ProJure Advokatfirma DA v. adv. Ørjan Berven p.v.a. klient mot Dagbladet

Dagbladet hadde 2.. februar 2007 et førstesideoppslag med påfølgende artikler om en familie som ble funnet drept i en leilighet på Storhaug i Stavanger. Med bilder av to navngitte barn brakte Dagbladet hovedtittelen: ”Kvalt mens de sov” under stikktittelen ”Familiedrapet i Stavanger”, og med følgende henvisning:

”Drept av pappa: (YY) (45) tok livet av (NN) (12), (XX) (8) og kona (ZZ) (45). Før han tok sitt eget liv, varslet han arbeidsgiver på e-post. Politiet mener hardt press i en ansvarsfull oljejobb og problemer med privat byggeprosjekt kan ha utløst de grufulle drapene.”

Saken omtales deretter over tre sider inne i avisen. En av sidene hadde overskriften ”Kvalt mens de sov”, illustrert med de samme bildene av barna, bare i et større format. Saken innledes slik:

”Politiet tror (NN) (12) og (XX) (8) hadde lagt seg, da faren deres bestemte seg for å ta livet av hele familien.”

Deretter redegjøres det for det antatte hendelsesforløpet. I artikkelen gjengis uttalelser fra politiet om foreløpige konklusjoner fra obduksjonsrapporten og etterforskningen. Det opplyses at familien ble funnet på badet, og at den antatte dødsårsaken var kvelning. Det redegjøres også for at det ble funnet en lapp i gangen, og hva som, ifølge ikke navngitte kilder, skal ha stått på den.

Under mellomtittelen ”- Fant lappen” opplyses det at det var to rengjøringshjelpere som fant lappen, og at det var sjefen deres som ringte politiet.

Artikkelen inneholder også en undersak med tittelen: ”Psykiater: – 70-timers uke er farlig”, og ingressen:

”Sterkt arbeidspress over lengre tid kan føre til at man mister perspektiv på livet.”

Her gjengis uttalelser fra et intervju med en psykiater som blant annet bekrefter at sterkt arbeidspress ”i sin ytterste konsekvens kan føre til utfall som familiedrapet i Stavanger”.

Under mellomtittelen ”– Advarer” formidler Dagbladet synspunkter fra en annen fagperson:

”Psykiater ved Bedriftspsykologisk Rådgivningstjeneste, Gunnar Cramer, advarer mot å jobbe så mye som (YY) [faren, sekr.anm.] gjorde. – Det er farlig å jobbe så mye som 70 timer i uka. (…) Hvis dette går over lengre perioder, kan det bli dramatisk, sier Cramer.”

I et nytt avsnitt, under mellomtittelen ”- Plettfri fasade” redegjør sistnevnte psykiater nærmere for hva som kan være forklaringen på at en mann tar med seg sine nærmeste i døden, og viser blant annet til at en mulig beskyttelsestrang overfor familien som gjør at man ikke ønsker at de skal måtte leve videre alene. Det presiseres i artikkelen at psykiateren bare kjenner saken fra media.

KLAGEN:

Klager er advokat Ørjan Berven, som er bistandsadvokat for de etterlatte etter familien, og som klager på vegne av dem.

Innledningsvis vises det til den enorme pressedekningen saken har hatt. Det understrekes at de pårørende ønsker å få vurdert i hvert fall noen sider av denne.

Generelt mener klageren det er tatt for lite hensyn til de pårørende, og spesielt barna som ble berørt av dette, i oppslagene. Det vises til at disse barna ble forsøkt skånet fra detaljer rundt det som hadde skjedd, herunder spekulasjoner, men at dette ble ødelagt av medias dekning:

”Det ble brukt betydelig tid og ressurser på å ivareta og å trygge barna i den situasjonen som var oppstått. Med oppslagene i VG, Dagbladet og Rogalands Avis ble dette effektivt og umiddelbart revet ned. Oppslagene tok på ingen måte hensyn til de pårørendes situasjon.”

Konkret gjelder klagen førstesideoppslaget, samt deler av artikkelen på side 6. Ifølge klagen var førstesideoppslaget, både gjennom overskrift og bildebruk, svært belastende for de pårørende. Klager hevder bildene ikke var tillatt brukt, og viser til at de pårørende heller ikke ble varslet om at de ville komme på trykk. Det at familien fikk se bildene på Dagbladets førsteside i samtlige butikker og salgssteder de gikk forbi, gjorde det spesielt vanskelig å skjerme barna, i tillegg til at det ble en tilleggsbelastning for alle.

I selve artikkelen klages det over presentasjonen, samt gjengivelsen av politiets teori av hendelsesforløpet og hvordan familien skal ha blitt drept. Klager finner teksten unødig detaljert og langt over det som kan sies å være publikums behov for informasjon. Videre vises det til at avisen også her publiserer bilder av de drepte barna.

På bakgrunn av dette ber klageren om PFUs vurdering opp mot Vær Varsom-punktene 4.1, 4.3, 4.6, 4.7, 4.10 og 4.12.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet tilbakeviser alle påstander om å ha brutt god presseskikk:

I tilsvaret redegjøres nærmere for saken og dens spesielle karakter, som ifølge den innklagede redaksjon åpner for ”sterkt motstridene ønsker og hensyn i forhold til mediedekning. ”

Det understrekes at man sto overfor et trippeldrap, noe som i seg selv er såpass spesielt at saken ikke kan privatiseres. Det at gjerningsmannen tok sitt eget liv, endrer ifølge den innklagede, ikke medienes rett og plikt til å gå grundig inn i saken og vie den stor plass. Dagbladet mener videre hensynet til de uskyldige ofrene tilsier at saken ikke glemmes og gjemmes bort.

Videre hevdes det at tilsvarende saker har fått mye plass i de aller fleste medier, og at identifisering og bruk av navn og bilde av både ofre og gjerningspersoner har vært en naturlig del av informasjonsformidlingen i denne type saker.

Dagbladet påpeker at drapssaker må dekkes av mediene ut i fra handlingens karakter og offentlighetens krav på informasjon. Saken som her ble omtalt, tilsa en annen vurdering enn de mer ordinære kriminalsaker. Videre understrekes det at det gjelder ulovfestede åpenhetsprinsipper som blant annet går ut på at allmennheten skal kunne kontrollere at etterforskning og rettssak foregår i verdige og lovlige former.

Påstanden om ulovlig bruk av bilder tilbakevises med at det var innhentet tillatelse fra dem som har opphavsrett til bildene. Til klagepunktet om at de pårørende ikke ble varslet om bildene på forhånd, skriver Dagbladet følgende:

”Dagbladet er for øvrig svært varsomme med å kontakte nærmeste pårørende så kort tid etter et drap. Det ville i seg selv kunne blitt oppfattet som et etisk overtramp.”

Ifølge Dagbladet var det en kjent sak i nærmiljøet at pressen ønsket bilder av de døde, og mange skal ha sett det som helt naturlig at bildene ble videreformidlet for å kunne hedre ofrene på denne måten.

Videre anføres det at bildene i seg selv ikke innebar noen krenkelse av barna, deres integritet eller deres ettermæle. Derimot ble barna, ifølge avisen, omfattet av en enorm sympatibølge fra hele landet.

Dagbladet erkjenner at publikums informasjonsbehov i denne type saker som regel vil være splittet, og viser til at noen ikke vil vite noe som helst, mens andre har et stort behov for informasjon for å prøve å forstå hva som har skjedd. Avisen mener imidlertid oppslagene både i innhold og form ligger innenfor rammene av Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 og 4.3. Det vises også til PFUs prinsipputtalelse fra 1992, om omtale av offer:

”Offerets privatliv og personlige legning vil kunne beskrive bakgrunnen for en gjerning og berettige en omtale. Pressen har i slike tilfeller et særlig ansvar for å ivareta hensynet til offerets integritet. Det er viktig å huske at offeret i denne situasjonen er den svake part, og at også døde personer har et personvern.”

Dagbladet mener saken reiser prinsipielle spørsmål knyttet til omtale av familiedrapssaker eller andre saker der gjerningsmannen er død:

”Skal avisene bevisst skrive minst mulig om (denne type saker, sekr.anm.) fordi de er oppklart og det ikke har noen hensikt å prøve å finne ut hvorfor? ”

PFU oppfordres videre til å se på praksis når det gjelder innhenting og publisering av bilder. Dagbladet hevder å ha støtte både i bransjepraksis, PFU-praksis og generelle åpenhets- og offentlighetsprinsipper i rettspleien for at man ikke har overskredet noen presseetisk grense her.

Når det gjelder påstanden om brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.10, mener Dagbladet dette punkt er irrelevant i denne saken, idet ordinære passfotoer/portretter må kunne brukes i de aller fleste sammenhenger.

Dagbladet viser til at navnene på ofrene ble publisert først etter at navnene var frigitt av politiet. Det påpekes at navnene måtte regnes som offentlige på dette tidspunkt. Avisen kan dermed ikke se å ha brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.6.

Avisen mener også den har utvist nødvendig aktsomhet etter plakatens punkt 4.7, idet dette punktet kun gjelder identifisering av mulige gjerningsmenn. Navngivelse av politiets antatte gjerningsmann var etter avisens mening i tråd med helt entydig praksis i en så alvorlig straffesak.

Avslutningsvis tilbakeviser Dagbladet også å ha brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.12 og viser til at bildene ikke formidlet annet enn det som var poenget i saken.

”Inntrykket blir sterkt, men ikke på grunn av bildene i seg selv, men ut i fra hva vi vet har skjedd. I dette tilfellet er det realitetene som er grusomme, ikke presentasjonen og fremstillingen til Dagbladet”

Klageren har ikke hatt noen å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et oppslag i Dagbladet om en familietragedie der en far drepte sin kone og sine to barn, før han tok sitt eget liv. De tre ofrene er identifisert med fullt navn og bilde både på forsiden og inne i avisen, i tillegg er gjerningsmannen identifisert med fullt navn. Videre gjengis opplysninger fra politiet om dødsårsaken til de fire, mulig motiv for handlingen og om den videre etterforskning.

Klager er den drepte familiens pårørende, som gjennom sin bistandsadvokat hevder avisen har brutt flere punkter i Vær Varsom-plakaten, både ved å publisere bilder av de drepte uten samtykke fra de pårørende, og ved å gjengi detaljerte beskrivelse av dødsårsaken, både på forsiden og i den videre omtalen av saken. Etter klagers oppfatning har avisen ikke tatt hensyn til de pårørende, og spesielt ikke til barna, i denne saken.

Dagbladet tilbakeviser alle påstander om å ha brutt god presseskikk, og hevder avisen har handlet innenfor rammene av hva som er praksis i denne type saker. Det anføres at saken var av stor offentlig interesse, og at bildene som ble publisert ikke innebar noen krenkelse av ofrenes ettermæle.

Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet hadde en klar rett til å informere om hendelsen som ledd i dekningen av hva som skjer i samfunnet. Samtidig vil utvalget understreke at omtalen av denne type hendelser, skal bygge på bevisste avveininger mellom behovet for informasjon på den ene siden, og hensynet til ofre og pårørende på den andre. Utvalget vil i denne sammenheng legge særlig vekt på forsidepresentasjon og de kravene som stilles i Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, ikke minst med henvisning til den store synlighet i offentligheten som en forside har.

I denne saken finner utvalget at dødsårsaken var av offentlig interesse, og at Dagbladet hadde legitime grunner til å gjengi politiets opplysninger om denne. Utvalget mener også at det, ut i fra sakens karakter og omfang, var presseetisk forsvarlig å identifisere ofrene. Når det gjelder publisering av bilder av ofrene, viser utvalget til at det ikke gjelder noen presseetisk plikt til alltid å innhente samtykke fra de pårørende. Det avgjørende må være hvordan bildene påvirker presentasjonen av saken.

I forbindelse med en familietragedie som denne mener utvalget at forsiden burde vært utformet med større omtanke for de pårørende og omgangskretsen enn det som her er utvist. Utvalget vil her særlig påtale kombinasjonen av navngivning, bilde av barna, farens rolle og drapsmetode i Dagbladets presentasjon. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å vise saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

På dette punkt har Dagbladet brutt god presseskikk.

Oslo, 28. august 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse