NN mot Dagbladet
Dagbladet.no (Dagbladets nettsider) la 27. juni 2003 ut en nyhetsartikkel med tittelen » To kjent skyldig i å ha lest hemmelig Kværner-mail «. Artikkelen, som var kreditert NTB, hadde følgende ingress:
» Kvaerner ble kvearner og en e-post kom på avveie. Stavefeilen ble til rettssak om utpressing. Høyesterett opphevet denne uka frifinnelsen av to menn som sto tiltalt for utpressing og for å ha skaffet seg bedriftshemmeligheter urimelig, skriver Finansavisen. »
Og videre i artikkelen:
» Dermed blir dommen fra Stavanger byrett mot en 33 år gammel systemutvikler fra Sandnes på sju måneders fengsel, fem av dem betinget, stående. Mannen er dømt for utpressing mot Aker Kværner og for å ha skaffet seg kunnskap om bedriftshemmeligheter i forbindelse med Kjell Inge Røkke og Aker Maritimes oppkjøp i Kværner på en urimelig måte. En medtiltalt 33-åring fra Sola som i byretten ble frifunnet for utpressing, får en straff på 30 dagers betinget fengsel.
I 1999 kjøpte Sandnes-mannen domenenavnet kvearner.com for 1000 kroner. Kort tid etter begynte han å motta e-post som skulle vært sendt til Kværners nesten identiske kvaerner.com.
Sommeren 2000 sendte Sundahl Collier & co en hemmeligstemplet mail med et vedlegg merket ?Strictly Confidencial? (strengt hemmelig) til feil e-post adresse. Vedlegget inneholdt Kværner-styrets strategi for å stanse Kjell Inge Røkkes oppkjøpsraid. Mailen havnet i innboksen til Sandnes-mannen. Han leste vedlegget, og viste e-posten til 33-åringen fra Sola, som satt i samme kontorområdet, før de to varslet Sundal Collier.
De to mennene fikk et tilbud om 100.000 kroner, noe de avslo. 35-åringen mente prisen burde være minst 2 millioner kroner. I Gulating lagmannsrett ble de to mennene frifunnet etter tiltalen.
Høyesterett legger i kjennelsen vekt på at hovedtiltalte opprettet domenet kvearner.com, og at han selv hadde lagt til rette for å motta e-post som egentlig skulle til Kværner, skriver Finansavisen. (NTB).»
KLAGEN:
Klager er hovedmannen i den omtalte e-post-saken. Han anførerer at overskriften » To kjent skyldig i å ha lest hemmelig Kværner-mail » er » en uriktig påstand som forsterker den negative effekten hele artikkelen har «. Klageren skriver:
«Faktum er at undertegnede ble frifunnet på begge tiltalepunkt i Gulating Lagmannsrett i 2002. Statsadvokaten (Erik Mostue) fra Økokrim anket frifinnelsen til Høyesterett. Høyesteretts kjæremålsutvalg avslo å behandle spørsmålet om utpressing (straffelovens §266). Selve tiltalen besto av to deler: a) Brudd på straffelovens §266 – forbrytelse med strafferamme på 5 års fengsel, b) Brudd på straffelovens §405a – forseelse med strafferamme på 3 mnd. fengsel.»
» Det vil si at jeg er endelig frifunnet for utpressing og det som gjensto var et spørsmål om lovanvendelsen i fra Gulating lagmannsrett vedrørende §405a (som altså er en forseelse) var riktig. Høyesterett ville altså ikke engang vurdere hvorvidt jeg hadde forbrutt meg på §405a, men kun om lovanvendelsen var riktig. Det vil si at Høyesterett ikke avsa noen ny dom. Dersom Høyesterett kom frem til at lovanvendelsen ikke var riktig kunne Høyesterett oppheve frifinnelsen, noe som ikke medfører at Høyesterett avsier noen dom. Det er deretter opp til påtalemyndighetene å vurdere om saken skal opp på nytt i rettsvesenet. »
Klageren skriver om de to første avsnittene i artikkelen at «Dette er skrevet på en måte som bevisst lar leseren tro at hele frifinnelsen er opphevet i tillegg til at der fremkommer uriktige påstander om at dommen fra Stavanger byrett blir stående. Hele bilde[t] forsterkes med påstander om ? syv måneders fengsel ?, noe som er sterkt feilaktig. »
Også formuleringen » Mannen er dømt for utpressing » finner klageren » totalt feilaktig og ærekrenkende «. «Undertegnede er ikke dømt for noe forhold verken det påståtte forhold om utpressing eller forholdet om bedriftshemmelighet.»
Videre påpeker klageren «en unøyaktighet» når det gjelder omtalen av en » hemmeligstemplet mail «. Klageren mener dette forsterker inntrykket av at han kjente til hva vedlegget til
e-mailen inneholdt. » Dette er ikke riktig. Det var ingen informasjon i emailen som skulle tilsi at vedlegget (en åpen Powerpoint-presentasjon) var å betrakte som hemmelig.(…) Det er heller ikke mulig å merke et vedlegg ?Strictly Confidential?, slik det fremgår av artikkelen. Dette fremkommer først i Powerpoint-presentasjonen når den åpnes. »
«En annen unøyaktighet som trolig er valgt for å forsterke inntrykket og alvorlighetsgraden av hendelsen er påstanden ? Vedlegget inneholdt Kværner-styrets strategi for å stanse Kjell Inge Røkkes oppkjøpsraid ?. Dette er heller ikke riktig. Vedlegget var ett av flere forslag/ presentasjoner som styret i Kværner fikk av eksterne konsulenter for å imøtegå Kjell Inge Røkkes oppkjøp i Kværner. Det er ikke riktig at dette var ? Kværner-styrets strategi ?. »
Videre skriver klageren:
» Undertegnede har hele tiden arbeidet hardt for å forbli anonymisert i alle medier. Dette fordi de påståtte lovbrudd innebærer bruk av ny teknologi på en måte som gjør at familie, venner, naboer som ikke kjenner teknologien vanskelig kan gjøre seg opp noen formening av eventuelle straffbare forhold. (…) Selv har jeg vært meget åpen på hendelsen og tiltalen til personer som har grunnlag for å forstå hendelsen og hva tiltalen opprinnelig bygget på. Dette gjør at selv om jeg er anonymisert i de fleste artikler inkludert denne, så er skadevirkningene tilnærmet like omfattende som om navnet fremkom. »
Klageren opplyser at artikkelen ble publisert flere dager før han hadde fått Høyesteretts kjennelse forkynt, noe han i seg selv finner kritikkverdig. Det framgår at klageren 2. juli sendte en e-mail til Dagbladet.no, der han ba om at artikkelen umiddelbart ble fjernet fra nettstedet . Klageren viste til en korrigerende melding som dagen før var sendt ut fra NTB (Kopi vedlagt).
«Dagbladet har ikke imøtekommet kravet om å fjerne artikkelen, de har heller ikke rettet artikkelen, ei heller publisert noen korrigerende artikkel. Dagbladet har heller ikke (etter det jeg kan se) publisert en korrigerende melding fra NTB, tross oppfordring fra NTB. Den opprinnelige artikkel står fremdeles å lese på Dagbladets nettsted. De har heller ikke kontaktet undertegnede til tross for mitt krav om umiddelbart å fjerne artikkelen. »
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet.no hevder ikke å ha mottatt den e-mail klageren angivelig skal ha sendt redaksjonen 2. juli.
«Siden publiseringen har heller ikke Dagbladet.no fått annen informasjon fra klageren om at innholdet i NTB-artikkelen er feilaktig. Først via klagen til PFU er dette blitt kjent for oss, og vi har da fjernet artikkelen samt satt inn en beklagelse i vår faste seksjon for korrigeringer. Vi kan ikke se at vi har hatt mulighet til å foreta oss noe annet i en sak der hovedpersonene i tillegg er fullstendig anonymisert. »
Som vedlegg fulgte utskrift av nettartikkel datert 21. august, og med tittelen » Ikke kjent skyldig «. Ingressen lød:
» 27. juni 2003 publiserte Dagbladet.no en ntb-artikkel under tittelen ?To kjent skyldig i å ha lest hemmelig Kværner-mail?. Denne artikkelen inneholdt flere feil som ntb seinere rettet opp. Feilene ble ikke rettet opp på Dagbladet.no – noe redaksjonen beklager. »
Og senere i artikkelen:
» Begge mennene endte opp som tiltalte i Gulating Lagmannsrett. Etter saken der ble spørsmålet om lovanvendelse behandlet i Høyesterett. Det medfører ikke riktighet at Høyesterett seinere har kjent disse mennene skyldig i saken.
Høyesterett opphevet imidlertid frifinnelsen etter tiltalepunktet om at de to på en urimelig måte skaffet seg bedriftshemmeligheter. Det er nå opp til påtalemyndighetene å avgjøre om dette punktet skal opp til ny behandling i lagmannsretten.
De to mennene ble i Gulating lagmannsrett frikjent etter tiltalepunktet om forsøk på utpressing. Siden dette punktet ikke ble behandlet i Høyesterett, er den delen av dommen rettskraftig. »
Sekretariatet ba klageren klargjøre om klagen ble opprettholdt, eller om redaksjonens beklagelse var tilstrekkelig til å si at saken hadde løst seg i minnelighet.
Klageren meddelte at han opprettholdt klagen, og vedla dokumentasjon i form av utskrift på e-posten han 2. juli sendte redaksjonen. «Det er altså ingenting som tilsier at Dagbladet.no ikke har mottatt denne emailen.» Klageren kan heller ikke forstå at redaksjonen ikke skulle ha mottatt NTBs korrigerende melding.
» At Dagbladet.no hevder å ikke ha mottatt email fra undertegnede, og heller ikke har mottatt eller oppfattet/sett eller forstått den korrigerende meldingen fra NTB som også var spesielt merket til redaktørene, har etter min mening ingen avgjørende betydning i saken. Dersom det er slik at email forsvinner i Dagbladets eget IT-system, eller at meldinger fra NTB som er spesielt merket ?til redaktørene? ikke kommer frem til eller blir formidlet til redaktørene, så bør dette, slik jeg ser det ikke virke formildende i saker som denne. »
I et tillegg datert 9. september påpeker klageren dessuten at den opprinnelige påklagede artikkelen fortsatt ligger ute på nettet , noe han mener gjør saken «enda mer belastende». Klageren finner det «beviselig usant» at redaksjonen skulle ha fjernet artikkelen.
Dagbladet.no fastholder at redaksjonen ikke mottok noen e-mail fra klageren 2. juli. «I tillegg vil vi anføre at det er vanlig å følge opp en klage mot angjeldende avis når det ikke skjer noe etter en reaksjon. Vi hørte altså ikke noe fra NN før saken ble kjent for oss via PFU, og hadde dermed ikke mulighet til å rette opp den feilaktige ntb-meldingen. »
«Da PFU-henvendelsen kom til oss, ble forholdet umddelbart korrigert. På grunn av en teknisk feil ble ikke saken umiddelbart slettet slik vi antok – og ga beskjed om. Det beklager vi selvsagt. Feilen er nå rettet opp – og saken forsvunnet også fra vårt arkiv. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en NTB-melding på Dagbladets nettsider (Dagbladet.no), med tittelen «To kjent skyldig i å ha lest hemmelig Kværner-mail» og med Finansavisen som kilde. Den ene av de omtalte innklager nettavisen for å ha gitt en fullstendig feilaktig framstilling av Høyesteretts kjennelse i saken, siden det kun var lagmannsrettens frifinnende lovanvendelse Høyesterett hadde til vurdering. Klageren understreker derfor at han verken er kjent skyldig eller dømt, og at det altså er opp til påtalemyndigheten å ta stilling til om det skal reises ny tiltale. Dessuten påpeker klageren at redaksjonen ikke har brakt en korrigerende melding fra NTB, og heller ikke har etterkommet hans anmodning pr. e-post om å fjerne den opprinnelige artikkelen.
Dagbladet.no hevder at det først var via klagen til PFU at redaksjonen ble kjent med saken, og da tok initiativ til å fjerne artikkelen. Samtidig ble en korrigerende melding med beklagelse lagt ut på nettet. Redaksjonen beklager i tillegg at den opprinnelige artikkelen ikke ble fjernet så raskt som forutsatt, på grunn av en teknisk feil.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. I det påklagede tilfellet legger utvalget til grunn at Dagbladet.no har videreformidlet en NTB-melding som igjen var basert på opplysninger fra Finansavisen. Selv om enhver redaksjon har et uomtvistelig selvstendig ansvar for hva den publiserer, finner utvalget det i dette tilfellet vanskelig å klandre Dagbladet.no for at man stolte på NTBs vurdering og brakte meldingen videre.
Utvalget finner det uavklart hvorfor klagerens tidlige e-post ikke nådde fram til riktig person i redaksjonen. Imidlertid konstaterer utvalget at redaksjonen ikke reagerte på mottatt rettelse fra NTB. Videre registrerer utvalget at redaksjonen ikke forsikret seg om at den opprinnelige artikkelen virkelig var slettet da man endelig brakte en rettelse og beklagelse.
Slik utvalget ser det, avdekker dette mangelfulle rutiner innad i redaksjonen. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.13: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.»
På dette punkt har Dagbladet.no brutt god presseskikk.
Oslo, 18. november 2003
Thor Woje,
Odd Isungset, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Trygve Wyller