Adv. Jostein Nordbø pva klient mot Dag og Tid

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetskommentar i ukeavisa Dag og Tid som omtaler det «umulige» i å avskjedige rådmenn, noe innbyggerne må betale dyrt for. Artikkelen gjelder én konkret oppsigelsessak med en navngitt rådmann i en kommune på Vestlandet som ifølge artikkelen ble oppsagt på grunn av sitt rusproblem. Klager er den omtalte rådmannen, som klager via advokat. Klager mener Dag og Tid blander fakta og kommentarer, og stiller spørsmål ved journalistens habilitet grunnet ladet ordbruk og ubalansert fremstilling. Videre hevder klager at artikkelen fremsetter rykter som fakta uten at klager har fått anledning til å imøtegå disse. Det reageres også på at de omtalte forhold tilhører privatlivets fred, spesielt i omtale av tredjeperson.

Dag og Tid forstår at klager opplever medieomtalen som tøff, men viser til at dette er forhold av offentlig interesse. Dag og Tid viser til at rettsaken ga pressen innsikt i prosesser som ellers er unntatt offentligheten, samtidig som saken var et eksempel på hvor galt det kan gå når ikke lokalpressa hadde gjort jobben sin. Avisa mener rådmannen har fått mulighet til å imøtegå alle påstander, også når det gjelder forhold til tredjepart. Videre anfører Dag og Tid at artikkelen er skrevet i en lett essayistisk stil som er vanlig internasjonalt, men er samtidig klar over at dette ikke fritar avisa for vanlige presseetiske regler.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis minne om at en viktig oppgave for pressen er å avdekke kritikkverdige forhold. Saker med personlig og sensitivt innhold er ikke unntatt pressens søkelys i så måte, men etiske retningslinjer skal hjelpe pressen til ikke å påføre mennesker unødig rammende omtale. I det påklagede tilfellet blir spørsmålet om det var nødvendig av Dag og Tid å omtale de påståtte rusproblemene til rådmannen. Og hvis ja, om det er gjort på en slik måte at det er innenfor det presseetisk forsvarlige.

Det er ingen tvil om at innholdet i den påklagede artikkelen er følsomt og av privat karakter.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, hvor det heter at pressen ikke skal fremheve personlige og private forhold når det er saken uvedkommende. Utvalget mener imidlertid at de personlige forholdene som omtales i den påklagede artikkelen, er relevante for saken. Det avgjørende er den rollen klager innehar i offentligheten. Personlige forhold som kan påvirke rolleutøvelse på toppnivå, mener utvalget det er presseetisk akseptabelt å informere samfunnet om.

Når det er sagt, blir det avgjørende måten dette omtales på. Utvalget ser at artikkelen har en fortellende form, men utvalget mener at det fremgår for leseren hva som er meninger og hva som er fakta. Imidlertid mener utvalget at Dag og Tid har gått for langt i sin omtale av det påståtte rusproblemet, spesielt når den angrepne ikke har fått anledning til å imøtegå alle påstandene og beskyldningene som rettes mot ham, jamfør Vær Varsom-plakatens punkt 4.14: «De som utsettes for sterke beskyldinger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysinger.». Utvalget minner her om at den angrepne på en klar og tydelig måte skal bli presentert for det konkrete innholdet i alle beskyldingene, noe utvalget ikke kan se har skjedd i det påklagede tilfelle. Videre bør også mediene til en viss grad kunne dokumentere de anstrengelser man har gjort for få den angrepne i tale, noe som blir viktigere desto hardere angrepene er. Det er heller ikke slik at det er tilstrekkelig at klager har gitt uttrykk for ikke å ville uttale seg ytterligere i andre medier. Utvalget minner om at ethvert medium har et selvstendig ansvar i å overholde de presseetiske retningslinjer.

På dette punkt har Dag og Tid brutt god presseskikk.

Oslo, 30. august 2011

Hilde Haugsgjerd,
Martin Riber Sparre, Hege Holm, John Olav Egeland
Georg Apenes, Camilla Serck-Hansen, Henrik Syse