Odd Jostein Zazzera mot Stavanger Aftenblad

Stavanger Aftenblad hadde lørdag 10. mars 2007 et oppslag, både i avisen og i nettutgaven, med tittelen «- Zazzera bygde hytte ”svart”», og med undertitlene «Betalte opp mot 70.000 kroner svart» og «Satt i ligningsnemnd og formannskap». Ingressen:

«Da Liv og Jostein Zazzera bygde hytte på Tjørnøy midt på 1990-tallet , skal de ha betalt opp mot 70.000 kroner svart. Liv Zazzera satt på samme tid i likningsnemnda og kontrollutvalget. Jostein Zazzera i formannskapet.»

Litt senere i artikkelen:

«Aftenbladet vet at Jostein Solvang, tidligere venn og partifelle av Jostein Zazzera, gjorde en stor del av jobben med å bygge hytta. Han skal ha fått betaling rett i lommen, svart. Det skal ha dreid seg om alt fra utgraving på tomten, fundamentering, bygging av selve hytten, taklegging og innsetting av vinduer. Mange helger og feriedager ble brukt, og etterpå skal Solvang ha fått kontant betaling for utført arbeid, time for time, enten av Jostein eller av Liv Zazzera. Arbeidet skal ha pågått over ett og et halvt år, og til sammen skal det dreie seg om opp mot 70.000 kroner, svart.
Bekrefter (mellomtittel)
– Jeg fikk kontant betaling, time for time. Det dreier seg om til sammen mellom 50.000 og 70.000 kroner, bekrefter Jostein Solvang som dermed innrømmer å ha gjort jobben uten å ha oppgitt lønnen i selvangivelsen.

Solvang er klar over at han, som mottaker av pengene, er den som først og fremst er ansvarlig for å betale skatt for inntekten. Men han er ikke i tvil om at ekteparet Zazzera var fullt og helt klar over at dette var svarte penger. – Det var det ingen tvil om, ifølge Solvang som i dag mener det var galt både av ham selv, og av folk i så betrodde posisjoner som ekteparet Zazzera å operere med svart arbeid. Skatterettslig er det den som mottar penger, som har selvangivelsesplikt. Men også den som betaler for en tjeneste, har et ansvar. Foreldelsestiden for denne typen saker er 10 år.»
Det framgår videre av artikkelen at Jostein Zazzera både på tidspunktet hytta ble bygget, og i dag, er en av FrPs fremste politikere i Stavanger, mens hans kone satt satt i ligningsnemnda i Stavanger på hele 1990-tallet, og fra 1995 har hun også sittet i kontrollutvalget i kommunen. Hun har også, ifølge artikkelen, sittet i forliksrådet og driver regnskapsbyrå i Stavanger.

I en underartikkel med tittelen «- Tull og tøys, sier Zazzera» heter det (gjengitt i sin helhet):
– Beløpet Solvang her opererer med er fullstendig latterlig, sier Jostein Zazzera.

Han bekrefter at Jostein Solvang hjalp han å bygge familiens hytte på Tjørnøy på for 12-13 år siden, men Zazzera avviser på det sterkeste at Solvang fikk betalt opp mot 70.000 kroner for arbeidet. – Det er ikke i nærheten av de summene han snakker om. Solvang var med og hjalp meg noe og han fikk noe betalt.
– Hvor mye betalte du han?
– Det kan dreie seg om et par tusen kroner.
– Arbeidet skal ha pågått over halvannet år?
– Det er bare tull. Solvang var med og jobbet over noen uker.
– Mener du Jostein Solvang lyver? – Dette er noe Solvang har gått ut og truet med siden nominasjonsprosessen. Han er ene og alene ute etter å sverte meg om min kone. Dette sier alt om Jostein Solvang og hans metoder. Motivet hans er klinkende klart og det er løgn og bedrag hele greia, sier Jostein Zazzera.
Artikklene, både i avis og på nett, var illustrert med bilder av ekteparet Zazzera, samt av omtalte Jostein Solvang.

KLAGEN:

Klager er Odd Jostein Zazzera. Han viser til punktene 3.2 og 3.9 i Vær Varsom-plakaten. Punktene omhandler henholdsvis kildekritikk, og at kilden ikke kan være klar over virkningen av sine uttalelser.

Klageren viser til at Stavanger Aftenblad ikke har sjekket saken med andre enn Jostein Solvang, en person som ifølge klageren har hatt et anstrengt forhold til ham i mange år. «Solvang er en omstridt mann i sitt lokalmiljø og har vel aldri blitt brukt som troverdig sannhetsvitne på noe. Dette vet selvfølgelig journalistene i Stavanger Aftenblad, som normalt sett er svært oppdatert på det politiske liv i Stavanger.»

I klagebrevet vises det til at avisen ikke har lagt fram et eneste bevis på at påstanden kilden kommer med er korrekte og skriver at «(A)ftenbladet fremstår som et ukritisk mikrofonstativ for en forsmådd og hevngjerrig eks FrPer.»

Klageren henviser som nevnt også til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, og mener det er tvilsomt om Jostein Solvang har skjønt rekkevidden av sine uttalelser.

TILSVARSRUNDEN:

Stavanger Aftenblad anfører i sitt tilsvar at slik avisen ser det, dreier ikke klagen seg om hvorvidt Zazzera betalte svart, men om «hvor mye ekteparet Zazzera betalte svart». Det vises til klagerens samtidige kommentar, der han bekreftet at han betalte Solvang et par tusen kroner. Det vises også til at klageren uttalte seg til Rogalands Avis dagen etter og at han der hevdet at at det dreide seg om 5000-6000 kroner over tid. «På ett døgn tredobler han altså summen han oppga til oss, noe som indikerer hvor pålitelig han selv er som kilde.»

Avisen anfører ellers at skatteunndragelser som den omtalte er svært vanskelig å dokumentere, og at mediene derfor ofte er svært avhengige av muntlige kilder. Det vises til at hovedkilden (Solvang; sekr. anm.) i dette tilfellet er kjent, og at han valgte å inkriminere seg selv ved å stå åpent fram om sin skatteunndragelse. Avisen ser ikke bort fra at kilden hadde et politisk motiv for å gjøre dette, men viser til at det like fullt er et faktum at en framtredende politiker og et medlem av likningsnemnda benyttet seg av svart arbeidskraft. Avisen oppgir ellers ytterligere en kilde, personen som var ansvarshavende for byggingen av hytta har opplyst til Roglands Avis at klageren arbeidet på hytta nesten hver helg i ett år.

Med hensyn til klagepunktet om kildens forsto rekkevidden av sine uttalelser, opplyser avisen at man ikke har kunnskap som skulle tilsi at han omfattes av dette punktet i Vær Varsom-plakaten.

Klageren anfører i sitt tilsvar at summen på 5000-6000 kroner inkluderer bensinpenger og reiseutgifter, og fastholder at det beløpet han betalte til Solvang var et par tusen kroner, slik han opplyste til Stavanger Aftenblad.

Angående den påståtte summen fra avisens kilde, 50-70 000 kroner, viser klageren til at om han skulle ha engasjert en byggmester til hele byggejobben, ville det kostet 50.000 kroner. Han mener derfor det er helt urimelig at han skulle ha betalt 50-70.000 kroner «til en amatør som Solvang». Han avviser også at Solvang arbeidet på hytta nesten hver helg i ett år. Byggeperioden varte, ifølge klageren, bare fra januar til mai 1994. Klageren mener Stavanger Aftenblad har «kastet seg på et lettvint oppslag hvor de ikke tok seg bryet med faktasjekk».

Stavanger Aftenblad kommenterer kort i sitt siste tilsvar at klageren «bekrefter i sitt tilsvar (…) nok engang at han har betalt Jostein Solvang svart i forbindelse med oppføringen av hans hytte». Avisen opprettholder sin påstand om at man ikke har brutt god presseskikk i forbindelse med den påklagede artikkelen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Stavanger Aftenblad, både i papirutgaven og på nett, der en lokal Frp-politiker og hans ektefelle ble omtalt i forbindelse med byggingen av deres hytte midt på 1990-tallet. Ifølge artikkelen betalte ekteparet en tidligere venn og politiker mellom 50 og 70.000 kroner uten å oppgi dette til skattemyndighetene. Pengene var betaling for arbeid vedkommende hadde utført under hyttebyggingen.

Klageren, politikeren og hytteieren, mener Stavanger Aftenblad har brutt god presseskikk ved å viderebringe påstanden om at han betalte 50 – 70.000 kroner svart. Han anfører at avisen var kjent med at kilden har et anstrengt forhold til ham og til partiet hans, og at man burde forstått at kilden kunne ha et hevnmotiv. Klageren fikk imøtegå påstanden i artikkelen, og opplyser at det kun dreide seg om et par tusen kroner. I tillegg mener klageren avisen også burde forstått at kilden ikke fullt ut så konsekvensene hans uttalelser kunne få.

Stavanger Aftenblad anfører at man i saker som den påklagede ofte må basere seg på muntlige kilder. Avisen viser til at kilden i dette tilfelle står fram med fullt navn, og at man ikke er kjent med at han ikke kunne forstå hvilke konsekvenser hans opplysninger kunne få. Avisen mener den ikke har brutt god presseskikk, i og med at klageren har innrømmet å ha betalt penger svart, selv om beløpet han har oppgitt, er et helt annet enn det kilden har opplyst.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til kildekritikkens sentrale plass i den journalistiske prossessen. Med kildekritikk menes at man i alle sammenhenger stiller seg kritisk både til kildens motiver og til kildens opplysninger.

I det påklagede tilfellet mener utvalget det var naturlig for Stavanger Aftenblad å omtale en mer enn ti år gammel sak, ikke minst fordi det dreide seg om en profilert lokal politikers handlemåte. Klageren har da også selv bekreftet at han hadde betalt penger svart til avisens kilde.

Videre kan ikke utvalget se at det foreligger opplysninger som skulle tilsi at kilden for påstanden om at klageren hadde betalt ham mellom 50.000 og 70.000 kroner svart, ikke forsto hvilke konsekvenser uttalelsen ville få.

Utvalget konstaterer imidlertid at det er et betydelig sprik mellom beløpet kilden oppgir, og det klageren hevder å ha betalt. Selv om man kan hevde at prinsippet er det samme uansett beløp, og at klageren har innrømmet å ha betalt ut svarte penger, mener utvalget at Stavanger Aftenblad har akseptert kildens opplysning om beløpets størrelse, uten å ha dokumentert dette på annen måte. Det vises her til undertittelen som uten forbehold konstaterer kildens versjon. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.»

På dette punkt har Stavanger Aftenblad brutt god presseskikk.

Oslo, 19. juni 2007

Hilde Haugsgjerd,
Sigrun Slapgard, Marit Rein
Ingeborg Moræus Hanssen, Trygve Wyller, Henrik Syse