Adv. flm. Anita C. Jarvoll p.v.a. klient mot Vennesla Tidende
Vennesla Tidende brakte tirsdag 7. april 1998 en nyhetsartikkel med tittelen «Grov porno fra Iveland lagt ut på Internett». Ingressen lød:
«Fra sin base på Iveland stasjon driver den 25 år gamle mannen sin database. Mannen
har koblet sitt internettanlegg inn på en database og over sin hjemmeside, ?Skynet?
formidler han grov porno. Siden mannen startet opp har 160.000 besøkende klikket
seg innom hans internettside. Han formidler også databilder og tilgang til
parabol-TV.»
I brødteksten vises det til at mannen har stått frem i Verdens Gang, og avisen siterer ham på at «- Jeg gjør ikke noe galt», med henvisning til at «Sex er valgfritt» og at «det ikke er forbudt å formidle kanalkoder».
Det heter videre i artikkelen at «Politiet er interessert i om virksomheten på Iveland rammes av straffeloven. Kriminalsjef Arne Pedersen ved Kristiansand politikammer sier at man vil etterforske saken. Lensmann Ivar Bronebakk er kjent med dette, men sier at etterforskningen blir vanskelig fordi dagens lover ikke er oppdatert på slik virksomhet.»
Artikkelen viser også til en omtale av mannen i Finansavisen, og beskriver hovedpunktene fra en dom i Oslo byrett hvor mannen skal ha blitt dømt for blant annet brudd på åndsverkloven. Det heter avslutningsvis at «Lokalt er han også kjent for diverse skyteepisoder og trusler mot naboen.»
KLAGEN:
Klager er Steinar Gunvaldsen, via advokat.
Klageren mener Vennesla Tidende har brutt med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om opplysningskontroll, og punkt 4.7, om identifisering i kriminalsaker.
Det anføres i klagen at det ikke er riktig at klageren er «konkursrytter, konkursgjenganger og er ilagt konkurskarantene». Det vises til vedlagt utskrift fra Brønnøysundregistrene, hvor det fremgår at klageren er slått konkurs kun én gang.
Det hevdes videre at det er «faktisk feil» når avisen skriver at saken vil bli etterforsket / undersøkt av politiet i Kristiansand. Klageren viser her til vedlagt kopi av brev fra kriminalsjef Arne Pedersen ved Kristiansand politikammer. Pedersen avviser at han har kommet med en slik uttalelse. Det vises også til vedlagt erklæring fra lensmann Ivar Bronebakk, som benekter at han har gitt noen opplysninger i saken til Vennesla Tidende.
Klagerens advokat anfører at avisen riktignok ikke har gått ut med fullt navn på hennes klient, men at man har oppgitt Iveland stasjon som bosted. «På et lite sted som Vennesla er det tilstrekkelig til å kunne identifisere Steinar Gunvaldsen, og avisen har derfor følgelig også brutt punkt 4.7».
TILSVARSRUNDEN:
Vennesla Tidende skriver i sitt tilsvar at avisen ikke kan se å ha omtalt klageren som «konkursrytter», «konkursgjenganger» eller at han skulle være ilagt konkurskarantene.
Når det gjelder påstandene om at det er feil at politiet skal etterforske det omtalte forholdet, viser redaktøren til at journalisten som skrev saken, døde i juni, og at han derfor ikke kan gi noen nøyaktig beskrivelse av avisens kontakt med politiet. Redaktøren nøyer seg med å beskrive vedkommende journalist som «dyktig og pålitelig…med lang fartstid». Det vises også til at det ikke har kommet henvendelser til avisen, hverken fra kriminalsjefen eller lensmannen om at de skal ha blitt feilsitert.
Avisen understreker at klageren selv har stått frem med bilde og navn i andre aviser og fortalt om virksomheten han har drevet, men at man til tross for dette, valgte ikke å bruke navn. «At vi har nevnt Gunvaldsens bosted er etter vår mening ikke med på å identifisere ham i noen grad. Iveland stasjon ligger langt fra allfarvei og i en mer perifer del av Vennesla. Våre opplysninger har derfor bare identifisert Gunvaldsen blant de få naboene som bor på stedet, og der er hans aktiviteter allerede kjent.»
For øvrig anfører avisen at klageren ble tilbudt retting av eventuelle feil da redaktøren, tre uker etter at artikkelen sto på trykk, fakset kopi av artikkelen til klageren.
Klagerens advokat skriver i sitt tilsvar at hennes klient ikke bare er identifisert blant de få naboer som bor på stedet. «Iveland stasjon er en del av Setesdalsbanen som er en av de store turistattraksjonene på sørlandet. Gunvaldsen opplyser at han daglig har turister rundt bygningen han bor i.» Klageren benekter ellers at han skal ha fått noe tilbud om retting av feil.
Avisen holder i sin siste kommentar fast ved at klageren fikk tilbud om retting av eventuelle feil, men skriver at «Han skulle heller kjøre oss for retten…». Avisen viser her til vedlagt kopi av telefaks fra klageren.
Når det gjelder spørsmålet om identifisering, anfører avisen at Iveland stasjon ligger ca. 15 kilometer unna endestasjonen for den «museumsbanen» som Setesdalsbanen er i dag, og at den bare er i drift fra slutten av juni til slutten av august. «Vår artikkel sto på trykk 7. april.
Jeg antar derfor at svært få av turistene har fått med seg hva vi skrev om klager», heter det til slutt i avisens siste kommentar.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Vennesla Tidendes omtale av en ikke navngitt mann fra et mindre sted i avisens nedslagsfelt. Artikkelen omhandler mannens internettsider, hvor det var lenker til sider med det avisen karakteriserer som » grov porno». Den omtalte mannen påklager at avisen omtaler ham som «konkursrytter» o.l., og viser til at han er slått konkurs én gang. Klageren mener også det er galt når avisen skriver at politiet undersøker saken, og viser til erklæring fra kriminalsjefen i Kristiansand, samt til den lokale lensmann, som begge benekter å ha opplyst at mannen var under etterforskning. Klageren mener seg også identifisert på et lite sted, i og med at avisen har oppgitt hvor han bor.
Vennesla Tidende viser til at den aldri har omtalt mannen som «konkursrytter». Når det gjelder spørsmålet om uttalelser fra kriminalsjefen i Kristiansand og den lokale lensmann, anfører redaktøren at journalisten som skrev saken døde kort tid etter, og at han derfor ikke kan gi noe nøyaktig redegjørelse for kontakten med politiet. Redaktøren understreker imidlertid at vedkommende journalist var svært erfaren og pålitelig. I spørsmålet om identifisering, anfører avisen at klageren selv har stått frem med navn og bilde i en annen avis, men at Vennesla Tidende likevel unnlot å bruke navn. Avisen mener det å oppgi mannens bosted, som er et avsidesliggende sted, neppe har identifisert ham utover den krets av naboer som allerede kjente til hans aktiviteter.
Pressens Faglige Utvalg kan vanskelig ta stilling til hvorvidt kriminalsjefen og den lokale lensmann er gjengitt korrekt. Utvalget konstaterer likevel at politiets uttalelser i hovedsak er gjengitt på samme måte også i to andre aviser som omtalte saken.
Når det gjelder spørsmålet om identifisering, vil utvalget vise til at klageren selv har valgt å operere i et åpent medium, og at han på denne bakgrunn måtte regne med offentlig opp-merksomhet om sine internettsider. Å oppgi klagerens bosted i en slik sammenheng, må etter utvalgets mening ligge innenfor det presseetisk akseptable.
Vennesla Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Volda, 22. september 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Odd Isungset, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen