Professor Pål Arneberg m. fl., mot NRK
NRK Brennpunkt-redaksjonen (TV) tok 9. juni 1998 for seg norske tannlegers bruk av amalgam i sin tannbehandling. Brennpunkt-redaktøren introduserte det halvtime lange dokumentarprogrammet slik:
» De fleste av oss går rundt med store tannfyllinger, av amalgam. Som består av 50 prosent kvikksølv. Kvikksølv er et tungmetall som vanligvis behandles med største varsomhet. Er det slik at amalgam er ufarlig i munnhula, selv om kvikksølv ellers blir betraktet som miljøgift? Vi har sett nærmere på en debatt som er økende blant fagfolk både i inn- og utland «.
Det opplyses at «nordmenn har til sammen 34 tonn kvikksølv i tennene» og at «amalgam er det tannfyllingsmateriale som er klart mest i bruk». » Gjennom historien har Den norske tannlegeforening vært den sterkeste forkjemperen for bruk av amalgam i Norge. I 63 år produserte og solgte Tannlegeforeningen sitt eget amalgam til norske tannleger «.
Tannlegeforeningens president er forelagt opplysningene og redegjør for den tidligere og fortsatte bruk av amalgam. Han uttaler bl.a.: «Etter vår oppfatning bør det ikke gjelde noen spesielle restriksjoner når det gjelder bruk av amalgam som tannfyllingsmateriale».
Videre i reportasjen blir en kvinne besøkt på hjemstedet. Hun forteller om helseplager som settes i sammenheng med amalgamfyllinger. Reporteren tilføyer: «Kvikksølvforgiftning har mange symptoner, men plagene er ikke alltid synlige. Pasienten sliter ofte med hodeverk, leddsmerter, svekket hukommelse og depresjoner. Siden dette også er symptomer på en rekke andre lidelser, er kvikksølvforgiftning vanskelig å påvise som årsak til plagene «.
En tannlege som ikke bruker amalgam er intervjuet. Han refererer til undersøkelser på Færøyene, i Canada og Tyskland. En annen tannlege, som daglig bruker amalgam, uttaler
bl.a.: «Det er massemedia som har skreket høyest. Vi har ingen beviser på vitenskapelig dokumenterte undersøkelser som sier at den kvikksølvmengden som kommer ut fra fyllingene utgjør en helsefare for pasienten».
Reporteren opplyser senere:
» Tannlegeforeningen ville opprette et kontaktnett med sentrale journalister og politikere, for å, sitat: ‘Å ha et nettverk tilgjengelig når vi trenger det. Både i denne saken og i andre sammenhenger’. I planen slås det fast at amalgam fortsatt trygt kan brukes som tann-fylling «.
Tannlegeforeningens president kommenterer også dette, foruten ytterligere opplysninger om foreningens eget amalgamsalg, fra 1904 til 1967. «Inntektene gikk til oppbygging av et pensjonsfond for foreningens medlemmer». Også den nordiske kontrollinstansen NIOMs forbindelse med Tannlegeforeningen trekkes inn i programmet, likeledes med kommentar fra presidenten.
NIOMs første direktør, professor Ivar Mjør (tidligere president i Tannlegeforeningen), omtales i forbindelse med at Helsedirektoratet anbefalte ikke å bruke amalgam på gravide. » Men dette var ikke Ivar Mjør enig i. Han kalte det en grotesk anbefaling, fordi man ikke kan bevise at kvikksølv fra amalgam gir fosterskader «. Her kommenterer NIOMs nåværende instituttsjef.
En del av programmet er reportasjer knyttet til fjerning av amalgamfyllinger. Reporteren opplyser bl.a.: «Under sanering frigjøres det kvikksølv i dampform, og dette er spesielt farlig for pasienten. Fjerner man for mange fyllinger om gangen, risikerer pasienten å bli forgiftet».
Brennpunkt-redaksjonen tar også for seg manglende kontroll med tannpleieprodukter. En fagsjef i Statens Helsetilsyn uttaler seg, sammen med Tannlegeforeningens president og NIOMs instituttsjef. Reporteren opplyser bl.a. at kobberamalgam, som inneholdt for mye kvikksølv, ble brukt i Oslo skoletannrøkt «helt fram til 1986».
Mot slutten av programmet uttaler Tannlegeforeningens president:
» Et forbud mot amalgam, det vil gi store samfunnsmessige konsekvenser. Det vil først og fremst gå ut over de i samfunnet som ikke har så mye penger å rutte med. Og de som sliter med å få endene til å møtes, hvis de skal være nødt til å bruke materialer som er mye, mye dyrere enn amalgam, så vil de kanskje måtte velge å ikke gjøre noe, trekke isteden for å reparere. Og vi kommer til et tilbakeskritt på det området «.
Og reporteren avslutter med følgende spørsmål:
«Hvor mye kvikksølv lekker det fra amalgamfyllinger? Hvor mye kvikksølv kan et menneske eller et foster tåle før det blir skadet? Tør vi fortsette å bruke amalgam før vi vet svaret?».
KLAGEN:
Klageren er professor Pål Arneberg ved Odontologisk fakultet, Universitetet Oslo, sammen med tre kolleger fra den vitenskapelige stab ved Klinikk for konserverende tannpleie. De skriver:
«Klagen går både på programmets form og på dets faktiske innhold. Mest alvorlig er at programmet hele tiden var vinklet for å skape frykt for amalgam . Størstedelen av
befolkningen har amalgamfyllinger i tennene. Programmet vil skape angst hos mange personer. En angst det ut fra toksikologiske og faglige vurderinger ikke er noe grunnlag for».
Klagerne viser her til «omfattende risikovurderinger» fra Sverige, fra «den amerikanske tannlegeforenings vitenskapelige råd» og fra «EU-kommisjonens ekspertgruppes foreløpige uttalelse».
Og det heter videre i klagen:
» Fjernsyn er et sterkt medium. Programskapere sitter derfor med et stort ansvar. Fokusering på et lidende ansikt, som angivelig skulle være amalgamskadet, gjennom store deler av programmet var et sterkt virkemiddel. Hva som egentlig var årsaken til hennes plager kom ikke klart fram «.
Her påpekes » mangel på saklighet og etterrettelighet «, idet klagerne mener «program-skaperne må være kjent med at en ekspertgruppe ved Universitetet i Bergen forsøker å utrede årsaker hos pasienter som mener at de er syke på grunn av amalgam».
Og klagerne fortsetter:
«Programskaperne hadde tydeligvis valgt ikke å ta vurderinger vedrørende amalgamets mulige helseskadelige virkninger hverken fra ekspertene fra NIOM eller Universitetet i Bergen, eller annen faglig ekspertise innen toksikologi eller odontologi. Alle opplysninger om amalgamets angivelige helseskader kom fra personer uten vitenskapelig skolering. Opplysningene var aldri satt inn i noen sammenheng, eller vurdert opp mot risikoen ved bruk av alternative materialer «.
Dessuten finner klagerne det » klanderverdig » at programmet » søkte å skape tvil om tannlegenes motiver for å benytte amalgam «. «En snedig vinkling søkte å skape det inntrykk at det var økonomiske motiver som lå bak, mens realiteten er at tannlegene ville ha økonomiske fordeler ved å slutte å bruke amalgam. Vi mener at programlederne her må ha argumentert mot bedre vitende. Tannlegeforeningens, samt navngitte medarbeideres motiver ble mistenkeliggjort på en måte som antagelig må være injurierende . På den annen side poengterte programmet de edle motiver hos tannlegen som levet av å skifte ut amalgamfyllinger».
Klagerne mener NRK » har latt seg bruke av en gruppe personer som er overbevist om at amalgam er sterkt helseskadelig «. Det medgis at «det er viktig at alle synspunkter kommer til uttrykk i NRK, men det påhviler programlederne krav til balanse og saklighet». «Vi mener at programmet ikke tilfredsstiller slike krav».
SPØRSMÅL OM SAMTYKKE:
Sekretariatet kontaktet klagerne, med spørsmål om eventuelt samtykke til klagebehandling fra Tannlegeforeningen og andre navngitte i programmet.
Klagerne oversendte samtykkeerklæring fra professor Ivar A. Mjør. Av brev fra Tannlege-foreningen framgikk det imidlertid:
«NTF er enig i innholdet i klagen.., men foreningen har selv valgt å ikke gå ut med noen reaksjoner på programmet, bl.a. for å unngå å skape unødvendig frykt i befolkningen. (…) Vårt sekretariat fikk ingen henvendelser fra publikum og kun én henvendelse fra ett
medlem etter programmet. Tannleger vi har snakket med, forteller at pasientene ikke har nevnt programmet. Vi kan ikke se at NTF er en ‘fornærmet part’ i denne saken «.
I følgebrev ba klagerne sekretariatet «ta stilling til om klagen kan opprettholdes i nåværende form, eller om den må formuleres slik at tannlegeforeningen ikke fremstår som ‘fornærmet’ part». Om eget partsforhold anførte klagerne: » Vi underviser våre studenter i bruk av amalgam, og ser derfor nødig at den statlige kringkastingskanalen upåtalt går ut med kritikk av denne typen tannbehandling «.
Sekretariatet ba klagerne presisere klagegrunnlaget for professor Mjørs del, siden det ikke syntes åpenbart på hvilken måte han skulle være utsatt for et personlig angrep i programmet. Også generelt fant sekretariatet en presisering nødvendig, «siden såvel tilhengere som motstandere av amalgambruk i stor utstrekning kommer til orde i programmet».
Klagerne gjentar i svarbrev sitt ansvar for undervisning i amalgambruk og det uheldige ved at NRK lager et » usaklig skremsels-program «, uten å la eksperter komme til orde. Selv om Tannlegeforeningens president uttaler seg i programmet, og NTF ikke anser seg som «fornærmet part», mener klagerne fortsatt at det er skapt tvil om foreningens motiver og uhildethet.
Og videre: «Ivar Mjørs navn kom opp fordi hans rolle som president i foreningen (lenge etter amalgamsaken) var koblet sammen med hans stilling som sjef for NIOM. Hensikten måtte jo være å reise tvil om NIOMs og Mjørs uhildethet «. Klagerne opplyser at de har vært i kontakt med NIOMs instituttsjef, som skal ha funnet det «underlig at de ikke ville bringe institusjonens syn på saken i det ferdige programmet». Det vises til 7 timers opptak ved NIOM.
Generelt anfører klagerne at «folk som mener at amalgam er en helserisiko bør gjerne få komme til orde, men synet hos kommisjoner og det store flertall av forskere som har arbeidet med problemet må også presenteres på en ordentlig måte».
TILSVARSRUNDEN:
NRK Brennpunkt opplyser at det har vært kontakt mellom partene, uten at det var kommet til noen minnelig ordning. » Klagerne ønsket en beklagelse, som vi ikke var villig til å gi «. Selve tilsvaret er i hovedsak avgitt av NRK Troms, som produserte programmet for Brennpunkt-redaksjonen.
I tilsvaret tilbakevises det at programmet har «hevdet eller formidlet en kategorisk påstand om at amalgam er et helsefarlig materiale». » Vårt formål med programmet var mer presist å dokumentere at det i lang tid har pågått en debatt om denne problemstillingen «. NRK gir et historisk tilbakeblikk på den første, den andre og den tredje «amalgamkrigen», og skriver: «I et slikt perspektiv vil det kunne hevdes at litteraturen som klagerne trolig regner som ‘foreliggende kunnskap’, kan synes noe snever i forhold til de nyere forskningsrapporter…».
Brennpunkt-redaksjonen aksepterer at klagerne kan være uenige i andre lands restrik-sjoner på bruk av amalgam, men «håper de kan innrømme at restriksjonene kan ha en saklig begrunnelse i medisinsk/toksikologisk vitenskapelig materiale som kanskje ikke er inkludert i det klagerne ved odontologisk institutt i Oslo regner som ‘foreliggende kunnskap'».
NRK viser videre til at man mente å dokumentere at alternativ kunnskap finnes, gjennom intervjuet med tannlegen som refererte til tre nyere forskningsrapporter. «Til å forsvare bruk av amalgam tok vi kontakt med tannlegeforeningen (NTF), en praktiserende tannlege, NIOM og Helsetilsynet. Alle disse fire partene var representert og uttalte seg i programmet. Vårt utvalg av tilhengere og motstandere av amalgam er vårt ansvar, og vi hadde ingen forventning om at utvalget ville tilfredsstille noen av de stridende partene «.
Redaksjonen anser det for øvrig som en «merkelig påstand at det skulle være uetisk… å konsultere andre forsvarere av amalgam enn de instanser som klagerne rangerer som sine eksperter på området». » Legfolk som har kontaktet oss i ettertid, har vært takknemlige for informasjonen de fikk gjennom programmet. Noen er blitt engstelige, men ingen har bebreidet oss for at vi har informert dem om hva amalgamdebatten innebærer «.
Tilsvaret går også i rette med klagernes beskrivelse av den angivelig amalgamskadede kvinnen i programmet. NRK mener klagernes innvendinger må forstås som at de «har bedre kunnskap om vedkommendes sykdom og lidelser enn vi har fått gjennom innsyn i hennes journaler». (…) «Vi vil herved be om at klagerne forklarer hvordan de kan påstå at ‘ hva som egentlig var årsaken til hennes plager kom ikke klart fram ‘.»
Angående omtalen av Tannlegeforeningens amalgamsalg, heter det videre: «Etter vår mening har det relevans å opplyse allmennheten om NTFs salg av amalgam gjennom 63 år, og om den offentlige skandalen som ble foreningen til del da dette ble offentlig kjent i 1963″. (…) » Det må være tillatt å opplyse allmenheten om at en forening som sterkt forsvarer et omstridt materiale, i 63 år har tjent penger på å tilvirke og selge det samme kontro-versielle materialet… «.
Og NRK tilføyer: «Foreningens president… fikk rikelig anledning til å kommentere denne problemstillingen». (…) «Det gleder oss at klagerne ikke hevder å kunne påvise feil i vår gjengivelse av fakta i denne sammenheng, men at de begrenser seg til å vurdere og fortolke hendelsenes betydning på en annen måte enn vi har gjort i vår dokumentasjon».
Vedrørende omtalen av professor Mjør, framgår det:
«I et 26 sekunders innslag om Ivar A. Mjør har vi tatt oss den frihet å gjengi det allment kjente forholdet at han var president for tannlegeforeningen fra 1981 til 1985 (to perioder), og direktør for NIOM fra 1972 til 1993. Etter vår oppfatning er det relevant å nevne en sammenblanding på toppnivå av personale mellom NTF og den antatt saklig nøytrale forsknings- og sertifiseringsinstitusjonen NIOM «.
Og Brennpunkt-redaksjonen skriver mot slutten av tilsvaret:
«Ut fra klagernes holdning til amalgam er det forståelig at de ikke bryr seg om hoved-poenget i vårt program, spørsmålet om hvorfor det ikke foregår offentlig kotroll i Norge av et materiale som inneholder 50% kvikksølv og som implanteres i menneskekroppen. (…) Argumentet om ikke å påføre befolkningen unødig angst har mange ganger vært brukt fra myndighetenes side for å tilbakeholde følsom informasjon. Enkelte ganger har historien vist at begrunnelsen kom til å legitimere misbruk av makt «.
Ut fra dette kan ikke NRK se at man har gjort seg skyldig i presseetiske overtramp.
Klagerne mener fortsatt at «programmet er laget på en slik måte at den vanlige seer vil sitte igjen med det inntrykk at amalgam representerer en betydelig helsefare, og dette er vår viktigste innsigelse mot programmet». For øvrig refererer klagerne til en svensk rapport, som viser at » et mindre antal forskare inom området » stiller seg kritisk til bruk av amalgam og krever et totalforbud.
Når det gjelder Tannlegeforeningens amalgamsalg, fastholder klagerne at programmets vinkling var «en avsporing av dagens amalgamdebatt, og at redaksjonen burde ha forstått det».
NRK Brennpunkt sier i sine siste kommentarer: «Det er en ørkesløs avsporing å diskutere hva flertallet måtte mene. Vi vil bare minne om at historien har vist at flertallet i mange tilfeller har hatt makt, men ikke nødvendigvis rett. (…) Hvis vi skulle ha informert om amalgamdebatten, og samtidig unngått å frembringe engstelse hos publikum, måtte vi ha forsikret publikum om at det ikke var hold i argumentene fra motstanderne av amalgam «.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et dokumentarprogram fra NRK Fjernsynets Brennpunkt-redaksjon, der det ble satt søkelys på det kontroversielle temaet amalgam og ulike aktørers innflytelse på tidligere og fortsatt bruk av materialet i norsk tannpleie. Klagerne representerer Odontologisk Institutt ved Universitetet i Oslo og reagerer sterkt på redaksjonens vinkling, med henblikk på å skape frykt for amalgam. Slik klagerne ser det, savnet programmet saklighet og etterrettelighet, idet alle opplysninger om amalgamets angivelige helseskader kom fra personer uten vitenskapelig skolering. Som undervisere i bruk av amalgam, ser klagerne nødig at den statlige kringkastingskanalen går ut med kritikk av denne typen tannbehandling.
NRK Brennpunkt tilbakeviser klagen på alle punkter, og særlig at redaksjonen skulle ha hevdet eller formidlet en kategorisk påstand om at amalgam er et helsefarlig materiale. NRK hevder at formålet med programmet var å dokumentere mer presist at det i lang tid har pågått en debatt om bruken av amalgam. Redaksjonen hadde ingen forventninger om at den, i sitt valg av tilhengere og motstandere, ville tilfredsstille noen av de stridende parter. Skulle man ha unngått å frambringe engstelse hos publikum, mener NRK at redaksjonen måtte ha forsikret seg om at det ikke var hold i amalgam-motstandernes argumenter.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.2, der det heter: «Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk».
I det påklagede tilfellet anser utvalget at NRK-redaksjonen har handlet i tråd med pressens klare informasjonsoppgave, og at den var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på amalgamproblematikken og partene i den opphetede debatten. Til tross for programmets klare tendens, finner utvalget at redaksjonen på en akseptabel måte har latt forsvarere og motstandere få komme til orde.
NRK Brennpunkt har ikke brutt god presseskikk.
Oslo , 17. november 1998
Sven Egil Omdal,
Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen