ProJure Advokatfirma DA v. adv. Ørjan Berven p.v.a. klient mot Verdens Gang

SAMMENDRAG:

Verdens Gang hadde 2. februar 2007 et førstesideoppslag med påfølgende artikler om en familie som ble funnet drept i en leilighet på Storhaug i Stavanger. Oppslaget hadde følgende tittel:

”POLITIETS TEORI: Han gikk fra rom til rom og DREPTE”.

Saken var illustrert med et bilde av tente lys, blomster og barnetegninger av ofrene, og et mindre bilde av den drepte familiens bolig. Bildet av boligen hadde bildeteksten :

ÅSTEDET: Familiens bolig i Stavanger.

Nederst på forsiden sto det følgende i uthevet skrift:

”Vaskehjelpen som fant de fire døde: – Det var grusomt!”.

Saken, som ble omtalt over flere sider i avisen, ble innledet med et to-siders oppslag med overskriften ”- Det var grusomt”. Oppslaget var illustrert med et større bilde av at ofrene bæres ut av boligen, og tre små bilder; ett av en politibil foran familiens bolig, ett av blomster, lys og tegninger, og en detaljert plantegning over huset, som viste nøyaktig hvor familien skal ha blitt funnet. Saken hadde følgende ingress:

”STAVANGER (VG) Familiefaren skal ha gått fra rom til tom i leiligheten og kvalt sine to barn og kone. Så la han dem på badegulvet.”

I brødteksten var to forhold uthevet med kulepunkter og større skrift:

”Vaskehjelpen fant familien død på badet” og

”Politiets teori: Gikk fra rom til rom og drepte”.

Videre i teksten redegjøres det for hva skal ha skjedd med den navngitte familien. Det framgår av teksten at beskrivelsene bygger på politiets foreløpige etterforskning. VG har også intervjuet de to kvinnelige vaskehjelpene som fant familien, og gjengir deres beskrivelse av hendelsesforløpet:

”- Det hele var så uvirkelig og grusomt, sier den ene vaskehjelpen til VG. Hun skjøv døren til badet på gløtt og skjønte at noe fryktelig hadde skjedd (…). Kona og de to barna var tildekket med klær over ansiktet da de ble funnet på badet. Det sjokkerende synet sitter fremdeles hardt i hos kvinnene som fant familien på baderommet. – Jeg ser det for meg hele tiden, sier vaskehjelpen til VG. (…) – Da vi kom inn i gangen til leiligheten lå det en lapp på gulvet, sier kvinnen til VG. De plukket ikke opp lappen fra gulvet i den musestille leiligheten, men så at det sto skrevet: ”Ring til sykebil og BP”. – Vi trodde først at dette var en spøk. Vi skjønte ikke hva dette skulle bety, sier hun (…).”

Deretter beskrives politiets arbeid i saken, herunder krimteknikeres undersøkelser og vitneavhør, samt en beskrivelse av hvordan lokalmiljøet og familie takler hendelsen:

”Lokalsamfunnet på Madla, der barna gikk på skole, er i sjokk. Elevene ved Madlamark skole fikk i går informasjon på skolen om tragedien. (NN) gikk i sjetteklasse og (XX) var tredjeklassing”.

Her gjengis også uttalelser fra familiens bistandsadvokat:

”- De opplever en stor fortvilelse over tragedien som har rammet dem, sier bistandsadvokat Ørjan Berven til VG.”

I en egen boks, under overskriften ”- Fantastiske barn”, står det litt om hva de to navngitte barna drev med på fritiden, samt uttalelser fra barnas friidrettstrener om barnas personlighet og deres forhold til idrett.

Det neste oppsalget hadde overskriften:

”–Sendte e-post etter å ha kvalt familien.”

Med påfølgende inngress:

”- STAVANGER (VG): Etter å ha tatt livet av familien sin, skal (YY) ha ventet et par timer før han sendte en e-post om ugjerningen.”

I brødteksten er følgende uthevet som et kulepunkt:

”Gjerningsmannen levde flere timer etter at han hadde drept de andre.”

Videre gjengir avisen foreløpige teorier fra politiets etterforskning:

”Politiets teori er at 45-åringen utryddet sine tre aller nærmeste før midnatt tirsdag kveld. ”

Under mellomtittelen ”– Orket ikke mer ” står det blant annet:

”De sene kvelds- og nattetimene skal mellomlederen i oljeselskapet BP blant annet ha brukt til å sende en e-post til en av sine kolleger.”

Deretter redegjøres det for hva som skal ha stått i e-posten, jf blant annet:

”I det som trolig er 45-åringens siste beskjed til omverden før han døde, skal han også ha redegjort for hva han ville gjøre med familien sin og seg selv.”

Senere i teksten står det:

”I avskjedsmailen til sin kollega i BP skal (YY) ha angitt arbeidspresset, med opptil 60-70 timers arbeidsuke, og forsinkelsen på plattformprosjektet han ledet, som en av hovedgrunnene til at han ikke orket mer. ”

Det gjengis også detaljer om hvordan mannen skal ha drept familien og seg selv.

Under mellomtittelen ”– Problemer” kommer VG med mer informasjon om omstendigheter rundt drapsmannens liv:

”Drapshandlingene i boligen på Storhaug i Stavanger markerte slutten på et år som ble mer enn (YY) klarte. Problemene skal nemlig ha tårnet seg opp. I tillegg til jobbtrøbbel og forsinkelser med familiens nye og svært fasjonable hus på Madla i Stavanger, tapte (YY) i mars i fjor en tvist med entreprenøren Tomteutvikling AS.”

I et nytt avsnitt gjengir VG uttalelser fra informasjonsdirektøren for firmaet gjerningsmannen jobbet for:

”Men direktør for informasjon og samfunnskontakt i BP, Olav Fjellså, tar overfor VG sterk avstand fra påstander om at avdødes arbeidspress kan ha utløst familiedrapet. – Vi sitter nå i en situasjon, hvor mange kolleger har mistet en god kollega. Det er vanskelig å forholde seg til slike påstander, sier BP-direktøren.”

Avslutningsvis gjengis uttalelser fra personer i avdødes omgangskrets som VG har snakket med, og som alle stiller seg uforstående til det som har skjedd.

KLAGEN:

Klager er advokat Ørjan Berven, som er bistandsadvokat for de etterlatte etter familien, og som klager på vegne av dem.

Innledningsvis vises det til den enorme pressedekningen saken har hatt. Det understrekes at de pårørende ønsker å få vurdert i hvert fall noen sider av denne.

Generelt mener klageren det er tatt for lite hensyn til de pårørende, og spesielt barna som ble berørt. Det vises til at disse barna ble forsøkt skånet fra detaljer rundt det som hadde skjedd, herunder spekulasjoner, men at dette ble ødelagt av medias dekning:

”Det ble brukt betydelig tid og resurser på å ivareta og å trygge barna i den situasjonen som var oppstått. Med oppslagene i VG, Dagbladet og Rogalands Avis ble dette effektivt og umiddelbart revet ned. Oppslagene tok på ingen måte hensyn til de pårørendes situasjon.”

Konkret reagerer klageren på førstesiden, som oppfattes som spekulativ og en stor belastning for de etterlatte:

”Hva som skjedde og hvordan er noe en aldri vil få vite med sikkerhet. Spekulasjoner, selv om det angivelig er politiets teori som formidles, er unødvendig å viderebringe. Oppslaget er utelukkende valgt for å selge avisen, på bekostning av de pårørendes store sorg. Oppslag kan ikke ha hatt omtanke for de pårørendes situasjon.”

Når det gjelder omtalen inne i avisen, mener klageren at det også her formidles spekulasjoner, samt en beskrivelse av det antatte hendelsesforløpet ”i en detaljgrad det neppe var behov for.” Videre skriver klageren:

”På side 8 beskriver avisen også, i tillegg til ny detaljert beskrivelse av det som angivelig hadde skjedd, angivelige problemer som (YY) skulle ha hatt forut for det som skjedde. Også dette oppfattes som grove spekulasjoner tatt ut av løse luften, og som virker belastende for de pårørende.”.

På bakgrunn av dette ber klageren om PFUs vurdering opp mot Vær Varsom-punktene 4.1, 4.3, 4.6, 4.7, 4.10 og 4.12.

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING

I brev datert 2. mai 2007 ble det fra VG s side forsøkt å løse saken gjennom en minnelig ordning. VG uttrykker her stor forståelse for de pårørendes og familiens reaksjoner i en sak som dette, samtidig som de ser at den brede omtalen av slike drap er en ”begripelig tilleggsbelastning for de som opplever sorgen”. VG tar sterkt avstand fra påstanden om at oppslaget utelukkende er valgt for å selge avisen, og finner det beklagelig hvis noen av de pårørende sitter igjen med et slikt inntrykk.

VG mener selv å ha hatt tilstrekkelig kildeforankring for opplysningene som er gjengitt, men understreker at man selvsagt tar reaksjoner fra de pårørende seriøst. I denne forbindelse inviterer VG til en nærmere dialog for hvordan en minnelig løsning kan tilrettelegges. Herunder tilbys også spalteplass i avisen, slik at klageren kan ”formulere og konkretisere sin kritikk mot avisens dekning av den aktuelle saken”.

Klageren ønsket ikke å inngå i en minnelig ordning med avisen, og viste blant annet til at man ikke ønsker flere oppslag i saken.

TILSVARSRUNDEN:

VG viser innledningsvis til at det i klagen nevnes flere punkter i Vær Varsom-plakaten som bør vurderes i forhold til oppslagene i samtlige aviser som er innklaget, men at det ikke er konkretisert hvilke punkter som er aktuelle i forhold til VG. Avisen mener punkt 4.7, 4.10 og 4.12 ikke kan være aktuelle for deres dekning av saken.

Deretter redegjøres for saksforholdet, herunder den informasjonen som gikk ut til pressen, både gjennom politiets pressekonferanse samme dag som hendelsen ble oppdaget og fra andre medier (NTB, Aftenbladet). Det vises til at opplysningene som lå ute på Aftenbladets nettsider, var tilstrekkelige til å kunne identifisere familien.

VG hevder også at det umuddelbart etter hendelsen oppsto et presserende informasjonsbehov hos publikum. Det vises til en uttalelse fra lederen for Stavanger psykososiale kriseteam som ble avgitt på ettermiddagen den dagen drapene ble oppdaget, om at de hadde hatt en jevn strøm av henvendelser, både fra idrettslag, skoler, foreldre og andre som lurte på hvem dette gjaldt og hva som hadde skjedd.

Deretter understrekes det at politiet offentliggjorde navnene på de avdøde 1. januar, og at Aftenbladet – med politiet som kilde – samme ettermiddag hadde opplyst at dødsårsaken var kvelning. Videre skriver avisen:

”Omtrent samtidig publiserte Aftenbladet en melding om at ”mannen som tok med seg familien i døden på Storhaug, sendte natt til onsdag en e-post til en annen person i ledelsen (på sin arbeidsplass, vår anm.), hvor han fortalte at han ikke orker mer.”

Opplysningen om at en av de døde hadde drept de øvrige før vedkommende tok sitt eget liv, og at dette etter alt å dømme var familiefaren, var ifølge VG bekreftet av politiet. Ifølge avisen oppsto det en uvisshet omkring barnas skjebne og lidelser før drapet, noe som også opptok publikum.

VG hevder at avisen, dagen før publisering av den innklagede artikkelen, fikk tilgang til bilder av de to barna. Det understrekes at VG – i motsetning til andre medier – valgte ikke å bruke disse bildene. På den annen side fant man det riktig å opplyse at barna etter alt å dømme ikke var tatt av dage på baderommet, der de ble funnet. Begrunnelsen for dette var at mange fryktet barna hadde vært vitne til drapene på øvrige familiemedlemmer. Når alt tydet på at dette ikke var tilfelle, mener VG at formidling av denne informasjonen var en nyttig avklaring for leserne.

VG påpeker at redaksjonen i slike saker alltid står overfor et dilemma om hva som bør formidles videre av opplysninger: ”Også i denne saken hadde vi opplysninger som ble holdt tilbake fordi de ikke var journalistisk motiverte og ikke burde offentliggjøres av hensyn til de etterlatte. Deretter gjengis deler av brevet som ble skrevet i forbindelse med forsøk på minnelig ordning, som en refleksjon av redaksjonens tanker rundt dette:

”Det er en vanskelig balansegang å veie hensynet til pårørende og til de avdødes ettermæle opp mot det store informasjonsbehovet og pressens opplysningsplikt som oppstår i slike saker. Å formidle informasjon om de faktiske forhold rundt et trippeldrap og et selvmord i samme husstand vil uansett virke belastende for den øvrige familien. Vår oppgave er å bringe mest mulig korrekt og relevant informasjon om hendelsesforløpet, og jeg kan forsikre deg om at dette ikke er gjort med noe kynisk spekulasjonsmotiv, som du skriver. Påstanden om at ”oppslaget utelukkende er valgt for å selge avisen, på bekostning av de pårørendes store sorg ,” oppfatter vi som dypt urettferdig og uriktig.”

Etter innklagedes syn hadde man på publiseringstidspunktet tilstrekkelig pålitelige kilder til å gi en nøktern beskrivelse av saken, samt til å videreformidle opplysninger som kunne kaste lys over gjerningsmannens motiv og handlinger. VG finner påstanden fra klageren om at oppslagene videreformidlet spekulasjoner, som bastant og retorisk, og en grov undervurdering av politiets kompetanse. Det understrekes at politiet i denne type saker er de nærmeste til å kunne gi informasjon.

VG mener saken er gjengitt på en nøktern og veldokumenter måte uten grove spekulasjoner, og påpeker at det ikke er påvist faktiske feil i noen av artiklene. Avisen uttrykker forståelse for at den massive dekningen av saken samlet sett må hva vært en tilleggsbelastning for de nærmeste, men anser at VG har utvist et godt journalistisk skjønn gjennom sin dekning av saken.

På bakgrunn av ovenstående bestrides det at oppslagene bryter med noen av punktene i Vær Varsom-plakaten.

Klager har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et oppslag i Verdens Gang (VG) om en familietragedie der en far drepte sin kone og sine to barn, før han tok sitt eget liv. De tre ofrene og gjerningsmannen er navngitt i omtalen. Videre gjengis opplysninger fra politiet om dødsårsaken til de fire, om mulig motiv for handlingen og om den videre etterforskning.

Klager er den drepte familiens pårørende, som gjennom sin bistandsadvokat hevder avisen har brutt med flere punkter i Vær Varsom-plakaten. Klager hevder forsiden er spekulativ og at VG formidler ”grove spekulasjoner tatt ut av løse lufta”. Videre mener klager at VG ikke har tatt noe hensyn til pårørende i saken.

VG tilbakeviser alle påstander om å ha brutt god presseskikk, og mener saken er gjengitt på en nøktern og veldokumentert måte, uten grove spekulasjoner og uten faktiske feil. Det understrekes at omtalen dekket et legitimt informasjonsbehov, og at kilden til opplysningene som gjengis er politiet.

Pressens Faglige Utvalg mener VG hadde en klar rett til å informere om hendelsen som ledd i dekningen av hva som skjer i samfunnet. Samtidig vil utvalget understreke at omtalen av denne type hendelser må bygge på bevisste avveininger mellom behovet for informasjon på den ene siden, og hensynet til ofre og pårørende på den andre. Utvalget vil i denne sammenheng legge særlig vekt på forsidepresentasjon og de kravene som stilles i Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, ikke minst med henvisning til den store synlighet i offentligheten som en forside har.

I denne saken mener utvalget at dødsårsaken var av offentlig interesse, og at VG hadde legitime grunner til å gjengi politiets opplysninger om denne. Det samme gjelder teorier om hva som kan ha utløst handlingen. Sentralt for denne vurderingen er at det framgår av omtalen at dette ikke er sikre opplysninger, og at opplysningene i seg selv ikke er av en slik karakter at det vil være presseetisk uakseptabelt å videreformidle dem.

Utvalget har forståelse for at VGs framstilling kan ha medført en tilleggsbelastning for de pårørende. På den annen side mener utvalget at sakens realiteter er av en slik art at enhver omtale i seg selv vil være belastende. Selv om avisen med fordel kunne ha utvist større varsomhet i sin presentasjon på forsiden, mener utvalget omtalen i sin helhet ligger innenfor det presseetisk akseptable.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. august 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Ellen Arnstad,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse