Lise Haukaas Hovde mot NRK

NRK Trøndelag (TV) hadde i sin nyhetssending torsdag 27. april 2006 kl. 2055 et innslag i forbindelse med en politiaksjon på Ørlandet samme dag. Fra studio ble følgende tekst lest:

«Fire menn er i kveld pågrepet etter en væpna politiaksjon på Brekstad i Ørland. Politiet mistenker de fire for å ha stått bak et stort våpentyveri fra bueskytterklubben. Politiet slo til mot et bolighus. De fire mennene er kjenninger av politiet. Politiet fortsetter aksjonen. Blant annet leter de etter tjuvgods og andre som kan ha vært med på tyveriet.»

De ledsagende bildene viste bevæpnet politi i aktivitet. I tillegg zoomet kamera inn på røde gårdsbygninger.

Dagen etter, i nyhetssendingen kl. 1840, ble historien fulgt opp med et noe mer omfattende innslag:

«- Vi skal først til Ørlandet som siste døgn har vært prega av en stor politiaksjon. Et stort våpentyveri var årsaken til aksjonen. I dag kunne politiet puste lettet ut etter at alle våpen var kommet til rette.

(Reporter) – Frykten for at slike piler skulle bli brukt mot personer var

hovedårsaken til at politiet aksjonerte på Ørland.»

(Lensmann) – Nei, jeg vil tro det er sånne piler man bruker til storviltjakt da. Det er jo barberblad, skarpt her i kantene her og skikkelig spiss her. Og får en sånt i kroppen, så ville en ikke levd noe lenge.

(Reporter) – I går ettermiddag aksjonerte fjorten politifolk mot et kriminelt belastet miljø på Ørlandet. (Kamera sveiper over gårdstun og filmer hus og bygninger) Politiet arresterte flere personer, deriblant en leieboer fra dette området for å stå bak tyveriet av pil og buer fra en lokal sportsklubb. I dag kunne lensmannen konkludere med at fire personer som er godt kjent av politiet står bak tyveriet.»

I tillegg var det et kort innslag fra en Narvesenbutikk der en ansatt og en kunde ga uttrykk for et visst ubehag over hva som hadde skjedd.

KLAGEN:

Klageren representerer eieren av det avbildede gårdsbruket og har vedlagt skriftlig samtykke til klagebehandling fra eieren.

Klagen dreier seg om at NRK i begge innslagene viste bilder av og fra eierens gård. I klagebrevet heter det om innslaget 27. april:

«Innslaget viser våningshuset på en gård. Eieren av dette huset er ikke mistenkt i saken. Det er derfor et overtramp mot familien at dette huset fokuseres på. En leieboer på gården var mistenkt. Likedan zoomes det etterpå inn på vinduer på gården. Dette mener jeg er kritikkverdig.»

Om innlaget 28. april heter det i klagen:

«Reporter: «… aksjonerte politiet mot et kriminelt belastet miljø på Ørlandet.» Samtidig med at denne teksten leses, starter et sveip med kamera over tunet på gårdsbruket til en person som ikke er mistenkt i saken. En av de mistenkte er leieboer på gården. Jeg reagerer sterkt på denne koblingen. Tekst og bilde er vel ment å utfylle hverandre også i denne sammenhengen. Gården er ikke en base for et kriminelt miljø.»

Klageren anfører videre at innslagets formulering » … arresterte flere personer, bl.a. en leieboer fra dette området for å stå bak…. » er faktisk feil. «Bildene viser ikke et område, men et privat gårdsbruk.»

TILSVARSRUNDEN:

NRKs distriktsredaktør uttrykker forståelse for at enkelte reagerer «når dei ser eit hus eller landskap dei kjenner seg att i som åstad for ein væpna politiaksjon som i dette tilfellet. Eg kan også sjå at det på eit visst punkt går ei grense for kor tett vi kan beskrive eller vise åstaden før vi går for langt i høve identifikasjon. I dette konkrete tilfellet er det også viktig at det ikkje er eigaren av garden som er mistenkt, men ein leigebuar. Men vår konklusjon er altså at vi held oss innafor denne grensa, og at våre nyheitsreportasjer i seg sjøl ikkje bidrar til kritikkverdig identifisering.»

NRK anfører at det var viktig å dokumentere en dramatisk hendelse, og at man så det som en del av sitt nyhetsansvar å formidle det som skjedde til publikum. Videre:

«Det er rett at vi viser bilete av eit bustadområde som var målet for politiaksjonen. Det er også rett at enkelte vil kjenne igjen denne plassen på grunnlag av våre bilete. Men det er avgjerande for oss at det ikkje er vår formidling i seg sjølv som gjer det mulig å identifisere plassen. Dei som kjenner seg att er nødvendigvis godt kjent i nærmiljøet, og ville uansett ha vore klar over kva som hadde gått føre seg – ein omfattande, væpna politiaksjon kan vanskeleg gjennomførast utan at folk i nærmiljøet registrerer det. (…) Det same nærmiljøet kjenner også til at det ikkje var eigaren av garden som var mistenkt.»

Klageren utvider i sitt tilsvar klagen ved anføre att NRK viste bilde av boligen til en person som hadde status som mistenkt. Det vises til at personen hadde bodd i boligen i flere år og ver meget lett å identifisere. Det pekes i tilsvaret også på at det dreide seg om sju personer som var mistenkt, men at bare en av dem ble identifisert ved at man viste bilde av boligen hans.

I tilsvaret anføres det også at det synes å være sterke bindinger mellom politi og presse i den aktuelle saken. Tilsvaret avsluttes slik:

«Vi mener NRK ikke har vært kritiske nok til alle sider ved denne saken. Vi mener fortsatt at NRK har identifisert en mistenkt uten at det er behov for det. Vi mener også at tredjepart er påført unødige og store belastninger ved NRKs to reportasjer.»

NRK avviser at personen som omtales som leieboer er identifisert i reportasjen og gjentar ellers at NRK har «dekka ein større væpna politiaksjon etter vanlege journalistiske kriterier og metodar».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to nyhetsinnslag på NRK Trøndelags TV-nyheter Midtnytt. Innslagene omtalte en væpnet politiaksjon på Ørlandet i forbindelse med et våpentyveri. I begge nyhetsinnslagene ble det vist bilder av et gårdsbruk der den ene av flere mistenkte for tyveriet var leieboer. Klageren mener eieren av gården, som ikke var under mistanke, på denne måten ble identifisert. Klagen ble senere utvidet til også å gjelde identifisering av den mistenkte leieboeren.

NRK Trøndelag avviser klagen og anfører at de gjennom reportasjene har oppfylt sitt ansvar for å dokumentere viktige og dramatiske hendelser. NRK innser at enkelte vil kjenne igjen gården, men mener disse uansett vil være kjent med hva som har skjedd.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter at det er blant pressens oppgaver å informere om hva som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige opphold. Samtidig maner pressens etiske normer til å vise saklighet og hensyn i journalistikken.

I det påklagede tilfellet kan utvalget skjønne ubehaget ved å få egen bolig eksponert i en dramatisk og ubehagelig sammenheng, der en selv ikke er part. Men utvalget vil legge avgjørende vekt på at de som kjenner igjen den omtalte gården i de få sekundene den ble vist, trolig også vil være kjent med bakgrunnen for aksjonen. I tillegg kommer det faktum at det i det ene innslaget også ble presisert at den mistenkte var leieboer på gården.

Utvalget mener i tillegg at det ikke foreligger noen identifikasjon i presseetisk forstand av den mistenkte utover den krets som ellers vil være kjent med hvem vedkommende er.

NRK Trøndelag har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 29. august 2006

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller

4

Sak nr. 096/06