Steinar Ouren mot NRK
NRK Brennpunkt sendte tirsdag 26. april 2005 et program med tittelen «Livsverket som gikk tapt». Programmet handlet om en gründer på Lillehammer som i 1991 ble satt på sidelinjen i egen bedrift, i det han selv opplevde som en kupplignende operasjon. Det framgår i programmet at han hadde bygd opp bedriften gjennom 20 år. Bedriften produserte blant annet rullestoler.
Sparebanken NOR var involvert i virksomheten og aktiv i forbindelse med det eieren karakteriserte som en kupplignende operasjon. I programmet framkommer det gjentatte ganger sterke beskyldninger mot banken. Daværende banksjef ved Sparebanken NOR, senere DNB Nor, Steinar Ouren (SO) deltok i programmet. Han ble intervjuet av journalist Dag Kessel (DK) over telefon. Denne delen av programmet gikk slik:
Kommentarstemme:
«Brennpunkt har gjort flere forsøk på å få daværende banksjef Steinar Ouren i tale. Han sier at han er blitt pensjonist og derfor ikke kan uttale seg.
Intervju:
DK: Du står fast ved det?
SO: Står fast som en statue.
DK: Vil det ikke være naturlig at banken, som jo var så sentral under dette, kunne komme med en kommentar?
SO: Da må du snakke med de som nå jobber i banken. Jeg er som du vet, jeg jobber ikke i banken lenger.
DK: Men selv om du nettopp er blitt pensjonist så er det vel naturlig at du kunne fortelle om din svært sentrale rolle den gangen .
SO: Du, det har jeg gjort så mange ganger, men det er så få journalister som har vært involvert som tar hensyn til, særlig han Sandberg. Så det, det har ingen hensikt.
Kommentarstemme: Vi har snakket med de som nå jobber i banken. I en e-post fra ledelsen i
DNB Nor heter det: «Vi kan ikke kommentere det du betegner som Burøy-saken»
Intervju:
DK: Det er ikke så lett for de som nå jobber i 2005 å si noe om en konkurs i 1991, der du var svært sentral .
SO: Nei altså, ja svært sentral, ja ja. DK: Var ikke du sentral da? SO: Jo, jo, selvfølgelig. Jeg gjorde jobben min jeg.»
KLAGEN:
Klager er den intervjuede tidligere banksjefen. Han mener NRK Brennpunkt har brutt en muntlig avtale om at « det eneste som skulle på TV som referat fra telefonsamtaler med meg var at jeg ikke ville uttale meg ». Videre anfører han at det må være «i strid med de presseetiske regler å gjengi lydopptak fra samtaler/telefonsamtaler uten at intervjuer på forhånd har gjort oppmerksom på at opptak av samtalen finner sted og kan bli sendt på TV».
Til slutt hevder han, som ekstra graverende, at slike opptak ble gjort på et tidspunkt da det var gjort en avtale om at han ikke skulle gjengis i programmet.
Klager har vedlagt klagen korrespondanse han har hatt med NRK. Det vises først til et brev fra NRKs journalist, der det heter:
«For ordens skyld vil jeg også opplyse om at det ble gjort lydopptak av siste telefon-samtale og at deler av dette vil bli brukt i programmet».
Klageren opplyser at han deretter tok kontakt med Brennpunkt-redaksjonen både per telefon og per brev, der han redegjorde for avtalen med journalisten og ba om at opptak med ham ikke ble brukt i programmet.
I et svar på dette brevet anfører Brennpunkts fungerende redaktør at journalisten har gjort opptak av alle telefonsamtaler med alle kilder der han selv har deltatt, nettopp for å kunne dokumentere at det ikke var mulig å få de intervjuene han ønsket. Og når det var tatt en avgjørelse om å publisere deler av samtalen, plikter han å gjøre aktørene (klageren; sekr. anm,) oppmerksom på dette. Videre heter det i brevet fra redaktøren til klageren:
«Dette (det som skulle sendes av intervjuet; sekr. anm.) er altså bare en bekreftelse på at du ikke ønsker å delta, at din begrunnelse for det er at du ikke lenger sitter i bankens ledelse, du er pensjonist ? og at Kessel (journalisten; sekr. anm.) bør ta kontakt med nåværende ledelse i banken, hvilket Kessel da også gjør. Det foreligger ingen betraktninger eller analyse av saken fra din side i dette programmet.»
Klageren sendte etter dette et e-brev til redaktøren, for øvrig samme dag som programmet ble sendt:
«Ord og uttrykk ville vært ganske annerledes om jeg hadde visst at det kunne bli brukt i programmet. Jeg opprettholder følgelig mitt krav om at det ikke skjer noen gjengivelse fra denne telefonsamtalen.»
TILSVARSRUNDEN:
NRK hevder i sitt tilsvar å ha opptrådt helt i tråd med god presseskikk. Det heter blant annet i tilsvaret:
«Ouren (klageren: sekr. anm.) gjør et poeng av at han skal ha inngått en avtale med Dag Kessel (journalisten; sekr. anm.) om at samtalene med ham på telefon ikke var for publisering. NRK konstaterer at Ouren flere ganger i samtaler med Kessel har sagt at han ikke vil kommentere sin rolle i Burøy-saken. Det er også korrekt at han ved noen anledninger er blitt bedt om å kommentere enkelte sider av saken under den forutsetning at innholdet i disse samtalene ikke skal publiseres (off the record). Begge disse forhold har NRK og Kessel bekreftet overfor Ouren, bl.a. Kessels telefonsamtale med klageren 22.04.05.»
«Det NRK gjengir fra telefonopptaket handler om at han ikke vil kommentere saken, og begrunnelsen for hvorfor han ikke vil kommentere den. Det er altså «ingen kommentar-kommentar» om omstendighetene rundt Ourens manglende vilje til å delta som intervjuobjekt i programmet.» NRK hevder å ikke ha begått avtalebrudd og ikke å ha publisert noe som ikke var avtalt upublisert, verken i sitats form eller som lydopptak.
Når det gjelder klageren anførsel om at NRK ikke gjorde oppmersom på at samtalene med ham ble tatt opp på bånd, heter det i NRKs tilsvar at dette er å betrakte som elektronisk notering og må anses som notater på samme måte som journalister i skriftlige medier. Det presiseres at journalisten opplyste om sin identitet og hvilket ærend han var i. NRK mener dette ikke kan vurderes som skjulte opptak, slik det omtales i Vær Varsom-plakatens punkt 4.10.
Klageren gjentar at han fra første gang han var i kontakt med journalisten i denne saken, gjorde det helt klart at han «ikke ville bli sitert eller gjengitt. Dette ble akseptert av journalisten ».
NRK fastholder i sitt siste tilsvar at det ikke forelå noen avtale om ikke å bruke klagerens utsagn om at han ikke ville kommentere sin rolle i den omtalte saken, og gjentar at det dreier seg om en «»ingen kommentar-kommentar» som ligner svært mye på det man ser i avisens hver dag, når intervjuobjekter velger å si nei til intervju».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder bruken av et lydopptak i et Brennpunkt-program på NRK. I programmet, som handlet om en konkurssak på Lillehammer, ble en tidligere banksjef intervjuet. Banksjefen hevder i klagen at NRK brøt en avtale om at han i programmet kun skulle siteres på at han ikke ville uttale seg om saken. NRK Brennpunkt brukte imidlertid deler av en telefonsamtale med klageren. I tillegg inneholder klagen også et punkt om at han ikke ble gjort oppmerksom på at telefonsamtalene ble tatt opp.
NRK avviser klagen og anfører at det som gjengis av telefonsamtalen, er en «ingen kommentar-kommentar», og at klageren dermed får fram sitt budskap om at han ikke ønsker å kommentere saken. Fra NRKs side er det ukjent at det ble inngått noen avtale som skulle hindre slik publisering. Når det gjelder å gjøre opptak av telefonsamtaler uten å opplyse om det, viser NRK til at dette er å sammenligne med at journalister noterer hva som blir sagt, og ikke det samme som å gjøre skjulte opptak.
Pressens Faglige Utvalg mener det går et skille mellom opptak som blir gjort med tanke på publisering, og opptak som er gjort som støtte til egne notater. Utvalget ser ikke noe prinsipielt skille mellom de påklagede lydopptakene i arbeidsøyemed og vanlige journalistiske notater, og mener derfor at NRK Brennpunkt kunne gjøre opptak av samtalen med klageren, uten nødvendigvis å gjøre oppmerksom på dette.
Utvalget registrerer at klageren i brevs form sterkt motsatte seg at lydopptakene med ham skulle publiseres, og mener prinsipielt det må dokumenteres tungtveiende grunner for å kunne trosse et slikt krav. Forutsetningen må være at det gjennom det som sies i opptaket framkommer opplysninger som ikke lar seg framskaffe gjennom åpne intervjuer der premissene for intervjusituasjonen er klare, slik det forutsettes i Vær Varsom-plakatens punkt 3.3.
Utvalget har forståelse for at etermediene kan ha behov for å dokumentere sin kontakt med samfunnsaktører ved å bruke denne typen båndopptak når kildene nekter å stille opp i programmene, men vil likevel vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.10, om bruken av skjult kamera og/eller mikrofon, der det legges vekt på at skjulte metoder kun skal brukes i unntakstilfeller. I det påklagede tilfellet kommer det ikke fram opplysninger av vesentlig samfunnsmessig betydning i opptaket med klageren, men det publiseres heller ikke opplysninger som stiller klageren i et dårlig lys, i og med at han i hovedsak kun sier at han ikke vil kommentere saken.
NRK dokumenterte sin telefonkontakt med to andre aktører som nektet å medvirke i samme program. Bruken av disse opptakene var mer skånsomt gjort, mens redaksjonen var pågående og valgte å bruke et lengre strekk fra lydopptaket med klageren. Utvalget registrerer også at klageren først få dager før sending ble gjort oppmerksom på at det var gjort opptak av telefonsamtalen med ham, og at NRK aktet å kringkaste dette.
Klager og redaksjon har i det påklagede tilfellet noe forskjellig forståelse av hva som lå i den muntlige avtalen mellom journalisten og klageren, men det kan ikke være noen tvil om at redaksjonen i lang tid var klar over at klageren ikke ønsket å få sin stemme på lufta, og at dette var en forutsetning for at han ga den uttalelsen som ble sendt.
NRK Brennpunkt har opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 25. oktober 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller
FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, kritiserer NRK Brennpunkt i forbindelse med et program om en konkursrammet bedrift på Lillehammer. I programmet ble en tidligere banksjef intervjuet over telefon, mens samtalene med ham ble tatt opp på bånd, uten at han ble gjort oppmerksom på det. Klagen gjelder både selve opptakene og at deler av en av samtalene ble brukt i programmet, mot klagerens vilje. PFU mener det var presseetisk akseptabelt å gjøre opptakene uten klagerens vitende, men kritiserer NRK Brennpunkt for å ha trosset klagerens forutsetning for å la seg intervjue.»