Ukeavisen Ledelse og Næringsliv v. ansvarlig redaktør Magne Lerø mot Kapital

«For å få et nytt ben å satse på i tillegg til tapssluket Vårt Land har avisens redaktør, Helge Atle Simonnes, etablert forlaget Næringslivets forlag AS (litt vel sleipt navn kanskje?), og der er samlet mye rart under ledelse av adm.dir. Magne Lerø.

Først overtok de NHOs ukeavis, som ble døpt om til Ulkeavisen Ledelse og Næringsliv, og som er akkurat så kjedelig og uinteressant som den høres ut, deretter kjøpte de bladet Ledelse og så harry-bladet Victory, som skulle være et blad for de veldig rike, men som bare var pinlig.

Denne forretningsideen er, selv om taperne er kjøpt billig, ikke særlig vellykket, til tross for at redaktør og direktør Lerø stadig later som det. Dagens Næringsliv kan fortelle at tapet i fjor var på hele fire millioner kroner. Det fremkommer etter at Lerø sender ut nærmere 10.000 gratisaviser hver uke i øst og vest for å få abonnenter, med lite hell. Vi i Kapital kan gjerne gi Simonnes, som er styreformann, og Magne Lerø med et tips som vil passe helt inn i forretningsideen om å kjøpe de halte og blinde. Forlaget Hjemmet Mortensen vil nå kvitte seg med taperen Økonomisk Rapport, etter 15-20 år med tap.

Det skulle være midt i blinken for Lerø og de andre bak den kristne avisen Vårt Land. Gevinsten kan de jo få i himmelen. Prisen er garantert lav.»

I Kapital 26. april 2002 har bladet en lederartikkel, som vanlig signert bladets redaktør Trygve Hegnar og med tittelen » Dritt «. Lederartikkelen har samme tema som artikkelen over, og er også en reaksjon på en artikkel i Ukeavisen Ledelse og Næringsliv (heretter kalt ULN), som igjen var en reaksjon på artikkelen i Kapital. Lederartikkelen er illustrert med et foto av redaktør Mange Lerø i ULN, hvor han holder en bok hvor det på omslaget står: » Størst er ærligheten «.

I Kapital nr. 10, 24. mai 2002, er det så trykt et leserbrev signert redaktør Magne Lerø i ULN. Leserbrevet har tittel » Vårt Land og forlag «. Leserbrevet er en imøtegåelse av flere opplysninger og synspunkter i lederartikkelen 26. april. Leserbrevet har påhengt en «hale» signert red. Det opplyses dessuten at leserbrevet var forkortet. I samme nummer har Kapitals redaktør en ny leder om ULN, med tittelen » Juksemaker «. I lederartikkelen begrunner redaktøren hvorfor leserbrevet er forkortet. Han skriver:

«Det går kanskje 10 år mellom hver gang vi er nødt til å redigere leserbrev, men redaktør Lerø serverte en så stor samling av løgner, usannheter og tøv, at det ikke kunne settes på trykk. (?) Men Magne Lerø, som har fått beskjed om at hans leserinnlegg er redigert, og han må fjerne klare løgner, gir seg ikke. I sin egen publikasjon fortsetter han angrepene, og forteller de samme røverhistoriene om igjen.»

KLAGEN:
Klager er ULN ved ansvarlig redaktør Magne Lerø. Klagen gjelder flere forhold knyttet til artiklene i Kapital. Han viser til punkter i Vær Varsom-plakaten og mener Kapital har brutt pkt. 3.2, (kildekritikk og kontroll av opplysninger), pkt. 4.2 (sammenblanding av fakta og kommentar), pkt. 4.11 (manipulering av bilder) og pkt. 4.15 (rett til tilsvar).

Til punktet om sammenblanding av fakta og kommentar viser klageren til den første artikkelen, gjengitt i sin helhet over. » Det er særlig ille når Varsom‑plakatens sakslighetskrav settes til side i et forsøk på å ramme en konkurrent «, skriver han.

Når det gjelder manipulering av bilder viser klageren til den første lederartikkelen med tittel «Dritt». «Her manipulerte han et bilde. Jeg holder boken «Størst er kjærligheten». Han endret teksten til «Størst er ærligheten» for å illustrere sin påstand om at jeg lyver.»

Når det gjelder punktet om tilsvarsrett viser klageren til et leserinnlegg han sendte Kapital, og som ble trykt i bladet i forkortet form og med «hale». Klageren skriver:

«Angrepene på Ukeavisen var nå blitt såpass massive at tiden var inne for a sende et leserbrev til Kapital. Det ble først nektet tatt inn fordi det var for «skarpt og usaklig». Jeg gjorde deretter et par endringer. Etter flere purringer fikk jeg vite av det ville bli tatt inn. Da det kom på trykk, var det imidlertid sterkt beskåret. (?) I leserbrevet som ble tatt inn har

Hegnar blant annet kuttet ut opplysningene om billedmanipuleringen og kritikken mot ham selv.

Trygve Hegnar svarer med en ny lederartikkel hvor han innleder med å si at jeg driver med løgn og tøv og at han av hensyn til meg ikke kan trykke leserbrevet. Å nekte å opplyse om billedmanipulering og fyre av et nytt angrep mot meg på lederplass uten et jeg har kommet til orde med vesentlige deler av mitt tilsvar, strider i mot bestemmelsen om at tilsvar ikke skal utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.»

Til slutt i klagen skriver ULN-redaktøren:

«Jeg er selv redaktør og har rik anledning til å ytre meg mot Trygve Hegnar. Dette forhindrer imidlertid ikke at det er rett å bringe denne saken inn for PFU. Pressen skal ikke beskytte hverandre. Når redaktører begår grove overtramp, må de(t) reageres.»

TILSVARSRUNDEN:
Kapital mener, i et omfattende tilsvar via advokat Jon Tenden, at klagen burde avvises fordi den var rettet mot Kapitals redaktør og ikke mot bladet, men avga likevel sitt tilsvar på vegne av bladets utgiver.

Kapital viser i tilsvaret til at ULN hyppig har angrepet og ironisert over Hegnars meninger og handlinger, og at Hegnar har funnet seg i dette «uten å påkalle Pressens Faglige Utvalg. (?) Når Lerø selv på denne bakgrunn over tid utøver systematiske angrep på og ironiserende kommentarer over Hegnar, må åpenbart også Lerø mer enn andre finne seg i motangrep og ironiske kommentarer fra Hegnar gjennom Kapital.»

Kapitals advokat tar deretter for seg de enkelte punktene i klagen:

Når det gjelder klagepunktet om brudd på VV-punkt 3.2, om kildekritikk, skriver Kapital at klageren ikke har angitt hvilke deler av artiklene det klages over. Advokaten antar imidlertid at det dreier seg om opplysninger om ULNs opplagstall, som er kommentert i leder-artikkelen 26. april. Her vises til at tallene kom fra klipptjenesten Observer, som igjen antas å komme fra ULN selv.

Til punktet om sammenblanding av kommentar og fakta i artikkelen 22. februar, påpeker Kapital at det går tydelig fram hva som er meninger og hva som er faktiske opplysninger. Advokaten tilbakeviser derfor at en slik sammenblanding har skjedd.

Til klagepunktet om bildemanipulering skriver Kapitals advokat::

«Klagen er basert på at Kapital manipulerer et fotografi av Lerø hvor tittelen på boken «Størst er kjærligheten» er endret til «Størst er ærligheten». Dette er en ren illustrasjon til lederen hvor Hegnar mener at Lerø uttaler seg mot bedre vitende med hensyn til avisen Blikk. (?) Dette må sees som en ren illustrasjon, som er helt vanlig i norsk presse. Det burde også fremgå at dette er en såkalt montasje, jfr. Vær Varsom‑plakatens punkt 4.11. »

Når det gjelder klagepunktet om tilsvarsrett, skriver Kaptials advokat at klageren har fått anledning til dette gjennom sitt leserinnlegg. Det vises dessuten til at det her dreier seg om en løpende meningsutveksling. At innlegget ble forkortet, begrunnes med at tilsvar etter Vær Varsom-plakaten skal «ha et rimelig omfang og holde seg til saken». Lerøs leserinnlegg var av en slik lengde og karakter at det var naturlig å korte det noe ned. Enkelte deler av leserbrevet, slik som Kapital og Finansavisens opplagstall hadde intet med den omtalte sak å gjøre. (?) Heller ikke i leserbrevspaltene kan det være slik at man skal kunne fremsette uriktige og udokumenterte påstander. Lerø må finne seg i at denne type angrep blir redigert bort fra et ellers langt leserinnlegg hvor Lerø for øvrig kommer til orde mot Kapitals artikler og klart tydeliggjør sin kritikk mot det Kapital hadde skrevet om Ukeavisen.

At Kapital har hengt på en polemisk hale på det redigerte leserinnlegget begrunnes i tilsvaret med at Kapital er en periodisk publikasjon (14-daglig). «Dette tilsier at det var viktig for Kapital å ikke la Lerøs omfattende tilsvar, etter Kapitals syn med en rekke faktafeil, stå ubesvart til neste nummer. Kapitals svar i form av tre punkter etter tilsvaret har ikke karakter av redaksjonell polemikk, men er presiseringer etter Kapitals oppfatning av korrekt faktum.»

Klageren viser i sitt tilsvar til at Kapital har brukt gamle opplagstall for ULN og er blitt gjort oppmerksom på dette, uten å ta hensyn til det. Når det gjelder punktet om sammenblanding av fakta og kommentar, skriver klageren at «(D)et meste av det Hegnar har skrevet om denne saken, bærer preg av at han ikke er opptatt av det som er en journalistikkens hovedoppgave, å presentere fakta og gi en vurdering av disse. Han er ute i et ærend fra første stund av».

Om den innklagede bildemanipuleringen skriver klageren: «Hvis ikke dette er billedmanipulering, vet jeg ikke hva som skulle være det.» Om redigeringen av leserinnlegget og dermed manglende anledning til tilsvar, «halen» på innlegget og dessuten om lederen i samme nummer, heter det i tilsvaret:

«Man skal lete lenge etter klarere brudd enn det Trygve Hegnar her presterer. Han serverer polemikken i en ny lederartikkel som møter leserne før de har kunnet lese det jeg skriver, kutter grovt i leserinnlegget og skriver at han sjelden har lest noe mer håpløst, ikke av det som står på trykk, men av det han har nektet å sette på trykk. Slikt må påtales av Pressens Faglige Utvalg. Det er uhørt av en redaktør å drive denne typen debatt. Dette er å herse med et tilsvar. Når jeg nektes å gjøre Kapitals lesere oppmerksom på at et bildet av meg er manipulert, er det alene et brudd på tilsvarsretten. Det er også brudd på tilsvarsretten at Hegnar ikke tillater meg å komme med kritikk mot han selv. En redaktør som opptrer som slugger i egne spalter mot andre og nekter kritikk mot seg selv, opptrer i strid med kravene til godt redaktørskap.

Den form for næringslivsjournalistikk som Kapital og Trygve Hegnar har bedrevet, må det tas et oppgjør med i form av en fellende kjennelse i Pressens Faglige Utvalg. Ingen ting har kommet i et annet lys etter Jon Tendens utredning. Jeg fastholder hvert ord i min klage.»

Kapital s advokat gjentar at det er bladet Kapital og ikke Hegnar personlig som er innklaget. Videre peker Kapital på at klageren, som er ansvarlig redaktør, må finne seg i å bli omtalt på denne måten, slik Hegnar må i klagerens blad.

Til punktet om sammenblanding av fakta og kommentar, heter det i Kapitals siste tilsvar:

«Kapital omtaler dokumenterbare faktiske opplysninger. Kapital må imidlertid også ha rett til å knytte egne kommentarer til disse opplysninger. Lerøs fremtidsvyer med hensyn til igangsatte prosjekter kan ikke være fredet for omtale. Kapital kan ikke se hvordan Lerø kan få Kapitals vurderinger av Ukeavisens økonomiske fremtid, eller omtalen av andre publikasjoner i forlaget som «halte og blinde», til å fremstå som noe annet enn nettopp dette ‑ Kapitals egne kommentarer. Dette må være åpenbart for den alminnelige leser av Kapital. Om Lerø finner å ville legge noe annet i dette får det stå for Lerøs egen regning.»

Og til klagens punkt om bildemanipulering: » Det må for øvrig ha fremstått som åpenbart for den alminnelige leser at bildet var en ren illustrasjon og at bildet var en montasje. Dessuten må her presiseres at Trygve Hegnar personlig ikke har foretatt eller overhodet hatt kjenn-skap til denne billedbruk.»

Dessuten om tilsvarsretten: «Kapital og Ukeavisen har bedrevet «løpende menings-utveksling», hvilket begrenser tilsvarsretten. Uansett er det et krav at tilsvar skal være av «rimelig omfang, holde seg til saken, og ha en anstendig form.» Lerøs tilsvar tilfredsstilte ikke disse krav. Kapital trykket store deler av Lerøs kritikk mot Hegnar. Hegnar nektet på ingen måte kritikk mot seg selv. Det var Lerøs usaklige og udokumenterte påstander Kapital valgte å kutte bort fra leserbrevet.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, som er ansvarlig redaktør i Ukeavisen Ledelse og Næringsliv, mener bladet Kapital brøt god presseskikk da det på nyhetsplass omtalte ham og bladet hans med en blanding av ironiske kommentarer og fakta. Det klages også på innholdet i to lederartikler. I klagen inngår også at Kapital fjernet deler av et tilsvar Ukeavisens redaktør sendte bladet, og dessuten hengte på en redaksjonell «hale». Klagen inneholder for øvrig et punkt om manipulering av et bilde av klageren.

Kapital avviser alle klagepunktene. Bladet hevder å ha klargjort hva som var fakta og hva som var kommentar, og at leserne ville forstå dette. Når det gjelder leserinnlegget viser Kapital til at det var langt og ikke holdt seg til saken, og at det dessuten inneholdt faktiske feil. Kapital mener også at et blad som utkommer annenhver uke må ha anledning til å henge faktiske opplysninger på et leserinnlegg. Angående klagepunktet om bilde-manipulering mener Kapital det dreier seg om en ren illustrasjon, som er vanlig i norsk presse.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at to ansvarlige redaktører og «deres» blader, som opererer i det samme markedet, er parter i denne klagesaken. Generelt vil utvalget hevde at personer i slike posisjoner, med betydelige ressurser til rådighet, inkludert adgang til egne spalter, må akseptere både mer kritisk omtale og mer ironi enn andre som ikke har slike muligheter. Generelt bør det være slik at debatt av ulike slag, det være seg om opplagstall, god eller dårlig forretningsførsel og annet, foregår i spaltene til allmenn opplysning og eventuell forlystelse for leserne. Utvalget mener på denne bakgrunn at klageren må akseptere den omtale han ble utsatt for. Når det gjelder den redaksjonelle halen Kapital utstyrte det forkortede leserinnlegget med, mener utvalget at dette under tvil kan aksepteres, selv om den delvis har en polemisk form. Dette må ses i lys av debattens form, halens innhold, partenes posisjon og bladets utgiverfrekvens.

Derimot mener utvalget at Kapitals lederartikkel i samme utgave representerer et brudd med de regler som gjelder for redaksjonell atferd. Lederartikkelen må betraktes som en svært polemisk hale på klagerens forkortede innlegg, og dessuten vil de fleste lesere lese lederartikkelen før de leser leserbrevet den henviser til. Utvalget betrakter dette som en unødvendig demonstrasjon fra Kapitals side, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter: «Tilsvar skal ikke utstyres med redaksjonell polemisk replikk.»

Når det gjelder klagepunktet om manipulering av et foto av klageren, der tittelen på et bokomslag ble endret slik at det fikk et annet innhold, viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.11, der det heter: «Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.» Utvalget konstaterer at Kapital har gjort en endring i bildet uten å gjøre oppmerksom på dette, og at leserne heller ikke kan forventes å forstå at teksten er manipulert.

Kapital har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. september 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Annette Groth, Odd Isungset,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen