Janicke Yttervik mot Agderposten

Agderposten brakte tirsdag 14. mars 2006 en nyhetsreportasje med tittelen «Forvirring om bil i journalists hage». Ingressen var:

«Hvem eier bilen journalist Janicke Yttervik har i hagen? Bedragerisiktede Mikal Rønes – eller håndverkeren som har arbeidet for ham?»

Under mellomtittelen «Venninne» sto blant annet følgende:

«Journalist Janicke Yttervik i Grimstad Adressetidende er en nær venninne av Rønes samboer. Politiet skal nå se på om dette forholdet har før[t] til at hun har bilen hjemme hos seg.
– Vi må ta en prat med henne. Nå har vi ikke kommet så langt foreløpig. Vi vet at bilen eksisterer og skal nøste rundt den. Aller helst hadde vi sett at dette ikke ble omtalt i avisen før vi hadde snakket med dem, sier Karlsen.
Etterforskningsleder Hilde Almåsstø sier politiet vil se nærmere på forholdet med det første. Dersom de finner uregelmessigheter kan bilen bli inndratt og lagt til beslagene av Rønes øvrige verdisaker. […]»

Sak nr. 097/06

Siste mellomtittel, «Taus», hadde blant annet denne brødteksten:

«Journalisten vil ikke snakke om bilen med Agderposten.
– Du har en bil tilhørende Rønes hjemme hos deg. Hva gjør den der?
– Jeg vil ikke si noe om den. Du får snakke med min samboer, svarer hun.
Samboeren Morten Aasen, sier til Agderposten at så vidt han vet så er det [håndverkeren] som eier bilen og at han ikke vet noe annet enn det.
Vi hadde ikke hatt den bilen stående slik om det hadde vært en bil vi hadde trodd var en del av noe ulovlig, poengterer han. […]»

Torsdag 16. mars hadde avisen en oppfølgningsssak med tittelen «Bedragerisiktet godtar «utsalg»». Ingressen her var:

«Nå starter salget av verdiene til Mikal Lade Rønes. I går gjennomførte politiet det foreløpig siste beslaget i saken.»

Under mellomtittelen «Hentet bil» sto blant annet følgende å lese:

«I tillegg til båten hentet politiet forleden varebilen journalist Janicke Yttervik hadde stående hos seg. Politiet mener å ha fått gode opplysninger om bilens historie.
– Det er foretatt avhør rundt bilen. Den er inntauet og beslaglagt av oss. Politiet mener Rønes har kjøpt og eid bilen, før den ble registrert på en håndverker som arbeidet for ham. Vi mener å ha oversikt over hva som er grunnen til at bilen var der den var, uten at vi vil gå i detalj om det, sier politijurist Almåsstø.»

KLAGEN:

Klageren, Janicke Yttervik, mener reportasjene bryter med god presseskikk, og påstår særskilt at Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om respekt for privatliv, og punkt 4.7, om identifikasjon, er brutt.

Hun skriver at «samboeren til Mikal Rønes har i mange år vært en venninne av meg. I vinter fikk vi låne varebilen hans til transport i forbindelse med flytting. Dette skjedde før vi visste at det ville bli reist en bedragerisak mot Rønes.» Klageren understreker videre at «Rønes ble satt i varetekt før han fikk hentet bilen, og den ble derfor stående hos oss.» Hun presiserer at «det er ennå ikke tatt ut tiltale mot Mikal Rønes».

Yttervik hevder at «Agderposten ved sin fremstilling av saken mistenkeliggjør et normalt lån av en bil. Avisen mer enn antyder at det har vært en bevisst handling fra min side å hjelpe Rønes med å skjule bilen, slik at jeg for leserne blir kriminalisert.»

Klageren anfører videre at «Agderpostens reportasjer kaster etter min mening en uberettiget mistanke mot en uskyldig person i en alvorlig bedragerisak. Mitt navn er i denne saken unødvendig informasjon for leserne og bidrar bare til å stille meg i et uheldig lys.»

Sak nr. 097/06

Noen få dager etter selve klagen sendte Yttervik kopi av et debattinnlegg hennes redaktør, Trond Audun Berg, hadde på trykk i Agderposten lørdag 18. mars. Tittelen var
«-Journalistisk overtramp». Her forsvarte han Yttervik og kritiserte journalist Stein Larsens dekning av saken. Under innlegget sto følgende kommentar:

«Stein Larsen driver reportasje i samsvar med redaksjonsledelsens prioriteringer.

Red.»

Klageren mener den etterfølgende kommentaren må anses som «en redaksjonell, polemisk hale» i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.15. Hun ønsker imidlertid ikke å utvide klagen, men kun at innlegget skal tas med i saksdokumentene.

TILSVARSRUNDEN:

Agderposten avviser klagen, og viser til at det gikk «10 dager fra Agderposten, etter over en måneds fyldig dekning av Rønessaken, skrev at politiet lette etter flere verdifulle biler, til artikkelen om bilen i Janicke Ytterviks hage kom på trykk. Det gikk også fire dager fra hun ble bedt om kommentar, til artikkelen kom på trykk. Til tross for alt dette, gjorde ikke klageren noe forsøk på å opplyse politiet og andre om bilen, eller foreslå å få den fjernet fra sin eiendom. Det må være betimelig å spørre om kriminaljournalist Ytterviks tette bånd med Rønes’ familie kan ha hatt sammenheng med dette.»

Avisen presiserer også at «bilen var og er nå et bevisobjekt i saken mot Rønes. Det er god grunn til å anta at den er betalt med penger som er utbytte av en straffbar handling. Til tross for dette valgte Yttervik å avstå fra å opplyse om bilen til politiet, eller få den tilbakelevert. Derfor, fordi vi ikke kan se at dette skader Ytterviks renommé og fordi pressen prinsipielt ikke bør være mer tilbakeholden med kritisk reportasje overfor kolleger enn andre, var det for Agderposten naturlig å identifisere henne.»

Avisen anfører også at «det er et poeng i saken at Yttervik ved turer, besøk osv. sammen med Rønes og hans samboer, har et tett og nært bånd. Dette vennskapet ble også pleiet under hans varetektsperiode.»

Vedrørende spørsmålet om identifisering, trekker Agderposten frem at «Vi kan vanskelig se at vi har brutt VVP § 4.7, da hun ikke er siktet eller mistenkt i saken. At Yttervik ikke er avhørt, forandrer ikke noe. Bedragerisaken anses som omfattende, i størrelsesorden antas bedrageriene p.t. å omfatte ca. 65-70 millioner kroner, og politiet har antydet ett års etterforskning før den er ferdig. Et avhør av henne vil dermed kunne komme senere, om det er behov for det. Kanskje har andre momenter underveis gjort det overflødig.»

Videre anfører avisen i denne sammenheng at «vi har identifisert henne fordi hun er journalist med tette bånd til siktede. Vi bringer opplysningene fordi vi finner det påfallende at hun ikke selv går til politiet med opplysninger om en bil tilhørende siktede som hun gjennom blant annet vår reportasje må vite at politiet ønsker opplysninger om.»

Sak nr. 097/06

Agderposten avviser til slutt at den etterfølgende kommentaren til redaktør Bergs innlegg er polemisk, men mener «halen gir kun en konkret opplysning».

Klageren mener avisens tilsvar «inneholder en rekke faktiske feil.» Hun trekker blant annet punktvis frem at:

«Den omtalte bilen sto ikke i min hage, men godt synlig for alle på parkeringsplassen utenfor huset vårt. […]
Det var først etter at Agderposten hadde kontaktet politiet, at de sa seg interessert i bilen som vi hadde lånt.
Jeg er ikke kriminaljournalist, slik Gauslaa skriver.
Jeg er selvfølgelig enig med Gauslaa i at pressen prinsipielt ikke skal være mer tilbakeholden overfor kolleger enn andre. Men det er heller ingen grunn til å være mer kritisk.
Det er ikke et poeng i denne saken, slik Gauslaa skriver, at vi har tette bånd til Rønes og samboer. Jeg har lenge vært venninne med Rønes’ samboer, og i motsetning til Agderpostens redaktør, synes jeg det var riktig å pleie vennskapet med henne også i den vanskelige tiden samboeren hennes satt varetektsfengslet. Det må dessuten være tillatt å være venn med en person også etter at han er blitt siktet i en kriminalsak.»

Hun avslutter med å understreke at det «at Agderposten finner det påfallende at jeg ikke har gått til politiet med opplysninger om bilen, er ikke grunn god nok til identifisering.»

Agderposten har muntlig meddelt sekretariatet at redaksjonen ikke har ytterligere kommentarer i tilsvarsrunden.

Sak nr. 097/06

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to nyhetsreportasjer i Agderposten, der en navngitt journalist i Grimstad Adressetidende er blitt omtalt i tilknytning til en varetektsfengsling i en bedragerisak. Klageren, den omtalte journalisten, mener avisens dekning av saken bryter med presseetikkens krav til respekt for privatliv og bruk av identifikasjonstegn. Hun hevder at avisens omtale kaster en uberettiget mistanke mot henne som venninne til den varetekstsfengsledes samboer. Videre anfører klageren at hennes navn i denne saken er unødvendig informasjon for leserne.

Agderposten avviser klagen, og forsvarer identifiseringen med klagerens tette bånd til den varetekstsfengslede mannen, og at en bil hun hadde lånt av ham, senere ble et bevisobjekt i saken. Avisen mener det er et poeng at klageren ikke selv gikk til politiet med denne opplysningen. Agderposten kan likeledes vanskelig se å ha brutt presseetikkens krav ved bruk av identifikasjonstegn, all den tid klageren verken er siktet eller mistenkt i saken. Det trekkes også frem at avisen ikke kan være mer tilbakeholden med kritisk reportasje overfor kolleger.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det manes til varsomhet med identifisering i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Utvalget understreker at etter siste revisjonen av plakaten, gjelder dette overfor alle personer som omtales i forbindelse med slike saker. Den enkelte redaksjon plikter på publiseringstidspunktet å foreta en skjønnsmessig avveining av hvilke hensyn som taler for og imot identifisering i den konkrete sak.

I det påklagede tilfellet mener utvalget at klageren har rett til vern om sin identitet, og at det ikke foreligger et berettiget informasjonsbehov for identifisering. Utvalget mener i dette tilfellet at verken klagerens relasjon til den varetektsfengslede eller hans samboer, hennes tilknytning til bevisobjektet i saken eller hennes yrke, er momenter som taler for identifisering.

Agderposten har brutt god presseskikk.

Oslo, 29. august 2006

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller
5