Oslo kommune v. kommunaldirektør Eldri Langåker mot Aftenposten

SAMMENDRAG:
Aftenposten Aften hadde onsdag 8. mai 2002 som hovedoppslag på førstesiden: «EFTA godkjenner ikke Oslo kommunes fremgangsmåte – Vil stanse salget av sykehusboligene». Henvisningsteksten lød:

» Presset øker . Oslo kommune får ikke selge sykehusboligene til Sundal Collier for 715 millioner kroner når taksten er 1055 millioner kroner. Det opplyser kilder i EFTAs kontrollorgan ESA. Selger mot kjøper . Daniel Siraj, sekretær for byråd Ann Kathrine Tornås, er ikke bekymret. Han sier at kjøper må betale mellomlegget på 340 millioner. Sundal Collier avviser at det er aktuelt .»

Oppslaget på side fire hadde tittelen «ESA setter ned foten, godtar ikke rabattsalg» . I ingressen het det:

«Oslo kommune får ikke selge sykehusboligene til Sundal Collier for 715 millioner kroner. EFTAs kontrollorgan kommer ikke til å tillate det.

Og videre i brødteksten:

«Dette får Aftenposten Aften opplyst av sentralt plasserte kilder i EU-systemet. Dermed øker presset på byrådet, som står bak den kontroversielle salgsprosessen
av Oslos 1744 sykehusboliger i fjor vår. ESA, EFTAs kontrollorgan, ser nemlig ikke ut til å kunne godkjenne salget slik det nå er forsøkt gjennomført mellom kommunen og Sundal Collier. Årsaken er taksten som ble klar før helgen fra to uavhengige takstfirmaer. Denne taksten viser at sykehusboligene var verd hele 1055 millioner da de ble solgt i hui og hast i fjor vår. Det er nesten 50 prosent mer enn det Oslo kommune lot Sundal Collier, med mangemillionæren Jan Petter Collier i spissen, få kjøpe boligene for. »

Videre i artikkelen pekes det på at det er den store forskjellen mellom takst og salgssum som, ifølge Aftenposten, er ulovlig offentlig subsidiering og grunnen til at ESA ikke vil godkjenne salget. Senere i artikkelen heter det dessuten at ESA også har » store problemer med å gå god for selve salgsprosessen » fordi boligene ble solgt uten noen offentlig annonsert budrunde.

Avisen skriver videre at saken kan bli løst hvis kjøper betaler hva boligene er verd, nemlig 1055 mill. kroner, noe kjøper avviser i artikkelen.

I en underartikkel med tittelen » Kommunen svarer at kjøper må betale mer «, het det ingressen:

» Byrådet mener kjøper om nødvendig må betaler 340 millioner ekstra for sykehusboligene. Kjøper er ikke enig .»

Her er sekretær for byråd Ann Kathrine Tornås, Daniel Siraj, intervjuet. Han sier blant annet:

«( D)ersom ESA konkluderer med det samme som Aftenposten Aften forteller meg, må kjøper betale mer. Oslo kommune har med andre ord ingenting å tape i denne saken.
– Hva mener du med mer?
– Mellomlegget på 340 millioner kroner. »

I samme artikkel avviser en representant for Sundal Collier at det er aktuelt for dem å betale mer.

Reportasjen var også utstyrt med en faktaramme, der det ble oppgitt hvem som er «parter» i saken.

Onsdag 15. mai fulgte Aftenposten Aften opp saken på side 10, under tittelen «Ap, SV og RV fremmer mistillit i kveld – Ville gjort alt på nytt «. Her lød ingressen:

«Hun har et kobbel av granskere over seg. Og i kveld fremmes det mistillit mot henne. Likevel angrer Ann Kathrine Tornås ingenting i salget av sykehus-boligene.»

I artikkelen intervjues byråden, og hun imøtegår innholdet i reportasjen 8. mai.

I samme avis brakte Aftenposten Aften også et intervju med en representant for Sundal Collier under tittelen » Sundal Collier føler seg bondefanget – Angrer på kjøpet». I ngressen lød:

» Sundal Collier ville ikke ha kjøpt sykehusboligene hvis de hadde visst det de nå vet.»

Samme dag hadde avisen også et leserinnlegg fra byråd Ann Kathrine S. Tornås, med tittelen » Feil om personalboligsalget». I innlegget imøtegår hun igjen innholdet i Aftenpostens reportasjer om boligsaken.

KLAGEN:
Klager er Oslo kommune ved kommunaldirektør Eldri Langåker, og gjelder reportasjen 8. mai. Innledningsvis sammenfattes klagen slik:

» I denne saken har vi registrert flere direkte feil, tolkning av sitater utover det vi kan se det kan være grunnlag for, sammenblanding av fakta og kommentar, og en bruk av titler og ingresser som går langt ut over det vi kan forstå avisen kan ha grunnlag for i sin egen sak. Vi mener saken blant annet er brudd på Vær Varsom plakatens punkter 3.1, 3.2, 4.2 og 4.4.»

Klageren viser til at det flere steder i teksten brukes anonyme kilder, blant annet for en opplysning som er sentral i artikkelen, nemlig at EFTAs kontrollorgan ikke kommer til å godkjenne salget. » Kun ett eneste sted er sitatformen brukt. Det er i femte avsnitt i saken der følgende sitat er nevnt: ‑ Vi avventer nå en vurdering fra Næringsdepartementet, sier Amund Utne, direktør for ESA. Dette sitatet kan vanskelig taes til inntekt for en konklusjon om at ESA allerede har bestemt seg for utfallet av saken .»

Videre anfører klageren at Aftenpostens hovedtittel på førstesiden er feil, idet ESA ikke har noe mandat til å stanse et salg, men kun til å be om at eventuelle skjulte subsidier blir tilbakebetalt.

Klageren viser også til formuleringen: » Det sendes nå ut signaler fra ESA til de norske partene om at dagens kjøpekontrakt mellom Oslo kommune og Sundal Collier kan vurderes hevet «. Dette er ifølge klageren feil . «Det fremkommer ikke tydelig hva som skal forstås som ?signaler? i frasen, men noe skriftlig om dette er i hvert fall så langt ikke kommet fra ESA. Det er heller ikke underlig ettersom ESA verken har eller kan pålegge seg selv eller andre å heve kjøpekontrakten. Vi ber PFU spesielt vurdere bruken av kilder og kildekritikken i denne saken opp mot Vær Varsom plakatens §§ 3.1 og 3.2 «, heter det i klagebrevet.

Og videre: «Denne artikkelen har flere direkte feil, og har få eller ingen konkrete sitater som underbygger påstandene. Artikkelen synes bygget utelukkende på spekulasjoner som ender opp i konstaterende faktum. Når spekulasjoner fremstilles som fakta er det vanskelig for leseren å vite hva som er fakta og hva som er kommentar. Av disse grunner mener jeg den bør være gjenstand for gjennomgang av pressens faglige utvalg. (?) Vi ber PFU vurdere saken totalt sett i forhold til Vær Varsom-plakatens § 4.2.

Klageren peker spesielt på at avisen har skrevet at boligene ble solgt uten takst og uten noen offentlig budrunde, noe hun hevder er faktisk feil, siden OPAK gjennomførte en takst i forkant av salget.

TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten skriver i sitt tilsvar at man ikke er i tvil om kildenes pålitelighet, og at titlene og ingressene er budskap fra kildene uten reservasjoner . Ut over dette vil ikke avisen si noe om hvem kildene er, fordi de er lovet anonymitet.

Når det gjelder de formelle organisatoriske linjer mellom ESA og Norge/Oslo kommune, innrømmer avisen at det er gjort noen forenklinger » for å gjøre det hele litt mer tilgjengelig for den vanlige leser «.

Med hensyn til formuleringen i førstesidetittelen, om at ESA kan stoppe boligsalget, heter det i tilsvaret:

» Det er mulig at ESA ikke direkte kan stanse boligsalget, men realiteten blir den hvis ESA mener at det er gitt et skjult subsidium, og det klart uttrykkes samtidig i den påklagede artikkel at kjøper ikke er villig til å betale et eventuelt mellomlegg, flere hundre millioner kroner. Dermed vil et utspill fra ESA stoppe salget, selv om kommunen mener at kjøperen bare må bla opp de ekstra hundre millioner kroner .»

Når det gjelder spørsmålet om det er gjennomført takst før salget, peker Aftenposten på at det synes å være stor uenighet om dette. Avisen viser til innlegg i avisen fra adm. dir. i OPAK, hvor begrepene takst, porteføljevurdering og verdivurdering er brukt, og til et brev fra fylkesmannen der det heter at sistnevnte ikke kan se at verdivurderingen oppfyller kravet til takst. Avisen overlater til Pressens Faglige Utvalg å ta stilling til takstbgrepet i denne sammenheng.

Klageren gjentar i sitt tilsvar den tidligere kritikken av Aftenpostens bruk av anonyme kilder i denne saken: «Aftenposten hevder at avisens anonyme kilder (som i artikkelen er omtalt som «kilder i EU-­systemet») etter at artikkelen har stått på trykk har forsterket sitt syn og bekreftet Aftenpostens budskap. Vårt poeng er at «kilder i EU‑systemet» vanskelig kan ha noen kjennskap til disse forholdene all den tid ingen informasjon om sakens realiteter er gitt noen i EU‑systemet. Faktum er at ingen i ESA den 8. mai verken hadde den nye taksten eller andre opplysninger som skal vurderes sammen med den. Den eneste kilden som står åpent frem er ESAs sjef, direktør Amund Utne som sier: «‑ Vi avventer nå en vurdering fra Næringsdepartementet .»

«Som nevnt i den opprinnelige klagen er det vanskelig å ta denne setningen til inntekt for at ESA kommer til å konkludere på den ene eller andre måte. Troverdigheten i saken styrkes ikke ved at kildene ikke er identifisert. Ettersom ingen med sikkerhet kan vite hva ESA kan komme til å mene om dette spørsmålet kan det ikke være dekning i de konstaterende ingressene og overskriftene. Tvert i mot svekkes Aftenpostens egen troverdighet ved at avisen uten reservasjoner fremlegger et ikke‑avklart forhold som en konkludert sannhet.»

Videre heter det i tilsvaret: «Aftenposten tar (?) det for gitt at ESA må konkludere med at den siste innhentede taksten er lik markedsprisen ved salget ‑ og dermed den prisen ESA må fastsette som den endelige. Det kan imidlertid ingen vite. ESAs konklusjon kan være nær den ene taksten på 740 millioner kroner, nær den andre taksten på 1055 millioner kroner, eller et sted imellom. (?) Poenget er: Aftenposten viser i sitt tilsvar at avisen ikke har forstått sakens realiteter fullt og helt, og det preger avisens konklusjoner om forholdet ESA ‑ Næringsdepartementet ‑ Oslo kommune .»

Til diskusjonen om det er tatt takst, og hva takst egentlig betyr, skriver klageren i sitt tilsvar: «Det kan problematiseres mye rundt om en takst eller verdivurdering er en ?godkjent? takst eller ikke. Det finnes i Norge ingen offentlig godkjenningsordning av takster/verdi-vurderinger. Bransjen har selv oppnevnt en egen bransjegodkjenningsordning i tillegg til at det offentlig godkjenner (statsautoriserte) takstmenn. Ordet takst betyr i realiteten en vurdering av verdi og er slik sett en verdivurdering. En porteføljevurdering er en verdivurdering av flere objekter i samme portefølje. Aftenposten ble gjort oppmerksom på taksten, men velger i sin fremstilling å presentere dette som salg uten takst.»

» Aftenposten har også gjentatte ganger påstått at Oslo kommune ikke har gjennomført en budrunde. Dette er objektivt galt og påpekt en rekke ganger overfor avisen. Det ble gjennomført en lukket budrunde, der 13 interessenter bød på eiendomsporteføljen .»

Til punktet om samtidig imøtegåelse skriver klageren:

«Aftenposten hevder at ved å gjengi noen av de uttalelsene Daniel Siraj har gitt på vegne av byråd Ann Kathrine Tornås så har Oslo kommune fått komme til orde med sitt syn. Som vi nevnte i den opprinnelige klagen har vi ikke kommentarer til dette. Men, det at Siraj har fått komme med noen uttalelser på trykk betyr ikke at kommunen fullt og helt har fått si hva den mener om saken . Siraj har også sagt mye til journalisten som denne har valgt ikke å ta med. Blant annet om takst‑spørsmålet som Aftenposten nå legger stor vekt på, men som avisen ikke lot Siraj slippe til med sitt syn på trykk den 8. mai.»

Aftenposten kommenterer kort de enkelte klagepunktene i sitt siste tilsvar:

«Klageren terper på ?kilder i EU‑systemet?, men hopper glatt over at også andre ESA‑kiIder (1.side) er brukt til artikkelen. Det burde ikke overraske klageren om det er kontakt mellom ESA‑ og EU‑miljøet slik at kilder i EU‑systemet kan ha god kjennskap til hvordan ESA resonnerer. Mer skulle det ikke være nødvendig å si om kildebruken, som vi mener er forsvarlig, og uttalelsene korrekt gjengitt og tolket.

Når fylkesmannen skriver at han ikke kan se at verdivurderingen oppfyller veiledningens krav til takst, så kunne vi kanskje ha skrevet ?uten godkjent takst? i stedet for formuleringen ?uten takst? , et uttrykk Aftenposten har brukt en gang. Men vi mener at en summarisk, ikke godkjent, takst på folkemunne ikke er en takst.

Hvis klageren hadde tatt seg bryet med å sitere korrekt fra den påklagede artikkel, ville PFU
ha sett at Aftenposten skrev at ? Sykehusboligene ble nemlig solgt uten noen offentlig
annonsert budrunde ?.

Vi mener at kravet om samtidig imøtegåelse ble ivaretatt i det påklagede oppslag ved at
Daniel Siraj på synlig plass fikk kommentere saken, selv om også hans uttalelser ble redigert.
I første tilsvar vedla vi intervjuet med byråd Ann Kathrine Tornås publisert 15.05.02 (?)
Klageren hopper elegant over at samme dag, 15.05.02. publiserte vi byråd Ann Kathrine S
Tornås’ innlegg ?Feil om personalboligsalget? . På bakgrunn av ovenstående er det ufattelig at klageren kan hevde at Aftenposten ikke har gitt plass for kommunens kommentarer/oppfylt kravet om samtidig imøtegåelse/komme til orde i reportasjeform/innlegg.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, Oslo kommune, mener Aftenposten Aften brøt med flere punkter i Vær Varsom-plakaten i en reportasje om kommunens salg av kommunale personalboliger til et privat firma. Artikkelens tema var i hovedsak at ESA, EFTAs kontrollorgan, ville komme til å underkjenne prosedyren rundt salget og at det offentlige hadde subsidiert salget ved å selge for billig. Klageren mener avisen kom med direkte feilaktige opplysninger, blandet fakta og kommentarer, og brakte titler og ingresser det ikke var dekning for i stoffet.

Aftenposten avviser alle klagepunktene. Med hensyn til tittelbruken viser avisen til at den har kilder for titlene som er brukt. Avisen innrømmer at den har foretatt «noen forenklinger» i saksfremstillingen, men at dette endrer lite på realitetene. Avisen viser dessuten til at den få dager senere publiserte et intervju med den berørte byråden, samt et leserbrev fra henne. Dette i tillegg til at byrådens sekretær kom samtidig til orde i den påklagede reportasjen.

Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposten var i sin fulle rett til å ta opp spørsmålet om EFTAs kontrollorgan ESA indireke ville kunne stanse Oslo kommunes salg av personal-boliger.

Utvalget har tidligere påpekt at det i den politiske reportasjen må være stor takhøyde for ulike oppfatninger, men vil understreke at kravet til korrekt faktafremstilling må ivaretas. I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at klageren er gitt mulighet til å kommentere innholdet i reportasjen, så vel samtidig som senere. Etter utvalgets mening må reportasjen også kunne ses som et ledd i en løpende dekning av og debatt om en kontroversiell sak.

Utvalget vil imidlertid vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.» Utvalget mener at tittelbruken framstår som uakseptabelt konstaterende i forhold til hva som dokumenteres i reportasjen.

På dette punkt har Aftenposten brutt god presseskikk.

Oslo, 22. oktober 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Annette Groth, Odd Isungset,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse