["2252"] mot Adresseavisen

Adresseavisen publiserte torsdag 15. november 2012 på nett og papir et førstesideoppslag med tittelen «Legene overså mulig drap». I henvisningsteksten sto det:

«Legene som undersøkte avdøde [NN] i Snåsa, så skadene han hadde i bakhodet, men ga politiet beskjed om at dødsfallet var naturlig. Politiet slo drapsalarm etter å ha gjort egne undersøkelser.»

Inne i avisa var artikkelen presentert over en helside, med en egen underartikkel. Tittelen var «Legene så skadene – slo ikke drapsalarm». Av brødteksten fremgikk det:

«[NN] ble funnet død i sitt hjem i Snåsa onsdag forrige uke. Legene anså ikke dødsfallet som unaturlig, men den foreløpige obduksjonsrapporten konkluderte med at 61-åringen døde av skader i bakhodet.»

Politiadvokaten kommenterte saken:

«- Vi fikk tilbakemelding om at dødsfallet ikke var mistenkelig, om vi ikke hadde gjort våre egne undersøkelser, kunne saken fort ha blitt avsluttet.»

Under mellomtittelen «Fokus på liv og helse», het det:

«Lege Ulf Seljelid rykket ut til stedet i Snåsa sentrum onsdag i forrige uke. – Jeg kan bekrefte at det ble påvist skader, men dødsfallet ble ikke umiddelbart oppfattet som unaturlig, sier han. Politiet har tidligere opplyst at [NN] ble forsøkt gjenopplivet. Lege Seljelid påpeker på generelt grunnlag at helsepersonellets fokus er å berge liv og helse. Han ønsker ikke å kommentere saken ytterligere (…). Seljelid bekrefter imidlertid at skadene på 61-åringen ble meldt fra til politiet, men at han ikke anså dødsfallet som unaturlig på det tidspunktet.»

Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild i Nord-Trøndelag uttalte seg om muligheten for en tilsynssak mot Seljelid:

«- Vi avventer til politiets etterforskning er avsluttet. Det kan godt hende at det blir en sak for oss, sier hun.»

Artikkelen er illustrert med et bilde av politiadvokat Jørgen Aunet og lensmann Arnstein Wagnild.

En underartikkel hadde tittelen «- Flere drap blir ikke avslørt». I ingressen het det at «[e]ksperter og fagpersoner mener for få rettslige obduksjoner er en viktig årsak til mørketall på drap i Norge».

Leder for Den rettsmedisinske kommisjon Tarjei Rygnestad kommenterte:

«- Dette er en klar risiko for rettssikkerheten. Det ferske eksempelet fra saken i Snåsa viser hvor viktig en obduksjon er.»

Videre heter det i underartikkelen:

«Rygnestad er svært bekymret over utviklingen. – I verste tilfelle fører det til at drap ikke blir oppdaget. Den risikoen er i høyeste grad reell. Saken i Snåsa viser at det kreves spesialkompetanse for å avdekke mistenkelige dødsfall.»

I artikkelen uttaler også voldsforsker ved Politihøgskolen Ragnhild Bjørnebekk og professor i rettsmedisin Torleiv Rognum seg om viktigheten av flere rettslige obduksjoner.

Adresseavisen fulgte opp med en nettartikkel 15. mars 2013 med tittelen «Dropper tilsyn mot Snåsa-lege» og ingressen «Så skadene på 61-åring, men slo ikke drapsalarm».

Der er fylkeslege Marit Kverkild igjen sitert:

«- Til å begynne med holdt vi åpent for å iverksette tilsynssak, men vi har ikke fått informasjon fra verken politi eller andre som gir grunn til det.»

KLAGEN:

Klager er lege Ulf Seljelid, som mener dekningen er «personlig krenkende», «støtende» og sverter hans omdømme idet han blir «identifisert og uthengt uten saklig grunn». Klager føler seg «sjikanert og herjet med av pressen som finner det nødvendig å personifisere avslutningen på en drapssak med å navngi meg som “Snåsalegen som unnslapp tilsyn”».

Videre står det at forsidetittelen «Legene overså mulig drap» er «grov løgn basert på journalistens frie fantasi og behov for sensasjonelle avsløringer og en førsteside med trøkk».

Klager påpeker at han verken har fått muntlig eller skriftlig kritikk fra politi eller fylkeslege, og spør hvilke kilder avisen støtter seg til. Han spør også om «leger er unntatt vern for sjikanøse ytringer uten saklig grunnlag», og påpeker også at det ikke er mulig å se indre lesjoner fra stump vold mot hodet, hvis de ikke er synlige på utsiden.

Klager mener avisen «fremsetter spekulasjoner om at det er begått en forseelse som det ikke er grunnlag for, og dermed benyttes en feilaktig faktaopplysning i grunnlaget for å sverte mitt omdømme». Det reageres videre over at artikkelen om at det ikke blir tilsynssak i det hele tatt er skrevet. Klager spør: «Når ble det god presseskikk å informere om alt som ikke har skjedd?».

Videre skriver han: «Et springende punkt for Killingberg i [A]dressa (…) synes å være at jeg konkluderte med naturlig dødsfall, selvfølgelig uriktig vet vi nå, men jeg burde/skulle altså sett indre lesjoner fra stump vold mot hodet som på utsiden ikke var synlige. (…) Det var mange andre på stedet hvor det hadde blitt gjennomført gjenopplivningsforsøk før jeg kom tilstede, ingen av de erfarne [fra] ambulansepersonalet inklusive en turnuslege bemerket noe om tegn til unaturlig død. Det er ikke legen som etterforsker mulig kriminalitet, det er det politiet som gjør.»

Klager mener «Adressa [skaper] spekulasjoner om at det er begått en forseelse som det ikke er grunnlag for (…)».

TILSVARSRUNDEN:

Adresseavisen avviser brudd på god presseskikk, men har forståelse for at presseomtalen oppleves ubehagelig for klageren.

Avisen finner det underlig at klager reagerer på identifiseringen, da han i SMS-utveksling med journalisten ga klarsignal til å bruke navnet. SMS-utvekslingen er vedlagt, der Seljelid skriver: «Du kan bruke navnet, men har diskutert med mine 2 kollegaer at vi ønsker å uttale minst mulig som kan bidra til mer spekulering og belastning for de involverte. Ellers vil jeg generelt si at det ikke må glemmes at helsepersonellets fokus er å berge liv og helse og overlate til politiet å etterforske.» Avisen viser også til at Seljelid ikke er nevnt ved navn på førstesiden, der overskriften handler om «legene» i flertall.

Avisen kan ikke se at det finnes noe krenkende eller sjikanøst i artikkelen, og påpeker at i den grad de faktiske forhold kan oppfattes som beskyldninger, blir de bekreftet og kommentert av klageren. Avisen mener dermed at han har hatt mulighet til samtidig imøtegåelse.

Avisen skriver videre: «Det er mulig at det er omtalen i seg selv, vinkling og helhetsinntrykk, som blir oppfattet som belastende for klageren. Det er forståelig. (…) Men fra ubehagelig til «krenkende», «sjikanøs» og «uthenging» er det et langt stykke. (…) Det kan ikke være pressens oppgave å tilsløre de faktiske forhold rundt et dødsfall som viser seg å være drap. At drapet kunne ha blitt oversett hvis politiet ikke hadde gjort egne undersøkelser (ifølge politiadvokaten), understreker alvoret.»

Avisen påpeker også at den bringer artikkelen om at fylkeslegen i ettertid ikke iverksetter tilsynssak.

Når det gjelder kontroll av fakta, skriver avisen: «Hele artikkelen består av faktiske og kildebelagte forhold, og den inneholder ingen spekulasjoner.» Det vises til vedlagt SMS-utveksling mellom journalisten og klager, der klager skriver: «Kan bekrefte det. Det ble påvist skader[,] men dødsfallet ble ikke umiddelbart oppfattet som unaturlig.»

Avslutningsvis skriver avisen: «Alt i alt mener vi dette er artikler som redegjør for hva som faktisk har skjedd[,] og som vinkler dette journalistisk, godt innenfor det som må regnes som god presseskikk. Kildene er åpne og alle opplysninger er kildebelagt. Klager slipper selv til i artikkelen i den utstrekning han ønsker.»

Klager finner det merkelig at betydningen «legen» versus «legene» på forsiden skal utgjøre noen forskjell. Han skriver: «At Adresseavisen mente alle legene i sin alminnelighet har nok gått de fleste hus forbi. Alle jeg har fått tilbakemelding fra oppfatter det som at jeg har blitt utpekt som syndebukk av Adressa.»

Han skriver også at han finner det «meget underlig at mine sms’er blir brukt som noe slags bevis mot meg[,] og som en garanti for at jeg hadde muligheter for kontradiksjon».

Han mener han ikke hadde mulighet til å påvirke artikkelen på noen reell måte og fastholder at «[o]verskrift, budskap og påstander er helt og holdent journalistens/avisens konstruksjon[,] og det er her jeg mener at avisen ikke har vært varsom nok».

Adresseavisen fastslår i sitt siste tilsvar «at klager fortsatt ikke peker på faktafeil eller hva i teksten som konkret er presseetiske overtramp».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Adresseavisen om at legene som undersøkte en avdød person, så skadene han hadde i bakhodet, men ga politiet beskjed om at dødsfallet var naturlig. Politiet slo drapsalarm etter å ha gjort egne undersøkelser. Den ene legen er navngitt. Han sier til avisen at skader ble påvist og formidlet til politiet, men at helsepersonell generelt har fokus på å berge liv og helse. I en underartikkel uttaler eksperter at få rettslige obduksjoner utgjør en risiko for rettssikkerheten. Fylkeslegen er også intervjuet, og sier at det kan bli aktuelt å se på saken. En oppfølgende artikkel fire måneder senere fastslår imidlertid at det ikke blir reist noen tilsynssak mot legen.

Klager er legen som navngis i artikkelen. Han mener artikkelen er krenkende og sjikanøs. Han reagerer på identifiseringen, samt på førstesidetittelen, og mener faktagrunnlaget for artikkelen er feil. Klager mener også at avisen har omtalt en «ikke-sak» da den senere skrev at det ikke ble reist tilsynssak mot ham.

Adresseavisen avviser klagen. Avisen mener å ha dekning for alle opplysninger i de påklagede artiklene, og viser til at klager har fått mulighet til samtidig imøtegåelse, og at han har godkjent at navnet hans ble brukt.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke at dekning av spørsmål rundt rettssikkerhet er en viktig del av pressens samfunnsrolle, slik den blant annet er beskrevet i Vær Varsom-plakatens punkt 1.4. Her heter det innledningsvis: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.» Utvalget mener Adresseavisen var i sin fulle rett til å omtale saken, og å sette den inn i en større sammenheng. Det er også, i tråd med utvalgets tidligere uttalelser, god presseskikk å følge opp artikler og gjøre publikum oppmerksom på utviklingen i et pågående sakskompleks. Slik utvalget ser det, har avisen i dette tilfellet nettopp brakt slik informasjon når den skriver at det ikke blir reist tilsynssak.

Etter utvalgets mening måtte Adresseavisen videre ha anledning til å benytte navnet til klager i artiklene. Det vises til at en lege må forventes å kunne svare for valg han tar i kraft av sitt yrke, noe klager her også får anledning til gjennom samtidig imøtegåelse. Utvalget merker seg også at klager selv hadde samtykket til bruk av navnet.

Dernest viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kontroll av opplysninger, men kan ikke se at det her påvises faktiske feil.

Når dette er sagt, vil utvalget bemerke at det ikke er vanskelig å forstå at omtalen må ha vært en belastning for klager. Selv om en omtale ikke inneholder feil, kan den være vinklet på en måte som medfører unødig belastning for den eller de som er omtalt. Utvalget mener Adresseavisen hadde konkret dekning for titlene som er brukt, men at inngangen, særlig til artikkelen inni avisen, går svært langt i å insinuere at det var klanderverdig av de omtalte legene ikke å slå drapsalarm. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

På dette punkt har Adresseavisen brutt god presseskikk.

Oslo, 25. juni 2013,

Hilde Haugsgjerd
Line Noer Borrevik, Øyvind Brigg
Alexandra Beverfjord, Henrik Syse, Reidun Førde