TT Økonomiconsult v. Torbjørn Torske p.v.a klient mot Driva

SAMMENDRAG:
Klagen gjelder Sunndalsøra-avisen Driva s dekning av den såkalte Sutech-saken, fra mars til juni 1998 . Det startet med at Driva 9. mars , under tittelen » Gikk på dagen fra Sutech «, brakte følgende henvisningstekst øverst på førstesiden:
» Daglig leder i Sutech, Ninni Innvik (bildet), gikk på dagen fra jobben i datafirmaet hun selv har grunnlagt. Hun har også gitt fra seg sin aksjepost på 40 prosent. Styreleder Per Steinar Husby vil ikke kommentere hvorfor Ninni Innvik sluttet «.
Inne i avisen framgikk det av en halvsides artikkel at Ninni Innvik «for en del uker siden» ble sykmeldt, og «ifølge henne selv er årsaken egen helsetilstand». Til Driva sier hun også at hun «trenger tid… til å være i fred og ro». Avisen viser for øvrig til at driftsresultatet i Sutech sank «dramatisk» fra 1995 til 1996.

13. mars var Drivas hovedoppslag på førstesiden: » MILLIONBELØP FORSVUNNET fra Sutech «. I tilknytning til et tre-spaltet bilde het det i henvisningsteksten:
» Da styret og de øvrige eierne oppdaget at over en million kroner var forsvunnet ut av Sutech AS ble daglig Ninni Innvik (bildet) bedt om å gå på dagen. Nå ligger saken hos fylkesskattesjefen. Innvik har etterbetalt flere hundre tusen kroner i moms som skulle vært betalt inn tidligere.
Hos fylkesskattesjefen er det satt flere folk på saken og regnskapene vil nå bli nøye gransket. Ninni Innvik har vært en meget ansett politiker for Arbeiderpartiet og har en lang rekke tillitsverv i nærings- og kulturliv. Hun sitter også som medlem i overlikningsnemnda i kommunen «.
Denne gang brukte Driva en drøy helside inne i avisen. Det framgår at «alle parter [ble] enige om at de ikke skulle uttale seg overfor pressen dersom saken ble offentlig kjent», og at «forretningsmannen Torbjørn Torske ble engasjert av Ninni Innvik for å ivareta hennes interesser i situasjonen som var oppstått». Ifølge reportasjen vil hverken hun eller hennes konsulent kommentere saken . Avisen opplyser for øvrig at «Ninni Innvik (48) gjennom en årrekke [har] vært en lokal ‘kjendis’ i Sunndals-samfunnet».
I en underartikkel er en advokat intervjuet, på generelt grunnlag, om strafferammen for grovt underslag.

16. mars ble saken igjen førstesidestoff, nå med tittelen » Sutech-saken etterforskes » og henvisningsteksten:
» Det var ikke ‘bare’ snakk om over en million kroner som forsvant fra Sutech. Nå sier sikre kilder til Driva at summen er nærmere to millioner kroner. Økokrim-etterforsker Johan Petter Iversen ved Nordmøre politikammer avventer nå resultatet av etterforskningen ved fylkesskattesjefens kontor. Styreleder Per Steinar Husby sier han og styret forøvrig inngikk en avtale med Ninni Innvik som ‘tåler dagens lys’ «.
På ny var en hel nyhetsside brukt inne i avisen, her med hovedtittelen » Politiet er avventende «.

18. mars hadde Driva en én-spaltet henvisning med tittelen » Trusler i Sutech-saken » øverst på førstesiden. Teksten lød:
» Redaktør Thor A. Nagell i Driva forteller i dagens avis at han har vært utsatt for trusler i forbindelse med Sutech-saken «.
Inne i avisen hadde redaktøren selv signert en artikkel med » Pressens rolle i Sutech-saken » som tittel. Artikkelen framsto som svar på spørsmål i et leserinnlegg øverst på samme side, og som ble presentert som et » Åpent brev til redaktøren i avisa Driva: Hvor infam går det an å bli, Thor A. Nagell? «. Og i teksten til bilde av innsenderen: «‘ Hva annet ønsker du å oppnå enn å ødelegge en navngitt person og vedkommendes familie?’, spør Harald Indrebø i dette innlegget «.
I svarartikkelen opplyser redaktøren bl.a. at «Ninni Innvik ble forespurt av meg om hun ville uttale seg før vi satte saken på trykk. Vi hadde en avtale om å møtes, men avtalen ble senere avlyst av henne». (…) «Jeg synes ikke situasjonen er hyggelig. Jeg beklager sterkt at en kjent og anerkjent person i Sunndals-samfunnet er kommet i denne situasjonen. Men dersom jeg hadde latt være å grave i denne saken hadde jeg utspilt min rolle som redaktør».

3. juni opplyste Driva på toppen av førstesiden: » Økokrim inn i Sutech «. Av henvisnings-teksten framgikk det:
» Økokrim anmoder statsadvokaten i Møre og Romsdal å etterforske Sutech-saken – selv om det ikke foreligger noen anmeldelse. Årsaken er blant annet tidligere daglig leder Ninni Innviks ‘sentrale rolle i bedrift og samfunnsliv’. – Dette er en alvorlig sak. Vi vil prioritere den når vi får henvendelsen fra statsadvokaten, sier politiinspektør Johan Petter Iversen ved Nordmøre politistasjon. Han vil sannsynligvis få henvendelsen på sitt bord i dag «.
Av innsidereportasjen, som dekker det meste av en nyhetsside, framgår det at Sutechs styreleder vil svare på alle spørsmål fra politiet og «ikke legge skjul på noe». juni var hovedoppslaget på førstesiden at » SUTECH SKAL ETTERFORSKES «, og
Driva opplyste i henvisningsteksten:
» – Etterforksningsordren er gitt. Sutech-saken skal etterforskes og økokrimsaker har alltid høy prioritet, sier førstestatsadvokat Jan Hoel (til venstre) til Driva. – Ordren er mottatt, sier politimester Kjell-Otto Lilleberg. Dermed er det klart: Nå vil politiet i Kristiansund starte etterforskningen av Sutech-saken. Styremedlemmer og Ninni Innvik selv må snart regne med å bli innkalt til politiavhør. Lensmannen i Sunndal vil sannsynligvis raskt ta beslag i firmaet i Åkersgata 5C på Sunndalsøra for å sikre seg bevis i saken».
På en annen side i avisen samme dag svarer Drivas redaktør for øvrig på en artikkel i Aura Avis dagen før. Ifølge Aura Avis var det Driva-redaktøren som, på eget initiativ, sendte materialet om Sutech-saken over til Økokrim. Drivas redaktør tilbakeviser i sin artikkel påstanden og mener Aura Avis opptrer som «beskytter» av Sutechs tidligere daglig leder.

8. juni kommenterte Driva » Medias rolle i Sutech-saken » også på lederplass, og lederen avsluttes slik:
» Skulle det vise seg at etterforskningen resulterer i en rettssak med fellende dom tror vi alles rettsfølelse blir styrket. Det kan umulig være riktig at en som for eksempel snyter til seg noen tusenlapper overfor trygdesystemet skal måtte sone en straff, mens andre som kanskje får ut millionbeløp – men som er i stand til å betale tilbake når avsløringen kommer – skal gå fri «.

KLAGEN:
Klageren er økonomikonsulent Torbjørn Torske, på vegne av Ninni Innvik og med hennes skriftlige samtykke.
Det bekreftes i klagen at «styret i Sutech AS avdekket uregelmessigheter i selskapets økonomi i januar 1988. Det fremkom at daglig leder hadde tilegnet seg midler fra bedriften ut over sine fullmakter og i en slik størrelsesorden at daglig leder Ninni Innvik sluttet på dagen «. (…) «Partene oppnevnte hver sine advokater og revisorer som i fellesskap kom frem til en avtale som innebar at firmaet ikke skulle være økonomisk skadelidende, og at oppgjør skulle finne sted umiddelbart».
Videre heter det at man » var enige om at saken ikke skulle anmeldes av styret i bedriften, og at avtalens innhold ikke skulle offentliggjøres til andre offentlige myndigheter, og andre som har krav på innsyn «. (…) «Dette var en ryddig prosess som alle parter så seg tjent med, da man ønsket å påføre firmaet og tidligere daglig leder minst mulig skade, ut over den skade som allerede var en realitet».
Klageren opplyser at «Ninni Innvik er gift og har 3 barn, og i et lite lokalsamfunn vil saken i seg selv være en stor belastning med tap av jobb og fremtidig inntekt . Samtidig som avtalen var underskrevet hadde tidligere daglig leder skriftlig frasagt seg alle tillitsverv».
Det presiseres i klagen at det tas avstand fra de handlinger som tidligere daglig leder i Sutech har begått, og «vi skjønner at media vil ha interesse for en slik sak innenfor rammen av god presseskikk». På den annen side mener klageren at » enhver person uavhengig av handling og status, har krav på beskyttelse og en fair behandling av pressen, og at regler for god presseskikk ikke endrer seg for personer som ikke har fulgt god forretnings-skikk, begått ulovligheter eller straffbare handlinger «.
Klageren påpeker også nødvendigheten av å «tilstrebe et høyt presisjonsnivå, slik at det som skrives de facto er sant». «Videre mener vi at pressen bør være kritisk til kilder/anonyme kilder som kan ha ulike motiv for sine tips».
For øvrig tar klagebrevet for seg Drivas enkelte oppslag og artikler om Sutech-saken. I utgangspunktet påklages identifiseringen av Ninni Innvik med navn og bilde fra første dag .
Angående oppslaget 13. mars påpekes manglende kildehenvisning og at det framkommer faktiske feil og » direkte løgn «. Her viser klageren til sammenligning til vedlagte kopier av artikler i avisene Tidens Krav og Aura Avis 16. og 17. mars. Etter klagerens mening er Drivas oppslag » spekulativt med klar ingrediens av forhåndsdømming, navn og billedbruk med full offentliggjøring i den hensikt å få det til å se ut som en sak som allerede er avgjort «.
Klageren tilbakeviser videre at Sutech-saken 16. mars var under etterforskning, slik Driva meddelte, «vel vitende om at det på det tidspunktet ikke er noen etterforskning». Også når det gjelder Drivas reportasje 3. juni viser klageren til vedlagt kopi av artikkel i Aura Avis (4. juni).
Og klageren skriver:
» En ønsker også prøvet om det er god presseskikk aktivt [å] bidra til at politiet igang-setter etterforskning i en sak hvor det ikke foreligger noen anmeldelse og dermed ingen fornærmet, med det formål å søke å bevare sin egen troverdighet etter systematisk å ha desinformert sine lesere i sakens anledning. Videre ønskes vurdert om pressen skal være aktør i sakene ved å aktivt påvirke og motivere en part til å foreta seg handlinger i tråd med avisens syn «.
Med oppslaget 5. juni hevder klageren at Driva «for 4. gang» påstår at Sutech-saken etterforskes, «før etterforskning har startet eller er besluttet opptatt».
Klagebrevet tar mot slutten igjen for seg den belastning avisen har utsatt hans klient for, og han konkluderer slik:
«Undertegnede mener at avisa Driva har flyttet grenser for hva som er akseptert praksis i norsk lokalpresse. Aura Avis, Tidens Krav og lokalradioen har i sin behandling av saken kun referert fakta, med kildehenvisninger uten å benytte navn og bilder av mulig mistenkte personer. Skulle Drivas dekning av dette og lignende sakskompleks bli stående som akseptable mener jeg at vi går mot uholdbare rettstilstander for så vel skyldige som uskyldige «.

TILSVARSRUNDEN:
Driva s redaktør viser i sitt omfattende tilsvar til klagerens innledende beskrivelse av hva som hadde skjedd og lå til grunn for at Ninni Innvik sluttet som daglig leder i Sutech. » Dette kan ikke tolkes som annet enn en ‘uforbeholden tilståelse’ av de faktiske forhold. Det synes jeg er viktig at man merker seg i den videre behandling/gjennomgang av saken «.
Redaktøren opplyser at Ninni Innviks barn er voksne, og at han sjekket hennes familie-situasjon før saken kom på trykk. Han viser til at han personlig håndterte det hele og » tok bortimot 200 telefoner / henvendelser før vi gikk ut med saken «. Og redaktøren fortsetter:
» Jeg snakket med et utall mennesker. Jeg fikk utallige tips. Jeg vet langt mer enn det som er kommet på trykk. Jeg har aldri i mitt liv som journalist gått så grundig inn i noen sak tidligere. Det forhindret dessverre ikke at enkelte nyanser viste seg i ettertid å være feil, men essensen i saken var riktig «.
Det framgår at avisen i utgangspunktet vurderte om man skulle forsøke å anonymisere Ninni Innvik. » Det fant vi vanskelig ut i fra hensynet til andre næringsdrivende i kommunen. (…) Ved å anonymisere ville mange kunne spekulere i at det var noe kriminelt bak nettopp fordi vi anonymiserte «.
Når det gjelder klagerens henvisning til andre avisers artikler, om at det pr. 13. mars ikke var igangsatt etterforskning, gjengir redaktøren utdrag fra det han beskriver som «ordrett og direkte sakset fra mine (meterlange!) private notater underveis». (…) «Disse opplysningene var altså gitt meg ‘off record’ som så mye annet jeg fikk underveis…».
Redaktøren tar avstand fra at Driva 13. mars har presentert opplysningene på en slik måte «at leserne får følelsen av at saken allerede er avgjort». Derimot medgir redaktøren at oppslaget om at » Sutech-saken etterforskes » 16. mars ikke er holdbart. » Dette er en glipp jeg beklager sterkt «. Redaktøren er også enig med klageren i at tittelen 3. juni, » Økokrim inn i Sutech » er » noe upresis «. Og redaktøren forklarer: «Det vi mente med den var å vise at Økokrim nå var ‘inne i saken’ ved at de var informert om den og ved at de hadde tatt kontakt med førsteadvokaten».
For redaktøren virker det imidlertid «ganske meningsløst» når klageren hevder at etterforskning ikke var igangsatt da Driva 5. juni opplyste at «Nå starter etterforskningen».
Angående klagerens spørsmål om avisens rolle ved » aktivt å bidra til at politiet igangsetter etterforskning «, heter det i Drivas tilsvar:
» Vi har ikke ‘aktivt bidratt’ med noen verdens ting. Vi har aktivt drevet journalistisk virksomhet. Vi har aktivt etterlyst hva politiet vil gjøre videre. Vi har aktivt tatt kontakt, men å kalle det å ‘ bidra til etterforskning ‘ er grovt misvisende «.
For øvrig betegner redaktøren Ninni Innvik som en ressursperson , «som – hvis hun hadde villet – kunne forsvart seg fra første stund i Driva. Spaltene sto åpne». (…) «Ninni Innvik var ingen liten, anonym politiker. I tillegg til at hun var daglig leder i den eneste databedriften i Sunndal satt hun med en lang rekke verv for Arbeiderpartiet. (…) Ninni Innvik misbrukte sin tillit. Hun var valgt av folket fordi de hadde tillit til henne. Hun var gitt tillitsverv fordi folk hadde tillit til henne. Skal ikke folk da få vite at hun har misbrukt denne tilliten? «. (…) » I denne saken er det nettopp et berettiget informasjonskrav det dreier seg om «.
I tilsvaret refereres det til en vedlagt artikkel i Adresseavisen 10. juni, der det bl.a. het: «Styret i Sutech har senere oversendt materiell både til likningskontoret i Sunndal og til fylkesskattemyndighetene, noe som skjedde etter at avisen Driva begynte å skrive om det indre liv i Sutech og det plutselige skifte av daglig leder og endringer i aksjeposter».
Til slutt understreker redaktøren at han » aldri [har] vært i tvil om at i nettopp denne saken var det riktig å bringe navn og bilde . Hvis det noengang skal være berettiget å fravike hovedregelen om ikke å bruke navn og bilde så må det være i en sak som denne».

Klageren anfører i sitt tilsvar at det har «aldri overfor Driva eller andre media vært benektet at det har foregått uregelmessigheter i selskapet. Man har valgt å ikke kommentere saken,
i stedet for å gå ut å bekrefte eller benekte de ulike påstander avisen har kommet med «. (…) «Saken som er innklaget for PFU dreier seg om hva en avis kan tillate seg å sette på trykk i de ulike faser av en sak før etterforskning, tiltale eller dom foreligger».
Angående Ninni Innviks barn opplyser klageren at de «er fra slutten av tenårene og opp til noen og tyve år». Og han skriver: «Jeg synes faktisk dette er en aldersgruppe som kan ha større problemer med å takle denne type saker, og som gjør at kravet til aktpågivenhet fra pressens side bør være skjerpet».
Videre mener klageren at redaktørens «dementerte» punkter i avisens tilsvar synes å bekrefte at presisjonsnivået «i så vidt alvorlige saker» ligger «svært lavt». I tilknytning til at klageren fastholder sitt synspunkt på identifiseringen, mener han at «sakens dimensjoner som sådan [ikke] tilsier en så vidt bred og dramatisk dekning som her er foretatt».
Klageren går ellers i rette med en rekke av Drivas anførsler. Som en sammenfattende konklusjon skriver klageren: » Det alvorlige er at [avisen] med en sammenhengende misvisende og overdrevet dekning av sakens realiteter har oppnådd å få det til å se ut som om politi og skattemyndigheter ‘gransker, endevender, etterforsker, går inn i osv’ «. (…) «I denne saken hadde partene benyttet advokater og revisorer for å sikre seg at alt skjedde innenfor lovens rammer, samt sendt over de relevante dokumenter til skatte-myndigheter og påtalemakt».

Driva fastholder i sine siste kommentarer hva som ble framført i avisens første tilsvar. «Vi gjorde med andre ord jobben vi er pålagt å gjøre som enhver annen våken presse». (…) «Vi har gjort et godt journalistisk håndverk og vi har ikke brudt reglene for god presseskikk».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasjeserie i avisen Driva, der søkelyset ble satt på daglig leder av et lokalt datafirma og det økonomiske misforhold som førte til at hun måtte slutte på dagen. Klagen fremmes på vegne av den tidligere kvinnelige lederen av firmaet, som følge av at Driva fra første dag identifiserte henne med navn og bilde, uten at det forelå anmeldelse eller etterforskning var igangsatt. Klageren viser til at det tvert imot var inngått avtale om at firmaets styre ikke skulle anmelde misligholdet, siden daglig leder skulle gjøre opp for seg og avtalens innhold ikke skulle offentliggjøres. I klagen vises det også til at Driva underveis har brakt uriktige opplysninger som på spekulativ måte har avsagt forhåndsdom.
Driva påpeker at de faktiske forhold i saken bekreftes av klageren og framstår som en «uforbeholden tilståelse» på den tidligere firmalederens vegne. Avisen forsvarer identifiseringen med at kvinnen var en kjent lokalpolitiker med en rekke viktige verv. Dessuten fant avisen anonymisering vanskelig, ut fra hensynet til andre næringsdrivende i kommunen. Driva beklager på ett punkt at den gikk for langt i å skape inntrykk av at etterforskning var igangsatt og medgir at avisen på et annet punkt var noe upresis. Det understrekes fra Drivas side at avisens spalter hele tiden har stått åpne for kvinnens versjon, uten at retten til å komme til orde er benyttet.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold».
I det påklagede tilfellet finner utvalget at Driva måtte være i sin fulle rett til å gå inn i de bakenforliggende årsaker til at det omtalte firmaets daglige leder brått hadde fratrådt sin stilling. Avisens dekning av saken må sees på bakgrunn av at vedkommende var en høyt ansett lokalpolitiker med sentrale kommunale verv, og dermed måtte betraktes som en offentlig person som må tåle å komme i et kritisk søkelys. Slik utvalget ser det hadde kvinnen selv satt seg i en situasjon der hun måtte regne med stor oppmerksomhet fra pressens side når årsaken til hennes fratreden ble kjent.
Utvalget tar til etterretning at avisen har medgitt ukorrekte og upresise formuleringer, men kan ikke se at disse på avgjørende eller uakseptabel måte har skapt et feilaktig inntrykk av sakens realiteter.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Driva ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 9. september 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen