Roar Henriksen / Else-Margrethe Henriksen mot Porsgrunns Dagblad
Porsgrunns Dagblad hadde onsdag 7. april 1999 et bærende førstesideoppslag med tittelen » NABOSTRID havner hos Fylkesmannen «. Henvisningsteksten lød:
«Brygge ble 75 centimenter for lang. Fisker Alf Thommesen (59) fra Langesund hevder at politikere og naboer er i ferd med å ta fra ham levebrødet. Naboen Else Margrethe Henriksen og hennes eksmann Roar Henriksen vil at Thommesen skal kappe en del av en brygge som ble 75 centimenter lengre enn de godkjente planene. Etter at politikerne i Bamble ga familien Henriksen medhold, setter Alf
Thommesen nå sin lit til Fylkesmannen.»
Til førstesideoppslaget hørte et bilde av den omtalte fiskeren og bryggen. Bildet hadde teksten:
«Levebrød: Fisker Alf Thommesen beklager at bryggen ble 75 centimenter for lang og fikk en noe annerledes vinkel enn planlagt, men han mener likevel det er urimelig at den må kuttes med 2,60 meter.»
Reportasjen inne i avisen gikk over halvannen side, med hovedtittelen » BITTER NABOSTRID OM BRYGGE I LANGESUND » og undertittelen » Alf Thommesen klager saken inn for Fylkesmannen «. Ingressen lød:
«En veritabel nabostrid i Langesund havner nå hos Fylkesmannen. Fisker Alf Thommesen (59) hevder at både kommunen og naboene er i ferd med å ta fra ham levebrødet.»
Artikkelen var illustrert med tre fotos: Nytt bilde av den omtalte fiskeren og bryggen, arkivbilde av Roar Henriksen (nabo) og av kommunens bygnings- og reguleringssjef, som forklarer vedtaket om at bryggen må forkortes.
Artikkelen opplyser at naboene har ligget i bitter strid med hverandre i mange år, og det het i et avsnitt.:
«På den ene siden av gjerdet, i Fiskestredet 8, residerer Else Margrethe Henriksen, som sammen med eks-mannen Roar er velkjente for avisleserne – etter en rekke feider med myndighetene, deriblant Bamble kommune. Nå er de separert. Roar Henriksen har flyttet til Tønsberg, men alle henvendelser om saken går fortsatt gjennom ham. Motparten i saken er nærmeste nabo, Alf Thommesen i Vaterlands-gate 22. Hans synd består i at han bygget en brygge et par meter for nær sjøeien-dommen til Henriksen. Der ligger den 35 fot store reketråleren trygt forankret, enn så lenge.»
Lengre ute i artikkelen er Roar Henriksen intervjuet, han viser til at det eneste han (og hans kone) har gjort, er å påberope seg sin rett. Dessuten er bygnings- og reguleringssjefen i kommunen intervjuet. Han forklarer bakgrunnen for vedtaket om riving av deler av bryggen. Artikkelen avsluttes slik:
«Siste ord er neppe sagt i denne striden, der begge parter ikke overraskende betegner hverandre som kverulanter .»
Porsgrunns Dagblad brakte to dager senere, 9. april , et omfattende leserbrev med tittel «Nabostrid i Langesund, eller onde hensikter? » Leserbrevet var undertegnet av Roar Henriksen og Per Berger Hansen, begge naboer. I leserbrevet går de sterkt imot påstandene i oppslaget to dager før.
KLAGEN:
Klagere er Roar og Else-Margrethe Henriksen. Den svært detaljerte klagen åpner slik:
«Artikkelen bryter med flere regler for god presseskikk, og er med sine opplysninger ikke en nøytral framstilling av saken. Samtidig er artikkelen usaklig, med en form og et uttrykk som oppfattes dypt krenkende. Artikkelen blir med sitt sterke billedmateriale et partsinnlegg med stor skadevirkning både for saken og for undertegnede som personer, særlig for Else-Margrethe Henriksen som måtte til legebehandling etter å ha lest journalistens framstilling. Hun følte førstesiden som en eksplosjon av usakligheter i
ansiktet, og som en forlenget arm av den snart 3 år lange daglige sjikane fra familien Thommesen grunnlagt på det faktum at disse ikke ønsker å rette seg etter bygningsrådets enstemmige krav.»
Klagen er videre utformet i seks punkter:
1. At avisen presenterer saken med fete typer i en sterk førsteside, med stort fargefoto, og med en ingress som tillater Alf Thommesen å hevde at naboer og politikere er i ferd med ta fra ham levebrødet, mens klager mener avisen ikke har dokumentert denne påstanden. Klager har bare påpekt at brygga er ulovlig oppført.
2. Avisen omtaler Roar Henriksen som eksmann, noe som ifølge klager (Henriksen) er en krenkelse av privatlivet som ikke har noe med saken å gjøre.
3. Brygga oppgis i artikkelen å være 75 centimenter for lang, mens den i realiteten er 2.60 meter for lang mot klagers eiendom.
4. Klager en avbildet (arkivfoto) uten at han har gitt tillatelse til det, og bildet brukes som en understrekning av hvor forferdelig person han er.
5. Avisen hevder at klager har omtalt motparten (Thommesen) som kverulant, noe klager hevder han ikke har gjort overfor journalisten.
6. Avisen feilinformerer når den skriver at Roar Henriksen er kjent i media for flere feider med myndighetene.
I klagen viser Henriksen til hvilken kontakt det har vært mellom avisen og ham etter oppslaget. Han viser også til leserbrevet, undertegnet av ham og en annen nabo, et leserbrev han mener var nødvendig fordi avisen ikke ville lage en ny reportasje som fremstilte saken på en mer korrekt måte. Klager opplyser samtidig at avisens redaktør ikke ville lage en henvisningstekst til leserbrevet på første side og heller ikke ville la ham kjøpe en tekst-annonse på førstesiden som henviste til leserbrevet.
TILSVARSRUNDEN:
Porsgrunns Dagblad konkluderer i sitt tilsvar med følgende:
«Vi mener vi har benyttet helt legitime journalistiske metoder, oppfylt tilsvarsretten og unngått faktiske feil. Derfor kan vi ikke se at vi har brutt med god presseskikk i denne saken.»
I tilsvaret kommenterer avisen noen av klagepunktene:
Avisen hevder klager omtalte motparten (Thommesen) som kverulant i samtalen med journalisten. Til punktet om tidligere feider viser avisen til at ekteparet Henriksen i 1997 ble tilkjent billighetserstatning etter en årelang strid med Bamble kommune. At ekteparet omtales som separert, begrunner avisen med at Roar Henriksen ikke bor på eiendommen, noe folk i lokalsamfunnet er klar over.
Avisen viser videre til at klager allerede to dager etter artikkelen fikk komme til orde med et omfattende leserbrev, men at man avslo et krav fra klager om nærmest å dementere artikkelen på redaksjonell plass.
Klageren har svart på avisens tilsvar med et seks sider langt brev, som i all hovedsak gjentar klagens punkter, samt imøtegår avisens kommentarer til klagen. I tretten punkter påpeker klager «faktiske feil» i den innklagede artikkelen og i avisens tilsvar.
Avisen har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagerne, et ektepar i Langesund, mener Porsgrunns Dagblad brøt god presseskikk da avisen omtalte en lokal uenighet mellom klagerne og en nabo om en brygge. Klagerne mener avisen satte dem i et uheldig og feilaktig lys, og i tillegg tilla dem synspunkter og meninger de ikke har gitt uttrykk for.
Porsgrunns Dagblad mener avisen har fulgt normal journalistisk arbeidsform, intervjuet de aktuelle parter og sitert korrekt.
Etter Pressens Faglige Utvalgs mening var Porsgrunns Dagblad i sin fulle rett til å omtale den pågående uenigheten omkring eventuell riving av en brygge i Langesund. Utvalget har forståelse for at klagerne kunne ha ønsket en annen vinkling på saken enn den som framsto i avisen. På den annen side konstaterer utvalget at klagerne samtidig kom til orde med sine kommentarer og dessuten raskt fikk på trykk et omfattende leserinnlegg.
Med hensyn til påstander om feilsitering, kan ikke utvalget, ut fra det foreliggende materiale, ta stilling til dette.
Porsgrunns Dagblad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 24. august 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen