Adv. Cato Schiøtz pva klient mot NRK

NRK publiserte høsten 2010 flere nyhetsinnslag om pelsdyrnæringen. Ni av innslagene er innklaget; åtte ble publisert i NRK Dagsrevyen og ett i NRK Supernytt. Det første påklagede innslaget gikk i NRK Dagsrevyen søndag 31. oktober 2010 og ble innannonsert slik:

«Ingerid Stenvold (IS): – God kveld og velkommen til Søndagsrevyen. Igjen er det gjort opptak av skadde og sjuke dyr rundt om på norske pelsdyrfarmer. Det skjer ett år etter forrige oppvask.

Jarle Roar Håkonsen (JRH): – I fjor lovet pelsdyrbransjen å rydde opp i kritikkverdige forhold. Nå sier bransjen at det føres et korstog mot dem. Vi gjør oppmerksom på at det er bilder av skadde dyr i denne reportasjen, som noen vil synes det er vondt å se på.»

I innslaget var NRK med dyrevernere på nattlig besøk til en pelsdyrfarm i Rogaland. Mens aktivistene tok seg inn på eiendommen, sto NRK igjen utenfor. Det ble opplyst at dette var besøk nummer 39 i år:

«Tone Andal (TA), Nettverk for dyrs frihet: – Det begynner å bli en del, kanskje mellom 25 og 30 farmer. Det er det samme stort sett over alt.»

Det ble publisert bilder fra farmen:

«Håvard Heggen, reporter: – Etter kort tid finn dei det dei leiter etter. Bildedokumentasjonen frå denne farmen gjer det mogeleg å etterprøve lovverket, som seier at pelsdyr skal ha tilsyn og stell minst ein gong i døgnet. Dyr som ikkje aksepterar kvarandre skal haldast adskilt. Dyr som er sjuke skal få hyppigare tilsyn og så ofte som naudsynt. Lovverket seier også at dyr har eigenverdi, uavhengig av nytteverdien for mennesker. Dette var besøk nummer 39 i år. 38 andre er allereie utført.»
Det ble også publisert bilder fra andre farmer. Alle bilder hadde super «Bilete frå Nettverk for dyrs frihet og Dyrebeskyttelsen».
«Espen Aas, reporter (EA): – Av landets om lag 350 pelsdyrgårder besøkte aktivistene altså 39, fordelt over store deler av landet.
Super:
Aust-Agder 3
Hedmark 1
Møre og Romsdal 4
Nordland 5
Nord-Trøndelag 4
Oppland 5
Rogaland 4
Sogn og Fjordane 1
Sør-Trøndelag 6
Vest-Agder 1
Vestfold 1
Hordaland 1
Buskerud 3

«EA: – Det er over 800 større og mindre videoklipp. I tillegg til å ha filmet ett besøk, har Dagsrevyen også sett gjennom mange timer med opptak. Alt har dato og klokkeslett for besøkene. Vi tok med noe av bildematerialet vi har fått til Norges Veterinærhøgskole, for å få en faglig vurdering.»
Etter innslaget var landbruksminister Lars Peder Brekk (LPB) gjest i studio. Ut i intervjuet uttalte programleder:
«Programleder JRH: – Og det er på besøk som man varsler på forhånd, Brekk. Og likevel så finner man, og det har du fortalt meg, så finner man 15 – 20 % alvorlige forhold, med besøk man har ringt på forhånd.
LPB: – Ja, det er både ringt på forhånd og ikke varslet i slike tilsynsbesøk. Men poenget mitt er bare det at vi skal fortsatt ha et stort omfang av tilsyn og vi skal få ned omfanget av brudd på regelverket.»

Neste kveld, mandag 1. november 2011, fokuserte NRK Dagsrevyen på Mattilsynets tilsynsmetoder. Også i dette innslaget ble det vist bilder av skadde pelsdyr. NRKs reporter Håvard Heggen (HH) kommenterte det slik:
«HH: – Bilete frå 39 pelsdyrfarmar frå i år viser utallige skader og står i skarp kontrast til dei rekordmange tilsyna som Mattilsynet gjennomfører. For der aktivistane aldri varsler når dei kjem på besøk, er nesten alle besøk frå Mattilsynet varsla i god tid på førehand.»
Etter innslaget var det en studiodebatt mellom Gorm Sanson (GS), veterinær/Norges Pelsdyralslag og Per Arne Tøllefsen (PAT), Nettverk for dyrs frihet. Ut i samtalen kom Tøllefsen med følgende:
«PAT: – Jeg synes jo, hvis vi skal ta noen eksempel, vi har (NN; sekr. anm. Her omtales kommune, fylke med mer.) Han har en gård vi har vært på to ganger i år. Det vi så var rever uten bein, vi så ekstremt mye mink som hadde alvorlige bittskader. Så har vi varslet Mattilsynet. De har vært og inspisert. Så har vi kommet tilbake nå i oktober og finner på nytt stygge skader på mink og rev.
Programleder Atle Bjurstrøm (AB): – Men nå er ikke han her for å forsvare seg, så vi må snakke litt mer generelt. Hva slags tillit har dere til myndighetene og kontrollapparatet?»

Samme kveld ble det publisert et innslag på NRK3 i programmet NRK Supernytt. Også her ble det vist bilder av skadde dyr. Reporter Egil Granum uttalte:
«EG: – Det finnes lover om hvordan dyr skal ha det på slike pelsfarmer. Og her, på en gård i Ås utenfor Oslo, har dyrene det godt. De får stell hver eneste dag og dyrene har store nok bur. Men noen bønder bryr seg ikke om hvordan dyrene har det. Når så mange dyr bor i så små bur, blir det slåssing og de biter hverandre til blods. Siden det er blitt avslørt slike bilder flere ganger tidligere, vil nå flere politikere at det skal bli forbudt med pelsfarmer i Norge. Tone fatter ikke hvordan bonden kan være så slem mot dyrene.
Tone Andal, Nettverk for dyrs frihet, (TA): – Eg bare kan ikkje forstå at de kan gå forbi det her kvar dag. De må jo sjå det. Eg kan ikkje forstå det.»
Etter innslaget uttalte programlederen i studio:
« – Ja, og han som er sjef for de som driver med pelsdyr sier de steller godt med dyra.»

Tirsdag 2. november 2010 tok NRK Dagsrevyen utgangpunkt i situasjonen i andre europeiske land. Også nå startet innslaget med bilder av skadde dyr.
«HH, reporter: -Bilete frå 39 pelsdyrfarmar har dei siste dagane ført til ny diskusjon om forbod i Norge».
Deretter gikk NRK inn på situasjonen ute i Europa:
«EA, reporter: – Danmark er Europas desidert største produsent av minkpels. Men samtidig har landet også så strenge regler for reveoppdrett at det ikke lenger er lønnsomt for bøndene. Og i mange europeiske land er det strammet inn på pelsoppdrett. […] I Storbritannia og Østerrike har pelsoppdrett vært forbudt i flere år. I Kroatia og Nederland avvikles nå næringen over de nærmeste årene. I Sveits og Italia er reglene om dyrevelferd i oppdrett så strenge at det ikke lønner seg. I Sveits er det ikke lenger oppdrett, mens italienerne fortsatt har kaninoppdrett. I Danmark og Sverige er det primært revehold som har fått så strenge regler at det ikke lenger lønner seg. Debatten om mink fortsetter likevel i Danmark. Tilsynsreglene er strengere enn i Norge. Alle danske gårder skal i år ha minst ett uanmeldt tilsynsbesøk. Så langt er 741 oppdrettere kontrollert, over halvparten har brutt reglene. Det danske Mattilsynet har funnet mange typer skader som også er avdekket i Norge nå. Foreløpig er 7 oppdrettere meldt til politiet.»

Torsdag 11. november 2010 publiserte NRK Dagsrevyen et innslag om styreformannen i Norges Pelsdyralslag. Innslaget ble introdusert slik:
«JRH: – God kveld og velkommen til Dagsrevyen torsdag. Pelsdyrnæringens øverste mann i Norge, Bertran Trane Skadsem får nå varsel om pålegg av Mattilsynet, om å bedre forholdene på sin egen minkfarm.
IS: – Etter en uanmeldt kontroll tirsdag fant Mattilsynet flere dyr med bitt- og sårskader. Skadene ble varslet av dyrevernere som var inne på farmen i helga. Det er bilder av dyr i denne reportasjen, som noen nok ikke vil like å se.»
Nye bilder av skadde dyr ble publisert:
«Reporter Håvard Heggen: – Dette er bilete som er tekne natt til søndag for fire dagar sidan. Eigaren av denne farmen er styreleiaren av Norges Pelsdyralslag, som den siste veka har forsvart næringa i media. »
«HH: – Etter kort tid fant dyrevernarane likevel mye skadar. Fleire minkar hadde bittskadar på haleparti, andre hadde synlege hovudskader. Fleire av dyra oppheldt seg i same bur, sjølv om forskriften seier at dyr som ikkje toler kvarandre skal haldast atskilt. Styreleiaren i Pelsdyrsalslaget og eigar av farmen, måtte i førre veke møte hos landbruksministeren etter tilsvarande funn då 39 andre farmar vart besøkte i år. Under møtet lova han å rydde opp.»
Også denne gangen ble bildene vurdert av eksperter:
«Reporter Espen Aas: – Igjen ber vi fagfolk fra Veterinærhøgskolen vurdere sårene og skadene vi ser på bildene. De to samme vurderte også bildene fra de 39 gårdene som var i fokus for litt over halvannen uke siden.»
Mattilsynet i Rogaland uttalte:
«OA, Mattilsynet: – Vi fant 13 mink med gamle sår. Vi fant noen mink med nye sår. Vi fant to nylig døde mink i burene.
HH, reporter: – Mattilsynet vil no sende varsel om pålegg der styreleiaren får beskjed om å gjennomføre betre daglege tilsyn.
OA: – Dette ønsker vi at bonden skal innføre rutiner på, i forhold til gode daglige rutiner med gjennomgang av alle bur med mink i og tiltak i forhold til dyr som viser tegn på sjukdom.
HH: – Styreleiaren i pelsdyralslaget seier til NRK at han ikkje vil kommentere saka før han sjølv har fått rapporten frå Mattilsynet.»

Samme kveld i NRK Dagsrevyen 21 ble landbruksministeren intervjuet.
«IS: – God kveld og velkommen til Dagsrevyen 21. Landbruksminister Lars Peder Brekk er sint og skuffet etter at det ble kjent at heller ikke lederen i pelsdyrnæringa har gode nok forhold på minkfarmen sin. Under en uanmeldt kontroll der på tirsdag fant Mattilsynet flere dyr med bitt og sårskader. Skadene ble varslet av dyrevernere som var inne på farmen i helga.»

Fredag 12. november 2011 uttalte Skadsem seg til NRK Dagsrevyen. Programleder Ingvild Bryn innannonserte innslaget slik:
«IB:- Styreleiaren i Norges Pelsdyralsalg seier han vil følgje pålegge om å rydde opp. Mattilsynet har funnet døde og skadde dyr på farmen hans.»

Innslaget startet:
«Håvard Heggen, reporter: – Det har vore eit krevande døgn for styreleiaren i Norges pelsdyralslag. For etter at Mattilsynet denne veka fant døde og skadde dyr på farmen, får han no pålegg om å betre overvåking og tilsyn.
Skadsem, styreformannen: – Jeg vil akseptere det som Mattilsynet har funnet hos meg og jeg vil rette meg etter de påleggene som måtte komme.»

Lørdag 13. november 2011 sendte NRK Dagsreyven et innslag om et varslet pelsdyrforbud hvis ikke bransjen ryddet opp innen et halvt år. Det ble vist bilder fra fakkeltog, og flere politikere uttalte seg.

Fredag 16. november 2011 publiserte NRK Dagsrevyen et innslag om at Mattilsynet ikke ga Skadsem noe pålegg. Introduksjonen var slik:
«Nina Owing (NO): – Mattilsynet vil ikke gi lederen i pelsdyrnæringen flere pålegg, selv om de har funnet flere skadde dyr på minkfarmen hans. De største landbruksorganisasjonene er bekymret for at tilliten til landbruket er skadet etter alle avsløringene.»
Innslaget startet:
«Reporter Espen Aas (EA) – Det var aktivistene som sto bak disse bildene som gjorde at Mattilsynet rykket uanmeldt ut til styreformannen i Norsk Pelsdyralslag.
Super: Bilder fra Dyrebeskyttelsen/Nettverk for dyrs frihet
EA – Til sammen 13 mink fant tilsynet med sårskader eller andre lidelser. Da ga Mattilsynet ham varsel om pålegg om å skjerpe tilsynet med dyrene. Etter å ha snakket med ham mener tilsynet det var greit.»

KLAGEN:
Klager er Norges Pelsdyralslag og involverte enkeltpersoner, som klager via advokat. Klager skriver innledningsvis at det er pressens oppgave å rette et kritisk søkelys på dyrs velferd, spesielt i lys av den nye dyrevelferdsloven av 2010. Videre vises det til at næringen igjen var i fokus høsten 2010, på grunn av dyrevernere som hadde opptak av skadde dyr. Ifølge klager behandlet pressen saken på en ryddig og balansert måte, men unntaket var NRKs dekning. Slik klager ser det, satte NRK de presseetiske vurderinger til side for å lage kritiske nyhetssaker om pelsdyroppdrett. På sviktende grunnlag ledet NRKs sendinger til et stort folkelig og politisk engasjement med sikte på å legge ned næringen. Det opplyses at mediedekningen i seg selv er brukt som begrunnelse for Aps vedtak om å gå inn for nedleggelse av næringen. Det anføres brudd på Vær Varsom-plakaten når det gjelder kontroll av opplysninger (punkt 3.2), saklighet i dekningen (punkt 4.1) og samtidig imøtegåelse (punkt 4.14).
Samtidig imøtegåelse – punkt 4.14.
I de to første innslagene mener klager det fremsettes opplysninger som skulle vært imøtegått. Det gjelder én feilaktig opplysning fra programleder i studio under intervjuet med landbruksminister Brekk (15–20% alvorlige forhold ved uanmeldt tilsyn). Klager skriver: «Dette er en grov og feilaktig beskyldning mot pelsdyrnæringen som får stå uten innsigelser og uten at den blir presentert i noen som helst sammenheng. Når NRK fremsetter en så alvorlig påstand, har de en plikt til å sørge for samtidig imøtegåelse.»
I det andre innslaget hevder klager det går for lang tid (30 sek.) før programleder avbryter en uttalelse fra en dyreverner. Det gjelder et eksempel som fremføres av dyreverneren i debatten etter innslaget. Resultatet er, ifølge klager: «grove anklager rettet mot en lett identifiserbar pelsbonde får stå uimotsagt».
Klager reagerer også på at det fremsettes alvorlige beskyldinger mot styreformann Skadsem uten at Skadsem har fått reell mulighet til imøtegåelse. Slik klager ser det, kunne NRK fint ventet til dagen etter med å publisere innslaget, slik at også Skadsem hadde kunnskap om innholdet i Mattilsynets varsel.
Kildene og kontroll av opplysninger – punkt 3.2
Klager påstår at NRKs dekning har vært preget av et ensidig og selektivt kildevalg, bestående av høyst partiske aktivister, og mener NRK har vært totalt fraværende når det gjelder kritisk distanse. Hovedpoenget for klager er at NRK gir et feilaktig inntrykk av de faktiske forhold. Det skapes en oppfatning av en pelsdyrnæring med omfattende regelovertredelser og med en avlsbestand hvor flesteparten av dyra har skader. Ifølge klager viser tilsyn det siste året det motsatte (se klagens vedlegg 12 og 13).
Klager opplyser at dyrevernaktivister besøkte 39 gårder, på en del av gårdene mente aktivistene det var kritikkverdige forhold og sendte bekymringsmeldinger til Mattilsynet som igjen rykker ut på tilsyn. Klager skriver: «Det er lite samsvar mellom bekymringsmeldingene og de funn Mattilsynet har gjort på den enkelte farm.» Det vises spesielt til fylkesoversikten i første innslag, men også til omtalen i de andre innslagene hvor klager mener det skapes et inntrykk av at det forekommer kritikkverdige forhold på samtlige besøkte farmer (39) over hele landet. Ifølge klager er realiteten 5-10 farmer. Videre hevder klager at NRK har skapt en oppfatning om at skader på dyr er sammenfallende med brudd på regelverket. Klager viser til Mattilsynets varsel (se vedlegg 14 og 15) hvor det fremgår at skader på dyr ikke er synonymt med brudd på regelverket, men at det er rutinene for å oppdage sykdom/skader og behandlingen som er avgjørende.
Når det gjelder innslagene om forholdene hos styreformann Skadsem, skriver klager at det også her gis et uriktig bilde av de faktiske forhold. Også her fremstilles det som langt mer alvorlig enn det faktisk er. NRK gir flere ganger uttrykk for at Mattilsynet har gitt Skadsem et pålegg, men klager påpeker at Skadsem aldri fikk noe pålegg, kun et varsel om pålegg (se vedlegg 14 og 15). Klager skriver: «Det er stor forskjell mellom det å få et varsel om pålegg og det få et pålegg. Det er kun sistnevnte som representerer en irettesettelse. Selv da det ble klart at varselet ikke ville resulterer i noe pålegg fra Mattilsynet, omtalte NRK dette som at ”Skadsem ikke ville bli gitt ytterligere [flere; sekr.anm.] pålegg.” Dette med en klar forutsetning om at Skadsem allerede var blitt ilagt et pålegg. NRK skapte også et inntrykk av at Mattilsynets kritikk rettet seg mot funn av døde og skadede dyr i Skadsems pelsdyrfarm samtidig som forholdene hos Skadsem grunnløst ble sidestilt med langt mer alvorlige funn. Som nevnt omhandlet ikke Mattilsynets kritikk døde dyr overhodet. Tvert om kommer det tydelig frem av Mattilsynets varsel om pålegg at de døde dyrene ikke representerte et kritikkverdig forhold. Heller ikke det forhold at dyrene gikk i samme bur ble omtalt som kritikkverdig av Mattilsynet, selv om NRK altså fremstilte det slik. Kritikken knyttet seg heller ikke direkte til at det fantes skadde dyr på gården til Skadsem, men gjaldt manglende fraværsrutiner. Helhetsinntrykket til Mattilsynet var som nevnt at ”at dyrene var i tilfredsstillende hold og pleietilstand, ikke fryktsomme, men rolige og nysgjerrige. Alle dyr hadde rikelig med halm oppå kassene og mange dyr hadde i tillegg rør som aktivitetsobjekt.” Dette står i grell kontrast til det bilde NRK presenterte.»
Klager finner det også kritikkverdig at NRK legitimerer en ulovlig handling ved å være til stede når aktivister bryter seg inn på andres eiendom. Videre mener klager at NRK flere ganger har publisert feilaktige opplysninger, og anfører at NRK har utført dårlig kontroll av opplysninger, spesielt gjelder dette innslaget om de europeiske forhold. Klager mener NRK skaper et inntrykk av at forbud er langt mer vanlig enn det faktisk er.
Saklighet – punkt 4.1
Slik klager ser det, har NRKs samlede dekning høsten 2010 gitt et usaklig bilde av de faktiske omstendighetene i pelsdyrnæringen: «Ved gjennomgående bruk av overdrivelser, faktafeil, ensidig informasjon og lignende virkemidler skaper NRK et inntrykk av en pelsdyrnæring med omfattende regelovertredelser og med en avlsbestand der størstedelen av dyrene har fysiske skader. […] Den usaklige fremstillingen ble videre styrket ved en tendensiøs og klart uriktig fremstilling av forholdene ved pelsdyralslagets styreleder egen pelsdyrfarm og den kritikk Mattilsynet rettet mot ham. Som vist ble det skapt et inntrykk av at det hadde blitt oppfaget graverende forhold hos Skadsem, når realiteten var at Mattilsynet kun hadde varslet om pålegg grunnet mindre vesentlige forhold.»

TILSVARSRUNDEN:
NRK avviser klagen. Innledningsvis vises det til landbruksministerens uttalelser høsten 2009 om at næringen fikk ett år på å rydde opp. Videre viser NRK til uenighet også blant fagfolk, blant annet veterinærene, om en eventuell avvikling av bransjen. Ifølge NRK går hovedkonflikten i den offentlige debatten ut på om strengere krav fra myndighetene vil gjøre det ulønnsomt å drive bransjen videre.
Imøtegåelsesretten
NRK opplyser at redaksjonen tok kontakt med pelsdyralslaget fire dager før publisering av det første innslaget. Organisasjonen fikk tilbud om å se alt av materialet og NRK hevder at redaksjonen fortsatte å informere om innslagenes innhold, og at bransjen så vidt mulig fikk tilbud om samtidig imøtegåelse. Slik NRK ser det, har pelsdyrnæringen gjentatte ganger kommet til orde, og er brukt som kilder i langt større grad enn aktivistene.
NRK opplyser at opplysningen i første innslag kom fra landbruksministeren selv- rett før sending. NRK skriver: «I en tidsknapp situasjon velger NRK Nyheter å stole på opplysningene fra statsråden – som også er øverst leder for Mattilsynet.» NRK finner det merkelig at redaksjonene ikke har blitt varslet om denne feilen før i klagen til PFU. Vedrørende innslag to, skriver NRK at programleder på korrekt vis avbrøt aktivisten med begrunnelse at den omtalte bonden ikke var til stede for å forsvare seg. NRK mener heller ikke at bonden ble identifisert.
I innslaget som gjelder Mattilsynets funn på Skadsems gård, mener NRK at Skadsem var godt kjent med tilsynsbesøket og hva tilsynet fant, og at Skadsem hadde nok kunnskap til å kunne kommentere saken. NRK viser også til at varselet var kun på få sider. Videre mener NRK at når Mattilsynet stilte opp, så ikke NRK noen grunn til å utsette saken. Slik NRK ser det, kunne Skadsem kommentere forhold som pelsdyralslaget gjør et stort poeng av i ettertid, f.eks at en skade i seg selv ikke trenger å bety at noe er alvorlig.
Kildebruk og kontroll av opplysninger
NRK kan ikke se at kanalen har opptrådt ensidig eller selektivt i kildebruken. Det vises til kildekart og bildelogg. Med kildekart menes en oversikt fra NRK som viser at i perioden klagen gjelder, 31. oktober til 16. november, ble Norges Pelsdyralslag langt oftere intervjuet enn dyrevernerne (se klagens side 3). I bildeloggen kommer det frem at NRK har gjennomgått alle videoklippene fra aktivistene (se vedlegg).
NRK anfører at redaksjonen er kritisk til alle bilder den ikke selv står bak, spesielt når bildene kommer fra en organisasjon med sterk agenda. NRK forlagte dato- og tidsstempel på alle klipp, samt stillbilder med metadata som ga GPS-posisjoner, dato og klokkeslett. Det ble også stilt krav om inn og ut-zooming pga kontekst. NRK opplyser at redaksjonen ikke hadde kompetanse til å vurdere skadene og/eller adferden hos dyrene og tok derfor kontakt med Norges Veterinærhøyskole og dyrevelferdsforskere for en ekspertvurdering. Det opplyses at flere bilder var så stygge at kanalen valgte å ikke vise dem. NRK mener de har full dekning for å bruke begrep som ”utallige” skader ut fra det bildematerialet de sitter på, og at dette ikke er noen form for ukritisk formidling: «Det er klart at når skader på dyr blir oppdaget i et stort omfang – på et billedmateriale som er samlet inn over hele landet – så er det grunn til å stille spørsmål om lovverket er fulgt. Og – ikke minst – om lovverket og kontrollene er godt nok. Men det er ikke ”ukritisk”, så lenge vi har vært påpasselig med å la kvalifiserte eksperter se grundig gjennom bildemateriale.»
Når det gjelder omtalen av de 39 farmene, skriver NRK: «At vi poengterer antallet pelsdyrgårder må snarere anses som å opptre redelig, fremfor å hevde at det forsterker inntrykket av at det ”er oppdaget kritikkverdige forhold i stort omfang over nesten hele Norge”. Men, som vist bl.a. på NRKs nettsider er det bilder av skadde eller døde dyr i et flertall av FYLKENE i Norge.»
NRK kan heller ikke se hvordan varsel om vedtak om pålegg står i kontrast til det som ble sagt i innslaget. At tilsynet senere frafalt dette varselet, kan ikke ha betydning for tidligere dekning. NRK peker også på hva Mattilsynet selv sa i det første innslag om Skadsem – om at tilsynet krevde bedre daglig tilsyn. Videre viser NRK til at Mattilsynet selv skrev at «det ikke er grunnlag for å gi noe ekstra pålegg». Videre skriver NRK at de i innslagene aldri har brukt ord som ”graverende” eller ”alvorlig”, men poenget er at det ble funnet skadde /døde dyr på gården.
Slik NRK ser det, fremgår det ikke tydelig av klagen hva som faktisk er feil i innslaget om de europeiske forhold. Det anføres at kildegrunnlaget i slike saker ofte er veldig vinklet gjennom interessegrupper som enten vil avvikle eller beholde næringen. Slik NRK ser det, er hovedpoenget i innslaget riktig, «at pelsoppdrett opplever former for restriksjoner i flere europeiske land, også i våre naboland». NRK viser også til en e-post sendt fra Pelsdyralslagets kommunikasjonssjef dagen etter publisering ble sendt, hvor det kun pekes på én faktisk feil.
At NRK ble med aktivistene ut, var fra NRKs side et ønske om å dokumentere hvordan det ble jobbet: «Et journalistisk poeng for oss [var] å få frem hvordan de jobbet – og måten de samler inn bildematerialet på». NRK presiserer at en redaksjon ikke kan oppfordre til lovbrudd, men mener at medieorganisasjoner har rett til å dokumentere sivil ulydighet/lovbrudd.
Når det gjelder Supernytt, skriver NRK at dette er sendinger for barn mellom 8- 12 år og at språket derfor skiller seg ut fra språket i de ordinære nyhetssendingene.

Saklighet
NRK skriver: «Under høstens dekning av pelsdyrnæringen har NRK Nyheter informert alle parter på en saklig og fullstendig måte om reportasjenes innhold. NRK Nyheter har så langt det har vært mulig gitt tilbud om samtidig imøtegåelse. Pelsdyrnæringen har gjentatte ganger kommet til orde, og de er brukt som kilder i langt større grad enn andre i disse sakene. I tillegg til sakene som er omtalt i klagen, var de til stede i mange debatter i både radio og TV.» NRK hevder videre at Pelsdyralslaget har fått rikelig med tilsvar, ikke bare i selve nyhetssendingene – men også i ulike debattprogrammet i radio og fjernsyn, og i ulike nyhetsinnslag ved distriktskontorene.
Klager finner lite i NRKs tilsvar som svekker klagen. Klager mener det ikke kan ha noen betydning antall ganger de ulike sidene er benyttet som kilde, men det er måten de ulike kildene blir anvendt og presentert på som er vesentlig: «Det bestrides ikke at pelsdyrnæringen ble brukt som kilder i NRKs dekning, men dét hjelper svært lite når vinklingen og midlene innebar at reportasjene uunngåelig ville etterlate et usaklig bilde av forholdene i bransjen.»
Klager presiserer også at bransjen aldri har benektet at det er avdekket kritikkverdige forhold hos enkelte oppdrettere, men presiserer at det er når omtalen blir urettmessig og svært overdreven, at det reageres.
Det er viktig for klager å få fram at den veterinærfaglige vurdering av pelsdyrhold i Norge jevnt over er positiv (klagerens tilsvar vedlegg 1 og 2). Klager viser til rapporter som i en årrekke har konkludert med at det forekommer forholdsmessig sett få kritikkverdige forhold i pelsdyrnæringen, og at dyrevelferdssituasjonen er like god eller bedre enn i andre husdyrhold. Det opplyses at det i Mattilsynets årsrapport for 2010, skrevet etter NRKs dekning, peke på andre produksjoner som er problematisk dyrevelferdsmessig, blant annet dyr på beite og laks. Videre viser klager til hvordan Mattilsynet i denne rapporten omtaler tilstanden i næringen: «Høsten 2010 var ikke dokumentasjonen organisasjonen la fram slik at Matilsynet hadde noen forutsetning for å vurdere hvor representative disse bildene var. I vår oppfølging fant vi kritikkmessige forhold i enkelte tilfeller, men ikke av det omfanget som ble tegnet i media. Vårt generelle inntrykk er ikke at det til stadighet begås grove brudd på regelverket i alle pelsdyrfarmene. Det har aldri tidligere vært ført så mye tilsyn med pelsdyrnæringene som i de to siste årene. Vi mener derfor at vi har god oversikt over næringen.»
Klager hevder NRK har gitt et misvisende bilde av at det er funnet langt flere alvorlige og kritikkverdige forhold enn det er grunnlag for å hevde. Dette gjør NRK ved gjentatt publisering av det NRK kaller bilder fra 39 pelsdyrfamer – over hele landet – og samtidig uttaler ”utallige skader”. Klager skriver: «Det er ikke funnet skadde dyr eller kritikkverdige forhold på alle disse farmene. Poenget er imidlertid at døde eller skadde dyr ikke i seg selv er ensbetydende med at det har forekommet kritikkverdige forhold. Det som er kritikkverdig er når skadde dyr ikke får rask og god behandling, eller døde dyr ikke blir fjernet fra buret. Det er ikke dokumentert eller sannsynliggjort kritikkverdige forhold i flertallet av fylker i Norge. Det må også tas i betraktning at aktivistene i noen tilfeller har vært inne og filmet i sykeavdelinger, hvor dyr er under veterinærbehandling.» Klager viser også til en artikkel i Nationen hvor en sentral dyrevernaktivist uttalte at skadefrekvensen var beskjeden og at NRKs fremstilling høsten 2010 overdrev de faktiske forhold (se vedlegg).
Når det gjelder kontroll av opplysningene, anser ikke klager Wikipedia for å være en god kilde: «..Det kan ikke være slik at slett faktakontroll og ensidig kildebruk kan forsvares med at hovedpoenget fortsatt står ved lag. Vurderingen knytter seg til om NRK har fulgt sine presseetiske plikter. Det avgjørende er da at store deler av det faktagrunnlaget de benytter for sin presentasjon er svært ensidig og at informasjonen som fremkommer påviselig feilaktig».
Klager mener det ikke kan bety noe at NRK hadde liten tid og derfor stolte på opplysningen fra Brekk. Slik klager ser det, kan ikke Brekks troverdighet ha betydning for retten til samtidig imøtegåelse.

NRK kan ikke se at klager forholder seg til hovedreportasjen, men i stor grad knytter sine kommentarer til studiointervjuer og detaljer i oppfølgingssaker. Slik NRK ser det, er det vanskelig å evaluere pelsdyrserien presseetisk, uten å ta utgangspunkt i seriens hovedinnhold.
NRK fremhever også at de aller fleste kontroller gjort av Mattilsynet, er varslede tilsyn – noe som gjør at farmerne har god tid til å luke ut skadde dyr. NRK opplyser om at tilsynet, etter NRKs reportasjeserie, har tatt selvkritikk for sin praksis og at Mattilsynet nå varsler flere tilsyn uten forhåndsvarsling.
Videre viser NRK til at de i reportasjene oppga hvor mange farmer aktivistene besøkte og at bildematerialet ble lagt frem for ekspert, men NRK skriver at kanalen aldri har fremmet konkrete opplysninger om antall skadde dyr.
Når det gjelder feilaktige opplysninger, skriver NRK at klager peker på enkeltelementer, mens det store bildet – og som er sakens hovedpoeng – er innstamminger i Europa. Det vises til at det politiske utfallet i Nederland snudde kort tid før publisering av saken, men at ikke noe av dette rokker ved det faktum at det strammes inn i Europa: «Både vinkel og overskrift vil etter NRK Nyheters mening stå ved lag, selv etter en justering av innspillene.»
NRK holder også fast ved at bransjen har fått kommet til orde på en god måte. NRK skriver at kanalen har forholdt seg til de sakene som er innklaget, men siden klager påstår at det er viklingen på sakene som er problematisk, mener NRK det er relevant å legge ved flere saker som er publisert i Dagsrevyen og i andre NRK-sendinger. «Poenget er rett og slett at det totale bildet er langt mer fullstendig enn det klageren viser til i sin opprinnelige klage og tilsvar.» (se flere vedlagte linker til innslag fra NRK høsten 2010).
Til slutt skriver NRK at konflikten i dekningen høsten 2010 hele tiden har ligget mellom 1)kravet fra myndighetene om opprydding og 2) det faktum at dyrevernaktivister likevel fant skadde og vanskjøtte dyr da de uanmeldt oppsøkte 39 gårder. NRK hevder at de aldri har lagt skjul på hvor mange gårder det gjaldt, og skriver: «Et innslag om en trafikkulykke vil alltid handle om de involverte bilene, ikke alle som det gikk bra med på den samme strekningen.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder åtte nyhetsinnslag i NRK Dagsrevyen og ett innslag på NRK Supernytt høsten 2010, som omhandlet dyrevelferden i pelsdyrbransjen.
Klager er Norges Pelsdyralslag og involverte enkeltpersoner, som klager via advokat. Klager mener NRK har skapt et misvisende og usaklig bilde av pelsdyrnæringen ved gjennomgående bruk av overdrivelser, faktafeil, ensidig informasjon og selektiv kildebruk. Slik klager ser det, skapes det et inntrykk av at det er oppdaget kritikkverdige forhold i stort omfang over hele Norge, og at dette styrkes ved at alvorlig påstander fremsettes uten å bli samtidig imøtegått. Klager mener også at NRK gir en uriktig fremstilling av forholdene på gården til Pelsdyralslagets styreleder.
NRK avviser klagen og mener kanalen ikke har publisert et usaklig eller ensidig bilde av næringen. NRK viser til egen omfattende gjennomgang av bildematerialet og at redaksjonen ba eksperter vurdere skadene og adferden hos pelsdyrene. NRK mener at redaksjonen hadde god grunn til å stille spørsmål ved om lovverket var fulgt, og at dette ikke er ukritisk formidling. Videre mener NRK at klager har fått rikelig med tid til å svare på beskyldningene, og at Norges Pelsdyralslag langt oftere er intervjuet enn dyrevernerne. NRK kan heller ikke se at det er publisert feilaktige opplysninger som skulle tilsi et presseetisk brudd. Slik NRK ser det, er klagers reaksjon knyttet til detaljer og ikke til hovedinnholdet i innslagene.

Pressens Faglige Utvalg mener NRK var i sin fulle rett til å omtale funnene i pelsdyrbransjen og sette et kritisk søkelys på næringen. Utvalget registrerer at også klager er enig i dette. Uenigheten knytter seg i all hovedsak til hvordan NRK har formidlet det. Skapes det et feilaktig inntrykk av tilstanden i bransjen?

De påklagede innslagene omhandler en næring som er preget av sterke interessegrupper på begge sider. Det kan ikke være tvil om at det i dekningen av slike omstridte spørsmål påhviler redaksjoner et særlig krav til kildebruk og kontroll av opplysninger. Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, hvor det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.»
Utvalget konstaterer at bildebruken er avgjørende for NRKs dekning, og mener NRK har håndtert materialet på en presseetisk akseptabel måte. Utvalget merker seg klagers innvendig om ensidige innslag, men som utvalget tidligere har uttalt er det ikke et presseetisk krav at de forskjellige synspunkter på et saksforhold skal tillegges like stor vekt. Samtidig vil utvalget understreke at ønske om vinkling ikke må gå på bekostning av etterretteligheten. Utvalget er enig med klager i at NRK med fordel kunne vært mer tydelig hva angår regelverket ettersom folk flest vil kunne oppleve enhver skade som et regelbrudd.

Likevel mener utvalget at representanter for næringen har kommet godt til orde, og fått rikelig med tid og anledning til å ta til motmæle. Utvalget mener også at det var naturlig av NRK å stole på en opplysning gitt av fagansvarlig statsråd. Slik utvalget ser det, har klager så vidt mulig blitt konfrontert direkte med alle påstander og angrep. Utvalget finner i så måte avbrytelsen av debattdeltakeren i studio akseptabel.

Når det gjelder forholdene på gården hos styreleder, mener utvalget at innslagene må vurderes ut fra det man hadde kunnskap om på sendetidspunktet. Sett i lys av varselets omfang (to sider), mener utvalget at styreleder hadde anledning til å sette seg inn i saken.

Utvalget er enig med klageren i at Wikipedia ikke er noen fullgod kilde når det gjelder omtalen av bransjens status i andre land, men kan ikke se at de feilaktige opplysningene er av et slikt omfang og karakter, at det skulle tilsi et presseetisk overtramp.

Det er viktig for utvalget å påpeke at det ikke eksisterer andre krav til etterrettelighet når det gjelder journalistikk rettet mot barn. I Supernytt kunne informasjonen med fordel vært formidlet mer nyansert i forhold til sakens fakta.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at NRK ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. september 2011

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Martin Riber Sparre,
Eva Sannum, Henrik Syse