Adv. Ingvald Snerthammer (p.v.a. klient) mot Agderposten
Agder (Flekkefjords Tidende) brakte 19. april 2006 et førstesideoppslag med tittelen «Skolebussjåfør truet elever». Henvisningsteksten lød:
«En Sirdøl som kjørte skolebussen mellom Ådneram og Sirnes har mistet sjåførjobben sin på grunn av alvorlige klager mot seg fra foreldre i skolekretsen. Foreldrene mener at sjåføren blant mye annet kom med trusler mot elever som krevde vekslepenger av ham (…). Etter hvert grep Sirdal kommune inn overfor befrakter Vest-Agder Kollektivtransport og krevde at skolebussjåføren måtte bli erstattet med en annen.»
Inne i avisen hadde saken overskriften «Bussjåfør mistet jobben», og i ingressen het det at sjåføren var blitt «fjernet fra jobben sin, blant annet på grunn av at han truet og skremte elever han kjørte». Og videre i brødteksten:
«En skriftlig klage fra foreldregruppen i Sirekrok/Ådneram førte til at først Sinnes skule og deretter Sirdal kommune tok problemet med skolebussjåføren fra Sirdal opp med befrakter Vest-Agder Kollektivtrafikk (VAK).»
Videre er det beskrevet at representanter fra skolen og kommunen har hatt et møte med VAK, «der bussjåførens oppførsel ble tatt opp», og at sjåføren siden har blitt «fjernet fra skolebusskjøringen». Dette blir ifølge avisen bekreftet av sjåførens sjef. Brødteksten fortsetter under mellomtittelen «Skremte barna»:
«I sin omfattende klage pekte foreldregruppen blant mye annet på at det faktisk hadde gått så langt at barna var redde og ikke ville ta bussen til skolen. ‘Vi har gjentatte ganger tatt kontakt med skolen, som har videreformidlet klagene våre til ansvarshavende for bussruten. Til tross for dette har vi ikke sett noen forbedring’, het det blant annet i klagen, der foreldrene krevde at sjåføren omgående måtte bli fjernet fra skolekjøringen.»
Det framgår at sjåføren tok 20 kroner for billettene i stedet for 19, dersom han ikke kunne veksle.
«Når så barna ba om å få penger igjen, ble han sinna og ba dem pelle seg av bussen i en viss fart. De fikk også beskjed om at de ikke burde klage til voksne, for da kom det til å bli verst for dem som klaget. Ungene var fortvilet også over at de ikke fikk lov av sjåføren til å ta med seg skiutstyr på bussen, selv om skolen hadde bedt dem om det. Ifølge klagen fra foreldreutvalget, hevdet sjåføren at han ikke var pliktig til å frakte slike ting.»
Videre i artikkelen uttaler kommunalsjefen i Sirdal seg. Han hevder sjåførens opptreden er «uakseptabel», og sier til avisen:
«Det at en sjåfør kan komme med trusler overfor barna vedkommende transporterer – uten at det umiddelbart får konsekvenser – er fullstendig uforståelig og helt uakseptabelt.»
Ellers sier kommunalsjefen seg fornøyd med at sjåføren er «vekke fra skolekjøringen». Til slutt skriver Agder:
«Det lyktes ikke Agder i går å innhente kommentarer fra VAK.»
KLAGEN:
Klageren er den omtalte bussjåføren, via advokat. Han «bestrider sterkt innholdet av de ‘episoder’ som Agder formidler som faktisk grunnlag for de ‘uakseptable forhold’. (…) [S]å snart [bussjåføren] engasjerte advokat erklærte arbeidsgiver skriftlig at arbeidsforholdet ble avsluttet uten rettslig grunnlag, og der er betalt oppreisning. Selv om oppslaget ikke identifiserer [bussjåføren] ved navn, er det klart ‘for alle’ i kommunen hvem dette gjelder. Sirdal kommune har samlet ca. 1700 innbyggere, hvorav ca. 850 bor i kommunesenteret Tonstad – hvor også [bussjåføren] bor.»
Klageren mener oppslaget klart utpeker ham som den som ‘truet elever’ og ‘mistet jobben grunnet dette’. Han mener avisen utover identifiseringen, har brutt med prinsippet om å legge vekt på saklighet og omtanke. Videre anser klageren at overskriften går lengre enn det er dekning for i stoffet, og at avisen ikke har tatt hensyn til kravet om samtidig imøtegåelse.
Avslutningsvis står det i klagen at «oppslaget fremstår som en ensidig uthengning av en enkeltperson uten av vedkommende verken var varslet eller gitt anledning til å ta til motmæle (…).»
TILSVARSRUNDEN:
Agder skriver i sitt tilsvar:
«Avisens journalist ble klar over saken i forbindelse med gjennomgang av den offentlige postjournal i Sirdal. Verken i korrespondanse eller samtale med Sirdal kommune eller sjåførens arbeidsgiver ble sjåførens navn oppgitt oss. Rent faktisk kunne vi derfor heller ikke be om sjåførens versjon av saken. Imidlertid henvendte vi oss til arbeidsgiveren (…), som opplyste at sjåføren var fjernet fra stillingen etter mange klager på ham. Denne saken må klart sies å ha allmenn interesse for en stor gruppe av innbyggerne i avisens dekningsområde. Vi kan ikke se at noen av opplysningene i artikkelen er imøtegått (…).»
Avisen mener å ha dekning for sin artikkel gjennom flere navngitte, muntlige og skriftlige kilder. Deretter skriver Agder:
«Saken er gjennomgående referat og videreformidling av intervjuer foretatt med kilder i saken. (…) Agder har i liten grad bidratt til fremstillingen annet enn ved å sammenstille synspunkter fra flere sammenfallende vinkler.»
Til slutt forklarer avisen at den har mottatt «et noe underlig og åpenbart ikke objektivt innspill fra en frilansjournalist. Han kjente sjåførens versjon. (…) Gjennom denne frilansjournalisten formidlet vi får interesse for å få sjåføren i tale. Det ble avvist».
Klageren mener avisen ikke kan skjule seg bak å referere andre kilder, men at den uansett «har et selvstendig ansvar for det som videreformidles». Klageren fremholder også at selv om avisen har vært i kontakt med flere kilder, har den ikke vært i kontakt med hovedpersonen selv. «Vedkommende var verken forberedt på oppslaget eller hadde fått noen mulighet til å kommentere de faktiske forhold – angivelige faktiske forhold [bussjåføren] bestrider riktigheten av.»
Agder gjentar i sitt siste tilsvar at sjåførens navn ikke var kjent for redaksjonen da saken ble skrevet. Og avisen tilføyer:
«Da vi fikk tilsendt en artikkel fra en freelancejournalist der [bussjåførens] versjon ble bragt til torgs, takket vi nei til artikkelen, men tilbød oss selv å intervjue [bussjåføren]. Det var ikke [bussjåføren] interessert i.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et nyhetsoppslag i Agder (Flekkefjords Tidende) om en skolebussjåfør som mistet jobben etter en rekke klager fra elever og foreldre, blant annet om trusler. Klager via advokat er bussjåføren, som mener seg identifisert gjennom reportasjen. Han klager også på at han ikke har fått imøtegå påstandene som framkommer. Videre mener sjåføren at avisen går for langt i sin førstesidehenvisning, og at den ikke har lagt vekt på saklighet og omtanke i oppslaget.
Agder påpeker at redaksjonen ikke kjente klagerens identitet da artikkelen ble skrevet. Avisen mener imidlertid å ha gjort tilstrekkelig for å balansere saken gjennom å snakke med kommunen, som satte krav bak elevenes klage, og med bussjåførens arbeidsgiver. Da identiteten til sjåføren ble kjent for avisen, ba den om et intervju med ham, men dette ble avslått.
Pressens Faglige Utvalg mener Agder var i sin fulle rett til å ta opp saken, sett på bakgrunn av dens betydning i avisens dekningsområde.
Utvalget forstår at sjåføren kan mene seg identifisert gjennom oppslaget, men ser ikke at avisen har brakt unødvendige detaljer omkring hans person. Utvalget mener også at avisen har dekning for førstesidetittelen, «Skolebussjåfør truet elever», ettersom den er hentet fra gjentatte og konkrete beskrivelser av flere hendelser.
Ifølge Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 skal de som utsettes for sterke beskyldninger såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Utvalget konstaterer at redaksjonen tok kontakt med klagerens arbeidsgiver i håp om å få sjåførens samtidige kommentar. Ettersom det her fremsettes sterke beskyldninger, mener utvalget at avisen med fordel kunne strukket seg ytterligere for å få sjåføren i tale. Utvalget registrerer imidlertid at bussjåføren etter at saken sto på trykk første gang, har fått anledning til å komme med sin oppfatning av saken, uten at dette tilbudet ble benyttet.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Agder ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 20. juni 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen