Harald Dag Jølle mot Farsunds Avis
Farsunds Avis brakte 27. januar 1999 en nyhetsartikkel over syv spalter med tittelen » 45 dagers fengsel for seksuelt overgrep «. Ingressen lød:
«En 27 år gammel mann fra distriktet er i Lyngdal herredsrett dømt til 45 dagers fengsel for å ha forgrepet seg på en kvinne mens hun sov og var sterkt beruset. Mannen må også betale kvinnen 35.000 kroner i oppreisning, samt 10.000 kroner i saksomkostninger.»
Omtalen av dommen er en meget detaljert gjennomgang av saken, både før overgrepet skjedde og selve overgrepet. Ingen av partene er navngitt eller direkte identifisert.
Noen eksempler på detaljrikdom i den innklagede artikkelen:
«I løpet av nachspielet begynte også tiltalte og en annen av de tilstedeværende å strippe. Dette var ment som underholdning og var ikke sex-preget eller rettet mot noen spesielle personer. Retten bemerker for øvrig at tiltalte kan synes å ha hatt for vane å strippe på fester. (……….) Anslagsvis 15-20 minutter senere kom tiltalte naken inn på fornærmedes soverom. Fornærmede hadde da sovnet. (………) Etter at han kom inn på fornærmedes soverom, tok tiltalte av henne trusene. Deretter gjennomførte han hva, i lovens forstand, anses å være et samleie. Hvor lenge det varte er imidlertid uklart.»
Avisen hadde også en førstesidehenvisning over halvannen spalte, med tittelen » Forgrep seg på sovende kvinne «.
KLAGEN:
Klager er en privatperson, med skriftlig samtykke fra den domfelte 27 år gamle mannen. Klageren peker på at det ikke er referert faktiske feil i artikkelen, men at han likevel finner avisens omtale klanderverdig.
«Opplysningene som avisleserne får presentert har ingen interesse for saken. Beskri-velsen bretter ut handelsen og hendelsesforløpet på en slik måte at det blottlegger både fornærmede og domfelte. Etter mitt skjønn har ikke avisen lagt vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. (Vær Varsom-plakatens punkt 4.1.) Jeg mener også at journalisten viser lite respekt for de involvertes privatliv (punkt 4.3). Artikkelen har ikke navngitt de involverte, men begge er kjente aktører i det lille lokalsamfunnet og derfor lett å identifisere.»
Det er ikke referert til konkrete formuleringer i artikkelen som grunnlag for klagen.
Klageren viser for øvrig til at det i ettertid kom flere leserinnlegg til Farsunds Avis, der det ble reagert sterkt på det innklagede rettsreferatet.
Avisens redaktør publiserte 30. januar, tre dager etter den innklagede artikkelen, en signert kommentarartikkel med tittelen » I ettertid «. Her beklager redaktøren at omtalen av dommen kom på trykk på den måten det skjedde. Han skriver blant annet:
«I ettertid er det lett å se at gjengivelsen skulle vært kortere og mindre detaljert. Ved å brette ut den tragiske saken så detaljert har vi lagt sten til byrden til to unge mennesker. Jeg kunne endret det. Men gjorde det ikke. Det beklager jeg dypt – overfor den fornærmede, som det upersonlig heter. Overfor den domfelte, deres familier og vennekretser. Og overfor journalisten. Han gjorde jobben sin. Det gjorde ikke jeg.»
TILSVARSRUNDEN:
Farsunds Avis ‘ redaktør peker i sitt tilsvar på at artikkelen som er innklaget helt er i tråd med dommen og domspremissene, noe også klageren medgir. Videre heter det i tilsvaret:
«Men redaktøren har i ettertid sterkt beklaget at saken på trykk ble så detaljert og nærgående at det nødvendigvis måtte legge sten til byrden både for den fornærmede og den domfelte, deres familier og vennekrets.»
Videre viser han til beklagelsen 30. januar, og understreker ytterligere at slik artikkelen kom på trykk, brøt den klart med de regler og den policy Farsund Avis følger i slike saker. Men redaktøren er i tvil om den rammes av de generelle bestemmelsene i Vær Varsom-plakaten, fordi den ikke skiller seg vesentlig fra tilsvarende retts- og domsreferater i andre og større aviser.
Partene har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Farsunds Avis brøt med reglene for god presseskikk da avisen brakte en detaljert omtale av herredsrettsdommen i en sedelighetssak. Etter klagerens mening har ikke avisen lagt tilstrekkelig vekt på saklighet og omtanke, samtidig som den har vist for liten respekt for privatlivet både til domfelte og fornærmede.
Farsunds Avis har beklaget detaljrikdommen i artikkelen, men er i tvil om dette innebærer brudd på de presseetiske reglene. Avisen ønsker derfor PFUs vurdering.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag peke på at det er pressens oppgave å bidra til åpenhet omkring rettslige forhold, hvilket er en avgjørende forutsetning for rettsstaten. Men samtidig må de samme aktsomhetskrav legges til grunn for rettsreportasjer som for annen journalistikk om kriminelle forhold.
De omtalte personene er anonymisert på en slik måte at de, etter utvalgets mening, ikke vil bli identifisert av andre enn dem som likevel er kjent med hendelsen og rettssaken. I tillegg kommer det faktum at hverken klager eller avis har påpekt faktiske feil i artikkelen.
Derimot deler utvalget klagerens oppfatning av den detaljerte omtalen av dommen, og konstaterer at også avisen har beklaget de nærgående enkelthetene, som gjør artikkelen unødig belastende både for overgriper og offer. Slik utvalget ser det, ville det vært fullt mulig å omtale rettssaken på en dekkende måte, uten å bringe intime detaljer fra hendelsen som endte i herredsretten.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
På dette punkt har Farsunds Avis brutt god presseskikk.
Oslo, 24. august 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen