AS Oslo Sporveier v. informasjonssjef Cato Asperud mot TV 2
TV 2s «Magasinet» hadde lørdag 1. juni 2002 et reportasjeinnslag i tilknytning til at rettssaken etter en trikkeulykke på Holbergs plass i Oslo skulle starte. En ung mor, Karen Licon, kom under trikken og ble drept, mens hennes tre år gamle sønn i barnevogn så på. Oslo Sporveier og trikkeføreren sto tiltalt for uaktsomt drap.
Reportasjen innledes med lydopptak av kommunikasjonen mellom trikkeføreren og Oslo Sporveiers trafikkledelse (TLS) før og etter ulykken. Deretter følger opptak av TV 2-nyhetenes melding om ulykken 16. januar 2001. Videre intervjues pårørende av den drepte, og det framgår at de tre barna er blitt skilt fra hverandre etter ulykken, idet to bor hos den dreptes tidligere ektefelle i Bergen og ett hos hennes tidligere samboer, Torvid Aakvik, i Oslo. Sistnevnte uttaler om barna:
« – De var veldig nær… veldig… snill med hverandre. Det som er mest trist i etterkant nå da, det er jo at de ikke får besøke hverandre. Og det er et økonomisk spørsmål først og fremst. »
Neste sekvens av intervjuet med Aakvik innledes slik av reporteren:
« Alt som kunne gå galt gikk galt januarettermiddagen i fjor. Trikkedøren som skulle åpne seg når noe kom i klemme var defekt. Det samme var døråpneren på innsiden.
Passasjerene forsøkte desperat å få opp døren, men Karen var sjanseløs. Trikkeføreren så ingen, sa hun etterpå. Blir 31-åringen funnet skyldig, risikerer hun tre års fengsel. Sporveien kan få en bot på millioner. Men hva har Oslo Sporveier gjort for dere i ettertid? »
Og Aakvik svarer:
« – Ingenting. De har… de spurte om de fikk møte oss tre-fire dager etter ulykka, som vi sa nei til, for vi var jo i sjokk og sorg og hele pakken. Og så spurte de om de fikk sende blomster og eventuelt delta i begravelsen i Vardø, og det synes ikke vi heller passet ei uke etterpå, og siden da har det vært helt stille. Ikke… ikke et brev, ingenting. »
KLAGEN:
Klager er AS Oslo Sporveier, ved informasjonssjef Cato Asperud, under henvisning til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 og 4.15, om retten til samtidig imøtegåelse og tilsvarsretten.
«Dessverre blir det framsatt flere påstander i innslaget som er feil. 1. Det hevdes at barna – som nå bor hos sine respektive fedre på vest- og østlandet – ikke kan besøke hverandre av økonomiske grunner. 2. Det hevdes at Oslo Sporveier ikke har fulgt opp noen av de pårørende utover noen forsøk på kontakt de første dagene etter ulykken, og i forbindelse med begravelsen. Begge deler er faktisk feil. Det riktige er som følger:
1. Oslo Sporveiers forsikringsselskap Gjensidige NOR har utbetalt 1.9 millioner kroner til de etterlatte (barna). Pengene forvaltes av overformynderiet og kan blant annet dekke reiseutgifter slik at søsknene kan se hverandre mest mulig.
2. Oslo Sporveier har i tillegg dekket faktiske utgifter som de pårørende hadde i forbindelse med ulykken, begravelse og andre forhold i nesten et år etter ulykken, til sammen over 250 000 kroner. Vi mener dette er god oppfølging.
Klageren anfører videre at Oslo Sporveier hele tiden har ønsket å komme i kontakt med de pårørende, men at disse ikke har ønsket et slikt møte. Ifølge klageren har de pårørende henvist til sin advokat, noe Oslo Sporveier har respektert. «Til orientering ble det avholt et møte med avdødes amerikanske far på den amerikanske ambassaden kort tid etter ulykken».
« Disse opplysningene ville TV2s reporter fått vite dersom hun hadde vært i kontankt med Oslo Sporveier under arbeidet med innslaget. Etter min kunnskap har slik kontakt ikke funnet sted. Vi fikk da heller ikke uttale oss i programmet… »
Videre opplyser klageren at han samme kveld ble gjort oppmerksom på det påklagede innslaget og ringte TV 2, med anmodning om å få med en korreksjon i 21-nyhetene. «I samtale med reporter Vår Staude fikk jeg imidlertid vite at innslaget bare hadde inneholdt mer en stemningsrapport over hvordan det hadde vært å takle et slikt sjokk og hvordan de pårørende hadde det før rettssaken, og at det neppe var kommet fram opplysninger som trengte noe dementi. Uten å ha sett innslaget selv, var det selvsagt vanskelig å protestere hardt på det.»
« Etter de helt konkrete og uriktige opplysninger som kom fram, mener vi TV2 har brutt god presseskikk også når det gjelder å gi oss muligheten til tilsvar.»
«I telefonsamtalen jeg hadde med reporteren fortalte reporteren at hun hadde forsøkt å få kontakt med vår advokat i denne saken, advokat Ellen Holager Andenæs. Reporteren har ikke vært i kontakt med advokat Andenæs. Hvis reporteren har forsøkt å kontakte advokat Andenæs pr telefon én gang uten å lykkes, oppfattes det ikke som konkret henvendelse ifm denne reportasjen og det er heller ikke tilstrekkelig anstrengelse fra reporterens side.»
TILSVARSRUNDEN:
TV 2 finner klagerens framstilling «noe misvisende». « De etterlattes advokat opplyser at Gjensidige NOR har vært svært uvillige til å dekke nettopp merutgiftene til reiser for at barna skal kunne opprettholde kontakten seg imellom. Det som er tilbudt er – slik vi forstår det – et engangsbeløp for merutgiftene ved slike reiser frem til fylte 18 år på 35 000 kroner. Som man vil forstå dekker ikke dette mange reiser Oslo-Vestlandet. »
«Det er heller ikke uforståelig at de pårørende har store motforestillinger mot å bruke utbetalingene som er gjort til barna, til denne typen reiser. Barna kan ikke forventes å reise alene. At det da oppstår økonomiske spørsmål for fedrene er vel helt naturlig. (…) Det kan etter TV 2s oppfatning vanskelig være i strid med god presseskikk å gi de etterlatte mulighet til å orientere om at det er økonomiske sider knyttet til dette. Det er ikke gitt uriktige faktiske opplysninger på dette punkt som skulle utløse plikt til retting. »
TV 2 går ytterligere i rette med klagerens opplysninger om forsikringsutbetalingene, og påpeker at det forberedes en rettslig behandling av erstatningssaken. «De etterlattes merutgifter til slike reiser vil – slik vi forstår det – inngå som en del av denne prosessen.
Videre viser TV 2 til tilleggsopplysninger fra Torvid Aakvik om at den innledende kontakten med en navngitt person i Oslo Sporveier «ble avbrutt og overtatt av andre som siden ikke har opprettholdt kontakten ut over det helt nødvendige. Innslaget var således dekkende for sakens realiteter .»
« Vi kan ikke se at man i innslaget hva gjelder søsknenes mulighet til å møtes, kommer med noen ?sterke beskyldninger? mot AS Oslo Sporveier. (…) Når det gjelder spørsmålet om selskapets oppfølging av den intervjuede er vi også av den oppfatning at beskrivelsen til Aakvik i all hovedsak er korrekt og at heller ikke dette kvalifiserer til betegnelsen ?sterke beskyldninger?, vurdert på bakgrunn av saken og i den sammenheng uttalelsene falt. »
For øvrig finner TV 2 at det må være «helt i tråd med normene at reporteren når hun kontaktes, gir sin orientering om innslaget slik det her er gjort. Det sto selvsagt åpent for informasjonssjef Asperud å bestride eller i det minste sjekke saken opp og så komme tilbake med et tilsvar eller krav om dette. I tiden etter samtalen har informasjonssjefen ikke kontaktet TV 2. (…) Det er tvert om vår oppfatning at TV 2 her har opptrådt i tråd med god presseskikk ved å avvente klagerens oppfølging. »
Klageren mener at et TV-program i det vesentligste ikke handler om detaljer, men om «etterlatt inntrykk». I det påklagede tilfellet anser han at TV 2 « ensidig fremstilte arbeidet til Sporveien etter den tragiske ulykken som svært dårlig ». Klageren undres over hvorfor TV 2 i sitt innslag ikke tok med en del av de opplysningene som framkommer om forsikringsutbetalingene i deres tilsvar – « Da ville i hvert fall noe av sannheten kommet frem! »
Når det gjelder Torvid Aakviks opplysning om kontakten som ble brutt med Oslo Sporveier, hevder klageren at det var de etterlattes advokat som sto for bruddet. «Han skulle orientere oss om når de pårørende var beredt til å bli kontaktet av Sporveien, den orienteringen er enda ikke mottatt.»
At TV 2 tillegger klageren ansvar for at saken ikke er fulgt opp av redaksjonen, finner han «merkelig».
TV 2 mener det må «poengteres at klagen synes å rette seg mot intervjuobjektet Torvid Aakviks korte uttalelser og ikke klagerens svært subjektive utlegninger av innslaget som sådant. Det er videre Aakviks synspunkter som fremkommer. Det sies ikke noe i reportasjen om at dette er dekkende for alle de etterlatte eller at han uttaler seg på deres vegne. »
«Vi kan vanskelig se at TV 2 skulle være presseetisk forpliktet til å fremkomme med de forhold som klageren nå tilsynelatende etterlyser. (…) Å komme mer detaljert inn på Oslo Sporveiers omtvistede tilbud kan TV 2 ikke være presseetisk forpliktet til.»
«At klageren skulle være nektet adgang til tilsvar i strid med pkt. 4.15 faller også på sin urimelighet når klageren ikke har fremkommet med noe slikt krav overfor TV 2, men har valgt å klage direkte til PFU.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et reportasjeinnslag i TV 2s «Magasinet» i tilknytning til at rettssaken etter en trikkeulykke på Holbergs plass i Oslo skulle starte. En ung mor kom under trikken og ble drept, mens hennes tre år gamle sønn i barnevogn så på. Oslo Sporveier og trikkeføreren sto tiltalt for uaktsomt drap. I innslaget inngikk et intervju med den omkomne kvinnens tidligere samboer, som blant annet uttaler seg kritisk om økonomisk og annen oppfølgning fra Sporveiens side. Oslo Sporveier hevder at mannen ga feilaktige opplysninger, og påklager at ingen i Sporveien ble kontaktet for samtidig kommentar. I klagen inngår at TV 2 i ettertid heller ikke har gitt mulighet til tilsvar.
TV 2 finner klagerens framstilling av saken misvisende, og kan ikke se at det er gitt uriktige opplysninger av en art som skulle tilsi rettelse. Etter TV 2s mening inneholder innslaget heller ikke noen sterke beskyldninger som skulle innebære at klagerne burde fått anledning til samtidig å komme til orde. Slik TV 2 ser det, kan det vanskelig være i strid med god presseskikk å la etterlatte fortelle om økonomiske problemer som følge av ulykken. For øvrig påpeker TV 2 at klageren, etter første henvendelse til redaksjonen, ikke har kommet tilbake med noe ønske om tilsvar.
Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 var i sin fulle rett til å formidle de etterlattes subjektive opplevelse av tiden etter ulykken, herunder også den intervjuede ekssamboerens oppfatning av oppfølgingen fra Oslo Sporveier.
På den annen side mener utvalget redaksjonen måtte forstå at mannens uttalelse om at «ingenting» var gjort fra Oslo Sporveiers side, måtte framstå som en alvorlig anklage sett med klagernes øyne. Ut fra dette anser utvalget at TV 2 skulle ha kontaktet klagerne på forhånd og gitt dem mulighet til å komme med sin versjon. Under alle omstendigheter burde redaksjonen på selvstendig grunnlag ha gjort nærmere undersøkelser omkring de faktiske forhold, for derved å kunne sette saken i et mer nyansert og helhetlig lys.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Videre viser utvalget til punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
TV 2 har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. august 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen
FOR OFFENTLIGGJØRING I RELEVANT SENDETID:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener TV 2 brøt god presseskikk i et innslag i «Magasinet» 1. juni i år. I intervju med pårørende til en kvinne som omkom i en trikkeulykke, ble det framsatt påstander som rettet seg mot Oslo Sporveier, uten at Sporveien fikk anledning til samtidig å svare. PFU mener TV 2 på forhånd skulle ha kontaktet Oslo Sporveier, både for å få kontrollert pårørendes opplysninger og for å gi Sporveien mulighet til samtidig imøtegåelse.»