Adv. Trond Peder Nilsen (p.v.a. klient) mot Adresseavisen
SAMMENDRAG:
Adresseavisen hadde 6. februar 1999 en nyhetsartikkel med den to-spaltede tittelen » Far og sønn sukker-tiltalt «, og det het i ingressen:
» En stjørdalsmann og hans sønn må i løpet av den nærmeste tiden møte i retten, tiltalt for henholdsvis heleri og tyveri av flere tonn sukker fra en stor dagligvarekjede i Trondheim. Sukkeret skulle brukes til HB-produksjon over hele Trøndelag .»
Videre framgikk det av artikkelen:
» Straffesakene mot stjørdalsmannen og sønnen er de første i det som trolig blir en rekke rettssaker mot HB- og tyveriligaen som ble rullet opp i Stjørdal, Inderøy og Trondheim i fjor høst. Saken mot sønnen er berammet til Stjør- og Verdal herredsrett 15. februar, mens saken mot faren ennå ikke er berammet .»
Og i et senere avsnitt:
» Faren skal ifølge tiltalen ha oppbevart flere tonn stjålet sukker hos sin arbeidsgiver – en dagligvarekjede på Stjørdal, for å hjelpe sønnen som ifølge politiet skal ha stjålet sukkeret hos sin arbeidsgiver i Trondheim. Politiet mener faren visste om sønnens sukker-tyveri, og dermed var sterkt delaktig i forsøket på spredning av sukker til HB-miljøet i Trøndelag. Nå risikerer stjørdalsmannen altså en heleri-dom for å ha hjulpet sønnen .»
Til slutt i artikkelen het det dessuten:
» Saken mot stjørdalsmannen skulle egentlig opp i Trondheim byrett for noen dager siden, men ble etter påtrykk fra byretten flyttet til Stjør- og Verdal herredsrett, hvor saken fortsatt ikke er berammet .»
I artikkelen inngår også opplysninger om tiltale mot andre involverte i den omtalte HB- og tyveriligaen.
KLAGEN:
Klageren , advokat Trond Peder Nilsen, på vegne av den omtalte «stjørdalsmannen» (senere kalt NN; sekr. anm.) , anfører at Adresseavisens artikkel inneholder » en rekke feilaktige opplysninger «.
Advokaten viser til vedlagt kopi av brev han 9. februar sendte til Politimesteren i Inntrøndelag, på bakgrunn av den påklagede artikkelen. I brevet skriver advokaten bl.a.:
«Jeg har foretatt gjennomgang av sakens dokumenter, og med bakgrunn i sakens dokumenter kan jeg ikke forstå at det i denne saken er grunnlag for strafferettslig forfølgning mot NN. Dessverre antar jeg man må konstatere at hans sønn? har misbrukt farens posisjon, og utnyttet hans familiære tilknytning og manglende kunnskaper.»
Og videre:
» Det er med ovenstående som bakgrunn NN så vel som undertegnede reagerer på avisoppslaget i Adresseavisen. Jeg ber om at politiet snarest foretar sin påtalemessige avgjørelse i saken. Etter min oppfatning må det være åpenbart at presseoppslaget i Adresseavisen må bero på Inntrøndelag politikammers informasjon, og dersom De skulle være enig med meg i at det ikke er grunnlag for strafferettslig forfølgning mot NN, legger jeg til grunn at det i tilsvarende presseoppslag i Adresseavisen fremgår at det ikke har vært grunnlag for strafferettslig forfølgning mot NN, og at oppslaget i Adresseavisen lørdag 06.02 d.å. er uberettiget .»
26. mars mottok klagerens klient «Underretning om saksavgjørelse» fra Inntrøndelag politidistrikt. Her vises det til avgjørelse 18. mars: «De underrettes om at for Deres vedkommende er forholdet henlagt etter bevisets stilling.»
I klagen til PFU anfører klageren:
«Grunnet den oppsikt og det presseoppslag saken var til del i forbindelse med pågripelser i september 1998, var saken allment kjent i Stjørdal. (Kopier av nyhetsartikler vedlagt; sekr. anm.) Da presseoppslaget ble foretatt i Adresseavisen 06.02.99, kom dette som et sjokk på NN. Han opplevde da også å bli identifisert av ?stjørdalsfolk? som å være den stjørdalsmannen som hadde medvirket til sønnens tyverier/helerier av flere tonn sukker . Denne uriktige stigmatiseringen av NN har vært meget belastende for ham.»
Advokaten konstaterer at Inntrøndelag politidistrikt ikke har redegjort for hva som var foranledningen til de uriktige opplysningene i avisen. Han skriver:
«Det foreligger to muligheter; enten har Adresseavisen brukt en rettsreporter med så mangelfulle kunnskaper om arbeidsområdet, at journalisten derved uaktsomt har kommet i skade for å bruke begreper som det ikke var grunnlag for å bruke. Alternativt har journalisten enten fått uriktige opplysninger eller misforstått opplysningene som ligger til grunn for reportasjen.»
Klageren viser til Vær Varsom-plakatens pkt. 1.5, om at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep fra offentlige myndigheter. » I dette tilfellet er det Adresseavisen, som ved de uriktige opplysningene som fremkommer i rettsreportasjen, som fremtrer som overgriperen . Uaktet [at] saken i strafferettslig henseende ikke ga holdepunkt for at NN hadde gjort noe straffbart, fremstår oppslaget i Adresseavisen relativt bastant med henblikk på NNs straffeskyld. Det må antas at politiet kunne ha korrigert oppslaget dersom journalisten hadde rettet forespørsel til politiet .»
For øvrig anser klageren at Adresseavisen «åpenbart» også har «krenket NNs ære». «Kombinasjonen av uriktige opplysninger og manglende omtanke når det gjelder muligheten for å identifisere den personen som omtales, bringer oppslaget i et særlig lite flatterende lys».
Til slutt i klagebrevet opplyser advokaten at NN er av den oppfatning at «Adresseavisen bør yte ham en erstatning for den krenkelsen presseoppslaget har påført ham. Det er snakk om en krenkelse av ikkeøkonomisk art. Videre forutsetter NN at Adresseavisen korrigerer de feilaktige opplysninger og beklager presseoppslaget .»
Det vises også til vedlagt kopi av brev som samtidig er sendt til avisen, «med henblikk på løsning av saken.»
FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Sekretariatet underrettet advokaten om at klagebehandlingen ble stilt i bero inntil han ga melding tilbake om kontakten mellom partene.
Klageren oversendte flere uker senere kopier av ytterligere korrespondanse med Adresseavisen, der det i et siste brev fra avisen (4. juni) bl.a. het:
» At saken henlegges, er selvsagt noe vi burde ha fanget opp og omtalt. At dette ikke har skjedd, vil vi beklage. Samtidig er vi selvsagt interessert i å gi våre lesere en oppdatert oversikt over utviklingen i saken. Derfor vil vi lage en nyhetssak der henleggelsen og bakgrunnen for det blir omtalt. Dersom det er spesielle forhold som dere mener bør tas med, hører vi gjerne fra dere .»
I klagerens følgebrev til PFU vises det hovedsakelig til korrespondansen med avisen når det gjelder tidspunktet for Trondheim politikammers tiltalebeslutning, innhentingen av opplysningene til avisomtalen og overføringen av saken til Inntrøndelag politikammer og Stjør- og Verdal herredsrett. Ifølge klageren stiller NN seg tvilende til opplysninger som framkommer i avisens brev.
Og klageren tilføyer:
«Telefonisk har Inntrøndelag politikammer opplyst at Trondheim politikammer 13.01.99 uttok tiltalebeslutning mot NN. Denne tiltalebeslutningen ble 18.01.99 trukket tilbake idet saken samme dag ble oversendt Inntrøndelag politikammer for overtakelse. Inntrøndelag politikammer henla deretter 24.03. d.å. saken mot NN. Til det tidspunkt Adresseavisen var i kontakt med Trondheim politikammer? var tiltalebeslutningen trukket tilbake og oversendt Inntrøndelag politikammer .»
Klageren mener det » må bero på mangelfull journalistikk når Adresseavisen ved de nevnte kontakter ikke var i stand til å bringe på det rene at det ikke lengre forelå en tiltalebeslutning utarbeidet av Trondheim politikammer, da denne var trukket tilbake 18.01.99 .»
Til slutt i brevet konstaterer klageren at det ikke har lykkes å få løst saken ved direkte henvendelse til avisen. «Adresseavisen synes i det hele tatt ikke å ha noen forståelse for at oppslaget 06.02.99 var uriktig i forhold til de faktiske forhold, og at de uriktige opplysninger beror på manglende undersøkelser eller udugelighet fra journalistens side.»
Sekretariatet ba klageren klargjøre hvordan han og hans klient forholdt seg til avisens tilbud om å beklage at henleggelsen av tiltalebeslutningen ikke var blitt omtalt, og at redaksjonen ville » lage en nyhetssak der henleggelsen og bakgrunnen for det blir omtalt .»
Klageren skriver i svarbrev: «Så langt NN oppfatter Adresseavisens ?tilbud?, er ikke avisen av den oppfatning at avisen til tidspunktet for presseoppslaget har opptrådt på noen klanderverdig måte. Det er altså NN uenig i. NN er på det rene med at en behandling av klagen for PFU ikke kan tilstå ham økonomisk kompensasjon. Han ønsker imidlertid en avklaring av hvor vidt Adresseavisen håndterte denne saken samsvarende med de etiske regler til det tidspunkt presseoppslaget fant sted.»
Sekretariatet ba om en ytterligere avklaring av hvorvidt klageren og hans klient helt avviste avisens tilbud om beklagelse og oppfølgning av saken.
Klageren presiserte i nytt svarbrev: «At Adresseavisen i ettertid er villig til på ny å omtale saken, bøter etter min klients oppfatning ikke på den belastning han er påført. Hvilken betydning en etterfølgende avisomtale vil ha, vil med henblikk på å bøte på skaden for min klients vedkommende være høyst tvilsomt. Etter dette legges til grunn at saken undergis behandling.»
TILSVARSRUNDEN:
Adresseavisen mener i utgangpunktet at avisen i den påklagede artikkelen «redegjør i meget nøktern form om straffesaken for to av til sammen 9 involverte i en større HB-sak.» «Så langt Adresseavisen forstår, hevder klageren at dette oppslaget er i strid med Vær Varsom-plakaten fordi det på dette tidspunkt ikke lenger forelå noen tiltale og at avisen derfor har fremsatt uriktige opplysninger om ham. Til dette er å si at Adresseavisen dagen før artikkelen ble skrevet sjekket alle forhold omkring saken . Vi undersøkte saken hos Trondheim politikammer, politimesteren i Inntrøndelag, lensmannen i Stjørdal og Stjør- og Verdal herredsrett.»
På bakgrunn av disse henvendelsene, hevder avisen at den fikk følgende bekreftet: «Saken startet ved anmeldelse 5. september 1998. Tiltale ble tatt ut hos politimesteren i Trondheim den 13. januar 1999. (Kopi vedlagt). Saken ble 18. januar oversendt politimesteren i Inntrøndelag fordi forholdet hadde skjedd i dette distriktet».
Adresseavisen viser til at denne saksframstillingen er bekreftet skriftlig av politiinspektør Ludvig Strugstad hos politimesteren i Inntrøndelag. (Kopi vedlagt). Av denne bekreftelsen går det også fram at saken ble henlagt 18. mars 1999.
Og avisen forklarer videre:
» Det som skjedde i januar var altså at saken mot klageren først ble behandlet sammen med de øvrige involverte i HB-saken, men senere skilt ut og derfor overført til et annet politidistrikt. Da Adresseavisen skrev om saken 6. februar 1999, var altså klageren tiltalt i saken .»
Ut over dette, ønsker avisen å peke på to forhold som kan ha betydning for PFUs behandling av klagen:
«1. Klageren har hevdet at Adresseavisens behandling av saken har vært omfattende, uriktig og belastende. Vi har derfor laget en samlet oversikt over alt som er skrevet om saken (vedlagt). Etter vår mening er omtalen av en såpass omfattende sak meget nøktern, fra starten i september og i den videre oppfølging. Klageren er på ingen måte identifisert og det går klart frem at det kun foreligger mistanke/tiltale i saken og at saken ikke er endelig avklart . Da Adresseavisen ble klar over at saken var henlagt, ønsket vi umiddelbart å samarbeide
med klageren om et oppfølgende oppslag som ville bidra til å klargjøre den nye utviklingen av saken og som eventuelt kunne bidra til å stoppe eventuelle feilaktige rykter eller lignende. Klageren har ikke villet bidra til en slik minnelig løsning. Derfor har Adresseavisen behandlet de nye opplysningene på vanlig journalistisk vis . Det vises til oppslag i Adresseavisen den 1. juli 1999 s. 2.»
«Oppslaget» det her vises til, er en halvannenspaltet kort artikkel nederst på siden. Under tittelen » Sukker-sak henlagt » het det i sin helhet:
» STJØRDAL: Saken mot en stjørdalsmann som var mistenkt for å stå bak heleri av flere tonn sukker fra en dagligvarekjede, er henlagt av politiet. Ifølge Ludvig Strugstad på juridisk avdeling ved Inntrøndelag politidistrikt ble saken mot stjørdalsmannen henlagt etter bevisets stilling 18. mars. Saken mot stjørdalsmannen startet i forbindelse med etterforskning ved Trondheim politidistrikt. Saken ble sendt over til Inntrøndelag politidistrikt etter at Trondheim politidistrikt i januar først tok ut en heleritiltale mot mannen. Saken kom imidlertid aldri opp for Trondheim byrett og den ble overført til Inntrøndelag som altså henla saken etter bevisets stilling .»
Klageren hevder i sitt tilsvar at hans klient aldri har sett tiltalebeslutningen fra Trondheim politidistrikt 13. januar, og som avisen har vedlagt kopi av. Advokaten peongterer igjen at tiltalebeslutningen under alle omstendigheter var trukket tilbake da avisen 6. februar skrev om saken. Han er «forundret» over at avisen 5. februar «tilynelatende» fikk bekreftet at tiltalebeslutningen fortsatt var gjeldene, siden den altså var trukket 14 dager tidligere. «Hadde Adresseavisen i sine reportasjer alene beskrevet at det forelå mistanke, hadde det ikke vært grunnlag for denne klagen.»
For øvrig fastholder klageren at artikkelen klart identifiserer hans klient. «Hadde så ikke vært tilfellet, hadde det ikke vært grunnlag for hans klage.»
Avisen skriver i sine siste kommentarer: «For å forsikre oss om at det faktisk forelå en tiltale på det aktuelle tidspunkt, henvendte Adresseavisen seg til påtalemyndigheten som skriftlig bekreftet vår oppfatning av saken.»
Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, kommet med ytterligere understrekning av at det «faktisk er uriktig» at klienten var satt under tiltale da avisen skrev om saken 6. februar. På den annen side anfører klageren: «NN er selvsagt enig i at det intet er å klandre Adresseavisen med hensyn til den uriktige opplysning? dersom påtalemyndigheten uriktig ga opplysning om at det forelå tiltalebeslutning mot NN til det tidspunkt presseoppslaget ble foretatt.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Adresseavisen, der det framgikk at en mann og hans sønn var tiltalt for henholdsvis heleri og tyveri av flere tonn sukker fra en dagligvarekjede i Trondheim. Ifølge artikkelen var tiltalen mot faren opprettholdt, selv om saken var flyttet fra Trondheim byrett til Stjør- og Verdal herredsrett, der den ennå ikke var berammet. Faren klager, via advokat, over indirekte identifisering og feilaktig saksframstilling, siden tiltalebeslutningen mot ham skulle være trukket da artikkelen kom på trykk. Advokaten viser også til at saken en drøy måned senere ble henlagt av politiet.
Adresseavisen mener den hadde dekning for saksframstillingen i de kontakter redaksjonen på forhånd hadde med representanter for påtalemyndighetene. Avisen viser også til skriftlig bekreftelse som senere er innhentet, om at tiltalebeslutningen var opprettholdt selv om saken var flyttet til et annet politidistrikt. For øvrig kan ikke avisen se at klageren er identifisert, og mener det går klart fram av artikkelen at saken hans ikke er endelig avgjort. Adresseavisen anfører også at den, på eget initiativ, har omtalt den senere henleggelsen.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at partene har ulik oppfatning av hvorvidt selve tiltalebeslutningen mot klageren var trukket tilbake, da saken hans ble overført til et annet politidistrikt. Utvalget finner det imidlertid sannsynliggjort at Adresseavisen ikke hadde grunn til å betvile sin egen forståelse av sakens realiteter på tidspunktet for publisering. Utvalget tar dessuten til etterretning at avisen har omtalt henleggelsen av saken.
Adresseavisen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. november 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Harald Berntsen, Jan Vincents Johannessen
Adresseavisen hadde 6. februar 1999 en nyhetsartikkel med den to-spaltede tittelen » Far og sønn sukker-tiltalt «, og det het i ingressen:
» En stjørdalsmann og hans sønn må i løpet av den nærmeste tiden møte i retten, tiltalt for henholdsvis heleri og tyveri av flere tonn sukker fra en stor dagligvarekjede i Trondheim. Sukkeret skulle brukes til HB-produksjon over hele Trøndelag .»
Videre framgikk det av artikkelen:
» Straffesakene mot stjørdalsmannen og sønnen er de første i det som trolig blir en rekke rettssaker mot HB- og tyveriligaen som ble rullet opp i Stjørdal, Inderøy og Trondheim i fjor høst. Saken mot sønnen er berammet til Stjør- og Verdal herredsrett 15. februar, mens saken mot faren ennå ikke er berammet .»
Og i et senere avsnitt:
» Faren skal ifølge tiltalen ha oppbevart flere tonn stjålet sukker hos sin arbeidsgiver – en dagligvarekjede på Stjørdal, for å hjelpe sønnen som ifølge politiet skal ha stjålet sukkeret hos sin arbeidsgiver i Trondheim. Politiet mener faren visste om sønnens sukker-tyveri, og dermed var sterkt delaktig i forsøket på spredning av sukker til HB-miljøet i Trøndelag. Nå risikerer stjørdalsmannen altså en heleri-dom for å ha hjulpet sønnen .»
Til slutt i artikkelen het det dessuten:
» Saken mot stjørdalsmannen skulle egentlig opp i Trondheim byrett for noen dager siden, men ble etter påtrykk fra byretten flyttet til Stjør- og Verdal herredsrett, hvor saken fortsatt ikke er berammet .»
I artikkelen inngår også opplysninger om tiltale mot andre involverte i den omtalte HB- og tyveriligaen.
KLAGEN:
Klageren , advokat Trond Peder Nilsen, på vegne av den omtalte «stjørdalsmannen» (senere kalt NN; sekr. anm.) , anfører at Adresseavisens artikkel inneholder » en rekke feilaktige opplysninger «.
Advokaten viser til vedlagt kopi av brev han 9. februar sendte til Politimesteren i Inntrøndelag, på bakgrunn av den påklagede artikkelen. I brevet skriver advokaten bl.a.:
«Jeg har foretatt gjennomgang av sakens dokumenter, og med bakgrunn i sakens dokumenter kan jeg ikke forstå at det i denne saken er grunnlag for strafferettslig forfølgning mot NN. Dessverre antar jeg man må konstatere at hans sønn? har misbrukt farens posisjon, og utnyttet hans familiære tilknytning og manglende kunnskaper.»
Og videre:
» Det er med ovenstående som bakgrunn NN så vel som undertegnede reagerer på avisoppslaget i Adresseavisen. Jeg ber om at politiet snarest foretar sin påtalemessige avgjørelse i saken. Etter min oppfatning må det være åpenbart at presseoppslaget i Adresseavisen må bero på Inntrøndelag politikammers informasjon, og dersom De skulle være enig med meg i at det ikke er grunnlag for strafferettslig forfølgning mot NN, legger jeg til grunn at det i tilsvarende presseoppslag i Adresseavisen fremgår at det ikke har vært grunnlag for strafferettslig forfølgning mot NN, og at oppslaget i Adresseavisen lørdag 06.02 d.å. er uberettiget .»
26. mars mottok klagerens klient «Underretning om saksavgjørelse» fra Inntrøndelag politidistrikt. Her vises det til avgjørelse 18. mars: «De underrettes om at for Deres vedkommende er forholdet henlagt etter bevisets stilling.»
I klagen til PFU anfører klageren:
«Grunnet den oppsikt og det presseoppslag saken var til del i forbindelse med pågripelser i september 1998, var saken allment kjent i Stjørdal. (Kopier av nyhetsartikler vedlagt; sekr. anm.) Da presseoppslaget ble foretatt i Adresseavisen 06.02.99, kom dette som et sjokk på NN. Han opplevde da også å bli identifisert av ?stjørdalsfolk? som å være den stjørdalsmannen som hadde medvirket til sønnens tyverier/helerier av flere tonn sukker . Denne uriktige stigmatiseringen av NN har vært meget belastende for ham.»
Advokaten konstaterer at Inntrøndelag politidistrikt ikke har redegjort for hva som var foranledningen til de uriktige opplysningene i avisen. Han skriver:
«Det foreligger to muligheter; enten har Adresseavisen brukt en rettsreporter med så mangelfulle kunnskaper om arbeidsområdet, at journalisten derved uaktsomt har kommet i skade for å bruke begreper som det ikke var grunnlag for å bruke. Alternativt har journalisten enten fått uriktige opplysninger eller misforstått opplysningene som ligger til grunn for reportasjen.»
Klageren viser til Vær Varsom-plakatens pkt. 1.5, om at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep fra offentlige myndigheter. » I dette tilfellet er det Adresseavisen, som ved de uriktige opplysningene som fremkommer i rettsreportasjen, som fremtrer som overgriperen . Uaktet [at] saken i strafferettslig henseende ikke ga holdepunkt for at NN hadde gjort noe straffbart, fremstår oppslaget i Adresseavisen relativt bastant med henblikk på NNs straffeskyld. Det må antas at politiet kunne ha korrigert oppslaget dersom journalisten hadde rettet forespørsel til politiet .»
For øvrig anser klageren at Adresseavisen «åpenbart» også har «krenket NNs ære». «Kombinasjonen av uriktige opplysninger og manglende omtanke når det gjelder muligheten for å identifisere den personen som omtales, bringer oppslaget i et særlig lite flatterende lys».
Til slutt i klagebrevet opplyser advokaten at NN er av den oppfatning at «Adresseavisen bør yte ham en erstatning for den krenkelsen presseoppslaget har påført ham. Det er snakk om en krenkelse av ikkeøkonomisk art. Videre forutsetter NN at Adresseavisen korrigerer de feilaktige opplysninger og beklager presseoppslaget .»
Det vises også til vedlagt kopi av brev som samtidig er sendt til avisen, «med henblikk på løsning av saken.»
FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Sekretariatet underrettet advokaten om at klagebehandlingen ble stilt i bero inntil han ga melding tilbake om kontakten mellom partene.
Klageren oversendte flere uker senere kopier av ytterligere korrespondanse med Adresseavisen, der det i et siste brev fra avisen (4. juni) bl.a. het:
» At saken henlegges, er selvsagt noe vi burde ha fanget opp og omtalt. At dette ikke har skjedd, vil vi beklage. Samtidig er vi selvsagt interessert i å gi våre lesere en oppdatert oversikt over utviklingen i saken. Derfor vil vi lage en nyhetssak der henleggelsen og bakgrunnen for det blir omtalt. Dersom det er spesielle forhold som dere mener bør tas med, hører vi gjerne fra dere .»
I klagerens følgebrev til PFU vises det hovedsakelig til korrespondansen med avisen når det gjelder tidspunktet for Trondheim politikammers tiltalebeslutning, innhentingen av opplysningene til avisomtalen og overføringen av saken til Inntrøndelag politikammer og Stjør- og Verdal herredsrett. Ifølge klageren stiller NN seg tvilende til opplysninger som framkommer i avisens brev.
Og klageren tilføyer:
«Telefonisk har Inntrøndelag politikammer opplyst at Trondheim politikammer 13.01.99 uttok tiltalebeslutning mot NN. Denne tiltalebeslutningen ble 18.01.99 trukket tilbake idet saken samme dag ble oversendt Inntrøndelag politikammer for overtakelse. Inntrøndelag politikammer henla deretter 24.03. d.å. saken mot NN. Til det tidspunkt Adresseavisen var i kontakt med Trondheim politikammer? var tiltalebeslutningen trukket tilbake og oversendt Inntrøndelag politikammer .»
Klageren mener det » må bero på mangelfull journalistikk når Adresseavisen ved de nevnte kontakter ikke var i stand til å bringe på det rene at det ikke lengre forelå en tiltalebeslutning utarbeidet av Trondheim politikammer, da denne var trukket tilbake 18.01.99 .»
Til slutt i brevet konstaterer klageren at det ikke har lykkes å få løst saken ved direkte henvendelse til avisen. «Adresseavisen synes i det hele tatt ikke å ha noen forståelse for at oppslaget 06.02.99 var uriktig i forhold til de faktiske forhold, og at de uriktige opplysninger beror på manglende undersøkelser eller udugelighet fra journalistens side.»
Sekretariatet ba klageren klargjøre hvordan han og hans klient forholdt seg til avisens tilbud om å beklage at henleggelsen av tiltalebeslutningen ikke var blitt omtalt, og at redaksjonen ville » lage en nyhetssak der henleggelsen og bakgrunnen for det blir omtalt .»
Klageren skriver i svarbrev: «Så langt NN oppfatter Adresseavisens ?tilbud?, er ikke avisen av den oppfatning at avisen til tidspunktet for presseoppslaget har opptrådt på noen klanderverdig måte. Det er altså NN uenig i. NN er på det rene med at en behandling av klagen for PFU ikke kan tilstå ham økonomisk kompensasjon. Han ønsker imidlertid en avklaring av hvor vidt Adresseavisen håndterte denne saken samsvarende med de etiske regler til det tidspunkt presseoppslaget fant sted.»
Sekretariatet ba om en ytterligere avklaring av hvorvidt klageren og hans klient helt avviste avisens tilbud om beklagelse og oppfølgning av saken.
Klageren presiserte i nytt svarbrev: «At Adresseavisen i ettertid er villig til på ny å omtale saken, bøter etter min klients oppfatning ikke på den belastning han er påført. Hvilken betydning en etterfølgende avisomtale vil ha, vil med henblikk på å bøte på skaden for min klients vedkommende være høyst tvilsomt. Etter dette legges til grunn at saken undergis behandling.»
TILSVARSRUNDEN:
Adresseavisen mener i utgangpunktet at avisen i den påklagede artikkelen «redegjør i meget nøktern form om straffesaken for to av til sammen 9 involverte i en større HB-sak.» «Så langt Adresseavisen forstår, hevder klageren at dette oppslaget er i strid med Vær Varsom-plakaten fordi det på dette tidspunkt ikke lenger forelå noen tiltale og at avisen derfor har fremsatt uriktige opplysninger om ham. Til dette er å si at Adresseavisen dagen før artikkelen ble skrevet sjekket alle forhold omkring saken . Vi undersøkte saken hos Trondheim politikammer, politimesteren i Inntrøndelag, lensmannen i Stjørdal og Stjør- og Verdal herredsrett.»
På bakgrunn av disse henvendelsene, hevder avisen at den fikk følgende bekreftet: «Saken startet ved anmeldelse 5. september 1998. Tiltale ble tatt ut hos politimesteren i Trondheim den 13. januar 1999. (Kopi vedlagt). Saken ble 18. januar oversendt politimesteren i Inntrøndelag fordi forholdet hadde skjedd i dette distriktet».
Adresseavisen viser til at denne saksframstillingen er bekreftet skriftlig av politiinspektør Ludvig Strugstad hos politimesteren i Inntrøndelag. (Kopi vedlagt). Av denne bekreftelsen går det også fram at saken ble henlagt 18. mars 1999.
Og avisen forklarer videre:
» Det som skjedde i januar var altså at saken mot klageren først ble behandlet sammen med de øvrige involverte i HB-saken, men senere skilt ut og derfor overført til et annet politidistrikt. Da Adresseavisen skrev om saken 6. februar 1999, var altså klageren tiltalt i saken .»
Ut over dette, ønsker avisen å peke på to forhold som kan ha betydning for PFUs behandling av klagen:
«1. Klageren har hevdet at Adresseavisens behandling av saken har vært omfattende, uriktig og belastende. Vi har derfor laget en samlet oversikt over alt som er skrevet om saken (vedlagt). Etter vår mening er omtalen av en såpass omfattende sak meget nøktern, fra starten i september og i den videre oppfølging. Klageren er på ingen måte identifisert og det går klart frem at det kun foreligger mistanke/tiltale i saken og at saken ikke er endelig avklart . Da Adresseavisen ble klar over at saken var henlagt, ønsket vi umiddelbart å samarbeide
med klageren om et oppfølgende oppslag som ville bidra til å klargjøre den nye utviklingen av saken og som eventuelt kunne bidra til å stoppe eventuelle feilaktige rykter eller lignende. Klageren har ikke villet bidra til en slik minnelig løsning. Derfor har Adresseavisen behandlet de nye opplysningene på vanlig journalistisk vis . Det vises til oppslag i Adresseavisen den 1. juli 1999 s. 2.»
«Oppslaget» det her vises til, er en halvannenspaltet kort artikkel nederst på siden. Under tittelen » Sukker-sak henlagt » het det i sin helhet:
» STJØRDAL: Saken mot en stjørdalsmann som var mistenkt for å stå bak heleri av flere tonn sukker fra en dagligvarekjede, er henlagt av politiet. Ifølge Ludvig Strugstad på juridisk avdeling ved Inntrøndelag politidistrikt ble saken mot stjørdalsmannen henlagt etter bevisets stilling 18. mars. Saken mot stjørdalsmannen startet i forbindelse med etterforskning ved Trondheim politidistrikt. Saken ble sendt over til Inntrøndelag politidistrikt etter at Trondheim politidistrikt i januar først tok ut en heleritiltale mot mannen. Saken kom imidlertid aldri opp for Trondheim byrett og den ble overført til Inntrøndelag som altså henla saken etter bevisets stilling .»
Klageren hevder i sitt tilsvar at hans klient aldri har sett tiltalebeslutningen fra Trondheim politidistrikt 13. januar, og som avisen har vedlagt kopi av. Advokaten peongterer igjen at tiltalebeslutningen under alle omstendigheter var trukket tilbake da avisen 6. februar skrev om saken. Han er «forundret» over at avisen 5. februar «tilynelatende» fikk bekreftet at tiltalebeslutningen fortsatt var gjeldene, siden den altså var trukket 14 dager tidligere. «Hadde Adresseavisen i sine reportasjer alene beskrevet at det forelå mistanke, hadde det ikke vært grunnlag for denne klagen.»
For øvrig fastholder klageren at artikkelen klart identifiserer hans klient. «Hadde så ikke vært tilfellet, hadde det ikke vært grunnlag for hans klage.»
Avisen skriver i sine siste kommentarer: «For å forsikre oss om at det faktisk forelå en tiltale på det aktuelle tidspunkt, henvendte Adresseavisen seg til påtalemyndigheten som skriftlig bekreftet vår oppfatning av saken.»
Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, kommet med ytterligere understrekning av at det «faktisk er uriktig» at klienten var satt under tiltale da avisen skrev om saken 6. februar. På den annen side anfører klageren: «NN er selvsagt enig i at det intet er å klandre Adresseavisen med hensyn til den uriktige opplysning? dersom påtalemyndigheten uriktig ga opplysning om at det forelå tiltalebeslutning mot NN til det tidspunkt presseoppslaget ble foretatt.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Adresseavisen, der det framgikk at en mann og hans sønn var tiltalt for henholdsvis heleri og tyveri av flere tonn sukker fra en dagligvarekjede i Trondheim. Ifølge artikkelen var tiltalen mot faren opprettholdt, selv om saken var flyttet fra Trondheim byrett til Stjør- og Verdal herredsrett, der den ennå ikke var berammet. Faren klager, via advokat, over indirekte identifisering og feilaktig saksframstilling, siden tiltalebeslutningen mot ham skulle være trukket da artikkelen kom på trykk. Advokaten viser også til at saken en drøy måned senere ble henlagt av politiet.
Adresseavisen mener den hadde dekning for saksframstillingen i de kontakter redaksjonen på forhånd hadde med representanter for påtalemyndighetene. Avisen viser også til skriftlig bekreftelse som senere er innhentet, om at tiltalebeslutningen var opprettholdt selv om saken var flyttet til et annet politidistrikt. For øvrig kan ikke avisen se at klageren er identifisert, og mener det går klart fram av artikkelen at saken hans ikke er endelig avgjort. Adresseavisen anfører også at den, på eget initiativ, har omtalt den senere henleggelsen.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at partene har ulik oppfatning av hvorvidt selve tiltalebeslutningen mot klageren var trukket tilbake, da saken hans ble overført til et annet politidistrikt. Utvalget finner det imidlertid sannsynliggjort at Adresseavisen ikke hadde grunn til å betvile sin egen forståelse av sakens realiteter på tidspunktet for publisering. Utvalget tar dessuten til etterretning at avisen har omtalt henleggelsen av saken.
Adresseavisen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. november 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Harald Berntsen, Jan Vincents Johannessen