enn ondsinnet og kynisk sensasjonsjournalistikk, som det er umulig å forsvare seg mot. Ett av bildene, som ikke illustrerer noe som helst, er gjengitt 4 ganger. Siste gang med journalist Morten Jensen som fotograf. Han er altså den som har sneket rundt hytta og tatt bilder mens vi bodde der i jula.»
Han viser også til at en anmodning, sendt avisen via SMS, om å ligge lavt i terrenget på grunn av familiens helse, ikke ble tatt til følge.
Med hensyn til avisens framstilling av servituttene, referert fra dommen i herredsretten, finner klageren det påfallende at avisen ikke har gått videre med dette i forhold til kommunens saksbehandling. Han mener det har offentlig interesse at Harstad kommune praktiserer servitutter som ikke er gyldige.
Harstad Tidende kan ikke se at klagerens tilsvar har tilført saken ny informasjon. Med hensyn til servituttene anfører avisen at man har lagt til grunn de servituttene kommunen har benyttet i den offentlige saksbehandlingen. Det gjentas ellers at klageren ikke har ønsket å tilføre avisens omtale egne kommentarer eller egen informasjon.
(I artiklene, og i klage og tilsvar, er det brukt både Storvann Nord og Storvann Syd om det omtalte området. Sekretariatet har gått ut fra at dette ikke har betydning da det neppe er tvil om hvilken eiendom det dreier seg om.)
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en omfattende omtale av en byggesak i Harstad kommune. Klageren, en hytteeier, mener Harstad Tidende har brutt god presseskikk når avisen i åtte artikler har omtalt en konflikt mannen har hatt, både med kommunen og med en lokal entreprenør. Klageren mener avisen har framstilt saken på en ukorrekt måte, noe som har medført en stor belastning både for ham og hans familie over en lengre periode. Klageren mener dessuten han ikke har fått tilstrekkelig mulighet til å få gi sin versjon av konflikten.
Harstad Tidende viser til at det er avisens oppgave å omtale forhold som har offentlig interesse. Det anføres at den omstridte hytta ligger ved drikkevannskilden for 20 000 mennesker, og at det derfor foreligger betydelige restriksjoner. Med hensyn til imøtegåelsesretten, viser avisen til at klageren, bortsett fra i forbindelse med den første artikkelen, har avvist å kommentere saken.
Pressens Faglige Utvalg registrerer at den påklagede omtalen omfatter en rekke artikler, og at byggesaken har vært omfattet med uvanlig stor interesse fra avisens side, saksforholdet tatt i betraktning. Samtidig kan det likevel være at saken har både en prinsipiell og en politisk betydning. I dette tilfellet kan imidlertid ikke antallet artikler være avgjørende for en presseetisk vurdering.
Utvalget registrerer videre at det alt vesentlige av innholdet i de påklagede artiklene er basert på skriftlige kilder, eller uttalelser fra politikere og kommunalt ansatte i møter i planutvalget. Selv om klageren, bortsett fra i én artikkel, ikke har kommet direkte til orde, anser utvalget at hans partssynspunkter er blitt tilstrekkelig synliggjort. Utvalget betviler ikke at klageren har et annet syn på dette, men vil understreke at journalistikk og presseetikk ikke kan måles i spaltemillimeter. Etter utvalgets mening har klagerens syn kommet tilstrekkelig fram. Slik utvalget ser det, må det være pressetisk akseptabelt å omtale en omstridt byggesak på den måten Harstad Tidende har gjort, selv om det kan oppleves som en belastning for de som er involvert.
Harstad Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. oktober 2009
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse