Adv. Anne Kistine Bohinen (p.v.a. klienter) mot Aftenposten

Aftenposten brakte torsdag 27. april 2006 på sine nettsider (Aftenposten.no) en nyhetsartikkel med tittelen «Stilte vekkerklokken for å drepe» og den korte ingressen «19-åringen er nå dømt for å ha drept moren med kniv».

Og videre i brødteksten:

«Oslo tingrett dømte onsdag den unge mannen til overføring til tvungent psykisk helsevern. Han har fått psykiatrisk behandling helt siden han ble pågrepet etter drapet i januar 2005. 19-åringen slet med psykiske problemer i lang tid før knivdrapet. Moren var bekymret for sønnen og ville ha han innlagt. Men han nektet konsekvent, ifølge dommen.

Stilte klokken (mellomtittel)

Nettopp denne uenigheten skal ha vært foranledningen for drapet. Domfelte var 17 år da han drepte moren med kniv. Drapet ble begått i morens leilighet i Oslo, der også domfelte bodde på det tidspunktet. I retten forklarte 19-åringen at han kvelden før stilte vekkerklokken for å komme seg opp i tide.

– Han planla å drepe henne med kniv fra kjøkkenet. For å få handlingen gjort, stilte han inn vekkerklokken på vekking neste morgen, heter det i dommen.

Ni knivstikk (mellomtittel)

Ved 09.30-tiden drapsdagen stakk han, ifølge sin egen forklaring, moren i bakhodet, nakken og halsen flere ganger med kniv. Knivstikkingen skjedde i stuen, og mor og sønn havnet i slåsskamp med hverandre etter de første knivstikkene. Deretter stakk han henne flere ganger, også denne gangen i bakhodet, nakken og halsen. I alt ble offeret stukket ni ganger. Til slutt forsøkte den unge mannen å ta sitt eget liv uten å lykkes. Han ble kort tid senere pågrepet av politiet. Han var da bevisstløs.

Vurderer anke (mellomtittel)

De sakkyndige har konkludert med at 19-åringen var psykotisk på tidspunktet for drapet. De mener imidlertid at han ikke var bevisstløs. 19-åringens forsvarer, advokat Harald Stabell, krevde frifinnelse i retten. Stabell hevdet at den unge mannen burde underlegges et såkalt administrativt vedtak, og at helsevesenet skulle ta stilling til behandling.

– Jeg skal nå vurdere dommen sammen med min klient og faren hans, og om vi skal gå videre med den, sier Stabell til Aftenposten.no. 19-åringen er også dømt til å betale til sammen 70.000 kroner i oppreisning til avdødes foreldre.»

KLAGEN:

Klager er advokat Anne Kristine Bohinen på vegne av avdødes foreldre, som hun har vært bistandsadvokat for. Klageren skriver bl.a.:

«Hovedforhandling ble avholdt i Oslo tingrett 26. april 2006, og tiltalte ble her dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern. Saken var spesiell med tanke på det nære forholdet mellom den domfelte og offeret, og domfeltes psykiske helsesituasjon. Retten besluttet på bakgrunn av dette at dommen ikke kunne gjengis offentlig før dommen var meddelt partene, og slik at forbudet gjaldt frem til 10. mai 2006, jf. Domstolsloven § 130 tredje ledd.»

Her viser klageren til den vedlagte dommens side 15, og mener at Aftenposten.no dermed har overtrådt publiseringsforbudet.

«Dette må også innebære et brudd på publiseringsreglenes (Vær Varsom-plakatens; sekr. anm.) pkt. 4.3 – respekt for privatliv, da publiseringsforbudet skulle verne om nettopp dette, slik at de pårørende kunne bli kjent med dommen på en ryddig, trygg og saklig forsvarlig måte.»

«Det anses ikke formildende at artikkelen kom dagen etter at dommen falt, da overtredelsen av gjengivelsesforbudet bidro til å opprettholde det sjokket familien følte ved å få presentert resultatet av dommen gjennom pressen før samtale med advokat.»

Klageren reagerer videre på tittelbruken, «Stilte vekkerklokken for å drepe», og at artikkelen «framstiller domfelte som en kaldblodig, beregnende drapsmann». «Spesielt hvis man leser artikkelen raskt, noe som må forutsettes er naturlig for en stor andel lesere av en nettavis, får man et forvrengt bilde av både gjerningsmann og den inntrufne hendelsen.»
Her viser klageren til Vær Varsom-punktene 4.1 (saklighet og omtanke) og 4.4 (titler og ingresser). Det vises også til punktene 4.6 og 4.9, idet klageren mener det «ikke [er] tatt tilstrekkelig hensyn til de pårørende eller at saken dreide seg om et selvmordsforsøk.»

«Måten saken ble fremstilt på, forsterket familiens følelsesmessige reaksjoner. Det ble tungt å møte andre mennesker når deres barnebarn var fremstilt på den måten som beskrevet ovenfor, og familien på den måten ble assosiert med en fryktelig hendelse…».

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten opplyser i sitt tilsvar:

«Aftenposten.no’s journalist mottok dommen fra Oslo Tingrett ved 14-15-tiden 26. april. Tingretten gjorde oppmerksom på at dommen ikke var forkynt for partene. Vi tok kontakt med forsvareren, advokat Harald Stabell, som opplyste at han skulle informere dømtes far i løpet av kvelden, og vi gjorde en avtale med ham om ikke å publisere saken før dagen etter. I løpet av ettermiddagen og kvelden ble dommen publisert først i TV 2 Nettavisen, og så i NRK Østlandssendingen. Vår artikkel ble lagt ut på nettet 27. april kl. 09.08. Dette var altså et halvt døgn etter at dommen var omtalt i TV 2 Nettavisen.»

Avisen anser derfor at «man måtte regne med som sikkert at dommens innhold på dette tidspunkt var kjent for alle involverte parter.» «Aftenposten mener at vi på en forsvarlig måte forsikret oss om at partene var informert…». «Vi forstår dommen slik at publiseringsforbudet gjelder inntil partene er informert, men ikke nødvendigvis av bistandsadvokaten.»

«Selv om PFU ikke skal vurdere rettslige spørsmål, nevner vi at vi i ettertid har fått opplyst fra våre juridiske rådgivere at et faktum som beskrevet ovenfor, neppe er i strid med domstolloven.»

Videre anfører avisen at den påklagede artikkelen i sin helhet bygger på tingrettens dom. «Det er ingen dramatisering utover det som beskrives i dommen. Det som er tatt med av dommens innhold, er relevant. Heller ikke presentasjonen er spesiell. Tittelen ‘Stilte vekkerklokken for å drepe’ er relevant fordi [den] henviser [til] hvilken grad av forsett som lå bak drapet.»

Aftenposten hevder at «enhver omtale av en drapssak må nødvendigvis være ubehagelig å lese for de pårørende» og «må nødvendigvis dreie seg om private og personlige forhold, men vi kan ikke se at det i artikkelen trekkes inn forhold som er saken uvedkommende». «En rekke detaljer om hvordan drapet foregikk, som er beskrevet i dommen, er ikke tatt med i artikkelen av hensyn til de pårørende. Artikkelens formuleringer er nøkterne.»

Når det gjelder klagerens henvisning til Vær Varsom-punkt 4.9, skriver Aftenposten:

«Den dømtes forsøk på å ta sitt eget liv er kort og nøkternt gjengitt i én setning. Opplysningen er relevant i saken. Vi har overhodet ikke gått inn på dommens beskrivelse av hvordan selvmordsforsøket ble gjennomført.»

Klageren kan ikke se at Aftenpostens selvstendige ansvar oppheves selv om andre medier allerede hadde omtalt dommen, og at den «således var meddelt partene». «Det vil etter min mening ikke være god presseskikk å ukritisk følge opp en sak fra et annet medium, da oppfølgningen kan bidra til å forverre konsekvensene av den første publiseringen. Det nevnes for øvrig at både TV 2 Nettavisen og NRK Østlandssendingen har beklaget publiseringen av dommen, og at klagene mot disse er trukket på denne bakgrunn.»

Videre bestrider klageren at publiseringsforbudet bare skulle gjelde inntil partene var informert, og fastholder at fristen satt til 10. mai var absolutt. «Det kan videre ikke føre fram at saken kan meddeles partene av hvem som helst, blant annet andre medier. I så fall vil publiseringsforbudet være uten realitet, både tidsmessig og med hensyn til framstillingen, som vil være en ganske annen fra en bistandsadvokat enn fra et nyhetsmedium.»

Aftenposten tilbakeviser at avisen «ukritisk har fulgt opp en sak fra et annet medium», idet «nettredaksjonen innhentet dommen direkte fra Oslo Tingrett».

For øvrig mener avisen at publiseringsforbudet «er å forstå omvendt» av hva klageren hevder. «Forbudet gjelder inntil dommen er meddelt partene, dog ikke lenger enn til 10. mai. Med andre ord gjelder forbudet innenfor fristen, inntil partene er kjent med domstolens avgjørelse. Etter fristens utløp er det fritt å publisere dommen, uansett om partene er blitt meddelt den eller ikke.»

«Vi finner det underlig om advokaten ikke hadde meddelt sine klienter dommens utfall før nesten et døgn etter at den falt. Vi må gå ut fra at advokaten informerte sine klienter nokså umiddelbart om utfallet, men at hun senere eventuelt gjennomgikk den i detalj.»

«Klageren nevner at TV 2 Nettavisen og NRK Østlandsendingen har beklaget publiseringen av dommen. Disse mediene behandlet imidlertid saken helt annerledes enn Aftenposten, idet de unnlot å ta hensyn til publiseringsforbudet, noe Aftenposten ikke gjorde.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel på Aftenpostens nettsider (Aftenposten.no), som omtalte en rettssak der en ung mann ble dømt til tvungent psykisk helsevern for å ha drept sin mor. Klagerne er avdødes foreldre og guttens besteforeldre, via advokat. Det reageres særlig på at dommen ble omtalt allerede dagen etter at den forelå, til tross for rettens forbud mot offentliggjøring før partene i saken var underrettet. Foruten overtredelse av domstolloven, anser klagerne at omtalen bryter med Vær Varsom-plakatens krav om respekt for menneskers privatliv. Klagerne peker i tillegg på tittelbruken («Stilte vekkerklokken for å drepe») og opplysning om guttens etterfølgende selvmordsforsøk.

Aftenposten.no viser til at den dømtes forsvarer ble kontaktet før publiseringen, og at det ble gjort avtale om ikke å omtale saken før dagen etter domsavsigelsen. Dette til tross at andre medier allerede hadde brakt dommen. Redaksjonen tok det derfor som gitt at innholdet ville være kjent for alle involverte parter. Videre mener Aftenposten.no at både tittelen og det som ellers ble tatt med av dommens innhold, var relevant. Dessuten påpekes det at artikkelen overhodet ikke går inn på hvordan selvmordsforsøket ble gjennomført.

Pressens Faglige Utvalg vil ikke gå inn på noen juridisk fortolkning av hvordan rettens forbud mot offentliggjøring av dommen skulle forstås. Utvalget registrerer imidlertid at Aftenposten.no, i motsetning til medier som bekjentgjorde domsinnholdet kort tid etter avsigelsen, inngikk avtale med guttens forsvarer om å vente til neste dag. Ut fra dette finner utvalget det her vanskelig å kritisere redaksjonen på et presseetisk grunnlag.

Derimot anser utvalget at Aftenposten.no har gått unødig langt i sin gjengivelse av innholdet i dommen, sett på bakgrunn av konklusjonen om å overføre gutten til tvungent psykisk helsevern. Etter utvalgets mening burde redaksjonen ha forstått at den detaljerte beskrivelsen av hendelsesforløpet knyttet til drapet, og opplysningen om den dømtes påfølgende forsøk på å ta sitt eget liv, ville innebære en sterk tilleggsbelastning for de berørte. Slik utvalget ser det, var tittelbruken i tillegg egnet til å forsterke denne virkningen.

Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, der det blant annet heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.». Utvalget viser også til punkt 4.9, der det blant annet heter: «Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk.»

Aftenposten.no har brutt god presseskikk.

Oslo, 3. oktober 2006

Odd Isungset,
Kirsti Nielsen, Marit Rein,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Henrik Syse