Håkon Stang mot Halden Arbeiderblad

«Jeg viser til Deres oppslag om Kornsjø Stasjon og den angivelige ?kulturstriden? her ute og ber derfor om litt spalteplass. Kornsjø Kunstforening ?Helt på grensen? ble stiftet høsten 1999. Undertegnede ble valgt til formann. Den ?nye? foreningen kom et år senere etter initiativ fra Håkon Stang. Han var tidligere medlem hos oss, men begikk flere uvennlige handlinger og ble ekskludert av et enstemmig styre. Håkon Stang innkalte noen venner av seg til det han kalte et ?årsmøte? i vår forenings navn. Sittende styre ble avsatt og nytt styre ble innsatt med 4 mot 1 stemme, uten vår vitende. Man gikk så til Halden Sparebank for å overta vår bankkonto. Dette klarte man, men det er en gåte at banken så lett kan la slikt skje. Vi visste ikke noe før vi var i banken for å betale regninger, og fikk da vite at vi ikke lenger disponerte kontoen!

Om Håkon Stangs ?kunstforening? er liv laga eller om den fremmer kunst og kultur på Kornsjø, betviles. Striden oss imellom var lei mens den sto på. Men nå ser vi at det hele bare er latterlig, og vil ha minst mulig med saken å gjøre. Vi ønsker heller å bruke tiden på seriøst arbeid med kunst og kultur som vårt formål er. Vi åpner nå til påske Gallerikafeen på Kornsjø, og søker å overta Kornsjø
Stasjon for å gjøre den til et internasjonalt kunst- og kultursenter. Vi skulle derfor ønske at Håkon Stang heller ville gjøre noe positivt på Kornsjø, fremfor å stikke kjepper i hjulene våre. Han kunne for eksempel drive ?Villmarkshjemmet? sitt med overnatting for turister i stedet for å la det stå tomt og forfalle».

KLAGEN:

Klageren, Håkon Stang, reagerer på at han ikke har fått svare på leserinnlegget. Klageren viser til at han «forgjeves har purret på å få på trykk» sitt innlegg av 13. mars. Klageren påpeker at Danielsens innlegg sto på trykk dagen etter et oppslag om salget av Kornsjø stasjon i Halden Arbeiderblad. (Stang klaget oppslaget inn til PFU, sak 045/01, sekr. anm.). «Det betyr at han (Danielsen, sekr. anm.) fikk reportasjen i hende en eller flere dager før den ble trykt, ellers kunne han neppe ha rukket å få sin ?reaksjon? på sin egen beretning (!) så raskt i pressen. Avisen har unnlatt å legge til rette for mest mulig samtidig tilsvar i en sak med sterke motsetninger, nektet meg å svare på personangrep, og sviktet sin informasjonsplikt overfor allmennheten».

TILSVARSRUNDEN:

Halden Arbeiderblad mener at sak nr. 045/01 (Kornsjø-saken, sekr. anm.) og denne klagen «etter vårt skjønn hører sammen». «Dagen etter at vi trykket Kornsjø-saken, hadde vi et leserbrev fra Roald Danielsen. Vi fikk ikke da noe krav fra Stang om tilsvar til Danielsen, kravet kommer lenge etterpå ? etter at han har klaget HA inn til Pressens faglige utvalg i Kornsjø-saken. Som i Kornsjø-saken ville Stang fått et leserbrev, tilsvaret til Danielsen, på trykk ? om Stang hadde skrevet et innlegg som hadde holdt seg til hva saken(e) dreier seg om».

Etter Halden Arbeiderblads mening makter ikke klageren å holde seg til sak. «Stang kaster ut påstander i hytt og pine om HA som avis, andre personer ? les hans omtale av Danielsen som PFU har liggende i Kornsjø-saken, og så kommer vanligvis også noe om selve saken i Stangs leserbrev». «Hadde Stang, som andre som uttaler seg til HA eller skriver leserbrev, holdt seg til den til en hver tid angjeldende sak og innenfor rimelige grenser i sin omtale av andre, ville Stang som andre fått slippe til i HAs spalter».

Sekretariatet mottok etter dette en kopi av Halden Arbeiderblads brev til klageren. Der framgår det at «du har som alle andre rett til å svare på innlegg, jmf klagen din ? eller fremme meninger og synspunkter av ymse slag gjennom vår Fritt ord-spalte. I det bildet hører også med at usaklige, i dette tilfellet ting som ikke har noesomhelst med angjeldende sak å gjøre, blandes i hop av deg ? og da er poenget at det ikke er ditt svar på Roald Danielsens innlegg vi har nektet å trykke, men alt det andre som du blander inn i ditt leserbrev». Klageren bli henstilt til å skrive et nytt svarbrev «som dreier seg om nettopp Danielsens innlegg».

Sekretariatet mottok 18. juni en ny kopi av brev fra HA til klageren, der det framgår at klagerens omarbeidelse heller ikke nå er tilstrekkelig saklig. Halden Arbeiderblad har nå
publisert et innlegg fra Bernt Løland, en tidligere kasserer og styremedlem i samme forening som klageren. Leserbrevet tar «for seg samme emne som du (klageren, sekr. anm.)
skriver, og dermed mener jeg foreningen som sådan har kommet på trykk med tilsvar til Danielsen». (Lølands leserbrev følger vedlagt.).

Klageren kan ikke se den store forskjellen mellom Bernt Lølands leserbrev og sitt eget innlegg, og reagerer på at HA ikke gir lyd fra seg når han purrer redaktøren.
«Så, etter lang behandling i PFU, sender han omsider brev der han ber meg omarbeide. Jeg omarbeider, slik at jeg tror innholdet er akseptabelt, og ber ham reagere med detaljerte anvisninger dersom det mot formidling ikke er det. Han svarer arrogant at jeg er usaklig ? uten å si på hvilke punkter. ?Her er påstander og personkarakteristikker som jeg ikke kan innestå for..? Hvilke? Og hvilke skiller seg fra Bernt Lølands?».

Klageren mener videre at publiseringen av Bernt Lølands leserbrev ikke opphever «min rett på samtidig eller raskest mulig tilsvar på angrep mot min person i HA».

Halden Arbeiderblad har ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Halden Arbeiderblads håndtering av et tilsvar etter at avisen hadde publisert et kritisk leserinnlegg om en navngitt mann i forbindelse med en foreningsstrid. Klageren, den omtalte mannen, reagerer på at han ikke har fått imøtegå påstandene i leserinnlegget. Etter klagerens mening har ikke avisen lagt forholdene til rette for hans mulighet for tilsvar. Klageren viser til at han forgjeves har purret redaksjonen for å få på publisert tilsvaret, og at avisen ikke har gitt ham noen forklaring på avvisningen xav innlegget. Klageren kan ikke se at et senere publisert innlegg fra en annen involvert innsender opphever hans tilsvarsrett.

Halden Arbeiderblad anfører at denne saken må sees i sammenheng med en tidligere klage, der avisen ble trukket inn for PFU etter en redaksjonell artikkel. Avisen medgir at klageren har samme rett som alle andre til å få svare på angrep, men hevder at klagerens innlegg var så usaklig at redaksjonen ikke vil trykke det. Heller ikke et senere omarbeidet tilsvar ble vurdert som saklig nok. Halden Arbeiderblad legger til at avisen etter dette har publisert et innlegg fra et tidligere styremedlem om samme emne, og anser dermed at klageren og hans forening har fått komme til orde med et tilsvar.

Pressens Faglige Utvalg har tidligere uttalt at den angrepne part som hovedregel må få komme til orde med anførsler av faktisk art når påstander og beskyldninger fremsettes.

I det påklagede tilfellet mener utvalget at klageren var berettiget et tilsvar etter angrepet mot ham i leserbrevet. Utvalget understreker imidlertid at det er redaksjonens ansvar å forvisse seg om at sterke påstander og beskyldninger i leserbrev og tilsvar har et rimelig grunnlag i de faktiske forhold, og at tilsvaret holder seg til saken og har en anstendig form. Ut fra dette mener utvalget at Halden Arbeiderblad var i sin fulle rett til å avvise klagerens innlegg som usaklig.

Utvalget konstaterer imidlertid at Halden Arbeiderblad først tre måneder etter å ha mottatt klagerens tilsvar, anmoder ham om å skrive et nytt tilsvar. Etter utvalgets mening skulle klageren på et langt tidligere tidspunkt blitt gitt anledning til å endre tilsvarets innhold til anførsler av faktisk art. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter: «De som utsettes for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar».

På dette punkt har Halden Arbeiderblad brutt god presseskikk.

Oslo, 28. august 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Gro Holm,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth